hva-ser-du2

Artikkelserien «HVA SER DU I GUDS ORD» var en fast spalte i bladet «VEKKEROPET – TIDSSKRIFT FOR MARAN-ATA VEKKELSEN».  Her tar Aage Samuelsen oss med inn i bibelske spørsmål som mange synes er vanskelige, og de aller fleste vil ganske sikkert kjenne seg igjen i de ulike problemstillinger han omtaler.  Artiklene er som Paulus’ brev til menighetene, de veileder oss til dypere innsikt i Guds frelsesverk. 

Les også forordet av Aage Samuelsen nedenfor.

Siste artikkel: LOVLØSHETENS HEMMELIGHET   Publisert 12. august 2021.

FORORD AV AAGE SAMUELSEN

 Vekkeropet, februar 1980

Når de gamle trosheltene holdt ut i kamper og lidelser så var det fordi de så noe mer enn andre.

David sier: «JEG HADDE ALLTID HERREN FOR MINE ØINE».  Og Paulus taler om «HJERTETS OPPLYSTE ØINE». Ef. 1, 18.  Og i Hebr.br. 11 så profetene «frem til noe som var bedre enn det som var her nede».

Det er mye fantastisk i Guds ord som er skjult for de fleste.  Du må ha åpenbaringens teleskop for å skue inn i Guds hemmeligheter, så får du se rikdommer og skatter gjemt på lønnlige steder.  Man må ikke lese det som en historie, men som et testamente, overgitt deg til odel og eie.  «Når I da kommer sammen, så har enhver av eder noe».

Det som skjer ute i verden i dag har de gamle profeter sett gjennom åpenbaringens teleskop.  Daniel hadde sine jevnlige bønnestunder, og han hadde alltid et åpent vindu vendt mot Jerusalem, likesom Noa hadde et åpent vindu i arken.

Dersom Satan skulle komme til deg og si: «Du forstår ingenting av dette», så har han rett i det.  For det er ikke gitt noe menneske med sin forstand å forstå skriftene.  Det er bare Ånden som ransaker alle ting!  Også dybdene i Gud.  For den som har mottatt åpenbaringen kan hverken mennesker eller djevler hindre deg fra å se hva ingen andre ser.  Jeremias ble kastet ned i en brønn, og lokket satt på, men Herrens ord kom til Jeremias mens han satt i brønnen. 

Uansett hva de gjør med et menneske, vil det overleve krisene fordi det har åndens teleskop i sitt hjerte, og ser at han som er med oss er større enn de som er mot oss.  Les derfor Guds ord med takk i ditt hjerte, for dette testamentet – med de ufattelige rikdommer – er ditt testamente.   AMEN!


Publisert 18. juli 2014. KLIPPET FRA VEKKEROPET NOV./DES. 1981.

«VI ER IKKE UVITENDE OM SATANS TANKER»

Av Aage Samuelsen

Det som hender ute i verden i dag var det som profetene med sin seerånd så inn i for tusener av år siden.  Noen større seermann enn Enok ser jeg ikke, han som Gud tok opp til seg for å vise ham det som skulle skje inntil endens dag.  For at etterslekten skulle få vite dette lærte Gud ham skrivekunsten, slik at etterslekten skulle få et klart innblikk i hvordan det skulle gå med den rettferdige og den urettferdige.

Han advarte Noa og hans hus om den kommende verdenskatastrofe ved vannflommen, og forklarte Noa hvordan han skulle bygge en ark, til redning for seg og sitt hus.

Enoks åpenbaringer om fremtiden avslører vitenskapsmennenes fabler om utviklingslæren, om at jorden skulle ha bestått i millioner av år.  At vitenskapsmenn har funnet benrester i fjellene stemmer nok; for i vannflommen drev nok mange av kadavrene, av sjøuhyrene som druknet, inn over alt og ble liggende igjen når vannet sank.  For før vannflommen så står det i Bibelen om sjøuhyrer.

Disse Enoks åpenbaringer, og alt hva han så i himmelen, skrev han ned, for at vi i dag skulle ta lærdom av det, og for at vi bedre skulle forstå Guds plan med menneskene ved Gudesønnen Kristus, - som også Enok så da han var i himmelen.

Det er derfor uhyre interessant at Enoks skrifter, - som lå gjemt i huler ved Dødehavet, og ble funnet av en israelsk gjetergutt, - nu også er kommet på trykk.

Den seerånd som de gamle profeter var fylt av burde også nutidens predikanter be Gud om å få, for å advare menneskene mot det som er i ferd med å utvikle seg.  Det er ingen tvil om at det som skjer ute i verden i dag er en utvikling mot Guds store oppgjørsdag med sine fiender.  Og ingen tilfeldighet at Anti-Krists terrorregime mer og mer blir synbart og baner veien for hans fremtreden.

Mange av nutidens såkalte bibellæreres fantasi og gjetning om hvem Anti-Krist er, i et forsøk på å skremme folk til Gud, bør en være varsom med å lytte til.  Guds ord er ikke grunnlagt på gjetninger, men på virkelighetstro åpenbaring.

Den kommende Anti-Krist vil aldri bli godtatt av Israel med mindre han er av jødisk avstamming.  For den israelske nasjon har Jesus aldri vært noe annet enn en profet som for lengst er død.  Derfor ligger også alt til rette for Anti-Krist som jødenes konge i dag.  Det er bare én ting som hindrer hans inntreden i verden, og det er det som Paulus sier i 2. Tess. 2, 6-7: «OG NU VET I HVA SOM HOLDER IGJEN, SÅ HAN FØRST SKAL ÅPENBARES I SIN TID.  FOR LOVLØSHETENS HEMMELIGHET ER ALT VIRKSOM, BARE AT DEN SOM NU HOLDER IGJEN, RYDDES AV VEIEN.»  - Nemlig, «det som ligger midt i veien» (dansk oversettelse), - det er bruden.  Når den er ryddet bort vil det totale mørke falle over verden, og Anti-Krist får fullstendig handlefrihet for sitt tyranniske regime.

Enok så Kristi første komme til jorden, og Guds offerlam til frelse fra den kommende verdenskatastrofe; for likesom alt kjød druknet i vann, vil jorden og alt på den brennes opp ved ild.

Men likesom menneskene på Noas tid ingen notis tok av Noas advarsler, men også derved måtte ta følgene av sine handlinger, vil heller ikke menneskene i dag ta notis av advarsler gjennom Guds vitner, - vitner som ser mer enn mange andre gjør, - og derfor også må ta følgene av sine ugudelige handlinger og ulydighet.

Guds profetier opp gjennom tidene har ingen kunnet rokke ved; det skjer ubarmhjertig som Gud sier.  Men også løftene til de frelste i Kristus har ingen kunnet hindre i å bli oppfylt; da alt det Gud har talt ved sine vitner står evig fast både i himmelen og på jorden.

Det går uhyre raskt mot Jesu annet komme, og mot Guds barns opprykkelse til himmelen hvor de skal møte også seeren Enok, - han som skrev ned advarselen for de kommende slekter, - om det som skulle skje over jorderike.

I et senere nr. av bladet vil jeg ta frem noen av disse profetier, så leserne kan se hvilken nådig Gud vi har.  Han som har stilt sin allvitenhet og allmakt til hjelp for de kommende slekter.

Jeg har aldri hatt tro for en «hurra-vekkelse», men en vekkelse med tydelige advarsler til menigheten, men også en full restaurering og istandsettelse og forberedelse til historiens tredje og store himmelfart; Enok, - Elias og brudens himmelfart.

Vi elsker ikke Kristus fordi han gjør tegn, under og mirakler, men fordi han elsket oss først, og gav seg selv som en løsepenge for å frelse oss fra den kommende verdenskatastrofe, og fra Guds vrede.  Det er bare et våkent hjerte som gjør deg rede til dette ropet:  «SE BRUDGOMMEN KOMMER! GÅ HAM I MØTE!» 

Aage Samuelsen


HVORFOR DEMONUTDRIVELSE?

Av Aage Samuelsen

Vekkeropet nr. 3 - mars 1985. 

I Dagbladets intervju med meg 19. februar d.å. (1985, red.anm. Les hele intervjuet her.) om demonbesettelse var det vanskelig for meg å få pakket inn Bibelens tale om demonbesettelse i en kortfattet artikkel. Jeg synes derfor det er på sin plass å komme med en nærmere redegjørelse for mine påstander.

Paulus sier i Efeserbrevet 6, 12: "FOR VI HAR IKKE KAMP MOT BLOD OG KJØD, MEN MOT MAKTER, MOT MYNDIGHETER, MOT VERDENS HERRER I DETTE MØRKE, MOT ONDSKAPENS ÅNDE-HÆR I HIMMELROMMET." Når jeg nevnte for Dagbladet at biskoper og prester kan være besatt av demoner, så nevnte jeg også predikanter. Det ble utelatt, og det skylder jeg å redegjøre for: Den demon som i grunnen gjør grovarbeidet for Satan heter "den religiøse demon". Og aldri har vel denne demon vært mer aktiv enn den er i dag. Dens oppgave er å forvrenge evangeliet. Det var nemlig den religiøse demon som gjennom det jødiske presteskap hang Jesus på korset. Det var ikke jødefolket selv, men dens kirkeledere.

Da Paulus hadde vekkelse i Galatien, hvor han malte Kristus korsfestet for deres øyne, så virket den Hellige Ånd med i dette frigjørelsesbudskapet. Han reiste deretter bort en tid, og da han kom tilbake forstod han at den religiøse demon hadde forvirret menigheten. Loviske predikanter hadde listet seg inn i menigheten og ødelagt vekkelsen med lovgjerninger. Paulus tok kraftig til motmæle, og sier i Gal, 1, 8: "FORBANNET ER DEN SOM FORKYNNER ET ANNET EVANGELIUM."
Videre nevner jeg at kirkeledere av i dag tramper på troens evangelium og innfører et annet evangelium ved å grunne sin frelse på barnebestenkelse. Det er forvirringens demon som gjennom kirkeledere i årevis har prediket et annet evangelium enn det disiplene har forkynt og derved er under forbannelsen. Det er hårde ord, men ikke desto mindre sanne. Det er denne demon som har drevet millioner på millioner av mennesker foran seg inn i evighetens helvete. Og jeg forstår ikke at dagens kirkeledere tør å holde på, når de vet at mennesker er evighetsvesener. En annen ting som jeg synes er forferdelig, og som jeg har kjempet imot i alle år, er Pinsebevegelsens toleransedemon som de har åpnet seg for overfor kirkens falsklære. De tør ikke forkynne sannheten av frykt for opinion. De har inngått forbund med den religiøse demon.

Vi kan ikke anklage dem som er utenfor kirker, menigheter og sekter. De har ikke greie på dette. Men en ting skal man legge merke til: I hver eneste debatt i radio og TV som angår bibelske spørsmål henvender alltid reporterne seg til kirkeledere og professorer i teologi, som om de skal kunne svare på noe de aldeles ikke har greie på. De er likeså uvitende i åndelige spørsmål som mannen på grasrota. Den religiøse demon er livende redd for vitner som har opplevd en harmonisk, bibelsk frelse ved det evangelium som Jesus og disiplene praktiserte, - nemlig: Omvendelse ved tro, dåp i vann (etter at de har kommet til troen) og en mektig sanksjon fra himmelen ved dåp i den Hellige Ånd og ild.

Syv biskoper, sammen med Pinsebevegelsens ledere, tok i massemedia offentlig avstand fra min forkynnelse og praktisering av denne etter Guds Ord i slutten av 1950-årene, og det bekrefter bare hva jeg forut har sagt: Den religiøse demon våknet av sin slumring bak den religiøse kappen, og gikk i mektig raseri til angrep på meg. Ut fra det kan jeg fremdeles si at både biskoper, prester og predikanter av forskjellige lærebegreper er, uten at de forstår det, lydige redskaper i Satans hånd i angrepene mot troens evangelium. Når demonutdrivelse praktiseres må ingen bli forbauset over hva som skjuler seg i kirkelederne. At mange av kirkelederne i de forskjellige kirkesamfunn er hemmelige medlemmer av diverse mystiske organisasjoner (som jeg her ikke finner tiden inne til å navngi) forundrer meg ikke det minste. Disse hemmelige organisasjoner har også grepet inn i Pinsebevegelsen. Ikke underlig at de som engang opplevde pinsens kraft i begynnelsen av 1900-årene i dag kjemper en fortvilet kamp mot alle slags verdslige utslag i menighetene. De har inngått trolovelse med forførende ånder, som igjen åpnet veien for fryktens demon. Rom. 8,15: "I FIKK JO IKKE TRELLDOMMENS ÅND, (fryktens ånd) SÅ I ATTER SKULDE FRYKTE, MEN I FIKK BARNEKÅRETS ÅND, VED HVILKEN VI ROPER: ABBA, FADER!" Jeg vil sitere fra en engelsk bibeloversettelse hvor det står tydeligere: "FOR DEN ÅND SOM I NÅ HAR MOTTATT ER IKKE SLAVERIETS ÅND, SOM ATTER BINDER EDER I FRYKT, MEN I HAR MOTTATT DEN ÅND SOM HAR ADOPTERT EDER, OG DEN ÅND SOM PRODUSERER SØNNEKÅR, OG I LYS AV DET ROPER VI: ABBA FADER."

Den krig som Satan og hans engler begynte i himmelen raser for fullt her nede, og de fleste gjør som Paulus sier i 2. Kor. 2, 10: "LAR SIG DÅRE AV SATAN." Og i det 11. Kap. og 14. vers står det om Satan som skaper seg om til en lysets engel (navnet Satan betyr lysbærer). 2. Kor. 2, 11: "MEN VI ER IKKE UVITENDE OM SATANS TANKER." Jeg er klar over at dette jeg nå skriver vil skape en voldsom reaksjon, og at beskyldningene vil hagle over meg, men jeg har ingenting å miste av mitt eget, det er overlatt til Herren. Jeg vet bare at jeg, som en sjel frelst av nåde over nåde, ikke kan svikte frihetens evangelium om Ham som elsker meg mer enn alle i hele verden: Jesus Kristus. Ingen biskop, prest eller predikant som forkynner et annet evangelium tør møte meg i offentlig debatt i redsel for å tape prestisje. Det er også ut fra det at jeg har sagt med klare ord at ingen barnedåpsforkynnere får noen gang oppleve å se himmelens herlighet.

Det er ikke jeg som dømmer dem, men både Jesus og disiplene har sagt at "FORBANNET ER DEN SOM FORKYNNER ET ANNET EVANGELIUM ENN DET VI FORKYNNER EDER." Når de sier at jeg dømmer, er jeg fritatt for det! De har dømt seg selv ved å tjene den religiøse demon. Og når de åpner seg for fryktens demon gir de også adgang for andre demoner å ta plass i menigheten. Nå gjør Bibelen forskjell på demonbesettelse og sykdommer. Men vi vet ut fra Guds Ord at i Satans åndehær i himmelrommet finnes det makter som forårsaker sykdommer. Og disse makter forsvarer kirkelederne høylydt ved å si: "Gud har slått oss med sykdom for at vi skal prøves." Dette er løgnens evangelium, og det er disse makter fra Satan vi har å kjempe imot.
Jesus har tatt all synd, sykdom og plage på seg. Hvordan kan så Gud slå sin menighet med sykdom? Da er jo Gud en torturist! En slik Gud vil jeg ikke ha! Jeg vil ha ham som sier i 2. Mos. 15, i Esaias 53, i evangeliene,i Paulus' brev og Jakobs brev: "VED HANS SÅR ER VI HELBREDET." Og "JEG HERREN, ER EDERS LÆGE." Men jeg er også fullt viss på at kirken allerede har tapt sin storhetstid og glans, og sitt maktherredømme over det norske folk. Gud er i ferd med å utruste vitner med den Hellige Ånds kraft for i denne kraft å gå imot ondskapens åndehær i himmelrommet, og for å kaste ut demoner og helbrede all slags sykdom. Derved manifesteres det rike som ikke er av denne verden, hvor Jesus sitter på troen. Han som ved sin død og oppstandelse har seiret over Satan og hans åndehær.

Det vil ta for mye spalteplass dersom jeg skulle nevne navnene til disse demonene og deres oppgaver. Men la dette innlegget være en advarsel både til biskoper, prester og predikanter av alle slag. Fri deg fra den religiøse demon i Jesu navn!

Aage Samuelsen  


EN EKTE NASIREER

Av Aage Samuelsen

Vekkeropet nr. 3 - mars 1983

I 4. Mos. 6, 2-5 står det slik: "TAL TIL ISRAELS BARN OG SI TIL DEM: NÅR EN MANN ELLER KVINNE GJØR ET HELLIG LØFTE OM Å VILLE VÆRE NASIREER OG VIE SEG TIL HERREN, SÅ SKAL HAN HOLDE SIG FRA VIN OG STERK DRIKK; EDDIK SKAL HAN IKKE DRIKKE OG HELLER IKKE NOGEN SAFT SOM ER TILLAGET AV DRUER; HVERKEN FRISKE ELLER TØRRE DRUER SKAL HAN ETE.  SÅ LENGE HANS INNVIELSE VARER, SKAL HAN IKKE ETE NOGET AV DET SOM TILLAGES AV VINTREET, LIKE FRA KJERNEN TIL SKALL.  SÅ LENGE HANS INNVIELSES-LØFTE GJELDER, SKAL DER IKKE GÅ RAKEKNIV OVER HANS HODE; INNTIL HANS INNVIELSES-TID ER TIL ENDE, SKAL HAN VÆRE HELLIG, HAN SKAL LA SITT HODEHÅR VOKSE."

