Av Aage Samuelsen. Artikkelen er hentet fra boken "Levende kristendom - død religion", som broder Aage fikk utgitt i 1984.
At den Katolske kirke aldri har hatt noe med Gud å gjøre kan bare den forstå som er født på ny og aldri har tillatt den religiøse demon å få innpass i sitt hjerte. Helt fra den Katolske kirkes begynnelse i omkring år 300 viste den tydelige tegn til å være en røst i fra avgrunnen. Den hadde kun én hensikt; nemlig å besette hele jorden med sin djevelske lære. Deres blodige ferd opp gjennom årene, med massemyrderier av uskyldige ofre og deres jødehat, har markert seg så kraftig at disse spor aldri kan viskes ut igjen. At de bærer på hemmeligheter som de for enhver pris må skjule – uansett hvilke midler de skal bruke for å bevare hemmelighetene – er det heller ingen tvil om. Det spørs om ikke noen av disse hemmeligheter, særlig den om de uanede rikdommer som romerne tok med seg under plyndringen av Salomos tempel i år 70 e.Kr. er skjult hos Vatikanet, og hvordan de tok med seg den syv-armede lysestaken og Paktens ark.
Om vi følger katolisismens blodige historie frem til 1100-1200-årene finner vi på den tiden en religiøs sekt som kalte seg kalte seg ”katarene”. Katolikkene hatet disse og var fast bestemt på å utrydde dem fordi katarene hadde uanede rikdommer i sin besittelse. Den Katolske kirke mente at katarene hadde Salomos tempels røvede rikdommer i sine leire. Derfor førte katolikkene krig mot dem og drepte tusener på tusener av menn, kvinner og barn uten skånsel.
Den katolske munkeorden som ble kalt ”krigsmunkene” eller ”tempelridderne” var pavekirkens Gestapo. De skånet ikke noen som stod i veien for pavekirkens vanvittige og redselsfulle lære. Deres målbevisste erobringsplaner av verden har overgått både keiser Nero, Napoleon og Hitlers tyranni. Denne kirke er dirigert av Antikrists ånd, han som engang legemlig skal stå frem for hele verden og overta styre og stell. Og likesom Johannes var en forløper for Jesus, er paven (den falske profet) en forløper for despoten og Satans sønn – Antikrist.
Pavekirkens løgn og politiske spill med konger, fyrster og grever var Satans plan med den Katolske kirke for å underlegge seg land etter land. Pavens fortropper, -tempelridderne (også kalt ”Kristi riddere”), - var pålagt å bære hvite klær. Det var et tegn på at de hadde lagt et mørkt liv bak seg, og at de skulle vie seg helt til sin skaper gjennom et rent og hvitt liv, og på slagmarken måtte de holde strenge regler.
Om de ble tatt til fange, hadde de for eksempel ikke lov til å be om nåde eller kjøpe seg fri med løsepenger, - de var forpliktet til å kjempe til døde. De hadde heller ikke lov til å trekke seg tilbake med mindre fienden var i overtall med mer enn 3 mot 1.
I år 1139 kom det en pavelig bulleteng fra Clairvaux, en protegé av Bernhard. I følge denne bulleteng skulle Kristi riddere ikke anerkjenne nogen verdslig eller geistlig makt som sin overherre, men bare paven selv. Dermed ble de med andre ord gjort totalt uavhengig av konger, fyrster og prelater og av enhver innblanding fra både politiske og religiøse autoriteter. De var faktisk blitt sin egen lov, - et autonomt internasjonalt imperium. Dette imperium spredte seg med sedvanlig hurtighet og i forbløffende størrelsesorden. Overalt hos alle fyrster og adelsfamilier meldte deres yngre sønner seg inn i tempelriddernes ordner og rekker. Og det kom veldige gaver i form av penger, gods og jord fra alle deler av kristenheten. Når en mann trådte inn i ordenen, var han tvunget til å overdra alt hva han eide til dem. Denne orden fikk derved betydelig gods og rikdommer i Frankrike, England, Skottland, Flandern, Spania, Portugal, Italia, Østerrike, Tyskland, Ungarn, Det hellige land og i Østen. Denne ridderorden var bundet av sin ed om å leve i fattigdom, men det forhindret ikke ordenen som sådan å samle seg rikdommer i uanet målestokk. Alle gaver var velkomne, men samtidig ble det forbudt ordenene å skille seg ad med noget som helst. De mottok gaver i rikt mål, men deres strenge politikk var aldri å gi bort noe.
Det kunne skrives side opp og side ned om den Katolske kirke, inkarnasjonen fra Helvete, hvis fangarmer lik blekkspruten har land etter land i sine djevelske klør. Men en gang, om ikke lenge, skal denne demon iført sin religiøse kappe, møte sin overmann – Jødenes konge – deres Messias – den levende Guds Sønn som skal fortære dem med sin munns ånde. Hvordan kan for eksempel nutidens kristne la seg blende av slik falskhet som den Katolske kirkes lære? Hvordan kan de sette sin ære i å hylle paven? Langt mer å trykke en massemorders hånd, som i sin frekkhet står frem for offentligheten og maner de rike land til å hjelpe de fattige land som de selv har plyndret og utsuget i århundreder. Hvordan kan intelligente mennesker, som roser seg av sin intelligens ved påhengte titler, falle i staver for slik djevelskap? Bare et våkent sinn, veiledet av den Hellige Ånd, kan holde oss rene fra å drikke denne skjøges horelevnets vin. Og ikke engang rekke ut vår hånd til hennes falske beger, men hate den av kjødet besmittede og besudlede kjortel. Satans åndehær i himmelrommet fører en utrettelig kamp mot det gjenfødte menneske, - født ved vann og Ånd, ikke ved Satans barnedåpslære, men ved Kristi apostoliske dåp.
Derfor må vi stå ferdig til kamp ikledd Gud fulle rustning, og kjempe troens kamp, mens vi med ild i våre hjerter venter vår Herre Jesu Kristi gjenkomst i skyen. Vi må ha dette for våre øyne: ”ENTEN JEG LEVER ELLER DØR, SÅ HØRER JEG HERREN TIL.” Verden kan intet gi oss verken nå eller i fremtiden som har betydning for evigheten, men kun de verdier som gis ved det evige liv i troen på Jesus Kristus – den oppstandne. Derfor VÅK OG BE, VÆR REDE! HAN KOMMER SNART!