Artikkelindeks

 Lørdag, 19. juni 2021

MENNESKESØNNEN JESUS - GUDS SØNN KRISTUS 

Av Aage Samuelsen

Fra Vekkeropet, oktober 1981

Fra før mennesket ble skapt i Guds bilde var Kristus til, som Guds første verk.  «ALT ER BLITT TIL VED HAM, OG UTEN HAM ER IKKE NOGET BLITT TIL AV ALT SOM ER BLITT TIL.»  Joh. 1, 3.

Det var en nøyaktig og fullkommen plan i alt det Guds har gjort. Derfor kunne Moses utbryte på slutten av sin tjeneste: «FULLKOMMENT ER HANS VERK!»  5. Mos. 32, 4.

Det finnes intet fnugg av tilfeldigheter i Guds plan.  Han skapte mennesket som seg selv, med fri vilje, likesom han selv har en fri vilje.  Således skapte han også englene med fri vilje til å velge mellom ondt og godt. 

Det er jo dem som sier at; Gud, som vet alt og har all makt, kunne ikke han gjøre det slik at det ikke var noe vondt?  Men da vil jeg spørre: Hvordan kan mennesket vite at det er noe godt dersom det ikke er noe ondt?  Eller omvendt? 

Det ligger i smakssansen å skjelne mellom det som er ondt og det som er godt.  Det ligger også i vårt syn å skjelne mellom svart og hvitt, og deri ligger vår frie vilje forankret, mellom disse to ytterligheter: Ondt og godt, for at vi av vår frie vilje kan velge en av disse ytterligheter.  En mellomtilstand eksisterer nemlig ikke.

Så når Gud – av sin frie vilje – sendte sin egen Sønn til oss, som et alternativ til det onde, sendte han Jesus, født av et menneske, men også som sin sønn, Kristus.  «HAN SOM IKKE AKTET DET FOR RØVET BYTTE Å VÆRE GUD LIK, MEN AV SIG SELV GAV AVKALL PÅ DET, OG TOK EN TJENERS SKIKKELSE PÅ SIG.»  Og «HAN FORDØMTE SYNDEN!»

Så vi ser det var av fri vilje han kom til oss, som Kristus, som betyr «den salvede».

Derfor vil jeg her trekke frem Jesus som menneske, og Kristus som Guds sønn.  Da Jesus var tolv år gammel fulgte han med sin mor og far til templet, som deres sønn.  Men da han var i templet, og overveldet de skriftlærde ved sin tale som forundret dem storlig, var det som Kristus han stod der.  Og dette kommer klart frem da hans mor og far kom fortvilet inn i templet og sa: «Vi har lett etter deg i tre dager.»  Hvortil Jesus svarte sin mor, som Kristus: «VISSTE I IKKE AT JEG MÅTTE VÆRE I MIN FARS FORRETNING?»

Når han, 30 år gammel, gikk ned i Jordan, gikk han som et eksempel for oss andre som mennesket Jesus.  Men han stod opp igjen som Kristus, Guds sønn.  Dette ble ettertrykkelig bekreftet av Gud selv ved først å sende den Hellige Ånd over ham.  Deretter ropte Gud selv: «DETTE ER MIN SØNN, I HVEM JEG HAR VELBEHAG, HØR HAM!»

Det beviser også klart og tydelig at Gud aksepterer kun én dåpshandling, som den eneste bibelske dåp, for at vi kan oppnå den samme salvelse som den Kristus fikk da han stod opp igjen.  For Gud kan umulig salve det gamle mennesket i oss, kun det nye liv i Kristus.  Det er derfor de som praktiserer en annen form for dåp hverken har salvelse, eller kan få sanksjon fra himmelen over noe som ikke eksisterer i den, nemlig Kristus – det nye liv.

Man kan anta navnet «kristen» uten å ha Kristus-livet, men det blir som en bukett kunstige blomster, farget av mennesker, men som aldri kan visne fordi de ikke har noe å visne fra.

Da Jesus ble buden i bryllupet i Kana i Galilea gikk han dit som mennesket Jesus.  Men når han forandret hele bryllupsfesten gjorde han det som Kristus, Guds sønn. Derfor sier han, som Kristus, til sin kjødelige mor: «KVINNE, HVAD HAR JEG MED DIG Å GJØRE?»  Og det er bare Kristus, den salvede, som kan forvandle vantromøter til levende vinmøter.  Dette er Kristus, kommet i kjød. 