For å gå rett på sak, og uten omsvøp, så er dette et bilde på en åndelig kristen.  Den som vil være en åndelig Nasireer har her oppskriften på hvorledes han skal være innfor Gud.  Det har vært mange diskusjoner - i nær sagt alle menigheter - om hvordan en kristen skal se ut på utsiden, og det er spesielt kvinnen som får strenge påbud, - og forbud mot å ha krøllet hår.  Og de må enten ha hatt eller tørkle på hodet, - dersom de ikke har det gjør de synd. En Nasireer skulle både la hår og skjegg ha skill.  Håret, som i åndelige forstand er et bilde på kraften, skal markeres med et klart skille; for der hvor kraften er til stede er det alltid et skille.  Samson var et tydelig bilde på det, for håret var et tegn på den overnaturlige kraften han hadde.

Når håret var fjernet var også kraften borte.  Jeg har ofte hørt predikanter fordømme dem som har krøllet sitt hår, ut fra Esaias 3,24 hvor det står at den som gjør det skal få en skallet isse. Men de tenker aldri over at det er nettopp det de religiøse frisører gjør med menigheten i dag.  De pynter opp menighetens kraft (hår) krøller dem og fikser på dem, og på den måten forkorter kraften.  De tar av en lokk her og en lokk der, klipper bort det som er til anstøt, pudrer og sminker menigheten og til slutt står de fullstendig skallet.  Menigheten må derfor anskaffe seg parykk, som fort blåser av dem når et pinsevær farer over dem og avslører hele deres skallethet.  Og det som skulle følge av en åndsfylt menighet - i en åndelig kraft som setter menigheten i brann, som kaster ut demoner, helbreder syke i tusentall, ja endog oppvekker døde - blir erstattet med all slags kjødelighet.  De blir lik Samson, til spott og forakt og en narr for fienden

Hvem var årsaken til at Samson ble berøvet kraften?  Det var en kvinne, - en falsklære i åndelig betydning.  Det er den snikende falsklære som berøver menigheten kraften i dag.  Samson mistet dessuten synet, det har også menigheten blitt berøvet.  Jeg husker en søster som ville bli åndsdøpt. Hun tviholdt på hatten og var livende redd for at den tradisjonelle pølserullen hun hadde i nakken skulle løse seg opp, for det ville være en stor synd.  Jeg sa til henne: "Flytt hendene dine, du skal verken ha hatt eller pølse med deg til Himmelen."  Hun falt i gulvet, hatten rullet under benken og det lange håret falt nedover hennes rygg.  Der ble hun åndsdøpt!  At Gud kunne finne på det?  Ikke hadde hun hatten på hodet, og pølsen var borte.  Men så skakkjørte og forvrengte i sitt syn kan de like forvrengte predikanter gjøre menigheten med sine idiotiske prekener.

Jeg satt på en plattform en gang (i pinsemenigheten) og hørte predikanten preke nettopp om dette tema, hvor han fordømte alle dem som ikke hadde hatt på hodet og de som gikk med krøllet hår.  En broder som satt ved siden av meg spurte: "Hva mener du om dette?  Det er jo forferdelig å se de unge søstrene som ikke har hatt på hodet?"  Predikanten hadde ikke selv så mye hår på hodet, men han var enda snauere på innsiden.  Han bandt hele møtet med sin loviske forkynnelse.  Og det sa jeg også til denne broderen: "Du er likeså bundet i din ånd som han som står og prater slikt tull!"

Kristus-forkynnelsen blir borte.  Bud, lov og regler binder forsamlingen.  Galatermenigheten er et trist eksempel på det, og bør være en advarsel til oss i dag: "VAR DET VED LOV-GJERNINGER I FIKK ÅNDEN, ELLER VED TROENS FORKYNNELSE?"  Nasireer-forkynnelsen med dens kraftgjerninger ble byttet ut med fariseergjerninger som bandt forsamlingen.  Navnet Samson betyr "Hans sol". Menighetens sol er Kristus, nåtidens Nasireer, og når han er vår sol, "SKAL RETTFERDIGHETENS SOL GÅ OP MED LÆGEDOM UNDER SINE VINGER; OG I SKAL GÅ UT OG HOPPE SOM GJØ-KALVER," Mal. 4,2.

Hvor mange er det som fryder seg?  Hvor mange er det som er gått ut av stallen?  Hvor mange er det som hopper lik gjøkalver?  Hvor mange syke er det som blir helbredet?  Når de i Det gamle testamentet kunne få oppleve slike ting, hvor meget mer da ikke i vår nytestamentlige tid? 

I stedet for å ta vare på troens mektige forkynnelse, tar de vare på gamle hatter over en hårrull for liksom å bevise at de er hellige, men de er fullstendig ribbet på innsiden.  Helligheten sitter verken i hatt eller hår.  HAN er blitt oss vår helliggjørelse! 

Og dette er kjennetegnet på en ekte Nasireer: Han drikker ikke sterk drikk eller skjøgens horevin (falsklærens berusende og larmende lære), men han drikker Nasireerens åndelige vin i nye skinnsekker.  Jesus sa til disiplene: "JEG SKAL IKKE MERE DRIKKE VIN AV VINTREETS FRUKT FØR DEN DAG DA JEG SKAL DRIKKE DEN NY I GUDS RIKE."  Og på pinsefestens dag fylte han sin himmelske vin i 120 nye skinnsekker, og det gav Nasireerslekten et markert skille, for de lot håret (kraften) vokse fritt.  Det er også tegnet på at de ikke skal binde kraften, men la Ånden virke fritt i menigheten, slik at Kristus kan bli herliggjort, og ikke predikanter som ønsker å ha et stort navn, men som er fullstendig flintskallet på innsiden. Hold all lovisk forkynnelse unna deg, hør ikke på pratmakere som luller deg inn i falske forestillinger og fører deg på avveie.  Vær en ekte Nasireer for Herrens åsyn, selv om alle andre skulle forlate deg.  Herren er hos deg.  AMEN.

Aage Samuelsen


GUD'S OG MENNESKERS KJÆRLIGHET
 
Av Aage Samuelsen
 

Vekkeropet nr. 9 - 1982

Det er veldig lett å forveksle den guddommelige og den menneskelige kjærligheten, uten ved den Hellige Ånds veiledning. Og jeg har aldri hørt så mye prek om å elske hverandre, men heller ikke sett det så lite praktisert som i dag.

Det må være noe fundamentalt feil, i det åndelige syn, når alle kirker og menigheter sier at vi skal elske hverandre og likevel er så adskilt og ligger i så stor strid med hverandre som de gjør nu. Når det står i Joh. 3, 16 at: "GUD HAR ELSKET VERDEN SÅ AT HAN GAV" - uten å kreve igjen, så beviste han det i praksis ved at han gav sin Sønn for å frelse og redde oss fra et evig helvete. Det fantes ikke fnugg av egeninteresse i hans fullkomne gave. Og han elsket hele verden - uten rangsforskjell.
Jesus sier i Joh. 15, 9: "LIKESOM FADEREN HAR ELSKET MIG, SÅ HAR JEG ELSKET EDER; BLI I DENNE MIN KJÆRLIGHET."

I 1. Joh. 3, 18: "ELSK IKKE MED ORD ELLER MED TUNGE, MEN I GJERNING." I Joh. 13, 1 står det: "LIKESOM JESUS ELSKET SINE EGNE, SOM VAR I VERDEN, SÅ ELSKET HAN DEM INNTIL ENDEN."

Den guddommelige kjærligheten blir aldri devaluert, ikke overfor ett eneste menneske. Du behøver aldri å frykte for å falle i kurs, slik som på det usikre valutamarket. Da ville Gud aldri satse på et eneste menneske, for de har for lengst - allerede fra Edens have - kommet fullstedig ut av kurs, og er null verd. Det er bare etter jordisk målestokk og egne prestasjoner at man her i denne verden stiger og faller i kurs. Og det er den synd som så tydelig markerer seg innen de kristne, at de sier de elsker hverandre, men viser det motsatte.

I Guds rike teller ingen menneskelig anseelse, ansiennitet, posisjon eller rang det minste. Den som intet er i denne verden i Kristus, blir i Guds øyne som en ny skapning, regnet etter en ny kurs, - som Peter sier: "I ER DYRT KJØPT, ÆR DA GUD I EDERS LEGEME."

I 1. Joh. 4, 16 står det: "GUD ER KJÆRLIGHET, OG DEN SOM DVELER (altså blir) I KJÆRLIGHETEN, HAN BLIR I GUD, OG GUD BLIR I HAM."

Den guddommelige kjærlighet sier aldri: "Han eller hun liker jeg" eller "han eller hun liker jeg ikke". Det er ikke noe rart i at møtene blir slik som de blir, de kan like godt kalle slike møter for "liker, - liker ikke-møter". Det er stadig kursendring. Hva skulle da Gud si om han skulle være slik som oss?

Sier du sannheten til folk har du allerede falt i kurs. Smyger og smisker du for folk med klisne kjærlighetserklæringer står du høyt i kurs, men er null verd i Guds øyne. Paulus sa til Galaterne: "SÅ ER JEG DA BLITT EDERS FIENDE, VED Å SI EDER SANNHETEN." Men også Jesus sa: "MIG KAN I IKKE TÅLE, FORDI JEG SIER EDER SANNHETEN."

Falskhet, så som smiger med den ene tungen, baktalelse og sladder med den andre, er fra helvete, og er allerede dømt i seg selv. "... HAN VAR IKKE JA OG NEI, MEN JA ER DET BLITT I HAM; FOR SÅ MANGE SOM GUDS LØFTER ER, I HAM HAR DE SITT JA, DERFOR FÅR DE OG VED HAM SITT AMEN, GUD TIL ÆRE VED OSS."

I 1. Joh. 4, 11: "I ELSKEDE! HAR GUD ELSKET OSS SÅ, DA ER OG VI SKYLDIGE Å ELSKE HVERANDRE." Og den kjærligheten forlanger intet annet enn å gi seg selv for sin neste og krever intet tilbake. "SÅ BLIR DE DA STÅENDE DISSE TRE: TRO, HÅP, KJÆRLIGHET, OG STØRST BLANDT DEM ER KJÆRLIGHETEN." 1. Kor. 13,13. Og i det 8. vers: "KJÆRLIGHETEN FALLER ALDRI BORT." - Altså intet kursfall.

Det er intet underskudd i Guds handelsbalanse med syndere i Kristus, for hans kjærlighet er utgydt i våre hjerter ved den Hellige Ånd. Og så mye som du har av den Hellige Ånd, i ditt hjerte, så mye elsker du din neste. Derfor: Jag etter kjærligheten! Da elsker man ikke i ord og med tunge, men med gjerning.

Aage Samuelsen 

 


BRUDEN OG ANTIKRIST 

Av Aage Samuelsen

Vekkeropet nr. 5 – 1984.

Når jeg skriver dette har jeg en sann redsel for å spekulere i profetier, fordi slike spekulasjoner ofte har medført en uberettiget frykt hos mange.  Ja, for noen også en sovepute.

Det har til og med vært mennesker som har tidfestet Jesu komme, som selv ikke Jesus vet verken dagen eller timen, men alene Faderen.

Det burde vært det største for hver enkelt troende ikke å vite tiden når han kommer, men forventningen av hans komme, drevet frem av lengselen og kjærligheten til Kristus.  Og kjærligheten har ikke frykt i seg.

Når mange i dag har laget spekulative profetiske emner om Jesu komme og Antikrists inntreden i verden, så har det ofte blitt påstått at de kristne skal gå gjennom trengselen.  Jeg skal ikke her berøre noe av trengselstiden, bare fremheve fakta i skriften.  Det behøver jeg ikke å be om unnskyldning for, og det har heller ikke noe skremmebilde i seg.  Jeg siterer her Paulus 2. brev til Tess., 2. kap. 1-2 v.: ”VI BER EDER, BRØDRE, VEDKOMMENDE VÅR HERRE JESU KRISTI KOMME OG VÅR SAMLING MED HAM, AT I IKKE SÅ SNART MÅ LA EDER DRIVE FRA VETT OG SANS ELLER LA EDER SKREMME, VERKEN VED NOGEN ÅND ELLER VED NOGEN TALE ELLER VED NOGET BREV, LIKESOM DET SKULDE VÆRE FRA OSS, SOM OM HERRENS DAG STOD FOR DØREN.”

Når det her står Herrens dag, er det en spesiell dag det er snakk om, – det er Herrens oppgjørsdag, – og som ofte blir skremt med ”Dommedag”.  Når vi lengre frem i kapitlet leser om Antikrist og hans inntreden i verden er det noget som går forut og som hindrer at han kan åpenbares, og det er det som står i 6., 7. og 8. vers: 6.v.: ”OG NU VET I HVAD SOM HOLDER IGJEN.”  I det 7. vers leser vi om hva det er som holder igjen, og som hindrer Antikrists inntreden i verden.  Jeg siterer her fra en dansk oversettelse: ”BARE AT DET SOM NU LIGGER MIDT I VEIEN BLIR RYDDET BORT.”  Vi leser videre i det 8. vers: ”OG DA SKAL DEN LOVLØSE ÅPENBARES.”

Hva er det som ligger midt i veien?   Jo!  Det er de bibelske troende,  – de bibelske rettferdiggjorte,  – de bibelske hellige.  Det er de som stenger veien for all snikforkynnelse og for all religiøs etterligning som i seg selv er en protest mot all fornuftsforkynnelse.  Det er disse som står urokkelig fast i troen.

I mange år gikk jeg og grunnet på det som står i Joh.Ap. 2, 17: ”DEN SOM SEIRER, HAM VIL JEG GI AV DEN SKJULTE MANNA, OG JEG VIL GI HAM EN HVIT STEN OG ET NYTT NAVN, SKREVET PÅ STENEN, SOM INGEN KJENNER UTEN DEN SOM FÅR DET.”

Så drømte jeg en natt at jeg leste i Bibelen, og jeg hørte en stemme som sa til meg: ”Les om menigheten i Pergamum.” Og når jeg leste dette så leste jeg om Antipas (Antipas betyr ”imot alle”) han som var et trofast vitne, han som ble slått i hjel hos eder, der hvor Satan bor.  Selve navnet Antipas betyr også ”Anti-passere” – altså hinder, eller ”ligger midt i veien” – en protestant i ordets rette betydning.

Navnet på den hvite stenen er Antipas, og det er det som stenger veien for Antikrist.  Det bør også være det vesentlige for enhver troende ikke å vite når Antikrist kommer, men at vi er et hinder for hans komme.  Og vi ligger der, midt i veien, inntil Kristus kommer, - da han selv skal rydde sin elskede brud bort fra veien.  Først da får Antikrist fri passasje.

Alle spekulasjoner om når Kristus kommer burde ikke forekomme hos de frelste, men det står i Matt. 25: ”OG DE SOM VAR REDE” (ferdige, klare) med troens blikk oppadvendt, i hjertets forventning, er også de som skal se ham så som han er.

At Jesus på en brutal måte, for å prøve sin brud, skulle la henne gå gjennom trengselen under Antikrists styre, har vi ikke ett ord i Bibelen for.  Trengsler, prøvelser og fristelser har vi både natt og dag, men det er ikke disse trengsler skriften her taler om.  Dersom en vordende ektemann kommer hjem og ser huset hvor hans elskede bor står i lys lue, - stiller seg utenfor og betrakter hele skuespillet, - og folket rundt ham sier: ”Din elskede er der inne, skal du ikke redde henne?” Og han svarer: ”Nei, hun skal gå gjennom denne ildprøven”, ville mannen øyeblikkelig bli stemplet som syk på sinnet.  

Vi forventer vår Herre Jesu Kristi komme i sky og vår samling med ham i luften.

I mens arbeider vi her mens det er dag.  Natten kommer da ingen kan arbeide.  ”DEN SOM HAR ØRE HAN HØRE HVA ÅNDEN SIER TIL MENIGHETEN.”  Bli ikke så opptatt med NÅR tid han kommer, men AT han kommer snart.  Det blir den største dagen i menighetens historie.  Da skal vi se ham så som han er.  Det er derfor nødvendig å vite hvordan han ser ut her, så vi skal kjenne ham igjen der.  AMEN!

Aage Samuelsen 


”VÆR DA OGSÅ I REDE.”  Luk. 12,40

Av Aage Samuelsen

Vekkeropet nr. 1 – januar 1984

Det er dessverre blitt slik for mange at i spørsmålet om Jesu gjenkomst er det kommet en likegyldighetsånd over dem.  De har jo hørt disse ord ”Jesus kommer snart” i så mange år at det likesom ikke virker på dem.  Men uansett hva de mener og tenker så ER Jesu gjenkomst så nære for døren at vi kan vente ham hvert øyeblikk.

Det har aldri i historien vært tydeligere tegn på Jesu gjenkomst enn det er i dag.  Og det har heller aldri vært en slik sløvhet blant de kristne, og en slik religiøs forvirring som det er i verden nå.

