Tirsdag, 2. mars 2021
OM MISUNNELSE
I «Dødehavsrullene» (De Gammeltestamentlige Pseudepigrafer) finner vi de 12 patriarkers testamenter. Nedenfor kan vi lese Simeons testamente til sine sønner. Broder Aage skriver forord:
OM MISUNNELSE
Aage Samuelsen
Vekkeropet nr. 5, 1982
Vi finner her i Simeons testamente en tydelig avsløring av misunnelsens demon, som kan føre ikke bare seg selv, men også andre ut i store trengsler og vanskeligheter. Det var den som tok livet av Abel, og vi kan følge den både i Det gamle- og det nye testamentet. Den har stanset mange vekkelser, og mange av Guds vitner har falt for denne demon.
Det er tragisk å konstatere at den fremdeles er meget virksom, ofte hos dem som synes å være fremst i rekkene. Og den ånd kan ikke skjule seg, den er altfor åpenbar uten at den sier noe. Jeg håper at denne artikkelen kan hjelpe den som er grepet av dette, da det vil føre til nye erobringer i Guds rike. Og det er kun en erkjennelse som kan løse deg, likesom den løste Simeon.
SIMEONS TESTAMENTE
«Avskrift av Simeons ord, som han fremførte over for sine sønner før han døde i sitt etthundredeogtyvende leveår (i det år da Josef døde). For da han var syk, var de kommet for å besøke ham. Og han tok sig sammen, satte sig opp, kysset dem og sa til dem:
«Hør barn, deres fader Simeon, så skal jeg meddele dere, hva jeg gjemmer i mitt hjerte. Jeg blev født som min fader Jacobs annen sønn, og min mor Lea kalte mig Simeon, fordi Herren hadde hørt hennes bønn. Jeg blev meget sterk; jeg vek ikke tilbake for vanskeligheter og fryktet intet. Mitt hjerte var hårdt, min sjel var ubøyelig, og mitt indre var blottet for medfølelse. For også mandigheten – både i sjel og legeme – skjenkes menneskene av den Høyeste. Og på den tid blev jeg misunnelig på Josef, fordi vår fader elsket ham; og jeg gjorde min sjel hård imot ham for å drepe ham; for Forførelsens fyrste sendte misunnelsens ånd og forblindet mitt sind, således at jeg ikke mere betraktet ham som broder og heller ikke skånet min fader Jacob.
Men hans Gud og hans fedres Gud utsendte sin engel og reddet ham ut av mine hender. For da jeg hadde dradd til Sikem for å bringe olje til kveget, og Ruben og Dothan, hvor våre forråd var, solgte vår broder Juda ham til ismaelitterne. Og da Ruben kom, blev han bedrøvet; for han ville bringe ham frelst tilbake til hans fader. Men jeg blev vred på Juda, fordi han hadde latt ham slippe bort i live; og i fem måneder blev jeg ved å være vred på ham. Men Gud bandt mig, og hindret mig i å bruke hendene; i syv dager var min høyre hånd halvt vissen. Og jeg erkjente barn, at dette hendte mig på grunn av Josef. Og jeg gjorde bot og gråt og bad til Herren, om at han ville helbrede min hånd, og om at jeg måtte bli befridd for enhver plett og lyte og for misunnelse og alskens dårskap. For jeg erkjente, at jeg hadde utpønsket onde ting mot Herren og mot min fader Jacob på grunn av min broder Josef, idet jeg hadde vært misunnelig på ham.
Og nu barn, vokt dere for forførelsens og misunnelsens ånder. For misunnelse behersker menneskets hele sind og tillater ham hverken å spise eller drikke eller å gjøre noget godt; derimot tilskynder den ham til å drepe den han er misunnelig på. Men den misundte blomstrer stadig, i motsetning til den som nærer misunnelse, han visner hen. To år igjennom plages jeg i Herrens frykt, min sjel med faste; og jeg erkjente, at befrielse for misunnelse kommer gjennom gudsfrykt. Hvis en tar sin tilflukt til Herren, så viker den onde ånd fra ham, og sindet blir lett, og derved føler han medlidenhet med den misundte, og ser ikke ned på dem, som elsker ham. Således opphører hans misunnelse.
