Tirsdag, 16. mars 2021

DEN RIKE FAR OG JEG

Av Aage Samuelsen

VEKKEROPET – JUNI/JULI 1980

Vi hører så ofte det blir sagt: «HAN ER RIK NOK FOR ALLE SOM PÅKALLER HAM».  Rom. 10, 12.  Men det er to ting som vi skal være oppmerksomme på: For det første hjelper det lite at Gud er rik nok dersom det ikke er behov for hans rikdom. Dernest, hvor det ikke er noe behov følger heller ingen påkallelse.

Det samme skjer i dag som på Salomos tid.  Ordspr. 13, 7: «DEN ENE TER SIG SOM EN RIK MANN OG HAR DOG SLETT INGEN TING, OG DEN ANDRE TER SIG SOM EN FATTIG MANN OG HAR DOG MEGET GODS.»

Hvor lite Guds folk tar ut av Guds enorme rikdom kan vi se overalt hvor en kommer.  Det ser ut som de er fornøyde med en engangs-oppleve av Gud, og er kommet inn i den forkjærte mening at bare jeg er frelst så må jeg være glad til.  De veldige ressurser som står til rådighet for den enkelte synes å være uoppnåelige, men hvis vi går til David så samlet han enorme rikdommer, som lå ferdig til å bli overtatt av sønnen, for at han skulle bygge et tempel med disse enorme rikdommer.

«VET I IKKE AT I ER GUDS TEMPEL, OG AT DEN HELLIGE ÅND BOR I EDER?» Hvorfor bruker du stadig dette munnhellet: «Gud er rik nok for alle» når ditt kristenliv er et liv i filler, traser og fattigdom?  Det må være at du ikke har fått hjertets opplyste øyne, så du ikke ser at hans rikdommer er din rikdom.  Det må være noe galt siden du i alle år aldri har ytret en spontan ytring i glede over at han ikke bare har frelst deg, men og smykket ditt indre med de mest kostelige guddommelige juveler. Er det sant for deg, som Bruden sier i Salme 45: «SÅRE HERLIG ER KONGEDATTEREN DER INNE.  HENNES KLÆDNING ER GJENNEMVIRKET MED GULL»?

Når bryllupet en gang skal feires i himmelen, blir det et bryllup som ingen i denne verden har opplevd maken til. Jesus skal ikke ekte en avdanket, lutfattig kvinne, og hun heller ikke en lutfattig mann.  Men det er en overdådighet av guddommelig rikdom som aldri lar seg beskrive med ord.  Hele den nye staden er av de mest utsøkte edelstener, og gaten av det reneste gull.  Navnet ditt er fra evighet og til evighet innskrevet med Jesu blod i Livsens bok.  Hvorfor går du da omkring med falsk beskjedenhet og later som du er rik nok, ved å tilhøre en jordisk menighet, og aldri tar noget ut av hans fantastiske skattkammer, skjult på lønnlige steder, som bare den Hellige Ånd kan veilede deg til dersom du er i behov av det?

Det som gjorde Rebekkas reise til sin kommende mann, Isak, var ikke bare at hun på den lange reisen mot målet satt mellom kamelens to pukler (det gamle testamentet bak, så Rebekka, og det nye testamentet foran), men at også Abrahams tjener, Elieser, under hele turen ikke bare fortalte om hvor rik Abraham og Isak var, men også stadig oppmuntret henne, gav henne mat og drikke på veien, og stadig kom med smykker for å bevise at den mannen hun skulle ekte måtte være overmåte rik.

Ordspr. 18, 11: «DEN RIKES GODS ER HANS FESTNING».  Ordspr. 22, 2: «RIK OG FATTIG MØTES, HERREN HAR SKAPT DEM BEGGE». Det er ikke noe godt vitnesbyrd for en kristen å klage over hvor elendig du er.  Når vi vet at han «GIR DEN SVAKE KRAFT, OG DEN SOM INGEN KREFTER HAR GIR HAN STOR STYRKE.»

Du som engang har vært åndsdøpt, men som har nøyd deg hele tiden med engangsopplevelsen: Er du klar over hvilke uanede muligheter du har i denne åndsdåpen?  Gud har sagt at vi skal komme inn i et vidstrakt land.  Hvorfor sitter du da på et snevert og fattigslig område?  Har du forsøkt å takke Gud for at den rikdom han har den er din?  Og at du tar ut den rikdommen?  Satse på det han har sagt, og som far sa til sin hjemmeværende sønn i Luk. 15, 31?: «ALT MITT ER JO DITT.»

