HVORFOR DEMONUTDRIVELSE?

Av Aage Samuelsen

Vekkeropet nr. 3 - mars 1985. 

I Dagbladets intervju med meg 19. februar d.å. (1985, red.anm. Les hele intervjuet her.) om demonbesettelse var det vanskelig for meg å få pakket inn Bibelens tale om demonbesettelse i en kortfattet artikkel. Jeg synes derfor det er på sin plass å komme med en nærmere redegjørelse for mine påstander.

Paulus sier i Efeserbrevet 6, 12: "FOR VI HAR IKKE KAMP MOT BLOD OG KJØD, MEN MOT MAKTER, MOT MYNDIGHETER, MOT VERDENS HERRER I DETTE MØRKE, MOT ONDSKAPENS ÅNDE-HÆR I HIMMELROMMET." Når jeg nevnte for Dagbladet at biskoper og prester kan være besatt av demoner, så nevnte jeg også predikanter. Det ble utelatt, og det skylder jeg å redegjøre for: Den demon som i grunnen gjør grovarbeidet for Satan heter "den religiøse demon". Og aldri har vel denne demon vært mer aktiv enn den er i dag. Dens oppgave er å forvrenge evangeliet. Det var nemlig den religiøse demon som gjennom det jødiske presteskap hang Jesus på korset. Det var ikke jødefolket selv, men dens kirkeledere.

Da Paulus hadde vekkelse i Galatien, hvor han malte Kristus korsfestet for deres øyne, så virket den Hellige Ånd med i dette frigjørelsesbudskapet. Han reiste deretter bort en tid, og da han kom tilbake forstod han at den religiøse demon hadde forvirret menigheten. Loviske predikanter hadde listet seg inn i menigheten og ødelagt vekkelsen med lovgjerninger. Paulus tok kraftig til motmæle, og sier i Gal, 1, 8: "FORBANNET ER DEN SOM FORKYNNER ET ANNET EVANGELIUM."
Videre nevner jeg at kirkeledere av i dag tramper på troens evangelium og innfører et annet evangelium ved å grunne sin frelse på barnebestenkelse. Det er forvirringens demon som gjennom kirkeledere i årevis har prediket et annet evangelium enn det disiplene har forkynt og derved er under forbannelsen. Det er hårde ord, men ikke desto mindre sanne. Det er denne demon som har drevet millioner på millioner av mennesker foran seg inn i evighetens helvete. Og jeg forstår ikke at dagens kirkeledere tør å holde på, når de vet at mennesker er evighetsvesener. En annen ting som jeg synes er forferdelig, og som jeg har kjempet imot i alle år, er Pinsebevegelsens toleransedemon som de har åpnet seg for overfor kirkens falsklære. De tør ikke forkynne sannheten av frykt for opinion. De har inngått forbund med den religiøse demon.

Vi kan ikke anklage dem som er utenfor kirker, menigheter og sekter. De har ikke greie på dette. Men en ting skal man legge merke til: I hver eneste debatt i radio og TV som angår bibelske spørsmål henvender alltid reporterne seg til kirkeledere og professorer i teologi, som om de skal kunne svare på noe de aldeles ikke har greie på. De er likeså uvitende i åndelige spørsmål som mannen på grasrota. Den religiøse demon er livende redd for vitner som har opplevd en harmonisk, bibelsk frelse ved det evangelium som Jesus og disiplene praktiserte, - nemlig: Omvendelse ved tro, dåp i vann (etter at de har kommet til troen) og en mektig sanksjon fra himmelen ved dåp i den Hellige Ånd og ild.