Materialismens demon har trengt seg inn blant de kristne og sugd dem inn i jordatmosfæren slik at Djevelen får fritt spillerom og skaper frykt hos de kristne for hvordan det skal gå med dem i fremtiden. Spotterånden er i full virksomhet, og som Peter sier i sitt 2. brev, 3. kap., v. 3-7. 

”IDET I FØRST OG FREMST VET DETTE, AT I DE SISTE DAGER SKAL DET KOMME SPOTTERE MED SPOTT, SOM FARER FREM EFTER SINE EGNE LYSTER OG SIER: HVOR ER LØFTET OM HANS GJENKOMST?  FOR FRA DEN TID FEDRENE SOV INN, VEDBLIR JO ALLE TING SOM DE VAR FRA SKAPNINGENS BEGYNNELSE.  FOR DE SOM PÅSTÅR DETTE, ER BLINDE FOR AT DET FRA GAMMEL TID VAR HIMLER OG EN JORD SOM VAR BLITT TIL UT AV VANN OG GJENNEM VANN VED GUDS ORD, OG DERVED GIKK DEN VERDEN SOM DA VAR, UNDER I VANNFLOMMEN.”

Det står om menneskene på Noas tid at de visste ikke av før vannflommen kom og tok dem alle.  Men når alle slags dyr og fugler, hvert etter sitt slag, vendte om og gikk mot arken, hadde disse dyr og fugler en større dragelse mot redning enn hva menneskene hadde.  ”FOR SKAPNINGEN LEGES OG STUDER EFTER GUDS BARNS ÅPENBARELSE.”  Rom. 8,19.

Når materialismens ånd har grepet de fleste av de kristne er det et djevelsk trekk som Satan benytter for å hindre menneskene i å bli frelst.  Her kan noen innvende og si: ”Hvorfor skal vi da arbeide for Guds rike?”  Men da skal vi legge merke til at selv om disiplene visste og forkynte at Jesus snart skulle komme igjen, stoppet de ikke å arbeide for Guds rike eller å redde sjeler, - tvert imot!  De arbeidet og gav sitt liv for at andre skulle bli frelst, for de visste at når Jesus hadde kommet ville forferdelige tider møte menneskene som blev tilbake.

Det står om de fem dårlige og de fem kloke jomfruer at ”DE SOM VAR REDE, GIKK MED HAM TIL BRYLLUPET OG DØREN BLEV LUKKET.”  Vi må arbeide som om det var den siste dag og tjene Gud med alle de midler vi kan.  Vi må være aktsomme på alle de vranglærere som vrimler omkring oss, som vil rive oss bort fra den faste stand.  Det er den enkelte som må ha alt sammen klart når han kommer igjen for å hente sine. ”DEN SOM HAR ØRE, HAN HØRE HVA ÅNDEN SIER TIL MENIGHETEN.”

Både Jesus og disiplene har tegnet et klart bilde av tilstanden før Jesus kommer.  Som det var på Noas tid og på Lots tid, slik vil tilstanden bli før anskriket lyder: ”SE, BRUDGOMMEN KOMMER, GÅ HAM I MØTE.”  Det er her du skal gå ham i møte det er her du må berede deg til opprykningens dag.  Det er for sent når han er kommet.

Når vi ser tilstanden i verden i dag, er det en tro kopi av det som hendte på Noas og Lots tid. Demonhæren i himmelrommet besetter millioner av mennesker, men midt i alt dette står det: ”I DAG, OM I HØRER HANS RØST, DA FORHERD IKKE EDERS HJERTER.”  Og ikke siden Noas og Lots dager har Satan herjet så fryktelig som han gjør nå.  Respekten for menneskeliv er borte, tusener på tusener blir ryddet av veien hver dag og går inn i et evig helvete. Kriminaliteten har aldri vært så stor som den er i dag.  Krig, pest og terror er dagligdagse foreteelser.  Respekten for familielivet og ekteskapet er borte.  Seksualitet i alle slags former er lovbeskyttet, og nåde den som rører ved dette.  Gud har gitt alle mennesker en fri vilje, derfor heter det: ”ALT ER LOVLIG, MEN IKKE ALT GAGNER.” 

Frykten for Gud blir mindre og mindre, det er få som spør hva Guds ord sier, menneskene velger sine egne veier.  Når ulykken rammer dem, skriker de opp, raser mot Gud og beskylder ham for ulykkene som rammer jorden.  Men det er de selv som er skyld i alt dette, og dommen over dem sover ikke.  Mens dette hender på jorder forberedes bryllupet som snart skal åpenbares, - Jesus vil hente alle dem som valgte den smale vei som fører til livet, - og det er få som går på den.

Det er de som har den forestillingen at når de hører lyden av en veldig basun, da skal de gjøre seg rede.  Men basunen lyder allerede nu. Krig, hungersnød, terrorisme og hatet i verden er Guds basun.  ”VÆR DA OGSÅ I REDE!  FOR MENNESKESØNNEN KOMMER I DEN TIME I IKKE TENKER”, - men tror!

Det er ingen som tenker ut sin egen vei, eller som lurer på hvordan Jesus skal komme igjen, som blir med når han kommer.  Men det står: ”DERSOM DU TROR SKAL DU SE GUDS HERLIGHET.”  Enok vandret i tro og ble bortrykket.   Noa bygget arken i tro og ble reddet.  Abraham ble stående for Gud og unngikk dommen over Sodoma og Gomorra.  Elias vandret med Gud og ble hentet hjem i Guds ildvogn.  Den som vandrer i tro her, på det Gud har sagt, vil bli rykket bort før ulykken rammer jorden.  ”VÆR DA OGSÅ I REDE!”

Aage Samuelsen 

 


DÅPEN I BIBELENS LYS

Av Aage Samuelsen

Vekkeropet nr. 2 – november 1986

I Salmen 19,9 står det: ”HERRENS BEFALINGER ER RETTE, DE GLEDER HJERTET, HERRENS BUD ER RENT, DET OPLYSER ØINENE.”  Salme 119,4: ”DU HAR GITT DINE BEFALINGER FORAT EN SKAL HOLDE DEM NØIE.” 

Når det gjelder spørsmålet om dåp i vann (neddykkelse) er det en så viktig handling at man ikke bare kan dytte det bort og kalle det for stridsspørsmål.  Jeg tror de færreste forstår betydningen av denne handling og derfor skalter og valter med den etter sin egen forstand.  Barnedåpen, som i sin tid ble innført av den katolske kirke, ble karakterisert av Luther som djevelens verk.  Allikevel blir denne handling opprettholdt og forsvart som Guds anbefaling, – hva det aldeles ikke er!

Vi vet at Guds ord sier at vi i dåpen blir begravet med Kristus, men hvorfor?  Jo, for at vi skal stå opp igjen med Kristus og bli gjort lik med ham i hans oppstandelse.  Hva Den norske Kirkes alterbok sier om dåpen betyr ingenting i bibelsk sammenheng.

Dåpen er en forsmedelse for vårt eget jeg, men det er også en lydighetshandling mot Gud, og ”LYDIGHET ER BEDRE ENN OFFER.”  Det er også en troshandling, for Jesus sa: ”DEN SOM TROR OG BLIR DØPT SKAL BLI FRELST”, og den som tar en trosinnstilling til Gud må være seg sin egen stilling overfor Gud bevisst: ”VI ER ALLE SYNDERE OG FATTES GUDS ÆRE.”  Rom. 3,23.

Dåpen er en god samvittighetspakt med Gud.  Altså den som ikke har gått veien om troendes dåp har heller ikke god samvittighet med Gud.

Det er handling og ikke tomme ords forsikringer som teller for Gud.   Dåpen er også en ikledelse av Kristus.  Gal. 3,27: ”FOR I, SÅ MANGE SOM ER DØPT TIL KRISTUS …”. Ergo – så mange som ikke er døpt til Kristus – har ikke ikledd seg Kristus. Når Paulus i samme brev (og til menigheten i Korint) går til felts mot, ja endog forbanner dem som forkynner et annet evangelium, så er det heller ikke uten betydning for oss selv i evighetsspørsmålet om hva vi allierer oss med.

Da Gud bestemte på Noas tid å begrave alt kjøtt ved vann, ble denne handling først vist hans farfar Enok da han var i himmelen.  Enok fikk beskjed av Gud om å fare ned og advare sin familie, og han var hos sin familie i 30 dager før han reiste tilbake til Gud.  Gud stadfestet dette ved å si til Noa: ”JEG HAR SATT MIG FORE Å GJØRE ENDE PÅ ALT KJØD, FOR DE HAR FYLT JORDEN MED URETT, OG NU VIL JEG ØDELEGGE BÅDE DEM OG JORDEN.”   1. Mos. 6,13. Noa skulle bygge arken av gofertre, ikke noe annet!  Her nyttet det ikke å komme med noen barnedåpsforkynnelse.  

Tilstanden på Noas tid er temmelig lik tilstanden i dag.  Menneskene valgte sine egne veier, og ville ikke høre på Gud.  Men de måtte den gang – som i dag – ta følgene av sine handlinger.

Nu er denne verden oppspart til ilden, den skal brennes opp ved ild.  Alt menneskeverk på jorden skal brenne opp.  Mange spør: ”Hvordan kan Gud tillate en slik grusom skjebne?” Men det er ingen skjebne!  Det er et resultat av menneskenes ulydighet og handlinger mot Gud.  De vil gjerne bli reddet av Gud, men de vil ikke gå på Guds vei.  Det er et anstøt for dem.  De skammer seg, det er for nedverdigende for deres stolte og fine JEG.  De vil ikke innrømme i sitt hjerte at de er syndere, og håper at barnedåpen skal redde dem inn i evigheten. 

I Ef.brevet sier Paulus: ”DET ER ÉN HERRE, ÉN TRO OG ÉN DÅP.”  Alt utenom dette er fullstendig likegyldig for Gud.  Han vender ikke engang sitt blikk mot det.  Derfor sier Guds ord: VEND OM!  SNU OM TIL GUD!

Vend ditt ansikt til Gud, så vil du møte en Gud som aksepterer deg på sine betingelser, og ikke på dine.

Om du ryster på hodet av det jeg skriver i dette liv, vil du ryste på hodet i evigheten av din egen dårskap.

 Aage Samuelsen 


FRA VEKKEROPET NR. 6 - 1985

Spørsmål til Aage Samuelsen:

Nå er jeg veldig i tvil.  Jeg har alltid trodd at man kan være åndsdøpt uten å tale i tunger, men jeg var på et møte i Turnhallen hvor du sa at det ikke er tilfelle.  Jeg har aldri talt i tunger, og nå vil jeg gjerne vite sannheten. Er dette rett?  Det er så mange meninger om det.

Hilsen

M.A.

DEN HELLIGE ÅNDS BETYDNING

Av Aage Samuelsen

Ap.gj. 1,5:  ”I SKAL DØPES MED DEN HELLIGE ÅND IKKE MANGE DAGER HEREFTER.”

Dersom en skal tro det som blir forkynt i de ulike forsamlinger i dag er det helt overflødig med den spesielle åndsdåpsopplevelse etter Guds ord som Jesus her sier til sine disipler.  Du kan spørre hvilken biskop, prest eller predikant – uansett hvilket samfunn de tilhører – om de har fått den Hellige Ånd etter at de kom til troen, og de svarer JA!  Presten sier at han har fått den Hellige Ånd i barnedåpen, som aldeles ikke er noen dåp og derfor heller ikke blir sanksjonert av den Hellige Ånd.  Indremisjonen forkynner akkurat det samme, ja endog i Pinsebevegelsen finnes predikanter som forkynner at de kan ha den Hellige Ånd uten å tale i tunger.

Jeg var sammen med en forstander på et møte i Eydehavn engang som hadde denne læren. Han hadde aldri talt i tunger, men den Hellige Ånd hadde han!  Men den ånd som er i denne læren er en stum ånd. 

Jeg sa til ham: ”I kveld skal du få se hvordan den Hellige Ånd virker.”

I ettermøtet ble 11 sjeler døpt i den Hellige Ånd og ild, uten at jeg la mine hender på dem.  Pinseforstanderen satt bare og måpte,  -  det gjør denne lære når den Hellige Ånd virker.  For Jesus sa om den Hellige Ånd som de som trodde på ham skulle få:

NÅR TALSMANNEN KOMMER, SOM JEG SKAL SENDE EDER FRA FADEREN, SANNHETENS ÅND, SOM UTGÅR FRA FADEREN, HAN SKAL VIDNE OM MIG.  MEN OGSÅ I SKAL VIDNE.”  Dette gikk i oppfyllelse på Pinsefestens dag da den Hellige Ånd falt over 12 sjeler.  De talte i fremmende tungemål alt ettersom Ånden gav dem å tale.  Der var ikke Ånden stum!  Alle de som har en slik vranglære må jo tro at de vet mer enn den Hellige Ånd siden de kan stå med prekeutkast og holde sine velformede hodeteoritaler.

Derfor er det også så stille i deres forsamlinger.  De tør ikke slippe den Hellige Ånd løs.  Den Hellige Ånd får ikke komme til, verken i deres tale eller i deres skolerte sanger, og der hvor ikke den Hellige Ånd kommer til er det heller intet liv.  De er lik Adam som var livløs inntil Gud blåste Livets Ånd inn i hans nese.  Han kunne ikke blåse den inn i hans munn, for den var lukket. Men, Livets Ånd fikk åpnet munnen.  Hans øyne ble åpnet, hans ører likeså, han ble ikke liggende, men han ble oppreist og fikk se Guds herlighet.

Det er den skapende Ånd som var med skaperverket fra begynnelsen, men som ikke kunne gjøre noen ting uten på det Gud befalte.  Gud sa: ”DET BLI LYS!”  Når Gud taler begynner Ånden å kaste lys over det han sier.  Derfor kan ingen få den Hellige Ånds sanksjon uten at Gud er med på det som blir talt.  Når Ånden talte på Pinsefestens dag ble hele Jerusalem opplyst av Herrens herlighet, skarene strømmet til og den Hellige Ånd talte med overbevisning om Guds underfulle gjerninger i fremmede tungemål.  Men Jesus hadde sagt til disiplene: ”MEN OGSÅ I SKAL VIDNE.” Altså først den Hellige Ånd, deretter disiplene, og når folket spurte: ”HVA ER DETTE?”  Og det bør du understreke kraftig for deg selv, da svarte Peter: ”DETTE ER DET SOM ER TALT VED PROFETEN JOEL, AT I DE SISTE DAGER VIL JEG HERREN, UTGYDE AV MIN ÅND.”

Og hele tiden fremover, mens disiplene levde, holdt de fast på det Jesus hadde sagt:  ”I SKAL FÅ KRAFT IDET DEN HELLIGE ÅND KOMMER OVER EDER.”

En annen ting som skal bli åpenbart for de som sier de har fått den Hellige Ånd i barnedåpen er at når Jesus kommer, så skal alle de troende som fikk oppleve denne spesielle kraften fra apostlenes tid og inntil i dag, etter Guds ord stå opp ifra de døde ved den Hellige Ånds kraft, og som Paulus sier; DEREFTER SKAL VI SOM LEVER (legg merke til dette lille ordet LEVER), FORVANDLES VED den Hellige Ånds kraft, OG RYKKES I SKYER OP I LUFTEN – VED den Hellige Ånds kraft, FOR Å MØTE HERREN.

Men de som lærte at de hadde fått den Hellige Ånd uten den Hellige Ånds krafts opplevelse, og som ikke ville vite av denne spesielle krafts opplevelse, skal ikke få oppleve denne himmelfarten. De foraktet den Hellige Ånds krafts opplevelser i møtene. De kalte det for ekstase, - tungetale var bare noe sprøyt.  Hvordan kan de forvente Jesu gjenkomst når de ikke vil ta imot det Jesus har sagt, - og tror på det?

Det nytter ikke å gjemme seg bak et tomt kors, heller ikke å dekke seg bak sakramentet.  Ingen kommer til himmelen på slikt tøv.  Man kan ikke holde ut i himmelen på en innbilt og falsk frelse.  De velger selv et evig helvete fremfor evangeliets dårskap.  Deres religiøse moral tillater dem ikke å gå med på noe annet enn det den religiøse demon lærer dem.  Gud gjør ikke forskjell på folk.  Ingen har ansiennitet hos ham uten å bli forenet med Kristus i hans død, så i hans begravelse – dåpen – og deretter i hans oppstandelse ved den Hellige Ånds kraft.  Til slutt skjer forvandlingen til et herliggjort legeme og så inntoget i det nye Jerusalem!

Falskhetens evangelium er avslørt.  Jesus med alle sine hellige, som fulgte Lammet hvor det gikk og hvor det stod, har seiret over Satan og hans åndehær, og over jordens forferdelige tiltrekningskraft.  Den Hellige Ånds kraft var sterkere enn alle andre krefter.  Forakter du tungetale, forakter du også ham som har sagt: ”I SKAL FÅ KRAFT IDET DEN HELLIGE ÅND KOMMER OVER EDER.”  Og så kommer det: ”I SKAL VÆRE MINE VIDNER.”

