Aktuelle artikler
Artikkel av Aage Samuelsen
Fra Vekkeropet nr. 10 - 1984
Jeg har fulgt med i TV-serien som gikk i norsk fjernsyn i høst, angående atomkrig. Ser man på det dystre fremtidsbilledet som blir tegnet for oss er det ikke til å unngå å komme i hu Jesu profesi om hva som skulle hende nettopp i vår tid. Alle verdens statsmenn står fullstendig maktesløse. Jesus sier i Luk. 21, 25-26:
"OG DET SKAL SKJE TEGN I SOL OG MÅNE OG STJERNER, OG PÅ JORDEN SKAL FOLKENE ENGSTES I FORTVILELSE NÅR HAV OG BRENNINGER BRUSER, MENS MENNESKENE FALLER I AVMAKT AV REDSEL OG GRU FOR DET SOM KOMMER OVER JORDERIKE; FOR HIMMELENS KREFTER (atomene) SKAL ROKKES."
Av Aage Samuelsen
Vekkeropet nr. 9 - oktober 1984
Det står riktignok i skriften at man skal glemme det som er bak og strekke oss ut etter nye opplevelser med Gud. Men, man kan ikke unngå å stanse ved minner som har satt dype spor etter seg når man betrakter den åndelige tilstanden i dag.
Det er ikke tvil om at det er akkurat det de kristne generelt har gjort. De har falt tilbake i det de engang gikk ut ifra; nemlig tradisjonelle religiøse opplegg! At de kan prange med så og så mange medlemmer har ingen som helst åndelig betydning, for skulle man ta en åndelig test på de fleste av medlemmene ville man snart finne ut hvor få lemmer det var.
Av Aage Samuelsen
Vekkeropet nr. 6 - juni/juli 1985
Til alle tider har dette vært et ømtålig emne som en helst ikke skal tale eller skrive for mye om, fordi som enkelte sier: Det skaper bare strid! Men strid er nettopp det evangeliet er.
Jesus sier i Joh. 17, 21. "AT DE ALLE MÅ VÆRE ETT, LIKESOM DU, FADER, I MIG, OG JEG I DIG, AT OGSÅ DE MÅ VÆRE ETT I OSS, FOR AT VERDEN SKAL TRO AT DU HAR UTSENDT MIG." I Ap. gj. 4, 32 står det: "MEN HELE FLOKKEN AV DEM SOM VAR KOMMET TIL TROEN HADDE ETT HJERTE OG EN SJEL ...". Og i Ef.br.4, 3: "... LIKESOM I OG ER KALT MED ETT HÅP I EDERS KALL; EN HERRE, EN TRO, EN DÅP OG EN GUD OG ALLES FADER ...".
Read more: Hvorfor er det så mange menigheter? Og hvem er den rette?
Påsken er her, og midt i alt virvaret av underlige påskeseremonier som foregår rundt om i verden, er det befriende å lese Aages artikkel som setter alt på sin rette plass. RED.
Lørdag, 9. april 2022
AAGE SAMUELSEN
Avisen Varden, mars 1986
Falskheten bak påskehøytiden har aldri stått så klart for meg som nå i de senere år. Hva er det som gjør at forkynnere i alle samfunn er så grepet av det som skjedde på Golgata for snart 2 000 år siden? Hva er det som gjør at prester, predikanter og sangkor er så beveget når det tales og synges om korset og Jesu lidelse? Hvorfor er de beveget til tårer, og hvorfor forandrer de stemmen når de prediker om det som skjedde den gang? Hvorfor taler de så vakkert om profeter og apostler som måtte lide for evangeliets skyld? De som ble stenet, halshugget, kastet for løvene, korsfestet, hånet, spottet, pint og plaget?
Er det fordi at de som i dag står med tårer på sine kinn føler så veldig med dem? Og takker Gud for at dette ikke skjer i dag? Nei, så langt ifra!
De deltar i alt det som hendte engang, men de hater dem som praktiserer det samme. De hater alt som skjer på evangelisk grunn fordi deres onde samvittighet dømmer dem. De gjemmer seg bak høytiden, deres kirker og bedehus er pyntet med krusifikser og store kors, men de hater alle tilløp til bibelsk vekkelse.
Når forfølgelsene kommer, og de kommer likeså sikkert som den gang Jesus sa til sine disipler, i Luk. 6, 22: «Salige er I når menneskene hater eder, og når de ikke vil vite av eder, og spotter eder og kaster eders navn fra sig som noget ondt, for Menneskesønnens skyld.» Da vil de fleste av de som kaller seg frelst ikke være i stand til å stå imot.
Alt det jeg har gjennomgått i de årene jeg har vært predikant har resultert i akkurat det som Jesus sa: «De skal kaste eders navn fra sig som noget ondt.» Men jeg er glad for at jeg har opplevd det, så det som kommer til å velte over vårt land av kristendomsforfølgelse i de nærmeste årene vil åpenbare presis det samme som skjedde på Golgata, da det var tre kvinner og en mann ved foten av korset mens mengden stod langt borte. Alle de som hadde fått en berøring av Jesus, som ble fullkomment helbredet (uansett sykdom), stod også sammen med dem som stod langt borte. De skjønte ingenting, og det gjør det heller ikke i dag.
I dag fyller de kirker og bedehus og ærer ham med leppene, men hjertet er langt borte. De synger: «Jeg vil elske det eldgamle kors», men hater ham som gjør tegn, under og mirakler i dag som før fordi det ødelegger hele deres falske, religiøse opplegg.
Gud har vist meg i et syn hva som vil skje med meg. Mine nærmeste vet om det, men jeg er forberedt og vet hvilken vei jeg skal gå. Det gjør ingenting om de avskyr mitt navn her nede, jeg vet om mitt himmelske navn (som ingen kjenner uten dem som har fått det), det står skrevet på en hvit sten. Jeg har aldri vært ute etter ære og berømmelse, folk kan hylle meg den ene dagen og forbanne meg den andre. At de ser ned på meg er ikke noget dårlig vitnesbyrd. Om de lukker sine dører her nede, så har de gjort det samme med Kristus! Men så har han sagt: «Se, jeg har satt foran dig en åpnet dør, og ingen kan lukke den til …». Han har tatt vare på alle mine hodehår og alle mine tårer. Han viser meg ømhet og kjærlighet og etterlater seg en duft av liv til liv for dem som blir frelst, men også en duft av død til død for dem som går fortapt.
Mine vitnesbyrd og mine sanger, som har vært inspirert av den Hellige Ånd, vil aldri i evighet forstumme, det er min hyllest til ham som elsket meg med en evig kjærlighet. «For jeg er viss på at hverken død eller liv, hverken engler eller krefter, hverken det som nu er eller det som komme skal, eller nogen makt, hverken høide eller dybde eller nogen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.» Rom. 8, 38-39. Forsettelse neste side .....
Av AAGE SAMUELSEN
Vekkeropet nr. 1 - 1985
En professor sa til meg da jeg var helt nyfrelst og ikke hadde så mye greie på ateisme:
- Jeg er ateist!
- Hva er det? spurte jeg.
- Jeg tror ikke på Gud! var svaret.
- Hvorfor snakker du om en person som ikke eksisterer? spurte jeg. En som ikke eksisterer, og som du ikke har kjennskap til, kan du ikke i det hele tatt nevne!"
Hvorfor er ateistene så oppsatt på å forsikre seg selv og andre at de ikke tror på noen som ikke eksisterer? Jo, fordi Gud har nedlagt evigheten i alle menneskers hjerter, men den ateistiske demon nekter dem å tro på en levende Gud.