MENNESKER JAGER HVILELØST OMKRING

Tekst og melodi: Aage Samuelsen

ANNA ELISABETH (TULLA) SAMUELSEN LYVER OM AAGE SAMUELSEN

 

HVORFOR RASER SATAN MOT HELBREDELSE VED BØNN?

Torsdag, 10. juni 2021

Av Aage Samuelsen

Klippet fra Vekkeropet nr. 10/1982

Det er spesielt tre grunner hvorfor Satan raser mot dem som ber for syke:

1.     Fordi det er en åpen krigserklæring mot Satans ødeleggelsesverk mot menneskeheten.  Gjennom sykdom følger fortvilelse, sorg, lidelse og død og deretter anklager mot Gud.  Og aldri i historien har sykdomsmaktene hatt så fritt spillerom som i dag.  Sykehus og hospitaler er overfylte, og nye ukjente sykdommer dukker stadig opp.  Legene står maktesløse, mens de i fortvilelse spør: Hva skal vi gjøre?

Hva er så årsaken til alt dette?  Noen mener det er forurensning i luften.  Andre mener det er feilernæring, og helsekosten har aldri vært så populær som nu.  Men menneskene vil ikke tro at det er Satan og hans åndehærs raseri mot Guds skaperverk – mennesket.

2.     Satan vet at han har liten tid, og gjør alt det han kan for å vende menneskets hjerte bort fra ham som kom for å ødelegge alle djevelens gjerninger.

Det legemet som skulle være et tempel for Gud er ved feil og vantro forkynnelse, gjennom vantro predikanter, blitt et tempel for sykdomsmakter og giftige medisiner som bryter Guds tempel sakte, men sikkert, ned i fullstendig ødeleggelse.  Predikanter av alle slag hyller legevitenskapen og anbefaler heller å søke lege enn å gjøre som Jesus sa til sine vitner: «KAST UT DEMONER, OG HELBRED DE SYKE!»  Hvorfor gjør de det?  Fordi de tror mer på hva Satan sier enn på det Jesus har befalt.

3.     Når Jesus reiser opp vitner og gir dem kraft til å kaste ut demoner og helbrede all slags sykdom, reiser Satan og hans demonhær seg i et glødende hat og raseri, sammen med vantro predikanter, og fører en nådeløs krig mot slike vitner.

Gud har sine vitner over hele jorden som han salver med den Hellige Ånds kraft og myndighet, som står ferdig til å revolusjonere verden med en mirakelvekkelse verden aldri har sett maken til.  Det er Guds atomkraft mot Satans åndehær i himmelrommet.  Og dette blir vitner som ikke soler seg i vekkelsen, og setter seg på en høy pidestall, men som er villig til å ofre endog sitt liv i kampen for å redde mennesker, og som ved troens forkynnelse gir barna brød i stedet for stener.

Gud har forlatt kirker og menighetsorganisasjoner fordi de tramper på Jesu Kristi befaling om å kaste ut demoner og helbrede alle slags sykdommer.  Verden trenger å få se evangelisk kraft i full aksjon, og predikanter som hengir seg helt i tjenesten, uten hensyn til religiøse organisasjoner og religiøse ledere som spyr ut løgn og alskens djevelskap mot dem som våger å tro på, og praktisere, troens budskap.  Det er i ferd med å skje noe som verden aldri har sett maken til.

Jesus kommer ikke for å hente en defekt menighet, men en menighet som er fullt ut restaurert ved den Hellige Ånds kraft både til ånd, til sjel og til legeme, templet hvor Jesus sitter på hjertets trone.  Gud selv vil lukke munnen på alle fiender av befrielsesbudskapet.  Deres religiøse gudstjenester vil like for folkenes øyne falle sammen som korthus, og bli til latter for offentligheten.  Deres raseriutbrudd, med klage og skrik, vil drukne i høye jubelrop fra mennesker som Jesus helbreder fra døvstumme ånder, fra blinde, halte, lamme og alle slags sykdommer.  Fra dem som blir reist opp fra dødsleiet, og fra dem som hopper ut av rullestoler.

Og jeg tror som det står om i Apostlenes gjerninger at mange av prestene vil komme til troen.