Aage Samuelsen 


KAN MAN VÆRE ÅNDSDØPT UTEN Å TALE I TUNGER? 

Hentet fra Vekkeropet juni/juli 1981

Av Aage Samuelsen

Til det er å svare et bestemt: NEI! Det er likeså umulig for de troende å oppleve en åndsdåp uten å tale i tunger som det var for Adam å snakke før han fikk Guds ånd i seg.  At det i enkelte kretser blir lært dette – til og med innen pinsebevegelsen – forandrer aldri på det Jesus sa om det disiplene skulle få oppleve på pinsefestens dag i forbindelse med kraften: «OG I SKAL TALE MED NYE TUNGER.»

Den læren, om at de kan være åndsdøpt uten å tale i tunger, har skapt mye fortvilelse og åndelig usikkerhet.  Derfor er det også mange av dem som tar anstøt av tungetale som føler seg tilfreds i denne vranglæren.

Den forkynnelse som i dag preger mange av predikantene er en meget rund forkynnelse når det gjelder åndsdåp med tunger som tegn.  For ikke å støte noen runder de så fint av ved å si: «Det vesentlige er jo ikke å tale med tunger, men å ha kraften.»  Men ingen kan ha kraften uten å tale i tunger!  Det kan gjøre seg gjeldende på så mange felt; du kan høre og se på en bil og et fly at det er kraft i dem.  Vi vet jo at det ikke er lyden vi hører som er drivkraften, men drivkraften som brukes både høres og synes.  Vi vet også en annen ting, - at det er kraften som fører oss inn i dybdene i Gud, - nemlig inn i Guds ord som er stabilisatoren i våre liv.

Dersom de nyfrelste ikke får den rette forkynnelsen – og ernærer seg ved ordet – så oppstår det et tomrom som bare den Hellige Ånd kan fylle ved åndens åpenbaring til kunnskap om Kristus.  Og når Jesus sier om den Hellige Ånd at han skal ta av mitt og gi til eder, så ernærer den Hellige Ånd den troende med den åndelige næring (Guds ord) for at det ikke skal oppstå det tomrom i hjertet som Satan venter på å innta.  Men det er jo klart at man ikke blir så «gammel-frelst» og «bibelsprengt» at man unnlater å tale i tunger, for Paulus sier: «JEG TALER MER I TUNGER ENN ALLE ANDRE», fordi han visste at han derved talte hemmeligheter med Gud i ånden.  Hvordan blir det da med dem som aldri taler i tunger?  Kan de tale hemmeligheter med Gud i ånden på sitt eget språk?  Nei, dertil er vårt eget morsmål utenfor disse hemmeligheter.

Derfor blir også mange predikanter fattige i sitt ordspråk når det gjelder å tolke Guds ord, fordi det tolkes ut fra deres egen forstand, av dem som aldri har fått oppleve åndens dåp med tunger som tegn, og virkningen av deres tale og arbeide for Gud i åndelig forstand ofte blir lik null.

Opplevelsen av det Jesus har lovet: «I SKAL FÅ KRAFT … OG I SKAL TALE MED NYE TUNGER» spenner seg over store områder i Guds rike og griper ikke bare seg selv, men også dem som hører, enten de er motstandere eller medstandere.

Det fører med seg en myndighet som ikke er av denne verden, og som denne verdens fyrste mer enn alt frykter.  Den Hellige Ånds kraft må derfor ikke bare være en engangsopplevelse, men som det står: «OG DE BLE ATTER FYLT MED DEN HELLIGE ÅND.» Ap. gj. 13, 52.

Den Hellige Ånd gjør deg aldri vis i egne øyne, den dekorerer deg aldri med noe annet enn dyp ærbødighet og respekt for de himmelske sannheter.  Den henger ikke på deg innholdsløse og verdiløse titler, og innbiller deg aldri at du har noe mer enn alle andre, for det du har det har du fordi du intet har i deg selv, og overhodet intet er uten det ene; en synder frelst av nåde.

Jeg tenker alltid på hva som hindret David i å innta kongekronen: Det var Saul.  Han som var et hode høyere enn alt folket.  Men da han døde og mistet hodet inntok David tronen. Og om disiplene hetes det: Rådsherrene visste at de var lege og ulærde menn. Det fremsetter så meget mer Kristus som dominansen i våre liv, han den første og den siste, og intet imellom der.  Så får også den Hellige Ånds kraft den mening og den oppgave som den skal ha i den enkeltes liv.


 TALER VEL ALLE MED TUNGER? 

 Artikkel fra Maran-Ata-bladet nr. 9, september 1963 

Av AAGE SAMUELSEN

For å kunne forstå 1. Kor. 13, må man være døpt i Ånden med tunger som tegn.  Ja ikke bare det, man må også være fri for enhver tilknytning til ethvert samfunn som ikke vil anerkjenne åndsdåp med tunger som tegn, på grunn av den farlige smitten de fører med seg: Alliansebasillen. Eller fra de som hevder: «Ingen regel uten unntagelse».  Den slags påstand er falsk! 

Men hvorfor sier da Paulus dette: «TALER VEL ALLE MED TUNGER»?  Jo, fordi han vil at vi skal forstå å skille mellom tunger som tegn og nådegaven til å bære frem budskap i tunger.  Legg merke til det Jesus sier: «DISSE TEGN SKAL FØLGE DE SOM TROR, I MITT NAVN SKAL I TALE I TUNGER».  Mens Paulus skriver: «OM DE ÅNDELIGE NÅDEGAVER BRØDRE, VIL JEG IKKE AT I SKAL VÆRE UVITENDE.» 

Det er mange som har tunger som tegn på Åndens dåp uten at de har fått gaven til å bære frem buskap i tunger, fordi det å bære frem budskap i tunger er en nådegave og ikke et tegn. 

Alle de som taler om at «kjærligheten er det største», for å finne støtte for sin falske lære om at alle ikke skal tale i tunger for å være åndsdøpt, vet ikke hva de sier.  Kjærligheten er en frukt og ikke en gave.  Paulus avslutter dette kapitel med å si: «STREB EFTER DE ÅNDELIGE NÅDEGAVER, OG JEG VIL VISE EDER EN ENNU BEDRE VEI».  Så kommer han inn på kjærligheten. 

De fleste ville nok ønske en Paulus som talte om kjærligheten, men de ville neppe ha en Paulus som talte i tunger mere enn alle andre.  Ingen kan ha kjærligheten uten å eie opplevelsen av Åndens dåp med tunger som tegn.  Heller ikke har noen den Hellige Ånd som ikke taler i tunger, likeså lite som de kan tale i tunger uten å ha den Hellige Ånd. 

Læren om at alle de troende har den Hellige Ånd selv om de ikke taler i tunger er i grunnen en bumerang mot slike falsklærere.  Hvis de har den Hellige Ånd, hvorfor er de redde for å tale i tunger, når Jesus ville at de skulle tale med tunger?  De som mener de har den Hellige Ånd uten å tale i tunger, har de en annen ånd enn de som taler i tunger?  Har de støtte i Bibelen for at det er mer bibelsk å ikke tale i tunger enn å tale med tunger?  Da må Jesus og Paulus ha lært falskt, og da er også alt det Jesus sa en stor løgn. 

En annen ting som kommer på tale her er om Jesus har forandret mening, eller også om han gjør forskjell på folk.  Hvis så var, ville han ikke da ha sagt det forut?  I så fall ville ikke Hebr. 13,8 være sant; at Jesus ALLTID er den samme.  Og det som Peter sa i forbindelse med åndsutgytelsen i Kornelius hus, der han sa: «JEG SKJØNNER I SANNHET AT GUD IKKE GJØR FORSKJELL PÅ FOLK». 

Hvis det er sant at de kan ha den Hellige Ånd uten å tale i tunger var det da nødvendig for Peter og Johannes å gå ned til Samaria og legge hendene på de nyfrelste der så de kunne få den Hellige Ånd?  Etter nutidens falske lære har de jo fått den Hellige Ånd i frelsen. 

Hva kjennetegnet så åndsutgytelsen i Samaria etter Peter og Johannes håndspåleggelse?  Jo, da Simon, trollmannen, hørte at den Hellige Ånd var kommet til Samaria søkte han å kjøpe den for penger.  Legg merke til at han «hørte».  Dette måtte være noe ekstra som han ikke hadde hørt før.  Det står nemlig: «DE HØRTE DEM TALE MED TUNGER, OG HØILYDT PRISE GUD.»  Det hadde de ikke hørt før, før åndsdåpen kom. Den Hellige Ånd vil alltid la seg høre.  Jesus sa om den Hellige Ånd at den skulle tale, men også I skal tale.  Joh. 14.

På pinsefestens dag gikk dette i oppfyllelse.  Først talte den Hellige Ånd gjennom disiplene, på forskjellige språk, men da folket spottet da talte også Peter og sa, fylt av den Hellige Ånd: «DETTE ER DET SOM ER TALT VED PROFETEN JOEL.  I DE SISTE DAGER VIL JEG HERREN UTGYDE AV MIN HELLIGE ÅND OVER ALT KJØD». 

Dette beviser at den Hellige Ånds tale var tungetale.  Der hvor den Hellige Ånd er der er det tungetale.  Der hvor den Hellige Ånd ikke er, der er det mye mennesketale. 

Selv Jesus måtte ha den Hellige Ånd for å kunne utføre Guds gjerning.  Legg merke til at Jesus gjorde intet under eller mirakel før han fikk den Hellige Ånd.  Det var ingen tilfeldighet at Jesus første under, etter at han fikk den Hellige Ånd, var å gjøre vann til vin.  Men ingen forstod at dette pekte på den nye vin disiplene skulle drikke på pinsefestens dag.  Det som Jesus også talte til disiplene om ved det siste nadverdsmåltidet da han sa: «JEG SKAL IKKE DRIKKE DENNE VIN MED EDER FØR JEG DRIKKER DEN NY MED EDER I HIMMELEN».  Det var selvfølgelig ikke ment at de skulle vente til Jesus kom igjen, men det var en henvisning til den dagen da han fylte 120 sjeler med den nye vin på salen i Jerusalem. 

Er du fylt med den Hellige Ånd gjør du ikke hva du selv vil, men bare hva Ånden vil.  Ingen kan være fylt med den Hellige Ånd og samtidig være som andre mennesker som ikke har den Hellige Ånd.  Alle vil merke det, de vil både se og høre at du har fått noe ekstra.  Det som vil følge er først og fremst glede, sammen med lidelser, motgang og medgang, nederlag og seire.  Guds kraft i vår svakhet, og tungetale til oppbyggelse når andre legger planer om å bryte en ned.  Derfor er åndsdåpen en kraft fra selve Himmelen. 

Vidunderlige Jesus som sa: «I SKAL FÅ KRAFT IDET DEN HELLIGE ÅND KOMMER OVER EDER».  Videre: «I MITT NAVN SKAL I TALE MED TUNGER».  Hvis du har den Jesus som sa dette, hvorfor har du da ikke gjort som denne Jesus sa? 

Har du forsøkt å prise Jesus i din fattigdom?  Hvis ikke, så gjør det mens du leser dette.  Pris ham fordi du er frelst, og ditt navn er skrevet i livsens bok, så vil du bli fylt med en himmelsk glede, og du vil snart gå over i et fremmed tungemål. 

Åndens dåp er for dem som vil ha den.  Ser du det nødvendig å ha den, så gir Jesus deg den.  Den som klarer seg selv uten den får den heller ikke.  Jesus sa: «TA IMOT DEN HELLIGE ÅND»!  Ta også du imot, og ta imot i dag. 

Aage Samuelsen 

Les også artikkelen ovenfor:  Kan man være åndsdøpt uten å tale i tunger?


HVORFOR MÅTTE PROFETENE OG APOSTLENE DØ?

Av Aage Samuelsen

Vekkeropet nr. 5 - 1985 

Sannhetens evangelium og den religiøse demon har alltid stått hverandre imot.  Den religiøse demon hater alt som har med den levende Kristus å gjøre og den hater dem som tror på dette.  På grunn av denne tro måtte Abel dø.  Han tok ut et lytefritt lam og ofret til Gud som pekte hen på det lam døperen Johannes pekte på, idet i han sa: "SE DER, GUDS LAM, SOM BÆRER ALL VERDENS SYND."

Det pekte også hen på det lam Gud befalte Moses å slakte mellom de to aftenstunder og som ble Israels symbol på utfrielse fra fangenskapet i Egypt.  Og det er dette Lam, denne forkynnelse og praktisering av hva lammet betyr for hele menneskeheten som er gjenstand for de religiøses hat mot troens evangelium.

Ingen av de hellige er gjennom tidene blitt drept på grunn av sin tro på Gud, men for sin markante forkynnelse av den levende Kristus som avslører den religiøse hopens falskhet og hykleri.  De som ærer Gud med leppene, mens hjertet er langt borte fra Gud.

Den religiøse demon er ikke bare en virkelighet, den er også meget aktiv og har plassert seg midt iblant Guds folk.  Den opererer åpenlyst og demonstrativt mot troens evangelium og med et glødende hat mot dem som kaster ut demoner og helbreder all slags sykdom.

Satan er kalt Dragen i Joh. Åp. 12. kap. 3-4 vers: "OG SE, EN STOR ILDRØD DRAGE, SOM HADDE SYV HODER OG TI HORN, OG PÅ SINE HODER SYV KRONER, OG DENS STJERT DROG TREDJEDELEN AV HIMMELENS STJERNER MED SIG OG KASTET DEM PÅ JORDEN." Og her menes ikke stjernene på himmelen, men Guds vitner som Satan har dratt med seg inn i jordatmosfæren, og som er blitt motstandere av Guds evangelium.  Vi lever midt i denne tiden nu!  Les forresten hele dette kapitlet, om hvordan Dragen hatet kvinnen (menigheten) som fødte guttebarnet Kristus.  Dette hatet gjorde at hun måtte flykte ut i ørkenen og har sammenheng med det som står i Salomos Høisang 8, 5: "HVEM ER HUN SOM KOMMER OP I FRA ØRKENEN, STØTTENDE SIG PÅ SIN ELSKEDE."

Den som begynner ikke bare å tro på evangeliet, men også å praktisere det han har befalt oss å gjøre, erklærer derved en åpen krig mot den religiøse demon idet vi kaster ut demoner og helbreder all slags sykdom, ja endog vekker opp døde.  Men det er også en annen ting som er meget viktig i denne kampen, nemlig å stemple barnedåp som Satans forkynnelse, og å tilkjennegi at enhver som er døpt med troendes dåp må ha den Hellige Ånds kraft over seg og i seg, og tale med tunger og profetiske ord.  Den som ikke er døpt i Ånden og har fått tungene som tegn, har ikke den Hellige Ånd verken i seg eller over seg.  Enhver som ikke har denne opplevelse er ikke Guds sendebud og har ikke rett i Guds øyne til å tale Guds ord, eller gi seg ut for å være Guds vitne.  Disse kan ikke vente at den Hellige Ånd skal forvandle deres dødelige legemer, og de kan heller ikke bli rykket opp i luften for å møte Herren Jesus.

Det er denne forkynnelsen den religiøse demon hater og frykter.  Profeten Esaias som talte om dette ble av de lovlærde drept idet de saget ham i to med en tresag.  Han kjente ingen smerte, men lå og priste Gud fordi han forkynte en levende Kristus.  Og Jeremias profeterte om Kristus: "Han skal komme og dra ut og utvelge seg 12 apostler for at de skal forkynne godt budskap blant folkeslagene.  Han som jeg har sett, smykket av sin Fader, og kommer tilbake til verden på Oljeberget.  Og han skal mette de hungrige sjeler."  Da Jeremias sa dette om Guds sønn, at han kommer til verden, ble folket rasende og sa: "Jeg har sett Gud og Guds sønn, kom altså og la oss ikke drepe ham som Esaias ble drept, men la oss stene ham."  Tjenerne til Jeremias, Baruk og Abimelek, ble meget bedrøvet over denne avsindighet, og fordi de av Jeremias fullt ut ville høre de hemmeligheter som han hadde sett.  Men Jeremias sa til dem: "Ti, og gråt ikke for de skal ikke drepe meg før jeg har forklart alt hva jeg har sett."  Og han sa til dem: "Bring meg en sten!"  Han stillet den opp og sa: "Evighetenes lys, få denne sten til å ligne meg inntil jeg har forklart for Baruk og Abimelek de hemmeligheter jeg har sett." 

Og stenen tok på Guds befaling likhet med Jeremias.  Og folket stenet stenen i den formening at det var Jeremias.   Men Jeremias fortalte alle de hemmeligheter han hadde sett til Baruk og Abimelek.  Deretter stillet han seg opp midt blant folket idet han ville fullføre sin tjeneste, og stenen ropte idet den sa: "O, I tåpelige Israels sønner, hvorfor stener I meg, i den tro at jeg er Jeremias?  Se Jeremias står midt iblant eder." Og da de så ham løp de straks til ham og stenet ham, og Jeremias tjeneste ble fullendt.  Slik døde Jeremias. 

