Meny

SJEFREDAKTØREN I TA, JAHN OTTO JOHANSEN OG BARNA TIL AAGE SAMUELSEN

Søndag, 22. februar 2015

Aage Samuelsens «100-årsdag» og TA

Redaksjonen i Faktuell ARENA.

Det er et ordtak som sier: «SI MEG HVEM DU OMGÅS, SÅ SKAL JEG SI DEG HVEM DU ER», og det kunne ikke passe bedre enn i dette tilfellet.  

 

I forbindelse med Aage Samuelsens «100-årsdag» den 23. januar i år rykket sjefredaktøren i Telemarksavisa, Ove Mellingen, ut med en kronikk som leseren – i følge overskriften – ble ledet til å tro skulle være en minneskrift over Aage, - men som endte opp som et skryteskrift til «barna». 

 

Overraskelsesmomentet i kronikken kom ved betroelsen fra sjefredaktøren om hans nyvunne vennskap med «barna» til Aage som han roser i høye toner: «Flotte folk, som selvfølgelig sikkert ikke alltid har hatt det lett som Aages barn», «fulle av sterke meninger og sjarm som de er». Derved endte det opp med å ære barna, - ikke «100-åringen» Aage Samuelsen. 

 

Hvorfor hadde ikke «barna» det lett?  Han går ikke nærmere inn på det, men lar det henge i luften at det var Aage som gjorde det vanskelig for barna sine.  Vi er så pass gamle at vi både har opplevd og husker den tiden da media opererte som verst med sitt «anti-Aage-hysteri» i 1950, -60 og 70-årene, og vi husker også 80-tallet hvor de gikk fullstendig berserk etter Aages bortgang.  Da ble dette galskapens hysteri rettet mot oss personlig.  

De store pådriverne da, - om de trengte noen pådrivere, - var Aages barn som inntok den samme rolle som de religiøse hadde vist i tidligere år overfor Aage.  De spydde ut sitt hat og svertet og tilgriset oss med sitt eget oppkast, sin egen avføring og møkk i avisene!  

Ingen av oss som jevnlig og systematisk, siden flere år før Aage døde og frem til dags dato, har blitt/blir terrorisert av disse «sjarmerende og flotte folkene» vil påstå at de så sjarmerende og flotte som Mellingen mener.

Jahn Otto Johansen og TA sitt vrengebilete av Aage Samuelsen

Søndag, 22. februar 2015

Leserinnlegg til TA, publisert i avisen 16. februar 2015

Av Ottar Røyrbotten

Etter å ha lese Jahn-Otto Johansen si forvrengte framstilling av Aage Samuelsen 3. februar har eg gått med ein vond smak i munnen i fleire dagar.  Berre den overskrifta, - Aage er ikkje til å kjenna igjen.

Eg gjekk på møta hans mellom fem og seks år, og vart kjend med ein heilt anna person en den som blir framstilla i TA 3. februar.  Aage var ein ærleg person tvers igjennom, langt fra å vera nokon stor syndar verken når det gjaldt alkohol eller andre ting. Han la aldri skjul på at han i si tid hadde hatt problem med alkoholen, men det problemet hadde vår frelsar, Jesus Kristus, løyst han i frå.

Det problemet med alkoholen som media til tider skriv om i store bokstavar kan eg for min del avkrefta. Eg var rett som det var innom heimen til Aage og Synnøve i Skien.  Alkohol såg eg aldri noko til, og aldri såg han ut til å vera påvirka av noko rusmiddel heller. På møta var eg vitne til at mange menneske blei frelst, og sette fri frå både alkohol, narkotika og andre problem. Dette hadde neppe vore tilfelle om han skulle vore ein person slik han blir framstilla i Telemarksavisa 3. februar.

 

Åpent brev til Jahn Otto Johansen

Søndag, 22. februar 2015

Av Synnøve M. Karoliussen.

Leserinnlegg til debattsidene i TA, publisert lørdag 14. februar 2015.

Smedeskrivet: «Et Halleluja for Aage»

Etter å ha lest artikkelen din i TA, 3. februar i år, ser jeg for meg en mimrende gammel mann som har problemer med å innse at ungdomstiden er forbi.  Kan det være at siste tog har gått for din del Jahn Otto, og du nå står tilbake på perrongen, - tafatt og skuffet, - og ser langt etter den muligheten du en gang hadde, men som forsvant.  Det eneste du har igjen er kofferten, - full av tanker på hvor fin reisen kunne ha vært, - og de «slemme», slibrige og primitive ordene som du ennå husker at du likte å bruke i dine tidligere år. Disse ordene som nå gir deg en falsk følelse av mannlig kraft og potens, - i det minste som forfatter og skribent.

Og når du får en anledning til å bruke slike ord i offentlighetens rom så gjør du det så gjerne, som med ditt smedeskriv om Aage Samuelsen.

Hva er det som får deg til å tro at du er kapabel til å vite og fremsette diverse frekke påstander om Aage – uten at du noen gang deltok i hans daglige liv og virke?  Kan det bero på at du synes den rolle du inntar som bedreviter, og som mottaker av heslige påstander av mer eller mindre tåpelige rykter, gir deg kunnskap nok om ham til å uttale deg så brautende?  

