Aktuelle artikler

DE TO FRAKSJONER I MENIGHETEN

Tirsdag, 16. august 2022 

AV AAGE SAMUELSEN

Fra Vekkeropet April 1980 

Under en samtale jeg hadde med to brødre i en pinsemenighet, kom det gamle spørsmålet opp igjen som til alle tider har vært synlig i alleSlik er lsermter pinsemenigheter, nemlig de to fraksjoner: Fornuftskristendom og den spirituelle.

Jeg skjønte under samtalen at den er like fremtredende i dag som den alltid har vært.

Det merkverdige er at den bevegelse som ble født i det åndelige og ekstatiske, grunnet på tro med himmelske Guds-åpenbaringer, har falt i hendene på fornuftsbegreper som kveler ethvert åndelig utslag, fordi fornuftspredikanter og menneskevalgte eldstebrødre dominerer fullstendig fornuftsfraksjonen. 

Fornuften har alltid, sammen med forretningsånden og intelligensen, hatt sin klamme hånd over menigheten, og vokter over ethvert tilløp til åndelige innslag.  Skulle et møte komme inn i en ekstatisk retning blir det ganske snart stoppet av hensynsløse fornuftsvandaler. For dem er det mer om å gjøre å ha anerkjennelse av byens autoriteter og religiøse samfunn, som ligger på samme linje, enn å ha innslag ifra himmelen. 

Hva kan grunnen være? 

1.     For det første, ved åndelige innslag må fornuften finne seg i å stille seg bak den Hellige Ånd, og dermed mister fornuftspredikanter og fornuftseldstebrødre fullstendig makten.  De blir avkledd og nakne ved den Hellige Ånds kraftige innslag. 

2.     Fornuftsforkynnelsen, med sine hensyn i øst og vest, som bukker og skraper for helst de høye herrer blir demontert og mister effekten. 

Det er vemmelig å høre på predikanter som for vinnings skyld preker folket til lags.  Når vekkelsen kommer kan de ta seg god tid til å avvente begivenhetens gang, for så å slå ned på det som ofte skjer i vekkelser, menneskelige svakheter.  Vi har jo et typisk eksempel i Galater-menigheten, som etter å ha opplevd en mektig Kristusvekkelse ved Paulus forkynnelse, fikk besøk av lovlærde predikanter som med sin plattfot-vantroforkynnelse tråkket ned alle åndelige innslag.

Jeg opplevde det selv utallige ganger i pinsebevegelsen, hvor hensynsløse slike predikanter kunne være.  De reiser rundt med vesken full av velbrukte og velskrevne fornuftspredikener, med utspekulerte emner så som:

·       Farene i enhver vekkelse

·       Svermeriet i vekkelsen

·       Spekulasjon om hvem Antikrist er

·       Kan vi vente Kristus nå?  Osv. osv. 

Og den som ikke er våken sluker alt rått som disse frynsete rundetraverne flyr rundt med.   Og legg merke til at slike predikanter alltid holder seg ute i periferien av enhver vekkelsesform, for så å steppe inn med sin loviske Smithe-forkynnelse. 

Hva skal man da gjøre med slike noen?  Kan man rolig stå og se på at slike sjele-mordere opererer uhindret uten å ta igjen?  Nei, selvfølgelig ikke!  Man må være like beinhard og hensynsløs for å forsvare evangeliets åndelige sannheter, og ikke nøle et øyeblikk med å si dem sannheten og stemple dem for det de er. 

Hadde det vært predikanter og brødre som om seg selv viste at de hadde menneskelige svakheter, og behøvde Guds nåde hver dag, da var de heller ikke noen fare for vekkelsen.  Men fordi disse er meget farlige bør man også være på vakt.   Fortsettelse neste side .....