Alle de som har gitt sitt liv for Kristus ble ikke drept som gode kristne, men som levende vitner.  Ordtaket "gode kristne" eksisterer ikke i Guds rike.  De skriftlærde kom til Jesus og sa: "Gode mester", men Jesus sa: "INGEN ER GOD UTEN EN, OG DET ER GUD."  Vi er ikke et hylster som vi kan stable gode gjerninger i, men vi er et levende tempel hvor Guds herlighet fyller hele tempelet.  Derfor hater demonene oss, og skyr intet middel for å utrydde oss.  Men Paulus sier: "ENTEN JEG LEVER ELLER DØR, SÅ HØRER JEG HERREN TIL."  La dette stå fast i eders hjerte.  AMEN!

Aage Samuelsen 


HELBREDELSE VED BØNN KONTRA LEGEVITENSKAPEN

Av Aage Samuelsen

Vekkeropet nr. 7 - august 1985 

Fredag 9. august 1985 satt jeg og lyttet til P2 hvor helsedirektør T. Mork og biskop F. Grønningsæter var i debatt angående det ømfintlige spørsmålet; - helbredelse ved bønn.  Diskusjonen gikk ut på hvordan de skulle få stoppet predikanter som praktiserer dette.  I løpet av samtalen kom hendelsene fra 1950-årene på ny innover meg, da dette spørsmålet var oppe i Stortinget, og meningsløse angrep fra alle hold preget massemedia. 

Hvem er skyld i at dette ligger så latent og er gjenstand for angrep fra helsedirektoratet?  Det er veldig lett å angripe de som praktiserer det, mens de som egentlig er skyld i dette slipper fri.  Både biskoper og predikanter i ulike samfunn har underslått sannheten om helbredelse ved bønn, - dels av uvitenhet om hva Gud mener og dels av redsel for eventuelle angrep fra offentligheten og myndighetene.

I menighetens første tid var det en selvfølge å forkynne at de hadde helbredelse ved Jesu seier på korset, likeså selvfølgelig som de hadde full frelse til sin sjel, - dersom de gjorde som Jesus sa: ”DEN SOM TROR OG BLIR DØPT SKAL BLI FRELST.”  Den som ikke tror (ikke gjør som han sier) dømmer seg selv.  I århundrer har disse ord blitt underslått av kirkens øverste ledere, de følger i stedet blindt Luthervranglæren. 

Når helsedirektoratet roper til kirkens ledere om hjelp må vi ikke lukke øynene for at det er Satans åndehær i himmelrommet som gjennom myndighetene vil stoppe bønn for syke.  Men i dette spørsmålet sier vi som Peter da han, etter å ha helbredet en syk mann, ble stilt for det høye råd: ”DØM SELV OM DET ER RETT I GUDS ØINE Å LYDE EDER MERE ENN GUD!  Og så sier han ”FOR VI KAN IKKE LA VÆRE Å TALE OM DET VI HAR SETT OG HØRT.” 

Jeg skal ikke unnslå den sannhet at det har vært stor uviselighet fra predikanters side, både når det gjelder reklame om helbredelse og hård fordømmelse av legevitenskapen.  Men, det skille som er mellom legevitenskapen og guddommelig helbredelse av syke, har til alle tider vært til stede og beviser klart at helbredelse til legeme er Guds vilje, og legevitenskapens behandling av syke er legenes vilje.  At legene har kurert mange mennesker er vitterlig, men at Gud skulle bruke ugjenfødte leger til behandling av sine barn er helt ubibelsk.  Hvorfor sendte han da sin Sønn?  Og hvorfor står det da at ”VED HANS SÅR ER VI HELBREDET?”  Da er jo hele forsoningsverket en stor humbug. 

Da Noa og hans familie ble reddet fra vannflommen visste Noa at hans barn ikke ville tro på Gud som deres lege, og han underviste dem derfor i bruk av urter, mens han selv hadde Gud som sin lege.  Og da Gud talte til Moses om hans løfter til Israel i 2. Mos. 15, 26-27 forkynte han ganske klart at ”JEG, HERREN ER DIN LÆGE.” 

Dersom helsedirektoratet skal sette seg til doms over denne forkynnelse er det ikke bare en trussel mot dem som forkynner det, men også et rop om å få fjernet hele Bibelen!   

Det som er interessant å stanse ved er: Hvorfor presteskapet på Jesu tid (moralteologene) forlangte Jesus drept nettopp fordi at hopetall av syke ble helbredet, og demonene fór ut med høye skrik.  Presteskapets religiøse ritualer ble fullstendig ødelagt. Sabbater og høytider ble fullstendig ignorert og Satans åndehær skalv i redsel, fordi de visste at de hadde tapt slaget..  Når Jesus stod opp igjen og gav disiplene makt og myndighet over sykdommer og onde ånder prøvde Satan igjen å få stoppet dem i å forkynne og praktisere nettopp det Jesus hadde befalt dem å gjøre, nemlig ”HELBREDE ALL SLAGS SYKDOM OG KASTE UT DEMONER.”  Og det samme rop som fikk fjernet Jesus, og tatt livet av disiplene, vil øke med fornyet styrke mot dem som forkynner og praktiserer helbredelse ved bønn.  Men vi kan ikke la være, - uansett hva de lærde og fiender ellers måtte si og gjøre! 

Verdslige myndigheter og høye råd har i grunnen svært få vanskeligheter med kirkens lære, fordi den avviker så sterkt fra Guds eget Ord.  En annen ting er at de som praktiserer Guds Ord bør være så i Ånden at de forstår at ingen behøver å reklamere for helbredelse av syke for å overbevise om at de er så bibelske.  Så lenge forkynnelsen om Kristus er i overensstemmelse med Guds Ord, står det: ”OG HERREN VAR MED OG STADFESTET ORDET MED DE MEDFØLGENDE TEGN.”   Det er han som helbreder og vår tro på Kristus som gir utslaget.

Gud som er i USA er også i Norge. Dog vil jeg tilføye at Norge er et meget vanskelig land å forkynne og praktisere dette budskapet i, nettopp fordi det norske folk er hjernevasket gjennom århundrer ved Luthers falske lære. 

Aage Samuelsen  


HVA ER DIN GLEDE? 

Av Aage Samuelsen

Vekkeropet nr. 4 - april 1984 

Gud har aldri nektet et eneste menneske å være glad, likesom han aldri har nektet menneskene å gjøre hva de vil.  Det er heller aldri satt noen grense for glede, for som Peter sier om den guddommelige glede: ”DEN ER OVER VETTET.”

Men, spørsmålet er: Hva er motivet for din glede?  Gud vil at vi skal ha det godt i alle deler, både åndelig og timelig. Verden gleder seg over det de har og hva de gjør av saker og ting som kan bringe gode resultater.  Forretningsverdenen, filmverdenen, kunstverdenen, idrettsverdenen, – alle gleder seg over sin fremgang.  Slik kunne jeg nevne i det uendelige.  Men Guds Ord setter sluttstrek for verden ved å si: ”HVAD GAGNER DET ET MENNESKE OM HAN VINNER DEN HELE VERDEN, MEN TAR SKADE PÅ SIN SJEL?  ELLER HVAD VIL ET MENNESKE GI TIL VEDERLAG FOR SIN SJEL?”  Matt. 16,26.

Hvis vi vender vårt blikk mot de kristne i dag, finner vi at den overvettes glede i den enkelte, og i menigheten, er mangelvare.  De vil gjerne ha glede, men den må ikke gå over vettet.  Pastoren gleder seg over fremgang i menigheten og for hvert nytt medlem han kan skrive inn i protokollen.  Han gleder seg når hans predikener får applaus, slik at han kan stige et trinn høyere i menneskers øyne.  Han gleder seg over ros for sin innsats og sine predikener og over hvor dyktig han er osv.  Det er ikke galt å glede seg over fremgang, det er motivet som er galt.

Den guddommelige glede har sitt feste i at våre navn er skrevet i Livsens bok.  Noen gleder seg over når Ånden faller i møtene, og de blir grepet at den samme Ånd, eller når de ser syke av alle slag blir helbredet og de onde ånder farer ut.  Dette er heller ikke galt.  Vi gleder oss over den kraft som er i evangeliet, men det er her mange har gått feil, – nemlig ved å tro at dette er toppen av vekkelse!

Men som en mann som har prøvet nær sagt alle former for gledesytringer, sammen med prøvelser, er alt det som skjer rundt en for intet å regne, mot det å være akseptert som frelst av nåde og ha mitt navn skrevet i Livsens bok, – endog fra før verdens grunnvoll ble lagt.  Dette er ekte motiv for glede.  

Om jeg ser by etter by skake under Guds kraft, om jeg taler for tusener på tusener, om jeg ser skarer av syndere blir frelst, døpt i vann og åndsdøpt, eller mengder av syke blir helbredet, kan dette aldri hjelpe meg på dommens dag.  ”MEN NU BLIR DE STÅENDE DISSE TRE, TRO, HÅP, KJÆRLIGHET, OG STØRST BLANDT DEM ER KJÆRLIGHETEN.”  1. Kor. 13,13.  Kjærligheten til hva? – Til Kristus! Dette er selve grunnlaget for den glede som går over vettet. 

Et Jehovas vitne sa til meg en gang. ”Har du ikke lest hvor det står at det er intet nytt under solen?” ”Det stemmer det”, svarte jeg, ”bare over solen”.  Det står i Salmen 34,6: ”DE SÅ OP TIL HAM OG STRÅLTE AV GLEDE, OG DERES ÅSYN RØDMET ALDRI AV SKAM.”

Når verden kan juble over sin fremgang på alle områder, som ingenting er verdt, hvor meget mer skulle ikke da vi glede oss, som har kommet i kontakt med den største makt og autoritet som finnes i verden? 

Det var en nyfrelst som var så glad over at han var blitt frelst og løst fra sine alkoholproblemer, og mye annet, at han midt under møtet reiste seg opp og gikk på hendene rundt i hele lokalet.  Pastoren og brødrene og menigheten ble jo helt forskrekket og sa: ”Du kan ikke gjøre sånn!” ”Jo!” sa han, ”før sjanglet jeg full på beina mine for Satan, og nå skal jeg gå på hendene for Herren og prise ham med ”hue” ned.” 

De fleste av de som kaller seg frelst i dag, som sitter i sine pene og pyntelige menigheter, tar anstøt av mange nyfrelstes glede over den totale forandring som er skjedd med dem.  Så prater de seg imellom: ”Han ødelegger hele møtet.”  Men det er ikke møtet han ødelegger, – det er søvnen han vekker dem opp av.  De har gått sovende til og fra møtene i 30-40 år.  De kan ikke forstå en slik uttrykksform for glede, men den guddommelige glede går over all forstand, - en overvettes glede. Tenk på hva du er frelst ifra og hva du er frelst til, så vil du få oppleve den samme glede.  Amen!

Aage Samuelsen 


DEG SKJE SOM DU TROR  
Av Aage Samuelsen 
Vekkeropet nr. 2 - februar 1983 
 
Det er en helt feil innstilling overfor Guds ord å unnskylde seg med en svak tro. Alle mennesker har tro, bare at de som ikke vil handle på Guds ord har en død og uvirksom tro, mens den levende tro handler på det Gud sier, - om det synes aldri så meningsløst. Det er ikke nok å si at en tror på Gud, og så sitte og vente på at Gud skal gjøre noe når Gud venter på at du skal gjøre noe på det han har sagt. 
 
Du må vekke din døde tro til live, ved å handle på det han har sagt. Dine handlinger gir troen næring og får den til å vokse. Utallige handlinger av Guds menn og kvinner i Bibelen fikk sin styrke i Gud ved å ernære troen med sine handlinger.
Gud sa til Gideon: "Gå avsted, så sterk som du er, så skal du frelse Israel av midianittens hånd.  Har ikke jeg jeg sendt dig?"  Men Gideon unnskyldte seg og sa: "Hvordan skulde jeg frelse Israel?  Min ætt er jo den ringeste og jeg den yngste i min fars hus."  Og det er presis det samme mange sier i dag.  Hvordan skal jeg klare dette?  Jeg har jo så liten tro - jeg er så ussel,- jeg er så ringe, osv.  Men hvis du kunne gjøre noe selv, uten Guds innblanding, hvorfor har du da ikke gjort det før?  
 
Men Gud sa til Gideon; Gå avsted! Så ringe som du er, - så ussel som du er, så betydningsløs du er! Sett i gang, så skal jeg ordne med fienden. 
Slutt å stole på deg selv og på andre når de hittil ikke har kunnet hjelpe deg. Gud venter på at du skal sette i gang på det han har sagt, så vil Guds kraft komme deg til hjelp, uansett hva du foretar deg, - på hans ord!
"ALT ER MULIG FOR DEN SOM TROR!"  
Aage Samuelsen

  
EN STORKAR SOM IKKE HAR BRØD 
 
Av Aage Samuelsen
 
Vekkeropet nr. 7 - august 1983 
Ordspr. 12, 9: "Bedre er en småkårsmann som har en tjener, enn en som vil være storkar, men ikke har brød."
Det er vel unødvendig å presisere at Guds ord er lagt på et åndelig plan, og at det er umulig for et menneske å trenge inn i disse dybder med sin forstand.
"Hvad øie ikke så og øre ikke hørte, og hvad ikke opkom i noget menneskes hjerte, hvad Gud har beredt for dem som elsker ham." 1. Kor. 2, 9.
Guds ord er innblest av Gud ved den Hellige Ånd og kan derfor bare tolkes åndelig. Det står i Job 28, det 3 og 4 vers, om de som sprenger seg åpninger under jorden og i fjellet for å vinne seg rikdom: "De gjør ende på mørket, og inn i de innerste kroker gransker de stener som ligger i det sorte mørke; de bryter en sjakt langt borte fra menneskers bolig; der ferdes de glemt, dypt under menneskers føtter; der henger de og svever langt borte fra mennesker." Og i det 10. vers: "I berget sprenger de ganger, og allehånde kostelige ting får de se."  Slik er det med dem som har fått del i den gudommelige visdommen, - som ingenting har med menneskets visdom å gjøre.

I det 28. vers står det: "Og han sa til mennesket: Se, å frykte Herren, det er visdom, og å fly det onde er forstand." Jo mer av Guds visdom en får, jo mer ser vi oss selv som tåper. Døperen Johannes sa: "Han skal vokse, og jeg skal avta." Inngangen til Guds rikdommer er full kapitulasjon for Gud. Som Paulus sier: "Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i mig." I omgangen med Kristus blir dine nærmeste så langt borte. Du blir trett av alt prat og fjas og tull. Du får anledning til å bane deg ganger inn i Guds hemmeligheter, veiledet av den Hellige Ånd, og ta ut de åndelige rikdommer, - kostelige juveler.
Det 9. vers i Ordspr. 12 begynner med: "Bedre en småkårsmann som har en tjener (den Hellige Ånd), enn en som vil være storkar, men ikke har brød."

Jesus sier til disiplene ved Sykars brønn: "Jeg har mat å ete som I ikke vet om." Det var den maten som Elias hadde da han kom til enken i Sarepta, da melkrukken ikke ble tom og oljekrukken ikke fattes olje. Så kommer det - etter det ord som Herren hadde talt gjennom Elias, Luk. 1, 53: "Hungrige mettet han med gode gaver, og rikmenn lot han gå bort med tomme hender."
Jeg tror at mange i dag, som er så opptatt med andre, og spesielt med seg selv, om hva de mener seg å ha, som de ikke har, har stanset dem i deres åndelige utvikling. De kunne vært til stor hjelp i Guds rike. I stedet er de blitt selvopptatte vesener, som det står: "... så blir det da bare det ene frø." Ingen vekst og ingen utvikling. De er trådt inn i storkarens rekker som aldri kan lære, og heller ikke vil bli lært. "Men å frykte Herren, er begynnelsen til visdom."
I samfunn med Kristus, ved den Hellige Ånds veiledning, kommer du inn i hans åndelige rikdommer som er gjemt på lønnlige steder. Det står opp til deg. AMEN.

Aage Samuelsen  


Publisert 6. mars 2016

DU HAR HJULPET MIG TIL RETT OG DOM

«GUD HJELPER DE UNDERTRYKTE TIL SIN RETT»  Salme 146, 6-7

Av Aage Samuelsen

Fra Vekkeropet nr, 6 - juni/juli 1983

Gud blir gjort så liten og maktesløs blant de fleste i dag fordi de danner seg et vrangbilde ut fra sine menneskelige svakheter.  Det er helt feil å tro at Gud deler vårt syn, - og deltar i våre svakheter.  Derfor blir de åndelige resultater så små, fordi de bygger sin tro på sin egen hjelpeløshet.  Hvis Gud kommer oss i møte, så gjør han det for å hjelpe oss ut av vanskelighetene og ikke delta med dem.

Når det ofte blir forkynt fra talerstolen at: «… Vi har ingenting å forlange, vi må bare finne oss i lidelser, prøvelser, vanskeligheter og dø med dem …», da er det ikke Guds Ånd som taler gjennom slike personer.  Vi er Guds barn, og i og med lydigheten mot Kristus, - ved dåpen i vann, - er det vår rett å få den Hellige Ånd til pant i våre hjerter – som bevis på at vi er Guds barn – ved å bli døpt i den Hellige Ånd og ild med tunger som tegn.  Det er disse rettigheter som de fleste av Guds barn har glemt å ta ut og benytte.

