Fredag, 24. februar 2023

opprinnelig20Av redaksjonen i Faktuell ARENA

En tid etter at Aage Samuelsen ble frelst (12. juni 1944) lå han på kne på møbelstoppverkstedet der han arbeidet og bad til Gud.  Da hørte han tydelig en stemme si: «GÅ UT OG VIDNE OM MEG, OG JEG SKAL VÆRE MED DEG!».  Aage protesterte, og sa: «Nei Gud, jeg kan jo ikke tale», men stemmen talte til ham igjen: «JEG SPØR IKKE OM HVA DU KAN, JEG SKAL VÆRE MED DEG OG VISE DEG DET FØRSTE STED DU SKAL VÆRE».  Ved ett-tiden den natten kom det to unge brødre til ham og sa: «Vi skal til Fevik, på et stort stevne, og vi er blitt enige om at du skal være med.»  (Utdrag fra boken: Herrens glade trubadur, 1981). Derved fikk Aage vite det første stedet han skulle være med og vitne om Gud.  Siden fortsatte han å virke for Gud, som hans venn, evangelist og predikant frem til han reiste hjem, den 29. november 1987.

Aages personlighet var ganske unorsk. Han var full av humor, manglet enhver form for selvhøytidelighet, var blottet for den overdrevne underdanighet for makter og myndigheter nordmenn flest «lider av», og han var slagferdig og kvikk.  Som privatmann var han ganske sjenert og tilbakeholden, men på talerstolen proppet med selvtillit, eller som avisene skrev, med «tonnevis av selvtillit».

Gud og Aage var et fantastisk team, i alle livets faser.  Hans uskrømtede tro på Guds enbårne sønn, Jesus Kristus, var hans kjennemerke. Han hadde alltid den dypeste respekt og ærefrykt for sin himmelske Far, og var full av beundring for alt hva Gud utrettet i hans liv, virksomhet, levnet og lære. Han var rett og slett kamerat med Gud, og kunne ikke få uttrykt sterkt nok hvor fantastisk flink han synes Gud er: «Ingen kan gjøre det Gud har gjort, uansett hvor «intelligente» de er», sa han ofte.  Med denne bakgrunn, sammenholdt med de personlige erfaringer Aage hadde opparbeidet seg gjennom livet, var han en mann folk ofte kom til for å få hjelp, søke råd og veiledning.

Gud har holdt sin mektige hånd over Norge, og tusener på tusener har fått møte Jesus, blitt frelst, helbredet og hjulpet til et bedre liv, gjennom alle de år Aage prediket. Tross alle gode ting som skjedde, ble han likevel et hatobjekt for horden som ikke tålte levende kristendom.  De som har levd en stund husker sikkert hvor djevelsk hjerterått og ondt Aage ble behandlet, bl.a. av media, tilbake til slutten av 50-tallet og helt frem til 80-tallet.

Satans slagplan om å ta «knekken på broder Aage», som en journalist uttalte spesifikt, fikk sitt utløp i pressen med overveldende hjelp av de religiøse, legestanden og ikke minst de alltid fiendtligsinnete sosialistene.  Dette resulterte i at mange trodde Aage var en fæl fyr, og lukket seg mer og mer for ham som forkynner. Hvordan fienden opererte, kan folk lese selv her på våre nettsider, der Aage selv forteller. Les her, bl.a.: Maran Ata og Pinsebevegelsen (faktuellarena.no),  Aage Samuelsen forteller om sitt liv (faktuellarena.no)

Til slutt talte Gud til Aage: «Du skal ikke lenger be for dette landet.  Fordi de ikke vil ta imot evangeliet vil landet flomme over med narkotika, forbrytelser, mord, sykdommer og alskens ondskap». Akkurat slik vi er vitne til i dag.  Les også artikkelen: Min kamp mot religiøse demoner fortsetter (faktuellarena.no)Til sist – etter store seire åndelig sett, kamp, strid og ufattelig mengder motstand – tok Gud ham hjem til seg.  I samme øyeblikk, opplevde vi som var tilbake et forferdelig «uvær» i åndens verden.  Demonene raste på en måte vi ikke skal gjengi her.  Med ett fikk de et større spillerom fordi den sterke mur broder Aage var, i kraft av sin stilling imot ondskapens åndehær her i landet, plutselig var borte.