Du sier du ikke har noen tro, men det har du!  Du har tro til å tie stille når andre jubler over frelsen.  Du har tro til å fortelle andre hvor elendig du er.  Du har tro til både å søke leger og tro på resepten du får av ham, og til å ete og drikke de medisiner du får.  Du har tro til å kritisere andre som er begeistret – ikke bare over frelsen – men også over de rikdommer de tar ut av Guds skattkammer.  Du syter stadig over dine trengsler.  Men Paulus sier i 2. Kor. 7, 4: «JEG ER RIK PÅ GLEDE UNDER TRENGSEL.»

I Ef. 1, 16 sier Paulus: «JEG HOLDER IKKE OP MED Å TAKKE FOR EDER NÅR JEG KOMMER EDER I HU I MINE BØNNER, AT VÅR HERRE JESU KRISTI GUD, HERLIGHETENS FADER, MÅTTE GI EDER VISDOMS OG ÅPENBARINGS ÅND TIL KUNNSKAP OM SIG, OG GI EDERS HJERTE OPLYSTE ØYE, SÅ I KAN FORSTÅ HVILKET HÅP DET ER HAN HAR KALT EDER TIL, OG HVOR RIK PÅ HERLIGHET HANS ARV ER IBLANDT DE HELLIGE.»

Visdommen sier i Ordspr. 8, 18: «HOS MIG ER RIKDOM OG ÆRE, GAMMELT ARVEGODS OG RETTFERDIGHET, MIN FRUKT ER BEDRE ENN GULL, JA DET FINESTE GULL, OG DEN VINNING JEG GIR, ER BEDRE ENN UTSØKT SØLV.  PÅ RETTFERDS VEI VANDRER JEG, MIDT PÅ RETTENS STIER; DERFOR GIR JEG DEM SOM ELSKER MIG, SANN RIKDOM TIL ARV OG FYLLER DERES FORRÅDSKAMMERE.»

Ordspr. 10, 15: «RIKMANNS GODS ER HANS FASTE STAD; DE FATTIGES ARMOD ER DERES ØDELEGGELSE.» 

Ordspr. 14, 24: «DE VISES RIKDOM ER DERES KRONE, MEN DÅRENES DÅRSKAP ER OG BLIR DÅRSKAP.»

Det er en tåpelig innstilling å tro på en rik far og ikke benytte seg av hans rikdom, og derfor er tilstanden så elendig for mange.  Det er ytterst sjelden, om det i det hele tatt forekommer, at en rikmanns datter, eller sønn, går i filler og traser, eller sulter og tørster.

Les igjennom Job 28, som begynner med: «SØLVET (forsoningen) HAR JO SIN GRUBE, OG GULLET (troens rettferdighet), SOM RENSES, SITT FINNESTED.» Forsoningen er åpningen til Guds skattkammer.  Les det nøye, og se hvilke rikdommer der finnes i dette kapitlet.  Når du kommer opp ifra den gruben, kan de som møter deg se at du har fått tak i noe som de, som lever på overflaten, aldri får tak i.  Da er Gud ikke bare rik nok for deg, da har du selv fått tak i hans rikdom.  Og ikke bare er den rikdommen for deg selv, men du kan være med å berike andre, og vise dem veien til denne fantastiske gruben som gjemmer de kolossale rikdommer vi har i Kristus.  Den Hellige Ånd vil lede deg inn i dybdene i Gud.

Det er mange som dør og etterlater seg store rikdommer, men som levde i den ytterste fattigdom, fordi de ikke unte seg selv noen ting.  Trangen var der til å tilfredsstille sin sult og sin nød, men de bare samlet og samlet.  Derfor vil jeg nevne til slutt hva Paulus sier i Fil. 4, 19: «OG MIN GUD SKAL ETFER SIN RIKDOM FYLLE ALL EDERS TRANG I HERLIGHET I KRISTUS JESUS!»  Betingelsen er: Behov og trang.

VELKOMMEN INN I GUDS SKATTKAMMER.

Aage Samuelsen