Meny
Lørdag, 22. april 2017
Klippet fra Maran Ata bladet juni 1960
Dette kom frem på et møte i Festiviteten i Skien senhøstes 1959:
BUDSKAP I TUNGER OG TYDNING:
«Ja, jeg har plantet mitt ord i ditt hjerte, du som enda ikke er frelst, jeg har gitt deg ordet mitt, og det skal virke slik at en dag vil du komme til sannhets erkjennelse og bli frelst. For jeg ønsker ikke at du skal gå fortapt, men jeg vil at du skal komme til sannhets erkjennelse og bli frelst. Jeg har sett deg, du lengtende sjel, som har bedt innfor mitt åsyn i enerom, som enda ikke har tatt i mot meg.
Du er redd for å bekjenne for menneskene at du har bedt til meg, men jeg har sett deg der du har lagt på ditt leie, og du har sagt i ditt hjerte: «Jeg ønsker å gi mitt liv til deg». Dagene heretter er ikke så mange. Derfor, når du hører min røst, da lukk deg ikke til, men åpne ditt hjerte for meg. Bekjenn det fritt for folkene, og jeg skal bekjenne deg innfor Faderens engler.
Det er forferdelige ulykker som forestår i verden i dag, og millioner av mennesker skal gå inn i det evige mørke. Og dersom du ikke omvender deg da vil du bli en av dem. Mange ting skal ryste verden og det skal skake menneskene opp i den nærmeste fremtid. Og folkene skal engste seg når hav og brenninger bruser. Og de skal se ulykkene som velter over jorden. Men du, om du tar i mot meg, så skal ikke ditt hjerte engste seg, men du skal ha en fred som floden. Ditt øye skal ikke være vendt mot denne verden, men imot den kommende verden, og derfor vil ditt hjerte og din sjel ha ro.»
Mandag, 13. mars 2017
Forord av redaksjonen i Faktuell ARENA:
«I 2017 skal Martin Luther (1483-1546) og reformasjonen (500 år)markeres over hele verden. Bergen har status som Norges reformasjonsby og inviterte til Lutherfestdager 3. – 5. mars i år. Den norske Kirke hyller Luther med folkefest, «faglig fordypning», festgudstjenester, spill, sang og store ord. Man må lete lenge etter kritiske røster og folk som tør fortelle om den egentlige Martin Luthers standpunkter og teorier, til tross for at det er en enkel sak å lete det frem. Luthers etter hvert så nidkjære hat mot dem som på den tiden ble kalt «gjendøpere», og hans uhyggelige jødeforfølgelse og oppfordring til drap, er historisk beviselig. Men Den norske Kirke lukker øynene for disse sannheter, - en unnfallenhet som bekrefter hvor langt unna sannhetens evangelium den befinner seg. Når kirken også vegrer seg mot å ta avstand fra Luthers brutale og redselsfulle lære, så er det det samme som å delta i den.»
HVEM VAR LUTHER OG MELANCHTHON?
Avskrift av Aslak Egeland stykke i bladet LES, nr. 3-4 1965.
Klippet fra MARAN-ATA-bladet nr. 9/10 – september/oktober 1965
Det er ikke mange Lutheranere i dag som til fulle kjenner Luther og hans gjerninger, både før og etter at han stod frem som reformator. Han var for det første en tyrann med jødene på sin samtid. Mange kirkelige konsil har drøftet kirken og jødene. I år 325 etter Kristus bestemte konsilet i Nikea at kirken ikke måtte feire påske på samme tid som jødene.
På det fjerde Laterankonsilet (økumenisk (felleskirkelig) katolsk kirkemøte, red.anm.) i år 1215 ble de forskjellige jødelover kodifisert (http://www.hlsenteret.no/kunnskapsbasen/folkemord/folkemord-under-nazismen/bakgrunn/ideologi/antijudaisme). Det ble bl.a. bestemt at jødene skulle gå med særskilt klesdrakt, slik at de skulle være lett å gjenkjenne overalt. To av middelalderens (det 13. århundrede) førende teologer var Thomas Aquinas og John Duns Scotus. Thomas gikk imot den teori, som også ble omsatt i praksis, at man skulle ha rett til å ta barna fra jødene. Dette ble begrunnet med at jødene var å betrakte som slaver, og hadde derfor ikke rett til å bestemme over sine barn. Duns Scotus hevdet at makthaverne var forpliktet til å sørge for den rette gudsdyrkelse, og tvangsdåp av jøder – både av barn og vokse – var derfor tillatt.
Fredag, 3. februar 2017
Bildet er hentet fra Nazareth i Galilea, byen hvor Jesus vokste opp.