Når Jesus ble trett av reisen satte han seg ved Sykars brønn, som Jesus.  Men når synderinnen kom åpenbarte han seg som Kristus, Guds sønn.  Og dette forandret hele synderinnens liv, møtet med Kristus.  Det var han som sa til disiplene: «JEG HAR MAT Å ETE SOM I IKKE VET OM.»

Det var også som Jesus han la seg til å sove i båten. Men det var Kristus som truet vinden til å tie stille, og fikk bølgene til å legge seg. 

Når han gikk opp til templet på jødenes vannøsingsdag, oppholdt han seg der som mannen Jesus fra Nasaret under hele høytiden.  Men på den siste dag brøt Guds sønn, Kristus, ut til folket: «OM NOGEN TØRSTER, HAN KOMME TIL MIG Å DRIKKE, OG DEN SOM TROR PÅ MIG, AV HANS LIV SKAL DET, SOM SKRIFTEN HAR SAGT, RINNE STRØMMER AV LEVENDE VANN.»

Når mer enn 5 000 menn, foruten kvinner og barn, fulgte etter ham ut i ørkenen, kjente ingen av dem ham som Kristus; kun som mirakelmannen Jesus fra Nasaret.  Og faktum er at de fleste i dag kjenner Jesus kun som en de håper kan gjøre et mirakel for dem.  Men når han mettet 5 000 menn, foruten kvinner og barn, med fem brød og to fisker så var det som Kristus, som så hele folkeskaren som villfarne får som ingen hyrde hadde; og som så dem i fremtidsperspektiv også i dag som ingen hyrde har. 

Jeg vil gjerne gå frem til avslutningen av hans liv, som Marias sønn, Jesus, som åpent bekjente overfor det høye råd at han var Guds sønn, og som Kristus, Israels konge.  Når de hånet og spottet og slo ham, som Jesus fra Nasaret, da var det Kristus i ham som ikke tok igjen.  Folket dømte ham som forføreren Jesus fra Nasaret.  Og når de la korset på hans skuldre, var det som mennesket Jesus han ikke orket bære det, men falt overende.  Likesom han hadde bedt i Getsemane have: «FADER, LA DENNE KALK GÅ MIG FORBI.  DOG IKKE SOM JEG VIL (mennesket Jesus), MEN SOM DU VIL.» 

Og det var mennesket Jesus som i sin lidelse bad på korset: «MIN GUD, MIN GUD, HVORFOR HAR DU FORLATT MIG?»  Men det var Kristus som ropte ut, som konge og seierherre i dødens siste stund: «DET ER FULLBRAKT!» Lovens ende til rettferdighet, Kristus, hadde seiret. 

Og det var Kristus som gikk ned i dødsriket og prediket for de ånder som i englers skikkelse hadde forført mennesker til fall, og som er i varetekt inntil dommens dag, for at heller ikke de skulle være uvitende om at både engler og mennesker, ja selv Kristus, har Gud skapt med fri vilje til å velge mellom det onde og det gode. 

Og det var Kristus som etter tre dager ble gjenforenet med sitt jordiske legeme, men som nu ble herliggjort i et udødelig legeme; og som er et forbilde for alle dem som følge etter i hans fotspor, og som har den samme tro og tillit til Gud at vi på samme måte, når Jesus kommer, skal ikledes et herlighetslegeme.

Derfor er Kristus i oss sterkere enn vårt jordiske vesen.  Og det er Kristus, det nye liv i oss, som lengter etter hans komme.  Derfor vet vi at når han kommer, så skal vi bli ham lik, og vi skal se ham som han er.

«TRØST DA HVERANDRE MED DISSE ORD.»

Faktuell ARENA

Dette nettsted har som formål å bringe opplysninger ut til folk som aviser og blader i vårt land ikke er interessert i. Historien handler bl.a. om virksomheten Vekkeropet Maran Ata, som predikant Aage Samuelsen var stifter, frontfigur og leder for. Vi, redaktørene av disse sidene, var del og frontarbeidere i denne virksomheten gjennom mange år.
Les mer
 

 

Faktuell ARENA på Youtube

Faktuell ARENA har egen kanal på You Tube. Følg med på lenken nedenfor og se våre visninger.

http://www.youtube.com/faktuellarena

 

Senter mot antisemittisme