Dette er ikke ønskedrømmer, men det er allerede i ferd med å skje.  Det kommer ingen atomkrig før alt dette skjer.  Det er Herren, som ved sin allmaktshånd, setter sitt tempel i stand, så han kan fylle det med sin guddommelige herlighet.  Og likeså hurtig som forandringen kom på pinsefestens dag, likeså hurtig vil forandringen skje med hans menighet før han kommer med hele sin engleskare og henter sin elskede brud. AMEN!

ISRAELS HOVEDSTAD - JERUSALEM

Forord fra redaksjonen 

Med tanke på det som skjer i Midt-Østen for tiden, løfter vi frem igjen denne artikkelen som har stått her på våre nettsider en god stund.  Den er svært opplysende.  "BE OM FRED FOR JERUSALEM."

Torsdag, 2. juli 2015

AAGE SAMUELSENS FORHOLD TIL ISRAEL OG DET JØDISKE FOLK

Aage Samuelsen var en sann og ekte Israelvenn.  Han hadde alltid en bønn i sitt hjerte om at Gud måtte hegne om og bevare Israel og sitt spesielle folk jødene. Ikke fordi jødene er så prektige eller ufeilbarlige, for de er ikke annerledes enn andre folk på det menneskelige plan, men fordi Aage trodde Gud og respekterte det Han har sagt i sitt Ord og bestemt for landet Israel og det jødiske folk.   

Fra talerstolen minnet han ofte folk om å be for landet Israel og jødene.  De som var med i virksomheten eller deltok på møtene husker nok det enn i dag. 

Vi tør påstå at Norge aldri noen gang har hatt en større Israel- og jødevenn enn Aage Samuelsen.  I Bibelen står det «Den som velsigner Israel vil jeg Herren velsigne, og den som forbanner Israel vil jeg Herren forbanne».   Den første delen av skriftstedet var det Aage praktiserte i ord og handling. 

JERUSALEM – ISRAELS HOVEDSTAD

30. juli 1980 ble den for verden omstridte «Jerusalem Law» stadfestet i Knesset i Israel, hvor det bl.a. heter at Jerusalem – udelt og forent – er hovedstaden i Israel, og sete for statens president, Knesset, Regjeringen og Høyesterett.  

Les mer her: Basic Law- Jerusalem- Capital of Israel (archive.org)

Loven ble for hard kost for FNs sikkerhetsråd, de likte svært dårlig at Øst-Jerusalem var innlemmet i «Stor Jerusalem» (Yerushalayim rabtiom) som landets hovedstad, og den 20. august 1980 fordømte FN lovformuleringen i «The Jerusalem Law» i UNSC resolusjon 478.  Fordømmelsen medførte at flere land trakk sine diplomatiske tjenester ut av byen.

Med nevnte hendelser som bakteppe skrev Aage Samuelsen artikkelen nedenfor.  Den ble trykket i Vekkeropets oktobernr. i 1980 under artikkelserien: «Hva ser du i Guds Ord?»: Ordlyden forteller klart og tydelig at den ikke er skrevet ut fra en klissete «Jeg elsker Israel og jødene frase».  Aage hadde et langt dypere, åndelig og mer innsiktsfullt syn på Israel og jødene som Guds eiendomsfolk og den rolle Gud har gitt dem i sitt oppgjør med sine fiender; - Satan og hele hans ondskapshær, - enn de aller, aller fleste andre har. Og Satan er veldig klar over den rolle Israel og jødene spiller i hele Gud plan, derfor egger han også land og folk til strid mot Israel.  Egentlig er det en strid mot Gud selv og hans nevnte plan.  Så til artikkelen:

ISRAELS HOVEDSTAD JERUSALEM

Av Aage Samuelsen

Klippet fra Vekkeropet oktober 1980.

Da jeg i 1957 var til stede i FN, - og vi ble ledet av vakter til å sitte ved siden av den israelske delegasjonen under den heftige debatten mellom Sovjet og araberne på den ene side, og Israel på den andre, - kom det til ganske kraftige utfall mot Israel fra Sovjet og araberne.  Vi fikk anledning til å samtale med den israelske delegasjonen med Golda Meir i spissen.  Jeg sa til dem at likeså sikkert som vi var i FN, likeså sikkert ville det bli at Israel skulle få hele Jerusalem, - etter Guds ord.  