RELIGIØS KANNIBALISME

Lørdag, 16. juli 2022  

AV AAGE SAMUELSEN

Klippet fra Vekkeropet nr. 10 nov./des. 1984

Det står om Israel, etter at de var ført ut av trelldommen i Egypten, at de begynte å lengte tilbake til kjøttgrytene igjen.  Og når det står i Hebr.br. om Israel, at det var for vantros skyld de ikke kom inn i landet, burde det være en advarsel til Guds barn om ikke å vandre i kjødet, men i Ånden.  Herved menes ikke at vi skal være noen svevende ånder, men at det religiøse, jordnære kjødet ligger så snublende nær det åndelige. 

Vi har to eksempler fra 1. Mosebok som burde tale til oss i dag, og det er Kain og Abel.  De var brødre med samme mor og far, menKain og Abel allikevel stod de langt fra hverandre.  Det som har ødelagt den ene vekkelsen etter den andre er nettopp det at brødre og søstre, som vokser opp i samme vekkelse, allikevel står så langt fra hverandre.  De har samme muligheter og rettigheter hos Gud, men den ene tenker kjødelig, den andre åndelig.  Og ved at Gud velsigner det åndelige oppstår misunnelse og avindsyke. 

I Gal. 5, 14-15 står det: «For hele loven er opfylt i ett bud, i dette: Du skal elske din næste som dig selv.  Men dersom I biter og eter hverandre, da se til at I ikke blir fortært av hverandre! Men jeg sier: Vandre i ånden, så skal I ikke fullbyrde kjødets begjæring.» 

Er det ikke merkelig, de fleste av dem som kaller seg frelst vil gjerne være åndelige, men de er redde for å gjøre imot Guds vilje.  Og det er ikke måte på hvordan de forsikrer andre om at de gjerne vil leve et hellig liv.  Men å dømme og bedømme andre synes for dem å være ett av de mest fremtredende hellighetsritualer.  Det er blitt deres daglige føde.

Det er det de lever av.  Det som skulle være en oppbyggende og lysende menighet er blitt et slaktehus.  De eter og fortærer hverandre.  De fråtser i sladder og baktalelse og avslutter dagen med bønn til Gud at han må frelse den og den og den!  De er ikke selv klar over at de er på rask vei til et evig helvete, hvor ingen kan komme tilbake og gjøre opp for sine saker. 

Det er uhyggelig å konstatere at kannibalisme råder blant brødre og søstre.  De kan delta i møter, være med og synge og spille. De hilser hverandre med «kjære bror» og «kjære søster».  De kan gjerne være med i jubelen og løfte sine hender, ja de kan endog tale i tunger med hjertet fylt av edder og galde.  De kan delta i nattverden og gråtende si: «Takk Jesus for blodet», med hat i hjertet imot sin broder og søster.

Jeg har selv erfart det til de grader.  De smiler meg opp i ansiktet, mens de egentlig ønsker meg død og fjernet.  De synger mine sanger med tilsynelatende glede, men hater meg i sitt hjerte.  Det er grusomt, men sant. 

De har uoppgjorte saker med brødre og søstre som intet «hallelujarop» eller «pris skje Gud» kan frelse dem fra.  Men Herren sier i Sakarias 11, 9: «Jeg vil ikke lenger røkte eder; det som er nær ved å dø, får dø, og det som er nær ved å bli tilintetgjort, får bli tilintetgjort, og de som blir igjen, får fortære hverandres kjøtt.»

Vi har ett eksempel til, i Abrahams sønner Isak og Ismael: Da Isak ble avvendt med melken, og tok fast føde til seg, ble han utsatt for Ismaels hat.  Den dag i dag ryster denne hatets demon hele verden. 

Da Israel inntok Løfteslandet rustet araberne seg til sin såkalte hellige krig. Da oppstod også PLO som ingen rettigheter har i Løfteslandet.  Landet er og forblir Israels eiendom. 

Det er sterke krefter i Norge som vil opprette et senter for PLO (som senere faktisk ble opprettet, red.anm.).  Slik er det også i Guds menighet, midt i menigheten er det opprettet et senter for halvbrødrenes hat mot det åndelige Israel.  De har kun en hensikt; det er å terrorisere i hat og intriger dem som er ført ut av trelldommen og til friheten i Kristus.

