Av Aage Samuelsen

Klippet fra VEKKEROPET - august 1980

 

israels bosetning p golanhyden ca. 1978For å kunne vurdere kampen mellom Israel og araberne (Ismaelitter), må man gå helt tilbake til Abrahams tid for å få et rettferdig bilde av det som skjer i "Palestina" i dag. Det er umulig å danne seg en rettferdig mening ut fra et politisk synspunkt, da denne kampen må behandles ut fra et juridisk synspunkt - med Bibelen som det eneste grunnlag.

Da Gud gav løftet til Abraham om at han og hans ætt - for alle tider var lovet landet av Gud ved et gyldig testamente underskrevet av Gud selv; - han som skapte himmel og jord og er jordens rettmessige eier, så finnes det ikke noen makt i verden som kan rokke ved denne beslutning, eller gjøre testamentet til Abraham og hans ætt ugyldig.

 Da Abraham tok Saras trellkvinne Hagar til ekte, og hun fødte en sønn, Ismael, var dette utenom Guds vilje og plan. Fordi Abraham i sine kjødelige tanker ikke så noen annen mulighet til å få noen barn etter seg som kunne arve hans eiendom. Men da Gud kom til Abraham og fortalte at Sara om ett år skulle føde en sønn på en overnaturlig måte, og dette skjedde ett år etterpå, oppstod konfliktene i hjemmet med en gang. Det tar for lang tid å gå gjennom alle konfliktene som har oppstått siden. Men det bør herved fortelles at Ismael og hans barn og barnebarn ble sendt bort i fra hjemmet etter at Abraham hadde gitt dem gaver, mens han gav sin sønn Isak alt.  Forts. neste side....


Ismael og hans slekt bosatte seg i Paran, som er adkomstveien til Babylon, og de blandet seg med hverandre. Og deres navn ble kalt arabere og ismaelitter inntil denne dag. Det dype skille og intense hat som oppstod mellom de to halvbrødre; Ismael, født etter kjødets vilje, og Isak etter Guds vilje, er årsaken til det som skjer like for våre øyne i dag: Kampen mellom arabere og israelitter.

Dette vil føre til en verdenskonflikt av dimensjoner, og vil også utløse den 3. verdenskrig. Når Israel i dag inntar det land som Gud har gitt dem ved Abraham, har det intet med okkupasjon å gjøre. Det er deres rettmessige eiendom som Gud ved profetene har sagt at de igjen skal ta i eie. Grensen for Israels land kan du finne i Josvas bok, kap. 15. Og når Herren har trukket grensene for Israel, finnes det ingen makt som kan endre det. Det er heller ingen jordisk makt som kan hindre Israel i å proklamere Jerusalem som Israels hovedstad. Gud sa til Abraham, Isak og Jakob: "Og jeg vil velsigne dem som velsigner dig, og den som forbanner dig, vil jeg forbanne...".

Det kommer ikke som noen overraskelse at Sverige er det første av de nordiske land som tar parti for araberne. (Merk at dette er skrevet i 1980, red.anm.) Jeg håper bare ikke at Norge, som en vennlig nasjon overfor Israel, må besudle sine hender på en lignende måte. Og heller ikke sitte på gjerdet med sin "vente og se-politikk", men klart og tydelig stemme for at det land som Israel nå har inntatt, lovet av Gud, er deres rettmessige eiendom og intet har med okkupasjon å gjøre.

Es. 35, 1-2: "ØRKENEN OG DET TØRRE LAND SKAL GLEDE SIG, OG DEN ØDE MARK SKAL JUBLE OG BLOMSTRE SOM EN LILJE. DEN SKAL BLOMSTRE OG JUBLE, JA JUBLE OG SYNGE MED FRYD; LIBANONS HERLIGHET ER GITT DEN, KARMELS OG SARONS PRAKT; DE SKAL SE HERRENS HERLIGHET, VÅR GUDS PRAKT."

Dette skjer nu for hele verdens øyne fordi Himmelens og jodens allmektige Gud ved dette vitner for alle mennesker at det han lovet Abraham og hans ætt etter ham, aldri kan rokkes.
Uansett hvilke vedtak den store organisasjonen FN vedtar mot Israel er på forhånd dømt til å mislykkes.
Det er ingen tvil når en leser i Guds ord, om at de planer som kommunismen og Ismaelittene har mot Israel til en tid vil ha fremgang, og at de også vil lykkes i å besmitte mange land for sammen å danne et hylekor mot Israel, men Herren skal holde oppgjør med dem alle.

Ingen som kaller seg en kristen bør stille seg passiv til en så for hele verden viktig sak, men protestere høylydt mot kommunismens og arabernes hevnplaner mot Israel. Jødenes sak er de kristnes sak, og deres kamp er en parallell til de kristnes kamp for sin eiendomsrett.

At verden nu står ved en skillevei bør være klart for alle mennesker. Derfor må de kristnes bønn være i dag; "Herre, Abraham, Isak og Jakobs Gud! Du som troner over kjerubene, som svor ved sin hellige tjener Moses og oppreiste en hærfører i Josva, og satte en mann etter ditt hjerte til konge over Israels hovedstad Jerusalem: Kom ditt ord i hu og velsign ditt folk Israel! AMEN!"