Skal man diskutere Israel og Jerusalem er det i det hele tatt ikke snakk om sentimentale følelser.  Et syn basert utenfor Guds ord har ingen som helst gyldighet eller makt.  Det er ikke snakk om hva hverken PLO eller andre land mener, det er det profetiske ord – talt av patriarker og profeter – inspirert av den Hellige Ånd som har gyldighet.

Ingen kan stenge veien for Guds plan med Israel.  En må bøye seg for det faktum at det profetiske ord, skritt for skritt, er i ferd med å gå i oppfyllelse.  Israel har fått sin hovedstad – som rettmessig eier – tilbake som sin evige eiendom.  Det er ikke vanskelig for dem som har et åpent og våkent øye å se det som skjer like for våre øyne.

I Nehemias 2, 19-20 leser vi: «Men da horonitten Sanballat og den ammonittiske tjener Tobias og araberen Gesem hørte det, spottet de oss og foraktet oss og sa: Hva er det I gjør der?  Vil I sette eder opp mot kongen?  Da svarte jeg dem så: Himmelens Gud, han vil la det lykkes for oss, og vi hans tjenere vil gjøre oss rede og bygge; men I har hverken del eller rett eller eftermæle i Jerusalem.»

Dette er en profetisk tale, rettet mot det som skjer i dag.  Det er like så viktig for Gud – som det er for Israel – at hans profetiske ord ikke blir forfeilet slik at han skulle stilles som en løgner for det som han forut har talt om det som skjer nu like for våre øyne, - og om de løfter han har gitt om det lovede land for Israel, - at hele det lovede land er deres rettmessige eiendom.

JESUS HAR SAGT AT HAN KOMMER SNART

JESUS HAR SAGT AT HAN KOMMER SNART  

Sarons Rose

Denne vakre sangen, skrevet og komponert av Aage Samuelsen, ble først utgitt på EP-plate i nov.
1962. Senere har den blitt utgitt på sangkassetten: "Den tiden glemmer jeg aldri".

SARONS ROSE

Sarons rose, o, hvor du er fager.
Ren og hvit blant tornene du står.
Som en lilje skjønn i vårens dager.
Ja, i glans du andre overgår.

Rosens prakt i ord kan aldri tolkes,
der hun står i dalens dype bunn.
Hun er brud, av Kongen den utvalgte.
Venter på den store høytidsstund.

Og med ett hun ser sin hjertes kjære,
lik et rådyr, som en hjort så fin.
Ham hun elsker er nu ganske nære.
Gjennom gitret ser til henne inn.

Hennes elskede nu tar til orde:
Min venninne, kom nu til meg ut.
Her er blomster mange, små og store.
Det er vår, se vinteren er slutt.

Turtelduens røst har latt seg høre.
Fikentreets frukter rødmer til.
Liflig tale når til hennes øre.
Han sin fagre se så gjerne vil.

På sin brud Han finner intet lyte,
kjenner kun en duft av rene klær.
Hennes skikkelse han ønsker nyte,
Kongens hjerte overvunnet er.

Mens i trengselens natt hun stille sover.
Se, da kommer Han til hennes dør.
Hennes søvn å bryte dog han vover.
men hans røst er like øm som før.

Fylt med lengsel han til henne roper:
O, lukk opp min due, du er min.
Se, hans lokker full av duggens dråper.
Han sin hånd i luken rekker inn.

Du som sover, skynd deg gjør deg rede.
Tvett deg ren, la lampen lyse klart.
Snart er Jesus selv hos oss tilstede.
Tar oss hjem, å tenk så underbart.

AAGE SAMUELSEN

PINSEVENNENES HISTORISKE SOMMERSTEVNE - 1957

Torsdag, 20. mai 2021

PINSEVENNENES HISTORISKE SOMMERSTEVNE – 1957 

Klippet fra boken «Herrens glade trubadur» - 1981

Av Aage Samuelsen

Fra tiden i Moss, Tabernaklet Skien og Salem i Oslo, var det ikke til å unngå at det etter avisenes overopphetede og meningsløse skriverier, oppstod veldige brytninger i folkemassene, både for og imot meg.  Jeg er også klar over at mange fulgte med i møtene i ren stemningsrus og ikke forstod mine motiver for virksomheten.  Det har dessverre vist seg senere at mange av dem som sluttet seg til som oftest hadde minimal åndsbedømmelse og innsikt i Guds ord. 