Halvbrødrene har ingen rettigheter til de guddommelige løftene.  Vantroen kan aldri forenes med troen.  Det kjødelige og det åndelige kan aldri forenes på den guddommelige plattform.

Det er ikke hva jeg sier jeg er som gir meg åndelige kvalifikasjoner, men så mye jeg er fylt med Guds Ånd så mye er jeg også for Kristus.  Derfor sier Paulus i Ef. brevet 6,10: «For øvrig – bli sterke i Herren og i hans veldes kraft.»  Og i det 23. vers: «Fred være med brødrene, og kjærlighet med tro, fra Gud Fader og den Herre Jesus Kristus.» 

Kjærlighet uten tro er ingen kjærlighet, det er et skalkeskjul.  Bakom dette skjuler seg kjøttetere.  

AAGE SAMUELSEN OM ARIL EDVARDSENS FRIERIER TIL RELIGIØSE KIRKELEDERE

Onsdag, 13. juli 2022

Kommentar av Aage Samuelsen til artikkel i Vårt Land, 21.07.1980:

«Edvardsen vil møte Kornmo og Aarflot – Nå må Sarons Dal aksepteres av kirkeledere»

Vrt Land 1980 

Faksimile fra Vårt Land

Klippet fra Vekkeropet, august 1980

Av Aage Samuelsen 

Det forundrer meg ikke det minste at Aril Edvardsen (stifter og leder av «Troens Bevis», død 06.09.2008, red.anm.) nu forsøker å blande seg inn i møtet mellom Kornmo og Aarflot.

Gjennom hele hans virksomhet har det alltid vært et opplegg basert på å få anerkjennelse fra alle kanter, uansett om det skal gå på bekostning av den bibelske lære. 

Det er heller ikke den minste tvil om at han anser seg selv for mye større enn det han i virkeligheten er, målt etter apostolisk mønster, og at hans syn på de bibelske sannheter er temmelig snevert.

Og jeg tror også at de fleste av de eldre pinsepredikanter, som igjen har vært fostret opp av pinsebevegelsens første tids grundige bibelske forkynnelse og lære, også ser Edvardsen og hans virksomhet som langt utenfor det de i sin tid har opplevd og lært. 

Når nå Aril Edvardsen håper på anerkjennelse fra prester og predikanter, bare beviser det at det må være noe fundamentalt feil.  Det finnes ikke én, hverken i det Gamle Testamentet eller i det Nye Testamentet, av de hellige som kjempet for å få anerkjennelse av datidens vantro kirkeledere.  Som oftest ble de pint og plaget og drept som forførere.  Søker jeg å tekkes mennesker er jeg ikke Guds tjener.

Det er heller intet tegn på bibelsk ekthet at alle anerkjenner meg.  Tvert imot!  Og det er heller intet tegn på åndelig kvalitet at mennesker fra alle trosretninger anerkjenner virksomheten.  Aril Edvardsens samarbeid med de forskjellige kirkesamfunn, til og med katolikkere, under mottoet: «Vi skal elske alle», er en temmelig tynn og vitaminfattig suppe, som før eller siden vil gi seg utslag i forskjellige sjels-sykdommer og åndelig skjørbuk. 

At det er en forvirringens tid på alle felt, men mest på det åndelige, har aldri blitt så klart avtegnet som i dag.  For meg synes det som om skjøgens innbydelse til historiens største drikkegilde er i full gang.  Joh.Åp. 17, 1-6.  Og at det er et kappløp om å få hennes anerkjennelse, uansett hva det skal koste. 

Den kjærlighet som det skrikes høyest om, er som nattens dugg som dunster bort når solens varme stråler faller over de mange fargerike duggdråper.  Det er derfor å håpe at pinseledere, som vet og kjenner mere til Bibelens dybder og dens klare lære, holder sine får borte fra ifra villfarelsens mange og farlige veier. 

HVORFOR ØDELA GUD VERDEN PÅ NOAHS TID?