Når vi er gjort til et tempel for den Hellige Ånd har Jesus aldri gitt oss den Hellige Ånd for at den skal bryte i stykker templet, men for at den skal gjøre tjeneste i et fullt restaurert hellig tempel.  Den skal gjøre den tjenesten for oss som Jesus sa: «Han skal ta av mitt og kunngjøre eder.» Han skal bringe Kristi herlighet med seg inn i templet, og la de åndelige kostbarheter som alle ni nådegaver, og åpenbaringer til kunnskap om Kristus, komme frem i en sterkere grad enn i tabernaklet i ørkenen.  Da alle forordninger – etter Guds Ord – var fullført, og ypperstepresten Aron salvet gikk inn i tabernaklet og gjorde tjeneste for Gud, til en renselsesprosess for seg og hele folket, - når alt var fullført i detaljer etter Guds vilje, - fylte Guds herlighet hele tabernaklet.

Dette var bare et forbilde på det som skjedde ved Jesu død og oppstandelse, og som når vi – ved tro – gir ypperstepresten adgang til å gå inn i et tempel som ikke er gjort med hender, vil fylle hele Guds tempel, som er inne i oss, med sin guddommelige herlighet og oppstandelse.  Det er ikke bare vår rett at dette templet er i orden etter Guds plan, det er også hans ansvar å se til at templet ikke forfaller ved at sykdommer uhindret får trenge seg inn å ødelegge templet; men det er vår rett at vi ved hans sår har et fullt restaurert tempel som han kan fylle med sin overjordiske herlighet.

Det er den Hellige Ånds kontinuerlige oppgave å se til at templet er i sin skjønneste orden, og at vi synger og leker yndig i våre hjerter for Herren med lovsang og takksigelse.  Hvorfor skal vi la djevelen få fritt spillerom og innbille oss at det er Guds vilje at vi skal lide og ha det vondt?  Eller sitte under forkynnelser som mer forsvarer sykdommer, leger og medisiner enn helbredelse ved hans sår?  Helbredelse er vår rett i det testamentet han etterlot til sine arvinger.  Når vi gir Gud rett i dette sier Gud som er vår far: «Vær så god, alt mitt er ditt!»

Det jeg skriver her er noe jeg selv har erfart i alle de år jeg har vært frelst.  Det er med denne erfaringen jeg også med tyngde og overbevisning kan bringe budskapet til tusener på tusener, i full forvissning om at Herren er med og stadfester Ordet med de medfølgende tegn.  Derfor: Ta ut dine rettigheter!  AMEN!


Publisert lørdag 6. februar 2021

SPEKULASJONER OM JESU GJENKOMST

AV AAGE SAMUELSEN

Fra Vekkeropet – september 1980

De utallige prekener og bøker som er sendt ut over hele verden om Jesu gjenkomst har skapt både soveputer og fortvilelse i manges hjerter.  Det er jo en kjent sak at det finnes tallrike spekulanter, som er spesialister i egne øyne, i forutsigelser av Jesu gjenkomst.  Det er likesom Bibelen ikke teller for dem hva Guds ord sier.  Spesielt Paulus 2. brev til Tess. har vært et yndet og spekulativt emne for mange predikanter.

Men Paulus begynner i kap. 2: «VI BER EDER BRØDRE, VEDKOMMENDE VÅR HERRE JESU KRISTI KOMME, OG VÅR SAMLING MED HAM, AT I IKKE SÅ SNART MÅ LA EDER DRIVE FRA SANS OG SAMLING, ELLER LA EDER SKREMME, HVERKEN VED NOGEN ÅND ELLER VED NOGEN TALE ELLER VED NOGET BREV, LIKESOM DET SKULLE VÆRE FRA OSS, SOM OM HERRENS DAG STOD FOR DØREN ...».  Videre: «… LA INGEN DÅRE EDER PÅ NOEN MÅTE: FOR FØRST MÅ FRAFALLET KOMME, OG SYNDENS MENNESKE ÅPENBARES, FORTAPELSENS SØNN …».

Allerede på den tiden var det oppstått spekulanter som var taletrengte og hadde skrivekløe, og som kom med skremmebilder til de troende, og det ser ut som de har sine arvtagere i fleng i dag.  Jesus selv visste ikke når tid han skulle komme, han bare oppfordret sine til å våke og be.  Og i det 3. kap., vers 5: «OG HERREN STYRKE EDERS HJERTER TIL Å ELSKE GUD, OG TIL Å VENTE PÅ KRISTUS MED TÅLMODIGHET.»  Han har gitt oss klare tegn på tiden for hans komme, men aldri dagen eller timen.

Når han sammenligner Noas tid, og Lots tid, med tiden for hans komme, kommer det klart frem der hva som gikk forut for vannflommen, for Sodomas og Gomorras ødeleggelse, og tiden før Jesu gjenkomst.  Vannflommen kom ikke overraskende på Noa, og heller ikke Sodomas ødeleggelse på Lot.  Og det vil heller ikke komme overraskende på de fem kloke jomfruer.  Likesom Noa og Lot fikk klare advarsler om hva som ville skje etter Noa og Lots redning, har vi fått klare signaler om hva som vil skje med denne verden etter brudens redning.

Det er de som bestemt hevder at de kristne skal gå gjennom den store trengsel under Anti-Krists terrorvelde, men det finnes ingen støtte for det i Guds ord, tvert imot!  I kap. 2, vers 7: «FOR LOVLØSHETENS HEMMELIGHET ER ALT VIRKSOM, BARE AT DEN SOM NU HOLDER IGJEN, SKAL RYDDES AV VEIEN, OG DA SKAL DEN LOVLØSE ÅPENBARES.»  Altså der ser vi hva som går forut før Anti-Krist åpenbarer seg: Og det er «det som holder igjen, som skal ryddes av veien.»  I dansk oversettelse står det: «Det som ligger midt i veien blir tatt bort».

Det er mange ting som forteller bruden at hun aldeles ikke får oppleve Anti-Krist-tiden.  Blant annet at det er absurd å tenke seg at en som vil inngå ekteskap vil tillate andre å mishandle hans kommende brud uten å løfte en finger for å redde henne, og siden komme med erklæringer som: «det var fordi jeg elsket deg at jeg lot deg mishandles på det groveste». En annen ting som vil være et meget klart forvarsel for Jesu snare komme er hva som kommer til å skje før han kommer.  Det er sammenligningen med Noas og Lots tid og tiden i dag.  Det er ikke graderingen av synder, for det har det alltid vært, og vil også komme til å bli, men det er det lille ordet: Lovløshet.  Paulus sier i Rom. 4, 15: «MEN HVOR DET IKKE ER NOGEN LOV, ER DET HELLER INGEN OVERTREDELSE». Der hvor det ikke er noen synd er det heller ingen nåde.  Og videre i Rom. 7, 7: «JEG KJENTE IKKE SYNDEN UTEN VED LOVEN».  Det er den tiden hvor mennesket vil avskaffe samvittighetens lov, for at Kristi nåde ikke skal komme til sin rett.  Derav kommer uttrykket: Det syndefrie menneske, som avsetter Kristus som menneskets redningsmann.

Og vi skal legge merke til at når vannflommen kom, så står det: «de visste ikke av før vannflommen kom og tok dem alle».    På den tiden, og Lots tid, så tok de til ekte, gav til ekte, og de åt og drakk fordi demonene hadde besatt deres hjerter med begjærlighet etter denne verden.  Og det er den ånd som ter seg virksom i vantroens barn i dag.  De kan leve under navnet kristen, de ærer Gud med leppene, men hjertet er langt borte.  De har antatt kristennavnet som en slags forsikring for ettertiden, men likesom de ikke visste på Noas tid om de fryktelige følger av vantroens ånd, så vet de heller intet om følgene av den ånd som luller dem inn i falske forhåpninger.  Men Johannes sier i sitt 1. brev, kap. 2, vers 20: «I HAR SALVELSE AV DEN HELLIGE, OG VET ALT».

Vi har også et annet sikkert tegn på Jesu snare komme, som i grunnen er hele verdens klokke, og det er Israels tilbakevendelse til sitt hjemland.  Uten at vi skal ta tid til lange utredninger om dette, kan vi bare konstatere at det er en av de sterkeste advarsler om at en verdensbegivenhet er i ferd med å inntreffe: Brudens bortrykkelse fra en verden som er i ferd med å åpne sin favn for historiens største og mest brutale hersker: Anti-Krist.

Dette behøver man ikke å spekulere i, det som er forutsagt i Guds ord går i oppfyllelse dag for dag.  Det er midnatt!  Og det Johannes ropte på øen Patmos: «KOM HERRE JESUS, KOM SNART!», vil bli sterkere og sterkere fra en brud som har gjort seg rede, og som er syk i sitt hjerte av lengsel etter sin elskede.

Når det er skjedd «DA SKAL DEN LOVLØSE ÅPENBARES (…) OG HANS KOMME SKJER, EFTER SATANS KRAFTIGE VIRKSOMHET, MED ALL LØGNENS MAKT OG TEGN OG UNDER, OG MED ALL URETTFERDIGHETENS FORFØRELSE FOR DEM SOM GÅR FORTAPT FORDI DE IKKE TOK IMOT KJÆRLIGHET TIL SANNHETEN, SÅ DE KUNNE BLI FRELST.»  2. Tess. 2, 8-10.

De sterkere og sterkere tendenser til avkristning i verden kommer som en følge av menneskets trang til å hevde sine egne lover, for derved å kunne gå sine egne veier slik at deres synd ikke blir hindret av Guds lov.  For det siste et menneske nødig vil møte er; den lov som avslører deres synd, og da selvfølgelig ikke grove eller mindre synder, men synd FORDI DE IKKE TROR!  På hva?  På ham som kom med nåden og sannheten!

Og likesom ropet på Jesu tid tiltok høyere og høyere blant folket: «Bort med denne!», vil ropet stige mer og mer mot den sanne Kristus-forkynnelse fra de hellige: «Bort med disse, disse som ligger midt i veien og hindrer lovløshetens tidsalder!»

Derfor, det eneste vi kan gjøre i dag er å våke og be! «HAN KOMMER SNART!» AMEN. 


Tirsdag, 2. mars 2021

OM MISUNNELSE

I «Dødehavsrullene» (De Gammeltestamentlige Pseudepigrafer) finner vi de 12 patriarkers testamenter.  Nedenfor kan vi lese Simeons testamente til sine sønner. Broder Aage skriver forord:

OM MISUNNELSE

Aage Samuelsen

Vekkeropet nr. 5, 1982

Vi finner her i Simeons testamente en tydelig avsløring av misunnelsens demon, som kan føre ikke bare seg selv, men også andre ut i store trengsler og vanskeligheter.  Det var den som tok livet av Abel, og vi kan følge den både i Det gamle- og det nye testamentet.  Den har stanset mange vekkelser, og mange av Guds vitner har falt for denne demon.

Det er tragisk å konstatere at den fremdeles er meget virksom, ofte hos dem som synes å være fremst i rekkene.  Og den ånd kan ikke skjule seg, den er altfor åpenbar uten at den sier noe.  Jeg håper at denne artikkelen kan hjelpe den som er grepet av dette, da det vil føre til nye erobringer i Guds rike.  Og det er kun en erkjennelse som kan løse deg, likesom den løste Simeon.

SIMEONS TESTAMENTE

«Avskrift av Simeons ord, som han fremførte over for sine sønner før han døde i sitt etthundredeogtyvende leveår (i det år da Josef døde).  For da han var syk, var de kommet for å besøke ham.  Og han tok sig sammen, satte sig opp, kysset dem og sa til dem:

«Hør barn, deres fader Simeon, så skal jeg meddele dere, hva jeg gjemmer i mitt hjerte.  Jeg blev født som min fader Jacobs annen sønn, og min mor Lea kalte mig Simeon, fordi Herren hadde hørt hennes bønn.  Jeg blev meget sterk; jeg vek ikke tilbake for vanskeligheter og fryktet intet.  Mitt hjerte var hårdt, min sjel var ubøyelig, og mitt indre var blottet for medfølelse.  For også mandigheten – både i sjel og legeme – skjenkes menneskene av den Høyeste.  Og på den tid blev jeg misunnelig på Josef, fordi vår fader elsket ham; og jeg gjorde min sjel hård imot ham for å drepe ham; for Forførelsens fyrste sendte misunnelsens ånd og forblindet mitt sind, således at jeg ikke mere betraktet ham som broder og heller ikke skånet min fader Jacob.

Men hans Gud og hans fedres Gud utsendte sin engel og reddet ham ut av mine hender.  For da jeg hadde dradd til Sikem for å bringe olje til kveget, og Ruben og Dothan, hvor våre forråd var, solgte vår broder Juda ham til ismaelitterne.  Og da Ruben kom, blev han bedrøvet; for han ville bringe ham frelst tilbake til hans fader.  Men jeg blev vred på Juda, fordi han hadde latt ham slippe bort i live; og i fem måneder blev jeg ved å være vred på ham.  Men Gud bandt mig, og hindret mig i å bruke hendene; i syv dager var min høyre hånd halvt vissen.  Og jeg erkjente barn, at dette hendte mig på grunn av Josef.  Og jeg gjorde bot og gråt og bad til Herren, om at han ville helbrede min hånd, og om at jeg måtte bli befridd for enhver plett og lyte og for misunnelse og alskens dårskap.  For jeg erkjente, at jeg hadde utpønsket onde ting mot Herren og mot min fader Jacob på grunn av min broder Josef, idet jeg hadde vært misunnelig på ham.

Og nu barn, vokt dere for forførelsens og misunnelsens ånder.  For misunnelse behersker menneskets hele sind og tillater ham hverken å spise eller drikke eller å gjøre noget godt; derimot tilskynder den ham til å drepe den han er misunnelig på.  Men den misundte blomstrer stadig, i motsetning til den som nærer misunnelse, han visner hen.  To år igjennom plages jeg i Herrens frykt, min sjel med faste; og jeg erkjente, at befrielse for misunnelse kommer gjennom gudsfrykt.  Hvis en tar sin tilflukt til Herren, så viker den onde ånd fra ham, og sindet blir lett, og derved føler han medlidenhet med den misundte, og ser ikke ned på dem, som elsker ham.  Således opphører hans misunnelse.

Og min fader spurte, hvordan det gikk mig, da han så, at jeg var bedrøvet; og jeg sa: «Jeg er syk i sjelen».  For jeg sørget mer enn alle andre, da jeg jo var skyldig i salget av Josef.  Og da vi kom til Egypten og han fengslede mig som speider, erkjent jeg, at jeg led med rette og sørgede ikke.  Men Josef var en god mann, og da han hadde Guds ånd i sig og var medlidende og barmhjertig, bar han ikke nag til mig, men elsket mig endog, ganske som de andre brødre.  Vokt dere da, mine barn, for alskens skinnsyke og misunnelse, og før deres levned i sjelens oppriktighet, og i et godt hjerte, idet dere kommer deres farbroder i hu, så at Gud kan øse nåde og herlighet og velsignelse også over deres hoder, så som dere har sett har skjedd med Josef.

På intet tidspunkt rettet han bebreidelser mot oss i den anledning; men han elsket oss som sin egen sjel og mere enn sine egne sønner.  Og han ytet oss æresbevisninger, og skjenket oss alle rikdom og kveg og korn.  Og nu skal så dere, mine elskede barn, hver især elske deres broder av et godt hjerte og fjerne misunnelsens ånd ifra eder.  For den oppfyller sjelen med lidenskap og forderver legemet; den tilfører enhver overveielse vrede og stridslyst og opphisser til blodige gjerninger; og den bringer sindet i opprør og lar ikke fornuften råde i mennesker.  Tvert imot borttar den søvnen og bringer sjelen i forvirring og legemet i skjelven.  For selv i søvnen kan en ond lidenskap føre en bak lyset, den fortærer ens sjel og forvirrer den ved hjelp av onde ånder; den hensetter legemet i redsel og vekker sindet opp til uro, og den fremtreder for menneskene som en ond og giftig ånd.

Derfor var Josef vakker av skikkelse og skjønn av åsyn, for intet ondt hadde tatt bolig i ham (når ånden er i uro åpenbarer ansiktet det jo).  Og nu mine barn, vær ved godt mot overfor Herren, og før en rett vandel overfor mennesker, så skal dere oppnå yndest hos Gud og mennesker.

Og vokt dere for å være utuktige; for utukten er mor til alt ondt, den skiller fra Gud og fører til Beliar.  For jeg har sett i en avskrift av Enoks Bok, at deres sønner sammen med dere skal gå til grunne ved utugt og skal øve urett mot Levi ved sverdet.  Men de skal ikke kunne sette sig opp imot Levi, for han skal føre Herrens krig, og han skal beseire hele deres flokk, og de skal være ganske få i antall og bli fordelt på Levi og Juda, og ingen av deres skal oppnå herredømme, svarende til hva min fader Jacob har profetert i velsignelsene.  Se, jeg har forutsagt dere alt dette, for at jeg kan være uten skyld i deres sjelers synder.

Hvis dere befrir dere for misunnelse og all gjenstridighet, så skal mine ben blomstre i Israel som en rose og mitt kjød i Jacob som en lilje, stanken fra mig skal være som Libanons duft, og de som utgår fra mig skal bli mangfoldige som de hellige cedre inntil evig tid, og deres slekter skal strekke sig langt ut.

