Når man skal bedømme den åndelige tilstanden blant de kristne, bør en ikke gå til andre land, men se til vårt eget land Norge, og sammenligne den med det som var fra begynnelsen. Her ser vi dessverre en meget stor forskjell. Jeg vil da begynne med meg selv, hvor dum jeg har vært som har vært mer opptatt med andre mennesker enn å pleie Kristus-livet. Slik er det mer eller mindre hele veien. Kristus skyves liksom i bakgrunnen og blir ofte, som for syns skyld, tatt frem i møtene som en kamuflasje å dekke seg bak. Gud har alltid hatt, - gjennom sine vitner, – et formaningens og advarselens talerør til sitt folk, både i Det gamle og Det nye testamentet. Gang på gang talte de til folket om fornyelse, ikke fornyelse oppå det gamle, men det foregikk først en utrenskning av all slags avguderi, så kom alt i rette skikk. Alt dette skjedde etter Guds ord og Guds plan. Først erkjennelse i bønn innfor Gud, ifra dypet av sitt hjerte.
Det er ingen før ham, og det er heller ingen etter ham. Det er også under slike tider at ulver i fåreklær stepper inn i møtene, de er veldig beskjedne til å begynne med, men etter hvert gjør de mer og mer av seg, og til slutt overtar de ledelsen for så endelig å kvele all åndelig utvikling. Jeg har sett dem i hopetall. Prekesyke elementer, ledersyke individer som går med en ”eldstebroder” og leder i magen har steppet inn. Disse tar ikke det minste hensyn til om vekkelsen stopper opp, for de har ingen sans for de åndelige sannheter i Guds rike, men så har de heller ingen samvittighet når de ser det blir splittelse, trette og spetakkel. De liker helst å tale om det som engang skal skje, og hva Gud skal gjøre i fremtiden. Det eneste som kan redde tusener på tusener av andre, er at jeg personlig ydmyker meg og ber Gud om full restaurering. Jeg har ingen menneskelige resurser å holde meg oppe på, kun det Jesus sa: ”HOLD EDER NÆR TIL MIG, SÅ SKAL JEG HOLDE MIG NÆR TIL EDER.”
Leger og sykepleiere blir utdannet midt i det de kaller pinsebevegelsen, men som ingenting har med pinseevangeliet å gjøre. De skulle skamme seg ved å kalle seg pinsebevegelsen som i sitt hjerte hater pinsens herlige evangelium. Det ligner det som Bibelen taler om: ”LATE HUNDER SOM IKKE KAN GJØ.” Gud leter etter bønnesjeler som kan rive til seg himmelens rike ved makt, så alle prekesyke individer kan avgå ved døden når Kristus åpenbarer sin herlighet. Hva to eller tre blir enige om å be om, det skal de få. Er det to eller tre som kan be om at forkynnelsens kraft kan åpenbare Guds herlighet, og når jeg sier BE, så mener jeg ikke skrike og skråle, for det er ingen bønn, men en bønn fra dypet av vårt hjerte: ”FORNY OSS IGJEN SOM I FORDUMS DAGE.”
Be, og be i TRO, det er det som kan redde veden – ikke noe annet. AMEN!
Aage Samuelsen