Min uerfarenhet på mange områder var nok også en del av årsaken til at møtene utartet seg som de gjorde.  Jeg dukket opp likesom i en ny verden som jeg ikke forstod å takle rett.  Det hadde aldri falt meg inn å danne menigheter, mens de fleste av brødrene som dukket opp fra de forskjellige menigheter hadde helt andre planer med virksomheten enn det Gud hadde talt til meg om.  Jeg hadde ingen makt til å stanse denne utvikling, som etter hvert som møtene skred frem, begynte å ta form.  Og jeg kan vel si at det hele etter hvert glapp ut av hendene mine.  Jeg måtte bare følge med. 

Flere av brødrene som fulgte med hadde allerede sett seg selv som ledere for en ny og stor vekkelse, som skulle overgå pinsebevegelsen.  Og her må pinsebevegelsens brødre ta sin del av skylden for det som senere skjedde.  Flere, av de i ledelsen for pinsebevegelsen i dag, har personlig overfor meg innrømmet sine feil og at de aldri skulle ha latt meg gå ut.  Men toppene i pinsebevegelsen den gang, uten å nevne navn, var konservative, stivbente og kritikksyke ledere som tok mere hensyn til presset utenfra og alle rykter – både sanne og usanne – enn å rådføre seg med Gud.  Jeg visste godt hva som kom til å skje etter møtene i Salem, når menigheten hjelpeløst ville bli overlatt til ulvepredikanter i fåreklær, som ville slå ned på alt som hadde skjedd.  Og det stemte nøyaktig. 

Endelig kunne de komme til med sine fornuftspredikener og slå ned på møtene mine som noe svermerisk og ekstatisk tull.  En av dem som alltid fulgte i mitt kjølvann, en såkalt bibellærer, og som jeg aldri har hatt noen tiltro til, kalte møtene mine for «tomt skrammel».  Og han sa til meg:

-        Hvorfor er det brente marker etter deg overalt?

-        Fordi du alltid kommer etter med vanntrobøtta di og pøser vantroforkynnelsen din inn over det Gud har gjort! Svarte jeg.

Jeg var tidlig oppmerksom på den karen, men enhver skal svare for det de har gjort.  Gud dømmer en rettferdig dom. 

Da jeg sluttet i Salem kom det noen brødre fra Sarpsborg som hadde blitt frelst og åndsdøpt.  De var blitt frosset ut av pinsemenigheten i Sarpsborg, og de spurte om jeg kunne komme og holde noen møter der.  Og det gjorde jeg. Det varte ikke lenge før hele Sarpsborg og distriktet omkring ble rystet av en mektig vekkelse.  Skarer omvendte seg til Gud og vi hadde dåp i Tunevannet ved Hans Nielsen Hauges fødested.  6 000 mennesker var til stede.  Kinoene gikk med dundrende underskudd, og politiet kom bort til meg på gaten med en hilsen fra Politimesteren om at jeg ikke måtte forlate byen.  Ungdommene er blitt så fine, det er ingen arrestasjoner lenger så du være lenge her.  Men Satan arbeidet intenst for å hindre en videre utvikling av vekkelsen, og det ville bety et ytterligere nederlag for pinsebevegelsen om jeg skulle få fortsette på samme måte.  For dem betydde det ingenting at tusener på tusener av unge og eldre ble frelst, døpt i vann og åndsdøpt og helbredet.  Den ytre fasaden måte reddes, koste hva det koste ville.  Gud er mitt levende vite på at jeg aldri hadde i tankene å konkurrere med pinsebevegelsen.  Men lederne oppførte seg som rene dåsemikler og kunne fortelle menighetene rundt omkring at møtene mine, åndsdåpen og helbredelsene var bare bløff. 

