BRUDEN OG ANTIKRIST 

Av Aage Samuelsen

Vekkeropet nr. 5 – 1984.

Når jeg skriver dette har jeg en sann redsel for å spekulere i profetier, fordi slike spekulasjoner ofte har medført en uberettiget frykt hos mange.  Ja, for noen også en sovepute.

Det har til og med vært mennesker som har tidfestet Jesu komme, som selv ikke Jesus vet verken dagen eller timen, men alene Faderen.

Det burde vært det største for hver enkelt troende ikke å vite tiden når han kommer, men forventningen av hans komme, drevet frem av lengselen og kjærligheten til Kristus.  Og kjærligheten har ikke frykt i seg.

Når mange i dag har laget spekulative profetiske emner om Jesu komme og Antikrists inntreden i verden, så har det ofte blitt påstått at de kristne skal gå gjennom trengselen.  Jeg skal ikke her berøre noe av trengselstiden, bare fremheve fakta i skriften.  Det behøver jeg ikke å be om unnskyldning for, og det har heller ikke noe skremmebilde i seg.  Jeg siterer her Paulus 2. brev til Tess., 2. kap. 1-2 v.: ”VI BER EDER, BRØDRE, VEDKOMMENDE VÅR HERRE JESU KRISTI KOMME OG VÅR SAMLING MED HAM, AT I IKKE SÅ SNART MÅ LA EDER DRIVE FRA VETT OG SANS ELLER LA EDER SKREMME, VERKEN VED NOGEN ÅND ELLER VED NOGEN TALE ELLER VED NOGET BREV, LIKESOM DET SKULDE VÆRE FRA OSS, SOM OM HERRENS DAG STOD FOR DØREN.”

Når det her står Herrens dag, er det en spesiell dag det er snakk om, – det er Herrens oppgjørsdag, – og som ofte blir skremt med ”Dommedag”.  Når vi lengre frem i kapitlet leser om Antikrist og hans inntreden i verden er det noget som går forut og som hindrer at han kan åpenbares, og det er det som står i 6., 7. og 8. vers: 6.v.: ”OG NU VET I HVAD SOM HOLDER IGJEN.”  I det 7. vers leser vi om hva det er som holder igjen, og som hindrer Antikrists inntreden i verden.  Jeg siterer her fra en dansk oversettelse: ”BARE AT DET SOM NU LIGGER MIDT I VEIEN BLIR RYDDET BORT.”  Vi leser videre i det 8. vers: ”OG DA SKAL DEN LOVLØSE ÅPENBARES.”

Hva er det som ligger midt i veien?   Jo!  Det er de bibelske troende,  – de bibelske rettferdiggjorte,  – de bibelske hellige.  Det er de som stenger veien for all snikforkynnelse og for all religiøs etterligning som i seg selv er en protest mot all fornuftsforkynnelse.  Det er disse som står urokkelig fast i troen.

I mange år gikk jeg og grunnet på det som står i Joh.Ap. 2, 17: ”DEN SOM SEIRER, HAM VIL JEG GI AV DEN SKJULTE MANNA, OG JEG VIL GI HAM EN HVIT STEN OG ET NYTT NAVN, SKREVET PÅ STENEN, SOM INGEN KJENNER UTEN DEN SOM FÅR DET.”

Så drømte jeg en natt at jeg leste i Bibelen, og jeg hørte en stemme som sa til meg: ”Les om menigheten i Pergamum.” Og når jeg leste dette så leste jeg om Antipas (Antipas betyr ”imot alle”) han som var et trofast vitne, han som ble slått i hjel hos eder, der hvor Satan bor.  Selve navnet Antipas betyr også ”Anti-passere” – altså hinder, eller ”ligger midt i veien” – en protestant i ordets rette betydning.

Navnet på den hvite stenen er Antipas, og det er det som stenger veien for Antikrist.  Det bør også være det vesentlige for enhver troende ikke å vite når Antikrist kommer, men at vi er et hinder for hans komme.  Og vi ligger der, midt i veien, inntil Kristus kommer, - da han selv skal rydde sin elskede brud bort fra veien.  Først da får Antikrist fri passasje.

Alle spekulasjoner om når Kristus kommer burde ikke forekomme hos de frelste, men det står i Matt. 25: ”OG DE SOM VAR REDE” (ferdige, klare) med troens blikk oppadvendt, i hjertets forventning, er også de som skal se ham så som han er.

At Jesus på en brutal måte, for å prøve sin brud, skulle la henne gå gjennom trengselen under Antikrists styre, har vi ikke ett ord i Bibelen for.  Trengsler, prøvelser og fristelser har vi både natt og dag, men det er ikke disse trengsler skriften her taler om.  Dersom en vordende ektemann kommer hjem og ser huset hvor hans elskede bor står i lys lue, - stiller seg utenfor og betrakter hele skuespillet, - og folket rundt ham sier: ”Din elskede er der inne, skal du ikke redde henne?” Og han svarer: ”Nei, hun skal gå gjennom denne ildprøven”, ville mannen øyeblikkelig bli stemplet som syk på sinnet.  

Vi forventer vår Herre Jesu Kristi komme i sky og vår samling med ham i luften.

I mens arbeider vi her mens det er dag.  Natten kommer da ingen kan arbeide.  ”DEN SOM HAR ØRE HAN HØRE HVA ÅNDEN SIER TIL MENIGHETEN.”  Bli ikke så opptatt med NÅR tid han kommer, men AT han kommer snart.  Det blir den største dagen i menighetens historie.  Da skal vi se ham så som han er.  Det er derfor nødvendig å vite hvordan han ser ut her, så vi skal kjenne ham igjen der.  AMEN!

Aage Samuelsen