Aktuelle artikler
Av Aage Samuelsen
Klippet fra VEKKEROPET - august 1980
For å kunne vurdere kampen mellom Israel og araberne (Ismaelitter), må man gå helt tilbake til Abrahams tid for å få et rettferdig bilde av det som skjer i "Palestina" i dag. Det er umulig å danne seg en rettferdig mening ut fra et politisk synspunkt, da denne kampen må behandles ut fra et juridisk synspunkt - med Bibelen som det eneste grunnlag.
Da Gud gav løftet til Abraham om at han og hans ætt - for alle tider var lovet landet av Gud ved et gyldig testamente underskrevet av Gud selv; - han som skapte himmel og jord og er jordens rettmessige eier, så finnes det ikke noen makt i verden som kan rokke ved denne beslutning, eller gjøre testamentet til Abraham og hans ætt ugyldig.
Da Abraham tok Saras trellkvinne Hagar til ekte, og hun fødte en sønn, Ismael, var dette utenom Guds vilje og plan. Fordi Abraham i sine kjødelige tanker ikke så noen annen mulighet til å få noen barn etter seg som kunne arve hans eiendom. Men da Gud kom til Abraham og fortalte at Sara om ett år skulle føde en sønn på en overnaturlig måte, og dette skjedde ett år etterpå, oppstod konfliktene i hjemmet med en gang. Det tar for lang tid å gå gjennom alle konfliktene som har oppstått siden. Men det bør herved fortelles at Ismael og hans barn og barnebarn ble sendt bort i fra hjemmet etter at Abraham hadde gitt dem gaver, mens han gav sin sønn Isak alt. Forts. neste side....
Aage Samuelsen:
"Jeg har aldri oppfattet troen som noe mystisk, eller at den gjør oss mystiske. Den flytter ikke bena våre fra jorden ...".
Det er dessverre mange - som når de får forbindelse med Gud ved troen på Jesus - slutter å være mennesker. Ved dette kommer alle vrangforestillingene inn; at du ikke må gjøre det - og ikke må gjøre det osv. - for da gjør du synd. Så går de i livende redsel hver dag for å gjøre synd. I mange tilfeller er det det som er grunnen til at nervene kommer i fullstendig ulage.
De får merkelige hallusinasjoner, som igjen skaper forvirring, og de sletteste inntrykk i den krets de omgås. Igjen skaper dette bare motbydelighet for dem som kaller seg troende.
Jeg har sett så mange utslag av misforstått tro, som djevelen benytter seg av, som får motstanderne til å betrakte det hele som hysteri, ekstase, svermeri og galskap. Jeg har måttet stoppe mangfoldige opp gjennom årene.
Den gang vannflommen stod fem meter over verdens høyeste fjelltopp Himalaya på Noas tid, og var Guds dom over de forferdelige tilstander som menneskene hadde påført all skapning på jorden, står det som en mektig advarsel mot at det samme vil skje igjen fordi menneskene velger sin egen vei. Satan hadde fått sin fulle vei med mennesket, og Gud bestemte å ødelegge alt kjød - både mennesker og dyr. Det finnes dem som i sitt hat mot Gud beskylder ham for det som skjedde, men menneskene hadde selv valgt sin egen vei og måtte ta konsekvensene av sine handlinger. Satan og demonene hadde fritt spillerom med menneskene, presis som de har i dag.
Les denne artikkelen som også beskriver litt av det som skjedde i Maran Ata og Vekkeropets historie. Den er skrevet av Aage Samuelsen 4. oktober 1986.
Ett eneste spørsmål: HVORFOR?
Under min virksomhet gjennom 40 år har jeg ofte blitt karakterisert som naiv, barnslig og enfoldig. I grunnen er det et meget godt skussmål fra dem som mener seg å besitte en intelligens, klokskap og innsikt i saker og ting som ligger langt utenfor mitt område, som de selvfølgelig forlanger av andre å bli respektert for. Men jeg har vel også krav på respekt selv om min virksomhet og måte å være på ligger langt utenfor deres område?
Når man skal bedømme den åndelige tilstanden blant de kristne, bør en ikke gå til andre land, men se til vårt eget land Norge, og sammenligne den med det som var fra begynnelsen. Her ser vi dessverre en meget stor forskjell. Jeg vil da begynne med meg selv, hvor dum jeg har vært som har vært mer opptatt med andre mennesker enn å pleie Kristus-livet. Slik er det mer eller mindre hele veien. Kristus skyves liksom i bakgrunnen og blir ofte, som for syns skyld, tatt frem i møtene som en kamuflasje å dekke seg bak. Gud har alltid hatt, - gjennom sine vitner, – et formaningens og advarselens talerør til sitt folk, både i Det gamle og Det nye testamentet. Gang på gang talte de til folket om fornyelse, ikke fornyelse oppå det gamle, men det foregikk først en utrenskning av all slags avguderi, så kom alt i rette skikk. Alt dette skjedde etter Guds ord og Guds plan. Først erkjennelse i bønn innfor Gud, ifra dypet av sitt hjerte.