Vitnesbyrd
Her er et lite utdrag fra et av Vekkeropet Maran Atas møter: Det er Ottar Røyrbotten som vitner om frelse og helbredelse. Hør lydfilen nedenfor:
Vitnesbyrd fra Ottar
Les flere vitnesbyrd fra Ottar her:
Lite hyggjeleg utvikling, men Jesus har sagt at me ikkje skal la oss skreme. Me skal akta på at den rettferdige blir rykka bort før ulukka kjem . Om dette vil dela ei oppleving eg hadde for nokre år tilbake med lesarane.
Slik samfunnet er i dag så er det for dei fleste eit nødvendig onde å ha bil. Og for nokre år sidan var den eg hadde så dårleg at eg berre måtte ha meg ein ny. Ja den var så dårleg at bilforhandlaren ikkje ville ha den i byte.
Eg var på den tida veldig opphengt i utviklinga og ikkje minst "Dyrets merke" som Aage skriv om i artikkelen. Eg grua meg voldsomt for å handla, og verre var det når eg måtte ta opp lån i tillegg.
Eg var i butikken og såg meg ut ein eg hadde svært lyst på. Men oppteken som eg var med den lite hyggjelege utviklinga, våga eg ikkje å skriva kontrakta. Eg bad om betenkningstid. Vel, du får eit døger. Det var klar melding. Tankefull som eg var reiste eg heim.
Om morgonen dagen etter sat eg ved frukostbordet. Bad til Gud, kva skulle eg gjera? Det hadde no ikkje noko føre seg å handla om det snart skulle vera slutt her i verda.
Med eitt så kom det eit uventa svar, Herrens røyst så tydeleg og klar. "Du får si som presten i kirken, Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred". 4. Mos. 6.26. Litt av eit svar, sanneleg kan eg sei som Aage: Gud er humorist.
Presten han les opp desse orda i kyrkja kvar sundag. Men no hadde eg fått dei, - og dei var mine, direkte frå Gud. I kyrkja derimot er dei berre eit tomt og innhaldslaust rituale.
Når arbeidsdagen var over reiste eg i butikken, skreiv kontrakta, ordna med lån, og handla bilen. Det har eg den dag i dag ikkje angra ein dag på.
Ottar Røyrbotten
Hei
Her har det skjedd litt av hvert.
Januar begynte som dere vet med 2 blodpropper i venstre øye og influensa. Influensaen forsvant jo den heldigvis. Var så hos øyelegen, og det var "uff, uff, dette ser ikke bra ut". Fælt å høre. Må bare opplyse om at jeg heldigvis ikke kan ta blodfortynnende. Tåler den ikke.
Jeg visste jeg måtte overlate absolutt alt til Herren, og jeg gjorde det. Men for en en kamp det var før jeg klarte å gjøre det. Demonene raste, for å si det mildt. Det var helt forferdelig. Og så var det fornuften da! Uff. Til slutt var jeg så sliten og lei av hele fornuften, og hadde heller ikke flere "tenk hvis" igjen, og heldigvis for det.
Klippet fra Vekkeropet 1/1984.
Her setter vi inn et vitnesbyrd fra en tidligere homofil alkoholiker som ble herlig løst etter å ha vært på broder Aage og venners mektige møter sommeren 1984.
Hele livet har jeg vandret i synd. Livet hadde ingen mening. Jeg var alkoholker og homofil. Drev også en periode med narkotika. Jeg har utallige opphold på alkoholklikkens 6. avdeling på Hov i Land. Men ikke noe av det hjalp. Jeg var ikke før ute fra den såkalte behandlingen før jeg var på fullt kjør igjen. Jeg var uteligger i mange år. Til slutt fikk jeg leilighet, men alt var så tomt.
Etter ni år solgte jeg leiligheten for å få penger til fyll. Fikk mange kamerater så lenge pengene varte. Lå i Frognerparken i Oslo i en sovepose om natten. Jeg garderte meg hver kveld med øl for natten, for jeg var redd for å bli edru. Dette pågikk i over 3 måneder. Så en søndag dro en kamerat og jeg til Turnhallen på møte. Edrue var vi ikke, og vi hadde med oss soveposene.