Av Paul Pucher
Klippet fra KARMEL, - en artikkel som ble trykket i Vekkeropet nr. 7, august 1984
«Så lenge Israel vegrer seg ved å gi palestinerne en egen stat kan det ikke bli fred i Midt-Østen.»
Denne påstand hører til livsløgnene i den vestlige politikk! Og fordi dette i mange år er blitt hevdet som virkelig politisk visdom, synes det nesten umulig å kjempe mot den. Ved alle halve og kvarte sannheter, som selv i vestlige statsdepartementer gjelder som kjensgjerninger, er det nødvendig å minne om en del fakta: DET FINNES IKKE NOE PALESTINSK FOLK! Mildt sagt står denne påstanden på vaklende ben.
Palestina er et geografisk begrep fra Romertiden. Som mandatmakt skilte britene mellom palestinske arabere og palestinske jøder. Egentlig var altså også israelerne palestinere. Men det avgjørende er dette: Den stat, som det sies at Israel har nektet palestinerne, hadde de kunnet få alt i 1947. De Forente Nasjoners delingsplan forutsatte den. Jødene stemte for den. Men araberne, som holdt seg til prinsippet «alt eller intet», avviste forarget denne staten. De valgte å vente seg mere av en krig. Og det området som var tiltenkt Palestinastaten, ble senere annektert av Jordan og Egypt.
Av May-Britt Hansen
Fredag 23. oktober 2015
Det er utrolig fascinerende å være vitne til at det Aage forutsa for 30-35 år siden bokstavelig talt har gått i oppfyllelse. Det har vi sett skje, og det skjer fremdeles hver eneste dag, men kanskje spesielt i dette året vi ennå er inne i. Aage sa bl.a.: Legg merke til hva som vil skje etter at jeg er borte; mine motstandere, alle de som har rast i mot meg i alle år, vil «danse» på graven min, de vil synge sangene mine uten blygsel og fortelle hvor stor pris de satte på meg og arbeidet mitt. De vil lage minnesmerker og statuer av meg, og ikke unnse seg for noen ting, - uærlige og falske som de er. Dette sa han mange ganger, både på møtene og i private sammenheng. Men, han sa også: Og mens de holder på som verst med frekkhetene og falskspillet sitt skal jeg reise meg fra graven og ta dem, - hele bunten!
Akkurat slik er det når man betrakter de mange som fortiden går rundt og opptrer som om de er Aage Samuelsen, - eller som ser ut til å tro at de så veldig «ligner ham» i ett og alt. De skråler og synger, hopper og danser og likesom «feirer» at det er 100 år siden han ble født. For meg virker det heller som om de jubler over at han er død, og at han er «kjekk å ha» som trekkplaster i håp om å få fylt sine stakkars slunkne pengepunger. Jeg leser og ser hvordan de elsker å skryte av å ha «kjent ham», og forteller hverandre, og for offentligheten, den ene røverhistorien etter den andre – sann eller usann – det spiller visst liten rolle. Er det fordi Aage hadde så mye humor at de tilsynelatende tror at Aage ville synes det er så greit?
Så er det jo slik da at AAGE ER VIRKELIG IKKE HER! HAN KAN IKKE TA IGJEN FYSISK ELLER VERBALT, MEN KANSKJE SER HAN DEM LIKEVEL … !? Eller for å sitere hva en kar skrev på en av de mange «Aage-Samuelsen-nettstedene»: «Er ikke Åge dau da?» Han forstår visst skuespillet! Spørsmålet oppstår selvsagt når man plutselig kommer inn på en side som har identiteten og navnet til en avdød! DET KALLES IDENTITETSTYVERI PÅ GODT NORSK! Jeg skjønner jo tanken bak det, for det kan ikke være så greit å promotere bare seg selv, - fremmede i dette miljøet som de fleste av dem er og totalt blottet for den suverene åndelige kvalitet broder Aage hadde. Han hadde virkelig ingen sans for kopier og andre apekatterier. Tvert imot!
Forord fra redaksjonen
Med tanke på det som skjer i Midt-Østen for tiden, løfter vi frem igjen denne artikkelen som har stått her på våre nettsider en god stund. Den er svært opplysende. "BE OM FRED FOR JERUSALEM."
Torsdag, 2. juli 2015
AAGE SAMUELSENS FORHOLD TIL ISRAEL OG DET JØDISKE FOLK
Aage Samuelsen var en sann og ekte Israelvenn. Han hadde alltid en bønn i sitt hjerte om at Gud måtte hegne om og bevare Israel og sitt spesielle folk jødene. Ikke fordi jødene er så prektige eller ufeilbarlige, for de er ikke annerledes enn andre folk på det menneskelige plan, men fordi Aage trodde Gud og respekterte det Han har sagt i sitt Ord og bestemt for landet Israel og det jødiske folk.
