Faktuell ARENA nr. 4 - 2007
FORORD
Etter at Flatha var ute av prosjektet, og Arne Karoliussen hadde tatt over som byggeleder på hotellet, gikk restaureringsarbeidene inn i en helt ny fase. På kort tid var det ryddet opp utvendig og inne på hotellet. Aage var mektig imponert over at rotet etter Flatha og Co. ble fjernet så fort. Arnes ledelse tilførte byggeprosjektet den nødvendige ro og oversikt vi måtte ha for å komme videre. Aages innsats var ikke mindre, han løftet opp medarbeiderne til å yte sitt ytterste, mens våre motstandere i maktposisjoner konstant sparket bein under oss.
Turister, tilreisende og folk flest som så hvor mye arbeid, iver og glede dugnadsarbeidere og ansatte la ned i hotellprosjektet, hyllet og lovpriste innsatsen. Dette påvirket vår innsats på en svært positiv måte. For det var virkelig en stor inspirasjon for oss alle at de fleste så verdien av vårt arbeide.
Fra offentlig hold var det som sagt smått med støtte.
Tokke Kommune kunne fra første dag inntatt en positiv holdning og gått inn for å delta i prosjektet, - men de valgte å la være. DU (Distriktenes Utbygningsfond) kunne gått inn for nye bevilgninger, - men de valgte å la være. Banken kunne inntatt en positiv holdning med større deltakelse i prosjektet, - men de valgte å la være.
Selvsagt hadde de en bestemt hensikt med dette. For når det kom til et visst punkt, - målet som de samstemmig og bevisst hadde jobbet seg frem mot; - at alt var brutt ned og Aage ikke ville klare mer, skulle de slå til seg hotellet. Det gjorde de på tvangsauksjon 7. juli 1987. Når vi sier at de har stjålet alt vi har gjort, så er det slik! Dette kommer vi tilbake til.
Ingen kan motsi oss i dette og samtidig snakke sant! Vi kan bare vise til hva de respektive har gjort i ettertid. De dro sine egne personer og grupper inn i prosjektet, – som kommunen, banken og DU selvfølgelig satte ”godkjentstempel” på. Da satt millionene meeeeget løst! 4 millioner var plutselig bare ”småpenger” for Marie Sund. Også dette vil vi komme tilbake til.
Når det gjaldt Aage Samuelsen, hadde de bestemt seg: Han skulle være en sær predikant (skomaker bli ved din lest!), med vekslende minus eller pluss fortegn, etter hva som passet dem for anledningen. En original skrue de fritt kunne mobbe om de ville. Selvfølgelig var Aage en original, og ingen kopi, men han var slett ingen raring, og han la seg heller aldri under bakstreverske og molboaktige sinker. Å ha sans og syn for tiltak som er til nytte og glede for både land og by, er et særdeles positivt menneskelig trekk å ha, og det hadde Aage. Pressen som ikke ville at Aage skulle få avsannet dens løgnaktige fremstilling av ham gjennom 30-40 år, fortsatte sine negative og ondsinnede skriverier. Dette ville høyst sannsynlig knekt en hvilken som helst annen person. Aage var ikke knekt, men han var meget sliten.
Les mer i Faktuell ARENA nr. 4 - 2007