Jeg husker en dag jeg satt i et hjem i Moss hos noen venner da Thoralf Gilbrant kom inn.  Jeg aksepterer ham fullt ut som en renhjertet og ærlig broder, som kjempet i den tiden for å prøve en forsoning.  Han sier til meg:

-        Du Aage, den damen som ble helbredet for lamhet, hun ble jo ikke helbredet?

-        Hvem har sagt det?

-        Jo, forstander Erling Strøm,

sa han. 

Da svarte jeg:

-        Jeg skulle ønske av hele mitt hjerte at du kunne få møte fru Marie Hansen. 

Plutselig gikk døren opp, og søsteren kom inn, spenstig og frisk.  Jeg ropte:

-        Nei, men i all verden, nå kommer du, som vi akkurat snakker om her. 

Og jeg sa til Gilbrant i det jeg rakte ut hånden:

-        Vær så god Gilbrant, her har du fru Marie Hansen.

Han begynte å gråte og sa fortvilet:

-        Hvordan kan brødre spre slike falske rykter?

-        Ja, det er slike brødre som ødelegger pinsebevegelsen, og ikke jeg.

Svarte jeg.

Men selv ikke det ville brødrene ta imot.  Og jeg tenker på det Jesus sa en gang; «Selv om døde stod opp, så ville de ikke tro det!»  Videre, «Jeg spilte på fløite for eder, men I vilde ikke danse, jeg sang sørgesanger for eder, men I vilde ikke gråte.  I står alltid den Hellige Ånd imot.» 

Det nærmet seg nu et klimaks, hvor jeg ble truet med blokade dersom jeg ikke stoppet møtene i Sarpsborg.  Jeg kunne umulig holde opp å be for sjeler, og ville derfor ikke ta hensyn til brødrenes trusler, eller massemedias raseri mot meg.  Så fikk jeg oppringning fra Hedmarktoppens sommerstevne 1957, med forespørsel om jeg ville være med på en konferanse der oppe, for å prøve å ordne sakene.  Dette svarte jeg ja til.  Jeg tok toget oppover, først til Oslo.  Der kjøpte jeg en avis, og til min store forskrekkelse stod på det på første side i Morgenposten: «PINSEBEVEGELSENS LEDERE TAR AVSTAND FRA AAGE SAMUELSEN.» 

Dette var blitt sendt ut over NTB mens jeg var på vei til Hedmarktoppen.  Mannen som gjorde dette var Ingolf Kolshus, en fetter av lederen for pinsebevegelsen i Sarpsborg.  Likevel reiste jeg til Hamar, i håp om at det kunne bli en ordning.  Da jeg kom dit opp, skulle jeg selvfølgelig stilles for «det høye råd», hvor betingelsene for videre virksomhet i pinsebevegelsen ble lagt frem for meg:

«Jeg måtte øyeblikkelig stanse møtevirksomheten i Sarpsborg.  Jeg måtte endre min forkynnelse, og jeg måtte ikke be for syke offentlig.  Jeg måtte ikke virke i en ikke-pinsemenighet, og jeg måtte ha karantene i ett år.  Etter ett år kunne jeg aller nådigst synge en sang eller to, og avlegge noen vitnesbyrd, og på den måten opparbeide tilliten igjen.» 

Slike pålegg var jo helt sinnsykt.  For det første hadde jeg aldri virket i en «ikke-pinsemenighet», og for det andre var mitt forhold til Gud i den skjønneste orden.  Det fantes ikke en flekk på mitt kristenliv.  Min virksomhet var sprunget ut fra det Gud hadde vist meg opp gjennom årene.

Da jeg siden fortsatte møtene i Sarpsborg, og på ny ble truet med blokade, svarte jeg at jeg aldri hadde virket i en «ikke-pinsemenighet» slik som de selv hvert år gjorde i alliansemøter med alle slags lærdommer.  Og jeg sa:

-        Det menneske er ikke født i Norge som kan lukke dørene for meg, for nøkkelen sitter høyere oppe!

Jeg hadde aldri tenkt å gi en millimeter etter for deres meningsløse krav.  Derfor gikk det som jeg visste det ville gå. 

Jeg sendte brev til Tabernaklet i Skien, og meldte meg frivillig ut av pinsebevegelsen. 

DEN HELLIGE ÅNDS BLOMST