Fra talerstolen minnet han ofte folk om å be for landet Israel og jødene. De som var med i virksomheten eller deltok på møtene husker nok det enn i dag.
Vi tør påstå at Norge aldri noen gang har hatt en større Israel- og jødevenn enn Aage Samuelsen. I Bibelen står det «Den som velsigner Israel vil jeg Herren velsigne, og den som forbanner Israel vil jeg Herren forbanne». Den første delen av skriftstedet var det Aage praktiserte i ord og handling.
JERUSALEM – ISRAELS HOVEDSTAD
30. juli 1980 ble den for verden omstridte «Jerusalem Law» stadfestet i Knesset i Israel, hvor det bl.a. heter at Jerusalem – udelt og forent – er hovedstaden i Israel, og sete for statens president, Knesset, Regjeringen og Høyesterett.
Les mer her: Basic Law- Jerusalem- Capital of Israel (archive.org)
Loven ble for hard kost for FNs sikkerhetsråd, de likte svært dårlig at Øst-Jerusalem var innlemmet i «Stor Jerusalem» (Yerushalayim rabtiom) som landets hovedstad, og den 20. august 1980 fordømte FN lovformuleringen i «The Jerusalem Law» i UNSC resolusjon 478. Fordømmelsen medførte at flere land trakk sine diplomatiske tjenester ut av byen.
Med nevnte hendelser som bakteppe skrev Aage Samuelsen artikkelen nedenfor. Den ble trykket i Vekkeropets oktobernr. i 1980 under artikkelserien: «Hva ser du i Guds Ord?»: Ordlyden forteller klart og tydelig at den ikke er skrevet ut fra en klissete «Jeg elsker Israel og jødene frase». Aage hadde et langt dypere, åndelig og mer innsiktsfullt syn på Israel og jødene som Guds eiendomsfolk og den rolle Gud har gitt dem i sitt oppgjør med sine fiender; - Satan og hele hans ondskapshær, - enn de fleste andre har. Og Satan er veldig klar over den rolle Israel og jødene spiller i hele Gud plan, derfor egger han også land og folk til strid mot Israel. Egentlig er det en strid mot Gud selv og hans nevnte plan. Så til artikkelen:
ISRAELS HOVEDSTAD JERUSALEM
Av Aage Samuelsen
Klippet fra Vekkeropet oktober 1980.
Da jeg i 1957 var til stede i FN, - og vi ble ledet av vakter til å sitte ved siden av den israelske delegasjonen under den heftige debatten mellom Sovjet og araberne på den ene side, og Israel på den andre, - kom det til ganske kraftige utfall mot Israel fra Sovjet og araberne. Vi fikk anledning til å samtale med den israelske delegasjonen med Golda Meir i spissen. Jeg sa til dem at likeså sikkert som vi var i FN, likeså sikkert ville det bli at Israel skulle få hele Jerusalem, - etter Guds ord.
Skal man diskutere Israel og Jerusalem er det i det hele tatt ikke snakk om sentimentale følelser. Et syn basert utenfor Guds ord har ingen som helst gyldighet eller makt. Det er ikke snakk om hva hverken PLO eller andre land mener, det er det profetiske ord – talt av patriarker og profeter – inspirert av den Hellige Ånd som har gyldighet.
Ingen kan stenge veien for Guds plan med Israel. En må bøye seg for det faktum at det profetiske ord, skritt for skritt, er i ferd med å gå i oppfyllelse. Israel har fått sin hovedstad – som rettmessig eier – tilbake som sin evige eiendom. Det er ikke vanskelig for dem som har et åpent og våkent øye å se det som skjer like for våre øyne.
I Nehemias 2, 19-20 leser vi: «Men da horonitten Sanballat og den ammonittiske tjener Tobias og araberen Gesem hørte det, spottet de oss og foraktet oss og sa: Hva er det I gjør der? Vil I sette eder opp mot kongen? Da svarte jeg dem så: Himmelens Gud, han vil la det lykkes for oss, og vi hans tjenere vil gjøre oss rede og bygge; men I har hverken del eller rett eller eftermæle i Jerusalem.»
Dette er en profetisk tale, rettet mot det som skjer i dag. Det er like så viktig for Gud – som det er for Israel – at hans profetiske ord ikke blir forfeilet slik at han skulle stilles som en løgner for det som han forut har talt om det som skjer nu like for våre øyne, - og om de løfter han har gitt om det lovede land for Israel, - at hele det lovede land er deres rettmessige eiendom.