Fredag, 26. mai 2023
AV AAGE SAMUELSEN
Klippet fra Vekkeropet – okt. 1982
«DET SOM VAR FRA BEGYNNELSEN …» 1. Joh. brev, 1. kap., 1 vers.
Jeg har mange ganger tenkt på hvorfor jeg så ofte hører noen si: «Du skulle vært med den gangen Aage!» Og så begynner de å fortelle om den gang Gud møtte dem, hvor veldig det var, om de fantastiske ting som hendte da, og deres ønsker om at det skal komme tilbake igjen. Og når den vekkelsen kommer – da skal de bli med.
Men det har til alle tider vært slik, og det kommer til å bli slik, fordi de ikke holder fast på det de fikk oppleve i begynnelsen, nemlig livet i Kristus. Han er nemlig begynnelsen, fortsettelsen og enden.
Når noen sier: «Vi venter på vekkelsen», skulle en nesten tro at Gud er en frem-og-tilbake-Gud, som med mange års mellomrom plutselig kommer på at han må besøke menigheten igjen. I mellomtiden må menigheten nøye seg med erstatninger og minner om gamle opplevelser. De kan godt preke over Hebr. 13, 8, at «Jesus Kristus ER i går og I DAG og til EVIG TID den samme», men å tro det, det er vanskelig. De elsker å preke om det som engang hendte, og de elsker å høre seg selv be: Gud, send oss vekkelse!
Men hvis Gud gjør noe utenfor deres lengsel og lange bønner tror de ikke noe på det, og tar heller ikke imot det; fordi han kommer ikke på den måten som de har bedt om. De er blitt så gamle og skrøpelige i sitt åndsliv at de nøyer seg med å leve på gamle minner. Hvis det skjer herlige ting rundt dem, stempler de det som svermeri, ekstase og falskhet, og de advarer andre mot den slags form for vekkelse.
De gjør alt hva de kan for å hindre mennesker å få oppleve fantastiske ting med ham som er begynnelsen og enden.
Jeg vil på det sterkeste advare mot slike øretutere. Hør ikke på dem som roper til Gud om vekkelse, men aldri får den. Kristus er vekkelsen, han gjør presis det samme i dag som før. Vi har ikke en slik kommer-og-går-Gud. Han bor ved troen i våre hjerter.
Jesus er vår kraft, han er vår fornyelse, han er vår stadige opplevelse med Gud, det er han som deler ut nådegaver, det han som døper i den Hellige Ånd og ild. Han er vår lege: «Ved hans sår er jeg helbredet». Han er vår glede og han er vår sang, og han fyller all vår trang i herlighet.
Du kan søke etter tegn og under hvor du vil, uten å finne det. Lev i ham som er begynnelsen, så trenger du ikke å løpe hit og dit. Hver dag gjør han store tegn og under for dem som holder fast ved ham. Satan er rasende og hatefull på den som tror og praktiserer ved en levende forkynnelse om ham som er den samme i dag, og gjør presis de samme ting som han alltid har gjort.
Jeg ser det like for mine øyne at han rekker sin hånd ut til helbredelse, tegn og under. Om den ene eller andre svikter det de fikk oppleve i begynnelsen, kan jeg aldri la meg stanse av det, uansett hvem det er. Jeg vil fortsette å leve i troen på ham, som var begynnelsen til det forunderlige livet jeg engang fikk oppleve. Jeg vet jeg snart skal møte ham som oppholdt meg i med- og motgang, i prøvelser og alle slags fristelser. Og han selv har sagt: «Hold eder nær til mig, så skal jeg holde mig nær til eder.»
Han er den eneste og sanne vekkelse. Noen annen vekkelse vil aldri komme, uansett hvor lenge du ber om det. Den ild som falt på pinsedag er likedan i dag.
Jeg husker en gang jeg hadde en samtale hjemme hos en eldstebroder for en pinsemenighet, da han spurte meg: Fortsettelse neste side ...
- Tror du det kommer en vekkelse, Aage?
- Nei, svarte jeg – det kommer ikke mere vekkelse!
- Hvorfor det, spurte han.
- Fordi det ER vekkelse!
Han ble litt ergerlig, og sa:
- Det står jo det at jomfruene sovnet inn.
- Ja, svarte jeg, men det står at de våknet også.
- Men det står jo også at det skal bli mulm og mørke over jorden, sa han.
- Ja, men det står også at Herren skal være ditt lys i mørket, svarte jeg, og at det midt på natten skal lyde et rop: «Se, Herren kommer, gå ham i møte!»
Jeg tror at de fleste er mere opptatt med vanskeligheter som kommer over verden enn med ham som sa: «Se, jeg har overvunnet verden.»
En søster sa til meg en gang:
- Jeg vil så gjerne tale i tunger.
- Når tid? Spurte jeg.
- Nu, sa hun.
- Ta imot den Hellige Ånd og tal i tunger! Sa jeg.
Øyeblikkelig strakte hun hendene i været og begynte å prise Gud i løste tunger.
En dame som kom frem til meg med en stor kul, så hard som sten, på handbaken, sa:
- Vil du be Gud fjerne den, den er så vond mange ganger.
Jeg la hånden på henne, og over kulen og sa:
- Gud, ta denne stenen bort NU – i Jesu navn!
Jeg kjente den forsvant under hånden min. Hun ble helt forskrekket og viste hånden til forsamlingen.
Men er det ikke det Jesus har lovet? Og som Peter sier: «Hvorfor ser I på oss som om vi av oss selv har gjort dette?»
Jeg kunne berette utallige ting, men du ville fremdeles være bundet dersom du ikke fester din tro i ham som er fra begynnelsen.
«DERSOM DU TROR SKAL DU SE GUDS HERLIGHET.»
Les også artiklene: VEKKELSENS FIRE FASER og VEKKELSENS KJENNETEGN