Så skal Kana’ans sæd gå til grunde, og av Amalek skal der ingen rest være tilbake, og alle kappadokierne skal omkomme, og alle hetiterne skal bli utryddet.  Så skal Kams land forsvinne, og hele folket gå til grunne.  Og hele jorden skal hvile ut etter uroen og alt hva der er under himmelen etter kampen.  Da skal Sem bli opphøyet, i det Herren, Israels store Gud, kommer til syne på jorden som et menneske og frelser menneskeheten ved ham.  Da skal alle Forførelsens ånder bli trådt under fote, og mennesker skal herske over de onde ånder.  Og jeg vil oppstå med jubel og lovprise den Høyeste for hans underfulle gjerninger.  For Gud iførte sig et legeme, spiste sammen med mennesker og frelste dem.  Og nu, barn, adlyd Levi, så skal dere oppnå forløsning ved Juda.  Og reis dere ikke mot disse to stammer; for av dem skal opprinne Guds frelse for dere.  For Herren vil av Levi oppreise en der er en yppersteprest lik og av Juda en der er en konge lik – Gud og menneske. Således vil han frelse alle folkeslagene og Israels folk.  Derfor pålegger jeg dere alle disse ting, for at dere likeledes kan pålegge deres barn dem, så at de kan akte på dem gjennom deres generasjoner.»

Og da Simeon var ferdig med å pålegge sine sønner disse ting, sov han inn til sine fedre, 120 år gammel. Og de la ham i en uforgjengelig trekiste for å føre hans ben til Hebron.  


 Søndag, 14. mars 2021

Av Aage Samuelsen

Vekkeropet nr. 6 juni/juli 1985

Matt. 8, 22: «LA DE DØDE BEGRAVE SINE DØDE»

Dette er svaret Jesus gav en av sine disipler da han sa: «HERRE GIV MIG FØRST LOV TIL Å GÅ BORT Å BEGRAVE MIN FAR.»  Ofte kan en støte på slike svar som Jesus gav sine disipler.  Peter spurte Jesus: «HVORLEDES SKAL DET GÅ MED JOHANNES?»  Men Jesus svarte: «HVAD HAR DU MED DET Å GJØRE, KOM DU OG FØLG MIG.»  En annen gang sa Jesus: «OG HVER DEN SOM HAR FORLATT HUS ELLER BRØDRE ELLER SØSTRE ELLER FAR ELLER MOR ELLER BARN ELLER AKRER FOR MITT NAVNS SKYLD, SKAL FÅ MANGFOLD IGJEN OG ARVE EVIG LIV.» Matt. 19, 29. «DEN SOM ELSKER FAR ELLER MOR MERE ENN MIG, ER MIG IKKE VERD, OG DEN SOM ELSKER SØNN ELLER DATTER MERE ENN MIG, ER MIG IKKE VERD.»  Matt. 0, 37.

Dette høres brutalt og egoistisk ut, men i relasjon til det evige liv er det snakk om denne verden og den evige verden, hvor Jesus ønsker å gjøre klart for alle sine at dersom vi vil arve det evige liv, må hvert bånd til det kjødelige kuttes over.

Når vi ser hva som hender i verden i dag, og som Jesus forutsa ville komme, så som krig og rykter om krig, hungersnød og pest, strid i hjem etter hjem, som ville være tegn på hans gjenkomst, har menneskene lett for å bli grepet av panikk og frykt.  Aldri i historien har verden vært i et slikt opprør som i dag.  Lovløsheten griper mer og mer om seg, respekten for menneskeliv forsvinner mer og mer.  Umoralen eter om seg på alle mulige måter som dødt kjøtt.  Vi kan sammenligne denne tiden med Noas tid.  Det som i dag kalles kristendom har forsvinnende lite med det opprinnelige å gjøre.  Det blir dannet fredsorganisasjoner, nødhjelpsforeninger og alle slags tiltak blir satt i gang for å komme hungersrammede og de fattige til hjelp.  Milliarder blir samlet inn for å lindre og hindre nøden og elendigheten i verden.  Alt dette er vel og bra, men Jesus sa til sine egne som gjerne ville følge ham: «REVENE HAR HULER, HIMMELENS FUGLER HAR REDER, MEN MENNESKESØNNEN HAR IKKE ENGANG DET HAN KAN HELLE SITT HODE TIL.» Dette sa han for å gjøre det klart for dem at vi har ikke her noget blivende sted, men vi søker det tilkommende.

De kjødelige bånd de kristne er knyttet til her nede er så sterke, og så følelsesfulle, at de er langt fra det å kunne forlate alt og følge ham.  Men når Jesus sa: «LA DE DØDE BEGRAVE SINE DØDE, KOM DU OG FØLG MIG», så betyr ikke det noe mindre enn at: La verden ta seg av verden, kom du og følg meg! Når det gjelder familieforhold hender det som oftest at disse bånd er sterkere enn det åndelige.  Hensynsånden er meget sterk.

Hvis vi tar for oss de forskjellige sekter, menigheter og kirker når medlemmene står på valg om å gå videre med Jesus, blir ofte disse skriftord sitert: «DU SKAL IKKE FORLATE MENIGHETEN SOM NOGEN HAR FOR SKIKK.» Men kirker, sekter og kjødeligdannende menigheter er ikke MENIGHETEN.  Det er kamp og strid dem i mellom for å få medlemmene over til seg, og da er det ikke så nøye med å forlate menigheten.  For alle disse grupperinger mener om seg selv at de er menigheten – uansett læren.  Og så sterkt er de kjødelige bånd knyttet til de såkalte menigheter at de tør ikke gå videre med Jesus.  Det virvar som gjør seg gjeldende på den religiøse arena, gir Satan full anledning til å plage og skape problemer for enkeltindividet.  Men Jesus sa til Peter: «HVAD HAR DU MED DET Å GJØRE, KOM DU OG FØLG MIG.»

Og det samme melder seg i dag: Hva vil den si, hva vil pastoren si, hva vil de ledende brødre si, hva vil familien min si, hva vil min ektefelle si?  Men Jesus sier fremdeles: «HVAD HAR DU MED DET Å GJØRE, KOM DU OG FØLG MIG.»  «VI ER IKKE VERDEN, MEN VI HØRER IKKE DENNE VERDEN TIL.»

Når denne verdens frykt og bekymringer kommer imot deg med sine krav, det er da du får se hvor bundet eller løst du er.  Den dag Abraham kvittet seg med Lot, sin brorsønn, da kom Gud til ham og sa: «SE FRA DET STED DU STÅR, OG NÅR ABRAHAM SLO SINE ØINE OPP, FIKK HAN SE AT HAN STOD MIDT I LANDET.»  «LØS BÅNDENE OM DIN HALS, DU FANGNE SIONS DATTER.» 

Du har skap deg en posisjon der du er, er du redd for å miste den?  Er Jesus bare blitt en forsikringsagent for deg?  Har det aldri gått opp for deg at engang må vi forlate alt?  «DET SOM ER BUNDET PÅ JORDEN, ER BUNDET I HIMMELEN, OG DET SOM ER LØST PÅ JORDEN, ER LØST I HIMMELEN.»  «LA DE DØDE BEGRAVE SINE DØDE, OM DU OG FØLG MIG.»

AMEN!

Aage Samuelsen


Tirsdag, 16. mars 2021

DEN RIKE FAR OG JEG

Av Aage Samuelsen

VEKKEROPET – JUNI/JULI 1980

Vi hører så ofte det blir sagt: «HAN ER RIK NOK FOR ALLE SOM PÅKALLER HAM».  Rom. 10, 12.  Men det er to ting som vi skal være oppmerksomme på: For det første hjelper det lite at Gud er rik nok dersom det ikke er behov for hans rikdom. Dernest, hvor det ikke er noe behov følger heller ingen påkallelse.

Det samme skjer i dag som på Salomos tid.  Ordspr. 13, 7: «DEN ENE TER SIG SOM EN RIK MANN OG HAR DOG SLETT INGEN TING, OG DEN ANDRE TER SIG SOM EN FATTIG MANN OG HAR DOG MEGET GODS.»

Hvor lite Guds folk tar ut av Guds enorme rikdom kan vi se overalt hvor en kommer.  Det ser ut som de er fornøyde med en engangs-oppleve av Gud, og er kommet inn i den forkjærte mening at bare jeg er frelst så må jeg være glad til.  De veldige ressurser som står til rådighet for den enkelte synes å være uoppnåelige, men hvis vi går til David så samlet han enorme rikdommer, som lå ferdig til å bli overtatt av sønnen, for at han skulle bygge et tempel med disse enorme rikdommer.

«VET I IKKE AT I ER GUDS TEMPEL, OG AT DEN HELLIGE ÅND BOR I EDER?» Hvorfor bruker du stadig dette munnhellet: «Gud er rik nok for alle» når ditt kristenliv er et liv i filler, traser og fattigdom?  Det må være at du ikke har fått hjertets opplyste øyne, så du ikke ser at hans rikdommer er din rikdom.  Det må være noe galt siden du i alle år aldri har ytret en spontan ytring i glede over at han ikke bare har frelst deg, men og smykket ditt indre med de mest kostelige guddommelige juveler. Er det sant for deg, som Bruden sier i Salme 45: «SÅRE HERLIG ER KONGEDATTEREN DER INNE.  HENNES KLÆDNING ER GJENNEMVIRKET MED GULL»?

Når bryllupet en gang skal feires i himmelen, blir det et bryllup som ingen i denne verden har opplevd maken til. Jesus skal ikke ekte en avdanket, lutfattig kvinne, og hun heller ikke en lutfattig mann.  Men det er en overdådighet av guddommelig rikdom som aldri lar seg beskrive med ord.  Hele den nye staden er av de mest utsøkte edelstener, og gaten av det reneste gull.  Navnet ditt er fra evighet og til evighet innskrevet med Jesu blod i Livsens bok.  Hvorfor går du da omkring med falsk beskjedenhet og later som du er rik nok, ved å tilhøre en jordisk menighet, og aldri tar noget ut av hans fantastiske skattkammer, skjult på lønnlige steder, som bare den Hellige Ånd kan veilede deg til dersom du er i behov av det?

Det som gjorde Rebekkas reise til sin kommende mann, Isak, var ikke bare at hun på den lange reisen mot målet satt mellom kamelens to pukler (det gamle testamentet bak, så Rebekka, og det nye testamentet foran), men at også Abrahams tjener, Elieser, under hele turen ikke bare fortalte om hvor rik Abraham og Isak var, men også stadig oppmuntret henne, gav henne mat og drikke på veien, og stadig kom med smykker for å bevise at den mannen hun skulle ekte måtte være overmåte rik.

Ordspr. 18, 11: «DEN RIKES GODS ER HANS FESTNING».  Ordspr. 22, 2: «RIK OG FATTIG MØTES, HERREN HAR SKAPT DEM BEGGE». Det er ikke noe godt vitnesbyrd for en kristen å klage over hvor elendig du er.  Når vi vet at han «GIR DEN SVAKE KRAFT, OG DEN SOM INGEN KREFTER HAR GIR HAN STOR STYRKE.»

Du som engang har vært åndsdøpt, men som har nøyd deg hele tiden med engangsopplevelsen: Er du klar over hvilke uanede muligheter du har i denne åndsdåpen?  Gud har sagt at vi skal komme inn i et vidstrakt land.  Hvorfor sitter du da på et snevert og fattigslig område?  Har du forsøkt å takke Gud for at den rikdom han har den er din?  Og at du tar ut den rikdommen?  Satse på det han har sagt, og som far sa til sin hjemmeværende sønn i Luk. 15, 31?: «ALT MITT ER JO DITT.»

Du sier du ikke har noen tro, men det har du!  Du har tro til å tie stille når andre jubler over frelsen.  Du har tro til å fortelle andre hvor elendig du er.  Du har tro til både å søke leger og tro på resepten du får av ham, og til å ete og drikke de medisiner du får.  Du har tro til å kritisere andre som er begeistret – ikke bare over frelsen – men også over de rikdommer de tar ut av Guds skattkammer.  Du syter stadig over dine trengsler.  Men Paulus sier i 2. Kor. 7, 4: «JEG ER RIK PÅ GLEDE UNDER TRENGSEL.»

I Ef. 1, 16 sier Paulus: «JEG HOLDER IKKE OP MED Å TAKKE FOR EDER NÅR JEG KOMMER EDER I HU I MINE BØNNER, AT VÅR HERRE JESU KRISTI GUD, HERLIGHETENS FADER, MÅTTE GI EDER VISDOMS OG ÅPENBARINGS ÅND TIL KUNNSKAP OM SIG, OG GI EDERS HJERTE OPLYSTE ØYE, SÅ I KAN FORSTÅ HVILKET HÅP DET ER HAN HAR KALT EDER TIL, OG HVOR RIK PÅ HERLIGHET HANS ARV ER IBLANDT DE HELLIGE.»

Visdommen sier i Ordspr. 8, 18: «HOS MIG ER RIKDOM OG ÆRE, GAMMELT ARVEGODS OG RETTFERDIGHET, MIN FRUKT ER BEDRE ENN GULL, JA DET FINESTE GULL, OG DEN VINNING JEG GIR, ER BEDRE ENN UTSØKT SØLV.  PÅ RETTFERDS VEI VANDRER JEG, MIDT PÅ RETTENS STIER; DERFOR GIR JEG DEM SOM ELSKER MIG, SANN RIKDOM TIL ARV OG FYLLER DERES FORRÅDSKAMMERE.»

Ordspr. 10, 15: «RIKMANNS GODS ER HANS FASTE STAD; DE FATTIGES ARMOD ER DERES ØDELEGGELSE.» 

Ordspr. 14, 24: «DE VISES RIKDOM ER DERES KRONE, MEN DÅRENES DÅRSKAP ER OG BLIR DÅRSKAP.»

Det er en tåpelig innstilling å tro på en rik far og ikke benytte seg av hans rikdom, og derfor er tilstanden så elendig for mange.  Det er ytterst sjelden, om det i det hele tatt forekommer, at en rikmanns datter, eller sønn, går i filler og traser, eller sulter og tørster.

Les igjennom Job 28, som begynner med: «SØLVET (forsoningen) HAR JO SIN GRUBE, OG GULLET (troens rettferdighet), SOM RENSES, SITT FINNESTED.» Forsoningen er åpningen til Guds skattkammer.  Les det nøye, og se hvilke rikdommer der finnes i dette kapitlet.  Når du kommer opp ifra den gruben, kan de som møter deg se at du har fått tak i noe som de, som lever på overflaten, aldri får tak i.  Da er Gud ikke bare rik nok for deg, da har du selv fått tak i hans rikdom.  Og ikke bare er den rikdommen for deg selv, men du kan være med å berike andre, og vise dem veien til denne fantastiske gruben som gjemmer de kolossale rikdommer vi har i Kristus.  Den Hellige Ånd vil lede deg inn i dybdene i Gud.

Det er mange som dør og etterlater seg store rikdommer, men som levde i den ytterste fattigdom, fordi de ikke unte seg selv noen ting.  Trangen var der til å tilfredsstille sin sult og sin nød, men de bare samlet og samlet.  Derfor vil jeg nevne til slutt hva Paulus sier i Fil. 4, 19: «OG MIN GUD SKAL ETFER SIN RIKDOM FYLLE ALL EDERS TRANG I HERLIGHET I KRISTUS JESUS!»  Betingelsen er: Behov og trang.

VELKOMMEN INN I GUDS SKATTKAMMER.

Aage Samuelsen


 Søndag, 18. april 2021

BARNEDÅP - HVA ER DET? 

Av Aage Samuelsen

Fra bladet Vekkeropet Maran Ata, nr. 5-10 – 1969

Skien, 7. mai 1969

Jeg spurte en prest en gang: «Kan du vise meg ett eneste skriftsted i Bibelen som taler til støtte for barnedåp, så skal du få alt jeg eier».  «Nei, det kan jeg ikke», svarte han.  «Hvorfor forkynner du det da»?  «Det er jo en god skikk», sa han. 

Dette er altså deres grunnløse grunnlag.  Er det da underlig at hele det norske folk er skakkjørt, all den tid de bygger sitt forhold til Gud på et så løst grunnlag?  I Guds ord eksisterer det ikke noe som heter barnedåp. 

Det er én Herre, én tro og én dåp.  Hvilken dåp?  Det er den som Jesus innførte i Matt. 28, 19: «Gå ut og gjør disipler, og døp dem til Faderens, Sønnens og den Hellige Ånds navn». (gammelnorsk oversettelse).  I Mark. 16, 16: «Den som tror og blir døpt, skal bli frelst, den som ikke tror skal bli fordømt». Legg merke til at det står: Den som tror og blir døpt! 

Det står ikke at den som blir «barnedøpt» skal bli frelst, men troen er nevnt først, og så dåp i vann.  Hvordan kan presten bestenke et barn som selv ikke kan tro?  Hvordan kan presten be en ugudelig fadder om å oppdra et lite barn i Gudsfrykt, når de selv ikke tror på Gud?  Hvordan kan en prest, som selv ikke tror på Gud, forlange at et 8-14 dager gammelt barn skal tro på Gud?  Kan han forlange at ugudelige foreldre eller faddere skal svare for det lille barnet? 

