«Den vise må bli en dåre for å bli vis. Hvorfor grunner vismennene på det som fåfengt er?»
Det programmet som NRK serverer for det norske folk (TV-serien: KOSMOS i 1981, red.anm.) avslører i grunnen seg selv som et eneste stort makkverk, men også som et farlig sådant for ubefestede sjeler, for mennesker som ikke vil tro på sannheten om Guds skaperverk.
Selv ble de siste årene av Darwins liv en helomvending til den Gud han før ikke trodde på, og han karakteriserte sine ideer som et fattig halmstrå som denne verden så hjelpeløst klamret seg til.
Den ene gudsfornekteren etter den andre opp gjennom tidene har måttet gi tapt for skapningens Herre.
«Når jeg ser din himmel, dine fingrers gjerning, månen og stjernene, som du har gjort, hvad er da et menneske, at du kommer ham i hu, og et menneskebarn, at du ser til ham!» Salme 8, 4-5.
Til dags dato har ikke vitenskapen og forskerne kunnet avsløre livets opprinnelse, fordi de ikke tror på ham som er selve livet. Uten ham er intet blitt til av alt det som er til.
Herrens ord opplyser og gjør den enfoldige vis. Derfor er det en uendelig stor nåde å ikke bare se livets opprinnelse, men også dets fortsettelse bak myriader av stjerner, når denne verden og alt menneskeverk på den skal brennes opp.
Jeg akter ikke å gå imot vitenskapen, eller forskerne på de forskjellige områder, fordi det ikke eksisterer noe å gå imot. La gudsfornekterne spotte, la forskerne forske, la de vantro være vantro, mens vi med full visshet vandrer i tro her, nærmere og nærmere dagen da Den evige stad, som Gud er byggmester og skaper til, skal åpenbares i herlighet for de enfoldige av hjertet; som utenfor all vitenskapelig grense fikk åpenbart i sitt hjerte at i Ham er liv og livet er menneskenes lys! AMEN!