Og min fader spurte, hvordan det gikk mig, da han så, at jeg var bedrøvet; og jeg sa: «Jeg er syk i sjelen». For jeg sørget mer enn alle andre, da jeg jo var skyldig i salget av Josef. Og da vi kom til Egypten og han fengslede mig som speider, erkjent jeg, at jeg led med rette og sørgede ikke. Men Josef var en god mann, og da han hadde Guds ånd i sig og var medlidende og barmhjertig, bar han ikke nag til mig, men elsket mig endog, ganske som de andre brødre. Vokt dere da, mine barn, for alskens skinnsyke og misunnelse, og før deres levned i sjelens oppriktighet, og i et godt hjerte, idet dere kommer deres farbroder i hu, så at Gud kan øse nåde og herlighet og velsignelse også over deres hoder, så som dere har sett har skjedd med Josef.
På intet tidspunkt rettet han bebreidelser mot oss i den anledning; men han elsket oss som sin egen sjel og mere enn sine egne sønner. Og han ytet oss æresbevisninger, og skjenket oss alle rikdom og kveg og korn. Og nu skal så dere, mine elskede barn, hver især elske deres broder av et godt hjerte og fjerne misunnelsens ånd ifra eder. For den oppfyller sjelen med lidenskap og forderver legemet; den tilfører enhver overveielse vrede og stridslyst og opphisser til blodige gjerninger; og den bringer sindet i opprør og lar ikke fornuften råde i mennesker. Tvert imot borttar den søvnen og bringer sjelen i forvirring og legemet i skjelven. For selv i søvnen kan en ond lidenskap føre en bak lyset, den fortærer ens sjel og forvirrer den ved hjelp av onde ånder; den hensetter legemet i redsel og vekker sindet opp til uro, og den fremtreder for menneskene som en ond og giftig ånd.
Derfor var Josef vakker av skikkelse og skjønn av åsyn, for intet ondt hadde tatt bolig i ham (når ånden er i uro åpenbarer ansiktet det jo). Og nu mine barn, vær ved godt mot overfor Herren, og før en rett vandel overfor mennesker, så skal dere oppnå yndest hos Gud og mennesker.
Og vokt dere for å være utuktige; for utukten er mor til alt ondt, den skiller fra Gud og fører til Beliar. For jeg har sett i en avskrift av Enoks Bok, at deres sønner sammen med dere skal gå til grunne ved utugt og skal øve urett mot Levi ved sverdet. Men de skal ikke kunne sette sig opp imot Levi, for han skal føre Herrens krig, og han skal beseire hele deres flokk, og de skal være ganske få i antall og bli fordelt på Levi og Juda, og ingen av deres skal oppnå herredømme, svarende til hva min fader Jacob har profetert i velsignelsene. Se, jeg har forutsagt dere alt dette, for at jeg kan være uten skyld i deres sjelers synder.
Hvis dere befrir dere for misunnelse og all gjenstridighet, så skal mine ben blomstre i Israel som en rose og mitt kjød i Jacob som en lilje, stanken fra mig skal være som Libanons duft, og de som utgår fra mig skal bli mangfoldige som de hellige cedre inntil evig tid, og deres slekter skal strekke sig langt ut.
Så skal Kana’ans sæd gå til grunde, og av Amalek skal der ingen rest være tilbake, og alle kappadokierne skal omkomme, og alle hetiterne skal bli utryddet. Så skal Kams land forsvinne, og hele folket gå til grunne. Og hele jorden skal hvile ut etter uroen og alt hva der er under himmelen etter kampen. Da skal Sem bli opphøyet, i det Herren, Israels store Gud, kommer til syne på jorden som et menneske og frelser menneskeheten ved ham. Da skal alle Forførelsens ånder bli trådt under fote, og mennesker skal herske over de onde ånder. Og jeg vil oppstå med jubel og lovprise den Høyeste for hans underfulle gjerninger. For Gud iførte sig et legeme, spiste sammen med mennesker og frelste dem. Og nu, barn, adlyd Levi, så skal dere oppnå forløsning ved Juda. Og reis dere ikke mot disse to stammer; for av dem skal opprinne Guds frelse for dere. For Herren vil av Levi oppreise en der er en yppersteprest lik og av Juda en der er en konge lik – Gud og menneske. Således vil han frelse alle folkeslagene og Israels folk. Derfor pålegger jeg dere alle disse ting, for at dere likeledes kan pålegge deres barn dem, så at de kan akte på dem gjennom deres generasjoner.»
Og da Simeon var ferdig med å pålegge sine sønner disse ting, sov han inn til sine fedre, 120 år gammel. Og de la ham i en uforgjengelig trekiste for å føre hans ben til Hebron.