Hvor er logikken?  Hvordan kan det ha seg at mellom 80 og 90 % av den norske befolkningen er frelst etter kirkens lære, når Jesus sier i Matt. 7, 14: «Den vei er smal og den port er trang som fører til livet»? … «og få er det som finner den»? 

Altså, gjennom århundrer har det norske folk holdt seg til kirkens lære ved barnedåp, konfirmasjon og den kirkelige såkalte nattverd som et frelsesmiddel til Gud.  Hvilken støtte har de i Guds ord for en slik vranglære?  Ingenting! 

Dersom den såkalte barnebestenkelsen, som kirken kaller dåp, skulle ha støtte i Guds ord etter f.eks. Ap. gj. 10, 44-46 – om Ånden som falt i Kornelius’ hus på alle dem som hørte ordet, og hvor barnedøperne støtter sin lære om barnedåp ved å hevde at det var barn der – så står det i det 46. vers at «de hørte dem tale med tunger og lovprise Gud».  

Da kan jeg ikke forstå at det ikke forekommer i et eneste tilfelle under kirkens barnebestenkelse at spedbarna taler i tunger og lovpriser Gud!  Det heter ikke «barnedåp» i Guds ord.  Det heter troendes dåp, og det er ikke engang noe å diskutere!  At kirken lager sin egen lære, for å tilfredsstille mennesker og djevler, får stå fritt opp til dem, men da får de også ta konsekvensene på dommens dag.

Fra kongehus, ned til den laveste i samfunnet, finnes det ikke en eneste protest mot barnebestenkelsen.  Hvorfor?  Dersom disse aksepterer barnebestenkelsen som bibelsk dåp, hvorfor praktiserer de ikke også det Jesus sa i Mark, 16, 17, at «i mitt navn skal de tale i tunger»? 

Jeg etterlyser den kirke her i landet som virkelig praktiserer dette.  Barnebestenkelsen har ingen støtte hos Gud.  Det er kun et menneskelig påfunn, og er etter Paulus ord i Gal. br. 1, 8 «under forbannelsen».

Til slutt: Hvorfor forlanger kirken bygging av flere kirker, all den tid den etter deres mening «guddommelige menighet» ikke selv er interessert i å komme til sin egen kirke?  Hvor er logikken?  Skal ikke det norske folk snart få øynene opp for humbugen? 

Aage Samuelsen 


 Lørdag, 19. juni 2021

MENNESKESØNNEN JESUS - GUDS SØNN KRISTUS 

Av Aage Samuelsen

Fra Vekkeropet, oktober 1981

Fra før mennesket ble skapt i Guds bilde var Kristus til, som Guds første verk.  «ALT ER BLITT TIL VED HAM, OG UTEN HAM ER IKKE NOGET BLITT TIL AV ALT SOM ER BLITT TIL.»  Joh. 1, 3.

Det var en nøyaktig og fullkommen plan i alt det Guds har gjort. Derfor kunne Moses utbryte på slutten av sin tjeneste: «FULLKOMMENT ER HANS VERK!»  5. Mos. 32, 4.

Det finnes intet fnugg av tilfeldigheter i Guds plan.  Han skapte mennesket som seg selv, med fri vilje, likesom han selv har en fri vilje.  Således skapte han også englene med fri vilje til å velge mellom ondt og godt. 

Det er jo dem som sier at; Gud, som vet alt og har all makt, kunne ikke han gjøre det slik at det ikke var noe vondt?  Men da vil jeg spørre: Hvordan kan mennesket vite at det er noe godt dersom det ikke er noe ondt?  Eller omvendt? 

Det ligger i smakssansen å skjelne mellom det som er ondt og det som er godt.  Det ligger også i vårt syn å skjelne mellom svart og hvitt, og deri ligger vår frie vilje forankret, mellom disse to ytterligheter: Ondt og godt, for at vi av vår frie vilje kan velge en av disse ytterligheter.  En mellomtilstand eksisterer nemlig ikke.

Så når Gud – av sin frie vilje – sendte sin egen Sønn til oss, som et alternativ til det onde, sendte han Jesus, født av et menneske, men også som sin sønn, Kristus.  «HAN SOM IKKE AKTET DET FOR RØVET BYTTE Å VÆRE GUD LIK, MEN AV SIG SELV GAV AVKALL PÅ DET, OG TOK EN TJENERS SKIKKELSE PÅ SIG.»  Og «HAN FORDØMTE SYNDEN!»

Så vi ser det var av fri vilje han kom til oss, som Kristus, som betyr «den salvede».

Derfor vil jeg her trekke frem Jesus som menneske, og Kristus som Guds sønn.  Da Jesus var tolv år gammel fulgte han med sin mor og far til templet, som deres sønn.  Men da han var i templet, og overveldet de skriftlærde ved sin tale som forundret dem storlig, var det som Kristus han stod der.  Og dette kommer klart frem da hans mor og far kom fortvilet inn i templet og sa: «Vi har lett etter deg i tre dager.»  Hvortil Jesus svarte sin mor, som Kristus: «VISSTE I IKKE AT JEG MÅTTE VÆRE I MIN FARS FORRETNING?»

Når han, 30 år gammel, gikk ned i Jordan, gikk han som et eksempel for oss andre som mennesket Jesus.  Men han stod opp igjen som Kristus, Guds sønn.  Dette ble ettertrykkelig bekreftet av Gud selv ved først å sende den Hellige Ånd over ham.  Deretter ropte Gud selv: «DETTE ER MIN SØNN, I HVEM JEG HAR VELBEHAG, HØR HAM!»

Det beviser også klart og tydelig at Gud aksepterer kun én dåpshandling, som den eneste bibelske dåp, for at vi kan oppnå den samme salvelse som den Kristus fikk da han stod opp igjen.  For Gud kan umulig salve det gamle mennesket i oss, kun det nye liv i Kristus.  Det er derfor de som praktiserer en annen form for dåp hverken har salvelse, eller kan få sanksjon fra himmelen over noe som ikke eksisterer i den, nemlig Kristus – det nye liv.

Man kan anta navnet «kristen» uten å ha Kristus-livet, men det blir som en bukett kunstige blomster, farget av mennesker, men som aldri kan visne fordi de ikke har noe å visne fra.

Da Jesus ble buden i bryllupet i Kana i Galilea gikk han dit som mennesket Jesus.  Men når han forandret hele bryllupsfesten gjorde han det som Kristus, Guds sønn. Derfor sier han, som Kristus, til sin kjødelige mor: «KVINNE, HVAD HAR JEG MED DIG Å GJØRE?»  Og det er bare Kristus, den salvede, som kan forvandle vantromøter til levende vinmøter.  Dette er Kristus, kommet i kjød. 

Når Jesus ble trett av reisen satte han seg ved Sykars brønn, som Jesus.  Men når synderinnen kom åpenbarte han seg som Kristus, Guds sønn.  Og dette forandret hele synderinnens liv, møtet med Kristus.  Det var han som sa til disiplene: «JEG HAR MAT Å ETE SOM I IKKE VET OM.»

Det var også som Jesus han la seg til å sove i båten. Men det var Kristus som truet vinden til å tie stille, og fikk bølgene til å legge seg. 

Når han gikk opp til templet på jødenes vannøsingsdag, oppholdt han seg der som mannen Jesus fra Nasaret under hele høytiden.  Men på den siste dag brøt Guds sønn, Kristus, ut til folket: «OM NOGEN TØRSTER, HAN KOMME TIL MIG Å DRIKKE, OG DEN SOM TROR PÅ MIG, AV HANS LIV SKAL DET, SOM SKRIFTEN HAR SAGT, RINNE STRØMMER AV LEVENDE VANN.»

Når mer enn 5 000 menn, foruten kvinner og barn, fulgte etter ham ut i ørkenen, kjente ingen av dem ham som Kristus; kun som mirakelmannen Jesus fra Nasaret.  Og faktum er at de fleste i dag kjenner Jesus kun som en de håper kan gjøre et mirakel for dem.  Men når han mettet 5 000 menn, foruten kvinner og barn, med fem brød og to fisker så var det som Kristus, som så hele folkeskaren som villfarne får som ingen hyrde hadde; og som så dem i fremtidsperspektiv også i dag som ingen hyrde har. 

Jeg vil gjerne gå frem til avslutningen av hans liv, som Marias sønn, Jesus, som åpent bekjente overfor det høye råd at han var Guds sønn, og som Kristus, Israels konge.  Når de hånet og spottet og slo ham, som Jesus fra Nasaret, da var det Kristus i ham som ikke tok igjen.  Folket dømte ham som forføreren Jesus fra Nasaret.  Og når de la korset på hans skuldre, var det som mennesket Jesus han ikke orket bære det, men falt overende.  Likesom han hadde bedt i Getsemane have: «FADER, LA DENNE KALK GÅ MIG FORBI.  DOG IKKE SOM JEG VIL (mennesket Jesus), MEN SOM DU VIL.» 

Og det var mennesket Jesus som i sin lidelse bad på korset: «MIN GUD, MIN GUD, HVORFOR HAR DU FORLATT MIG?»  Men det var Kristus som ropte ut, som konge og seierherre i dødens siste stund: «DET ER FULLBRAKT!» Lovens ende til rettferdighet, Kristus, hadde seiret. 

Og det var Kristus som gikk ned i dødsriket og prediket for de ånder som i englers skikkelse hadde forført mennesker til fall, og som er i varetekt inntil dommens dag, for at heller ikke de skulle være uvitende om at både engler og mennesker, ja selv Kristus, har Gud skapt med fri vilje til å velge mellom det onde og det gode. 

Og det var Kristus som etter tre dager ble gjenforenet med sitt jordiske legeme, men som nu ble herliggjort i et udødelig legeme; og som er et forbilde for alle dem som følge etter i hans fotspor, og som har den samme tro og tillit til Gud at vi på samme måte, når Jesus kommer, skal ikledes et herlighetslegeme.

Derfor er Kristus i oss sterkere enn vårt jordiske vesen.  Og det er Kristus, det nye liv i oss, som lengter etter hans komme.  Derfor vet vi at når han kommer, så skal vi bli ham lik, og vi skal se ham som han er.

«TRØST DA HVERANDRE MED DISSE ORD.»


 Torsdag, 12. august 2021

LOVLØSHETENS HEMMLIGHET

Av Aage Samuelsen

Fra Vekkeropet nr.10 – Nov/des. 1982

Til alle tider har sataniske krefter satt alt inn for å ødelegge troverdigheten av Jesu eksistens, hans oppstandelse og virksomhet i dag.  Og den er mere virksom i dag enn den var på Paulus tid.

Når Paulus sier i 2. Tess. 2, 7: «FOR LOVLØSHETENS HEMMELIGHET ER ALT VIRKSOM» bør vi legge merke til at han ikke bare mener alle dem som bryter enhver jordisk lov, men den antikristelige ånd arbeider intenst for å fjerne den guddommelige lov.

Hvorfor forsøkte Satan å fjerne Moses?  Fordi han visste at den mannen ville bli fører for Israel ut av trelldommen, og han visste også at han ville motta Guds lov på Sinai berg, den lov som ikke kan gjøres ugyldig.  Gal. 3, 17: «… EN PAKT SOM FORUT ER STADFESTET AV GUD, GJØR IKKE LOVEN, SOM ER GITT FIRE HUNDRE OG TRETTI ÅR EFTER (ABRAHAM) UGYLDIG, SÅ DEN SKULLE GJØRE LØFTET TIL INTET.»

Verden har, siden fallet i Edens have, vært full av ondskap, og den kommer til å bli det inntil Guds dom kommer over alle.  Vi har så lett for å si «det er en forferdelig tid vi lever i», og folk tar ikke hensyn til lovens myndigheter.   På den måten avleder de hverandre fra en lov som er større og mektigere, og mer rettferdig enn noen jordisk lov, og det er Moseloven.  Og den kan IKKE gjøres ugyldig.

Så spør du kanskje: «Men, den kan jo ikke frelse oss, Aage?»  Nei! Ingen kan bli frelst ved loven, men «LOVEN ER BLITT VÅR TUKTEMESTER TIL KRISTUS, FORAT VI SKULDE BLI RETTFERDIGGJORT AV TRO.» Gal. 3, 24.  Og det er den loven som Antikrist vil ha bort. 

Det er heller ingen tilfeldighet at Satan, gjennom Hitler-regimet, ville utrydde alle jøder på jorden for derved å tilintetgjøre alt som hadde med loven å gjøre, for Moseloven vil også bli Israels tuktemester til Kristus.  I og med at Satan får utryddet alt som har med Guds lov å gjøre, er det heller ikke synd, og der hvor det ikke er synd er både troen og Kristus satt ut av kraft; for KRISTUS ER LOVENS ENDE TIL RETTFERDIGHET.

I Rom. 2, 12: «… ALLE SOM SYNDET UNDER LOVEN, SKAL DØMMES VED LOVEN.»  Og i det 3. kap., 20. vers: «… VED LOVEN KOMMER SYNDENS ERKJENNELSE.»  Og i det 5. kap., 13 vers: «… MEN SYNDEN TILREGNES IKKE HVOR DET INGEN LOV ER.»  Og i det 20. vers: «MEN LOVEN KOM TIL FOR AT FALLET SKULDE BLI STORT», og så står det: «MEN HVOR SYNDEN BLEV STOR, BLEV NÅDEN ENDA STØRRE.»

Og det er den lov Antikrist vil oppheve og tilintetgjøre for derved å eliminere hele budskapet om nåden i Kristus.  Og det var derfor ingen tilfeldighet at hopen, på Jesu tid, fikk sin vilje gjennom da de ropte til Pilatus: «BORT MED DENNE! GI OSS BARABBAS FRI!» - som også peker hen på det som vil skje før Jesus kommer igjen: Gi Antikrist-ånden og personen fri.

Og vi merker at det ropet tiltar mer og mer: Vekk med jødene!  Vekk med de kristne!  Vekk med loven, Guds lov og dermed også troen på Kristus som er lovens ende til rettferdighet.

All lovløsheten som tiltar mer og mer i verden er ikke et resultat av de jordiske lovers maktesløshet, men det er den antikristelige åndsdominans over menneskeheten som har som mål for øyet: Å utrydde alt som har med Kristus å gjøre, for at han selv kan innta plassen, og sette seg i Guds tempel og gi seg ut for å være Gud selv. Og den tiden er ikke langt unna.

Alt ligger til rette for ham. Israel har modellen av templet ferdig, de har inntatt Jerusalem, og hans mål er: Å utslette alle spor etter Moseloven og derved også Kristus. 

Må Gud hjelpe oss i den tiden som kommer, og ikke la oss dåre – på noen måte – av falske lokketoner fra fremmede lærdommer, men stå fast i troen på Kristus som er LOVENS ENDE TIL RETTFERDIGHET!


Søndag, 3. oktober 2021

HARMAGEDDON – GUDS DOM OVER SINE FIENDER 

Av Aage Samuelsen

Vekkeropet nr. 2, 1984 

Det som Esekiel så for over 2 000 år siden er i ferd med å gå i oppfyllelse like for våre øyne i dag.  Det er spesielt to ting som trer tydelig frem for offentligheten som ingen kan stoppe: 

1.     Folkeslagene fra det ytterste Norden, med Gog i Magogs land, fyrsten over Ros (Russland), Mesek (Moskva) og Tubal (Mongolia) ruster seg til invasjon av Israel, med Libanon som inngangsport.  Det som nu foregår er det som står i Esek. 38, 4: Herren legger kroker i deres kjever og fører dem ned til dommens dal hvor Herren skal tilintetgjøre dem alle; persere, etiopiere, puteere, gomer- og togarmafolket i det ytterste Norden og alle dets skarer, og mange folkeslag er med.

Dette er så tydelig som det aldri i historien har vært.  Ikke en eneste kristen bør gi den minste sympati for dette brutale marxistiske systemet.  Det burde heller komme frykt over alle de som går under navnet «kristen» når de er vitne til det som nu hastig går imot sin oppfyllelse. 

2.     Parallelt med det som skjer med de antikristelige horder er Jesu gjenkomst.  At dette som her er skrevet vil komme til å skje i vår generasjon bør være helt klart for alle.  Men dessverre har de fleste av de kristne lullet seg inn i den forestilling at dette har de jo sagt i alle år. 

Likeså sikkert som bladene på trærne visner om høsten, og viser at vinteren er forestående, og likeså sikkert som svalen forteller at kuldeperioden er nær, så viser den tid vi lever i at helvetes og demonenes hat og kuldeperiode er nær forestående.  Det forteller oss også at de gjenfødte sjeler (svalene) samles på trådene, ferdig til flukt, og at dagen er nær da de frelste gjenfødte sjeler er borte.  Ingen kan hindre det!  Derfor er vårt ansvar større enn noen gang før for, om mulig, å få så mange med og bort fra den forferdelige tid verden går i møte. 

Dette er ikke noe jeg skriver for å fylle ut bladet, det er dødsens alvor.  Vi kan løpe fra ansvaret, men ikke fra dommen.  Vi kan overlate til andre å gjøre hva de vil, men konsekvensene av ens likegyldighet må en selv svare for.  Du kan aldri forestille deg det terror-regime som vil ta herredømme over jorden når Jesus er kommet.  Så får du da selv velge!