Syv biskoper, sammen med Pinsebevegelsens ledere, tok i massemedia offentlig avstand fra min forkynnelse og praktisering av denne etter Guds Ord i slutten av 1950-årene, og det bekrefter bare hva jeg forut har sagt: Den religiøse demon våknet av sin slumring bak den religiøse kappen, og gikk i mektig raseri til angrep på meg. Ut fra det kan jeg fremdeles si at både biskoper, prester og predikanter av forskjellige lærebegreper er, uten at de forstår det, lydige redskaper i Satans hånd i angrepene mot troens evangelium. Når demonutdrivelse praktiseres må ingen bli forbauset over hva som skjuler seg i kirkelederne. At mange av kirkelederne i de forskjellige kirkesamfunn er hemmelige medlemmer av diverse mystiske organisasjoner (som jeg her ikke finner tiden inne til å navngi) forundrer meg ikke det minste. Disse hemmelige organisasjoner har også grepet inn i Pinsebevegelsen. Ikke underlig at de som engang opplevde pinsens kraft i begynnelsen av 1900-årene i dag kjemper en fortvilet kamp mot alle slags verdslige utslag i menighetene. De har inngått trolovelse med forførende ånder, som igjen åpnet veien for fryktens demon. Rom. 8,15: "I FIKK JO IKKE TRELLDOMMENS ÅND, (fryktens ånd) SÅ I ATTER SKULDE FRYKTE, MEN I FIKK BARNEKÅRETS ÅND, VED HVILKEN VI ROPER: ABBA, FADER!" Jeg vil sitere fra en engelsk bibeloversettelse hvor det står tydeligere: "FOR DEN ÅND SOM I NÅ HAR MOTTATT ER IKKE SLAVERIETS ÅND, SOM ATTER BINDER EDER I FRYKT, MEN I HAR MOTTATT DEN ÅND SOM HAR ADOPTERT EDER, OG DEN ÅND SOM PRODUSERER SØNNEKÅR, OG I LYS AV DET ROPER VI: ABBA FADER."

Den krig som Satan og hans engler begynte i himmelen raser for fullt her nede, og de fleste gjør som Paulus sier i 2. Kor. 2, 10: "LAR SIG DÅRE AV SATAN." Og i det 11. Kap. og 14. vers står det om Satan som skaper seg om til en lysets engel (navnet Satan betyr lysbærer). 2. Kor. 2, 11: "MEN VI ER IKKE UVITENDE OM SATANS TANKER." Jeg er klar over at dette jeg nå skriver vil skape en voldsom reaksjon, og at beskyldningene vil hagle over meg, men jeg har ingenting å miste av mitt eget, det er overlatt til Herren. Jeg vet bare at jeg, som en sjel frelst av nåde over nåde, ikke kan svikte frihetens evangelium om Ham som elsker meg mer enn alle i hele verden: Jesus Kristus. Ingen biskop, prest eller predikant som forkynner et annet evangelium tør møte meg i offentlig debatt i redsel for å tape prestisje. Det er også ut fra det at jeg har sagt med klare ord at ingen barnedåpsforkynnere får noen gang oppleve å se himmelens herlighet.

Det er ikke jeg som dømmer dem, men både Jesus og disiplene har sagt at "FORBANNET ER DEN SOM FORKYNNER ET ANNET EVANGELIUM ENN DET VI FORKYNNER EDER." Når de sier at jeg dømmer, er jeg fritatt for det! De har dømt seg selv ved å tjene den religiøse demon. Og når de åpner seg for fryktens demon gir de også adgang for andre demoner å ta plass i menigheten. Nå gjør Bibelen forskjell på demonbesettelse og sykdommer. Men vi vet ut fra Guds Ord at i Satans åndehær i himmelrommet finnes det makter som forårsaker sykdommer. Og disse makter forsvarer kirkelederne høylydt ved å si: "Gud har slått oss med sykdom for at vi skal prøves." Dette er løgnens evangelium, og det er disse makter fra Satan vi har å kjempe imot.
Jesus har tatt all synd, sykdom og plage på seg. Hvordan kan så Gud slå sin menighet med sykdom? Da er jo Gud en torturist! En slik Gud vil jeg ikke ha! Jeg vil ha ham som sier i 2. Mos. 15, i Esaias 53, i evangeliene,i Paulus' brev og Jakobs brev: "VED HANS SÅR ER VI HELBREDET." Og "JEG HERREN, ER EDERS LÆGE." Men jeg er også fullt viss på at kirken allerede har tapt sin storhetstid og glans, og sitt maktherredømme over det norske folk. Gud er i ferd med å utruste vitner med den Hellige Ånds kraft for i denne kraft å gå imot ondskapens åndehær i himmelrommet, og for å kaste ut demoner og helbrede all slags sykdom. Derved manifesteres det rike som ikke er av denne verden, hvor Jesus sitter på troen. Han som ved sin død og oppstandelse har seiret over Satan og hans åndehær.

Det vil ta for mye spalteplass dersom jeg skulle nevne navnene til disse demonene og deres oppgaver. Men la dette innlegget være en advarsel både til biskoper, prester og predikanter av alle slag. Fri deg fra den religiøse demon i Jesu navn!

Aage Samuelsen