Når du opptrer på et så lavt nivå og utbasunerer egne og andres forkrøplede meninger om Aage for alle og enhver, og synes å nyte tilfredsstillelsen ved å spre usanne slibrige rykter, tegner du for meg bildet av deg selv som en stakkarslig mann med en veik personlighet.

Jeg har faktisk litt medfølelse og synes litt synd på deg, Jahn Otto, der du gjør ditt klossete forsøk på «å svinge deg i dansen» med andre som går rundt med dårlig selvtillit og et selvhevdelsesbehov, og jeg tenker at det kanskje beror på din fremskredne alder at du dessverre ikke innser hvor liten du fremstår, i alle fall for meg og andre som kjente Aage.

Det som er det mest tragiske og triste er ikke hvordan du har presentert deg selv i artikkelen, men at du har benyttet deg av det faktum at Aage ikke er her i verden lengre og kan få tatt igjen med deg.

 

En takk til Aage

Mitt navn er Hans Tomter, jeg har sjøl spilt inn en cd med flere av Aages sanger.

Tenkte jeg ville fortelle om noe jeg var ute på lørdag 24.januar. Det var dagen etter Aages 100 årsdag, og i den forbindelse var jeg innbudt til en minnekonsert på Filadelfia Biri hvor det skulle spilles og synges fra Aages rikholdige repertoar. Jeg var selv med og sang to sanger. Det var en veldig positiv og oppmuntrende kveld, hvor det også ble fortalt litt fra Aages liv og virke. Det var en veldig positiv og sannferdig fremstilling av Aage synes jeg, og i tråd med det som dere her på Faktuell arena har fortalt.

Det var også til stede en broder som sjøl hadde vært med på mange av Aages møter fra 1950-tallet og utover.  Han vitnet først over ordet fra Hebreerbrevet 13,17 og så fortalte han litt fra disse møtene og om Aage som person. Han beskrev Aage som usedvanlig ydmyk og en som aldri gikk på akkord med Guds ord og sin overbevisning (dette er også mitt personlige inntrykk av Aage, sjøl om jeg aldri har møtt ham personlig).

Kvelden var delt i to avdelinger med en pause midt i hvor vi spiste sammen, hygget oss og samtalte om Guds ord osv. På slutten av møte var det forbønn og profetisk hilsning og oppmuntring om fortsatt å holde fast på Guds ord og gå på den rette veien. Aage sa akkurat det samme, og mer enn noen gang er dette viktig i vår tid. Jeg vil få rette en stor takk til Filadelfia Biri som fikk i stand denne sangkvelden som var til inspirasjon og velsignelse for alle tilstedeværende! Også vil jeg få sitere noe som ledende eldste der sa i forbindelse med arrangementet: "Dette gjør vi i takknemlighet for alt det som Aage gav oss, i ord og toner." (vedkommende traff sjøl Aage personlig på Lillehammer i 1970). Jeg vil til slutt få nevne noe som jeg sa på møte der, når det gjelder Aages sanger, er det ingen feil på dem. De er perfekt oppbygget, harmonisk sett (dette er sagt av en musikk-professor).

Så at hans sanger er inspirert av Gud, er det ingen som helst tvil om.  

DAGBLADETS OG ANDRES DANS PÅ AAGES GRAV

Mandag 29. desember 2014

KOMMENTAR TIL DAGBLADETS ARTIKKEL:  «I FADERENS NAVN».

Av May-Britt Hansen

21. desember 2014, er Kenneth og Co. igjen ute og fabulerer om broder Aage, - den Guds mann, - i Dagbladets Magasin, hvor de går langt over grensen av hva man bør tillate seg.  De elsker å opptre for publikum i media, men selv har de ikke noe eget å fare med.  Derfor svøper de seg inn i «jeg-er-Aages-barn-teppet» for å skjule sin mangel på åndelig kunnskap, og dessverre er det mange som lar seg lure.  Det de gjør er særdeles respektløst overfor den Guds mann broder Aage, og virksomheten han stod som leder for.  Kenneth og Co. ville tjent på å innrømme at dette området ALDRI har vært i deres interesse.

En innrømmelse har Kenneth og Co. kommet i Dagbladartikkelen: Etter at Aage gikk bort, ville søsknene absolutt ha det til at Aage Samuelsen var en menighet alene (!!!) og blånektet for at vi var en del av, - og medarbeidere, - i denne.   

Underkategorier

Vitnesbyrd
Antall artikler:
15
Redaksjonelt
Antall artikler:
53

Faktuell ARENA

Dette nettsted har som formål å bringe opplysninger ut til folk som aviser og blader i vårt land ikke er interessert i. Historien handler bl.a. om virksomheten Vekkeropet Maran Ata, som predikant Aage Samuelsen var stifter, frontfigur og leder for. Vi, redaktørene av disse sidene, var del og frontarbeidere i denne virksomheten gjennom mange år.
Les mer
 

 

Faktuell ARENA på Youtube

Faktuell ARENA har egen kanal på You Tube. Følg med på lenken nedenfor og se våre visninger.

http://www.youtube.com/faktuellarena

 

 

 
 
 

Ansvarlige redaktører:

 
synnove

Synnøve M. Karoliussen

may-britt

May-Britt Hansen

Senter mot antisemittisme