Vi var klar over at vi befant oss i en farlig situasjon, men var ikke uten beskyttelse: Gud passet på oss, og holdt sin hånd over oss, midt under de fryktelige kamper vi der og da ble kastet ut i. Dette kan også leses om i vårt magasin Faktuell ARENA, her. 

Gjennom alt, vi har bevart den tro, overbevisning og lære vi selv har mottatt i våre hjerter.  Der er den, trygt forvart og dypt forankret, fordi hver enkelt av oss står på egne ben og har et eget genuint forhold til Gud, uavhengig av alle andre.  Det takker vi Gud for av hele vårt hjerte, men også at vi har hatt en læremester som broder Aage, en prest etter Melkisedeks vis. Nettopp fordi vi var/er tidsvitner til det meste av det vi her omtaler så vet vi hva vi snakker om, og det er fantastisk at vi kan dele det med folk, verden over.

Det er smertelig å tenke over at selv ikke etter sin død fikk Aage være i fred for hets, trakassering og løgnpropaganda an masse. Satan maktet, ved særs god hjelp av lydige lakeier, hvorav de seks kjødelige barna til hans ekshustru var i front, å forvrenge broder Aage til en dott, en ukjennelig figur, gitt meninger og ytringer han ALDRI i evighet ville ha kunnet stå inne for, langt mindre uttalt, men så var de også veldig langt fra delaktig i den åndelige virksomheten.

Bilder Iwi og AageFor å fremme seg selv tråkket de hans åndelige kapasitet og autoritet under foten, og fordi de var kjent for å være hans barn ble de også trodd på sine hysteriske, onde og stygge karakteristikker av ham. Med andre ord; de fløt på den respekt som Aage nøt i de kristne kretser.  Her må vi også presisere at Aages yngste datter, Iwi Christin,(se bildet av Iwi, sammen med sin far Aage og mor Synnøve) er av en helt annen støpning, hun ble utsatt for presis det samme hatet, og mobbet i like stor grad som Aage og oss andre i virksomheten, av de samme ovennevnte.  Men Iwi hadde/har – i rak motsetning til søskenflokken – stor omsorg og den dypeste respekt for faren sin og det han stod for.  

For den som ønsker å finne sannheten i alt dette, må man gå til kilden.  Et «hav» av artikler, møteopptak, dokumenterte hendelser og førstehånds kjennskap finnes som kan tilbakevise de utallige løgnutsagn og forvrengninger her på våre nettsider.

Det er jo slik at den som står rak med et uforfalsket evangelium alltid vil være utsatt for Satans raseri og hat, det har vi mange eksempler på i Guds ord, og det står om hvem vi har kamp imot i Ef.br. 6, 12: «For vi har ikke kamp mot blod og kjød, men mot makter, mot myndigheter, mot verdens herrer i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrummet».

Så er det ikke fritt for at vi tenker at dersom Aage hadde «kommet tilbake» til oss i dag, ville ALLE som tidligere raste imot ham fortsatt gjort det samme, til tross for at noen sier det var aldeles ufortjent.  De som i dag synger sangene hans på møter og tilstelninger, roser hans sangskatter opp i skyene, og taler så «pent» om ham i sine minnesamlinger og andre sammenkomster, ville brått tatt på seg de samme mørke brillene de brukte mens han ennå var i live. Det er greit nok nå når han ikke er her, det gir dem selv anledning til å vise seg frem så det holder.  Det er både trist og sant, dessverre.

1. Kor. 25-29: «For Guds dårskap er visere enn menneskene, og Guds svakhet er sterkere enn menneskene. For legg merke til eders kall, brødre, at ikke mange vise efter kjødet blev kalt, ikke mange mektige, ikke mange høibårne; men det som er dårlig i verden, det utvalgte Gud sig for å gjøre de vise til skamme, og det som er svakt i verden, det utvalgte Gud sig for å gjøre det sterke til skamme, og det som er lavt i verden, og det som er ringeaktet, det utvalgte Gud sig, det som ingenting er, for å gjøre til intet det som er noget, forat intet kjød skal rose sig for Gud.