Denne vakre sangen, skrevet og komponert av Aage Samuelsen, ble først utgitt på EP-plate i nov.
1962. Senere har den blitt utgitt på sangkassetten: "Den tiden glemmer jeg aldri".
SARONS ROSE
Sarons rose, o, hvor du er fager.
Ren og hvit blant tornene du står.
Som en lilje skjønn i vårens dager.
Ja, i glans du andre overgår.
Rosens prakt i ord kan aldri tolkes,
der hun står i dalens dype bunn.
Hun er brud, av Kongen den utvalgte.
Venter på den store høytidsstund.
Og med ett hun ser sin hjertes kjære,
lik et rådyr, som en hjort så fin.
Ham hun elsker er nu ganske nære.
Gjennom gitret ser til henne inn.
Hennes elskede nu tar til orde:
Min venninne, kom nu til meg ut.
Her er blomster mange, små og store.
Det er vår, se vinteren er slutt.
Turtelduens røst har latt seg høre.
Fikentreets frukter rødmer til.
Liflig tale når til hennes øre.
Han sin fagre se så gjerne vil.
På sin brud Han finner intet lyte,
kjenner kun en duft av rene klær.
Hennes skikkelse han ønsker nyte,
Kongens hjerte overvunnet er.
Mens i trengselens natt hun stille sover.
Se, da kommer Han til hennes dør.
Hennes søvn å bryte dog han vover.
men hans røst er like øm som før.
Fylt med lengsel han til henne roper:
O, lukk opp min due, du er min.
Se, hans lokker full av duggens dråper.
Han sin hånd i luken rekker inn.
Du som sover, skynd deg gjør deg rede.
Tvett deg ren, la lampen lyse klart.
Snart er Jesus selv hos oss tilstede.
Tar oss hjem, å tenk så underbart.
AAGE SAMUELSEN