Fredag, 17. juni 2022

Av AAGE SAMUELSEN

Klippet fra Vekkeropet, september 1981. 

I den tiden vi lever i nu er massemedia over hele verden, ja alle mennesker, opptatt av spørsmålet: Blir det fred i verden?  
Til det er svaret kort og godt: NEI!  Jeg bygger dette svaret på hva Gud forut har sagt for tusener av år siden: «Det finnes ingen fred for den ugudelige.»
 
Når vi vet hvordan verden var på Noahs tid, en verden styrt og dirigert av Satan og hans demoner med alskens ugudelighet uten hemninger, hvor det ikke bare var en by eller et land som var gjennomsyret av djevelskap, men hele verden, er det temmelig mange likhetspunkter mellom verden på den tid og verden i dag.
 
Det er ingen tvil om – for den som vet en del om de åndelige sannheter – at timeglasset for denne verden er i ferd med å rinne ut, og det går hurtigere og hurtigere for hver dag.  Hele verden er i en eneste stor frykt for det som skal komme over jorderike.
Det vil ta for stor plass å spesifisere eller avsløre alle verdens synder, det være seg enten små eller store, det spiller ingen rolle.  Konklusjonen av alt det som hender, av all den djevelskap som florerer i verden i dag, kan sammenfattes bare i ett ord: Dom!
 
I enhver rettsal vil juryen dømme den anklagede ut fra de beviser om foreligger.  Som Gud dømte på Noas tid, etter menneskenes ugudelige handlinger med fullgode bevis, således også i dag.  Og det skulle være unødvendig å nevne at klare bevis foreligger for at Gud skal dømme en rettferdig dom.  Mennesker og demoner har gjort verden til et heslig sted å være, og ingen – i alle fall av de troende – må kaste seg selv blår i øynene og tro at Gud vil redde verden fra undergang.
 
Da Enok, Noahs oldefar, i Guds nåde ble vist å se inn i fremtiden når og hvordan verden på Noahs tid skulle gå under i vann, og at bare åtte sjeler av de millioner på millioner som var spredd over hele jorden ville bli reddet, så han også hvordan det ville gå helt inn til vår tid: At verden ville brenne opp ved ild.
Og det er interessant å legge merke til utviklingen i verden, at det går imot en oppgjørsdag for mennesket.  Utviklingen i Midtøsten går presis etter oppskriften, den ugudelige tilstanden hos mennesket likeså.  De kan konferere om fred, rope om fred, og gå fredsmarsjer så mye de vil.  Det er nytteløst.  Han som kan skape fred i og hos mennesker, fredsfyrsten Jesus Kristus, ham forkaster de og må derfor ta konsekvensene for det de selv er skyld i.
 
Ingen kunne hindre det som kom over verden på Noahs tid.  Ingen kunne hindre det som skjedde med Sodoma og Gomorra på Abrahams tid.  Ikke ett menneske kan heller hindre menneskenes hastige marsj imot en sikker undergang.
 
Bare en kristen revolusjonAt de kristne befatter seg med hvordan det skal gå med denne verden, eller forsøker å forbedre den med moralteologi, skyldes at deres øyne er lukket og deres sinn er sløvet ved innflytelse fra Satans åndehær i himmelrommet.  De som skulle være en advarsel om den kommende dom over verden har sovnet hen i sløvhetens og likegyldighetens favntak.
De demoniske krefter forsøker på alle mulige måter å stenge veien for frihetens mektige budskap. Og det merkelige er at det er de som kaller seg kristne som lar seg bruke av disse krefter.  Hensynsdemonen har tatt høysete midt i blant de kristne og dominerer kirker, bedehus og menigheter, eller hva de kaller seg. 
Det er derfor en nødvendighet for oss å hindre denne hensynsånden i å komme inn i blant oss, og å kjempe troens strid fordi vi vet hva denne verden går i møte.  Det er bare en åndelig revolusjon som kan redde millioner fra den kommende verdenskatastrofe.
 
