STATSKIRKENS FALSKE LÆRE
Torsdag, 11. mars 2021
Av Aage Samuelsen
VEKKEROPET APRIL 1979
Det er kanskje de som mener at mine angrep på Statskirken (fra 2012 kalt den Den norske Kirke, red.anm.) kan bli i drøyeste laget, og at det kan stilles det spørsmål: Skal vi ikke elske alle?
Jo, men her er det ikke snakk om individet, men om mennesker i evighetsperspektiv, som er ledet av enten den onde makt eller den gode. Det er en kamp mellom Gud og Satan om menneskesjeler som går i mot en evighet med to alternativer: Himmel eller helvete! Derfor burde enhver forstå at det er en satanisk makt som gjør alt hva den kan for å avlede mennesker fra Gud, med alle tenkelige og utenkelige midler, og hva skulle da være nærmest enn å lage et evangelium som har en stor likhet med det sanne evangelium? Jeg ser det som min plikt, i lys av det ord Gud har gitt meg, å bekjempe dette falske evangelium med alle mulige midler, uten hensyn.
Jeg har mange ganger omtalt den lutherske lære som meget farlig. Og den faller så lett inn i den menneskelige tankebane, og tiltaler også fornuften uten å støte an på den falne adamittiske ånd. Den lutherske lære sier rett ut at et menneske blir «podet inn i Gud», altså født på ny ved bestenkelsen som spedbarn. Dette er jo en Satans lære, som fører mennesker til fortapelse. Det er hårde ord, men allikevel sant. Det er millioner på millioner i fortapelsen i dag ved denne lutherske falsklære.
Jeg vil spørre: Dersom et menneske blir født på ny ved barnebestenkelsen, ble da Israel en nasjon eller en menighet etter at de gikk gjennom det Røde Hav, eller før? Kan en mor vaske sitt barn før det blir født? Dersom vi skal begraves med Kristus, så må vi begraves ved dåpen (neddykkelsen) etter at vi er kommet til troen. Altså skjer det et under før vi blir begravet, nemlig en omvendelse til tro på evangeliet, og derved en lydighetshandling til en god samvittighetspakt med Gud. Altså en handling ut ifra en bevisst tilstand, og ikke et spedbarns ubevisste uskyldighetstilstand som det den statskirkelige falsklære forfekter.
Heller ikke kan medlemmer i familien være ansvarlig for et medlems frelse, som det fadderne – som selv er ugudelige, og ikke kjenner Gud i det hele tatt – blir pålagt. I Luthers lære ser vi gjenskinnet av Den katolske kirkes djevelske lære. Derfor er det om å gjøre å advare kraftig imot en slik lære. 
Så kan vi ta konfirmasjonen, som er en frelsesakt etter statskirkens falsklære. Konfirmasjon kommer fra det latinske ordet «Confirmare» som betyr «bekrefte». Her lærer Statskirken at de får ta del i den Hellige Ånd i konfirmasjonen, og skal da være en erstatning for den bibelske åndsdåp etter mønster av Ap. gj. 2. Her ser vi hvor forferdelig denne lære er, som har fanget 90 % av den norske befolkning. Dette godtar til og med de såkalte frie menigheter, og har endog gått i fellesskap med.
Dersom du et eneste sekund hadde kunnet se inn i avgrunnen, i en evig fortapelse, ville du sett de millioner på millioner som har gått fortapt på grunn av en slik djevelsk lære. Da ville også du ha skjerpet din motstand mot det statskirkelige falsklæresystem. Når det står at du skal elske endog dine fiender, så står det ikke at du skal elske dem til fortapelse, men til frelse. Det advares sterkt i Guds ord mot å tolerere falsklære, du skal ikke engang ønske dem velkommen i ditt hus. Og det er en farlig snikende ånd som har fanget de fleste kristne i dag, i en søtsuppe-forkynnelse som gjør at de er fullstendig apatiske i kampen mot den farligste lære vi har i landet: Den lutherske lære!
I de årene jeg har vært predikant har min største kamp for sjelers frelse vært kampen mot den religiøse hopen, som har stått i veien for evangeliets fremme, med et så gedigent intrigespill at til og med Satan står måpende overfor deres råtne spill.
Disse to hendelser er nær forestående.
Det er ikke snakk om hensyn hverken i øst eller vest, det er krig imot ondskapens åndehær i himmelrommet, men rustningen mot disse hærmaktene finner du i Ef. 6.