Likeså sikkert som sol går ned og nattens mørke kommer, sommer forsvinner og vinterens kulde kommer, likeså sikkert går det i oppfyllelse i vår tid det som Enok så for snart 6 000 år siden.
 
Dette er ikke ment som noe skremmebilde, det være langt fra meg, men som en advarsel og et faktum at det går hurtig imot Guds oppgjør med en ugudelig verden.
 

Les teksten til sangen: DU, NOAH HVORFOR BYGGER DU EN BÅT HER INNE PÅ LAND? 

DEN MODERNE TIDS BILEAM

Mandag, 30. mai 2022 

Av AAGE SAMUELSENJerusalem skumring

Fra Vekkeropet nr. 6 – juni/juli 1982 

At vi nærmer oss tiden for Antikrists komme viser hele den politiske situasjonen klart og tydelig.  Profeten Sakarias 12, 2. og 3. vers: «Se, jeg gjør Jerusalem til en tumleskål for alle folkene rundt omkring; også over Juda skal det gå ut når Jerusalem blir kringsatt.  Og det skal skje på den dag at jeg vil gjøre Jerusalem til en sten å løfte på for alle folkene; alle som løfter på den, skal såre sig selv.  Ja, alle jordens hedningefolk skal samle sig mot det.» 

Fra evighet av var det Guds besluttede råd å skape jorden for Israels skyld.  Det finnes kun to slags folk i verden av alle verdens nasjoner – uansett hudfarge – det ene er Israel, det andre er hedningene.  Israel har fått hele Kanaans land, det som i dag kalles «Palestina».  Det finnes nemlig ikke noe som heter «Palestina», det heter Kanaan – som Israel fra evighet av har fått til odel og eie.  Og de har EN konge, nemlig Jesus Kristus, som for snart 2 000 år siden kom til sine egne, men hans egne tok ikke imot ham. 

Men det som skjer nu i det politiske spillet er en eneste stor forberedelse til Antikrists komme, som Israel vil ta imot med åpne armer.  Det er det som Jesus taler om til Israels folk om Antikrist i Joh. 10, 10: «Tyven kommer for å stjele, myrde og ødelegge.» Det var nemlig ikke Satan han talte om der, slik mange tror, for han var allerede kommet.  Men han sa: Tyven KOMMER, og han skal sette seg i Guds tempel og gi seg ut for å være Gud. 

Når vi ser hva som hender nede i «Palestina» i dag, er det noe som er forutsagt av Gud for tusener av år siden, gjennom sine profeter.  Det er ingen som kan forandre på det.  Israels folk er blitt til på en overnaturlig måte etter Guds besluttede råd.  Når de nu har tatt det lovede land i eie er det helt naturlig at de med alle mulige midler vil forsvare sin eiendom.   Hvert eneste land har satt opp sitt forsvarsberedskap for at ikke fienden skal trenge inn og tilintetgjøre dem.  Når araberne har besluttet å radere ut Israel, og det har de jo vitterlig innrømmet for offentligheten, hvorfor skriker så folk opp om det «forferdelige» som Israel gjør?  Er det ikke et hvert normalt menneskes innstilling, og selvfølge, å forsvare seg mot mordere som kun har en eneste hensikt; å ødelegge den de hater?   Les mer på neste side ...

Faktuell ARENA

Dette nettsted har som formål å bringe opplysninger ut til folk som aviser og blader i vårt land ikke er interessert i. Historien handler bl.a. om virksomheten Vekkeropet Maran Ata, som predikant Aage Samuelsen var stifter, frontfigur og leder for. Vi, redaktørene av disse sidene, var del og frontarbeidere i denne virksomheten gjennom mange år.
Les mer
 

 

Faktuell ARENA på Youtube

Faktuell ARENA har egen kanal på You Tube. Følg med på lenken nedenfor og se våre visninger.

http://www.youtube.com/faktuellarena

 

 

 
 
 

Ansvarlige redaktører:

 
synnove

Synnøve M. Karoliussen

may-britt

May-Britt Hansen

Senter mot antisemittisme