Fredag, 18. november 2022
VEKKELSENS FIRE FASERAV AAGE SAMUELSEN
KLIPPET FRA VEKKEROPET NR. 3, MARS 1983
Begrepet vekkelse har for de fleste ikke nogen annen betydning enn det å se store samlinger, helbredelser og under. Og så lenge det skjer, da synes alt å være fryd og gammen. Men det har en langt større og dypere betydning enn akkurat begrepet vekkelse.
For å begynne med 1. stadiet: I Ap. gj. 2, fra vers 1 i en gresk oversettelse: «Og da pinsefestens dag var kommet, var de alle samlet samstemmig i en akkord, på samme sted.»
I de tre og et halvt år Jesus var med sine disipler viste han dem hvor lite det var å bygge på for fremtiden alle de tegn og under han gjorde. Da de stod overfor det som skjedde på Golgata skjønte de ingenting. Det var full forvirring i disippelflokken. Mange av dem som var blitt mirakuløst helbredet var heller ikke med og støttet Jesus. Hvorfor? Fordi det evige liv ikke er bygget på hva Jesus gjør ved tegn, under og mirakler, men ved én samling på ett og samme sted, i én akkord.
Og det er det Jesus mener i Joh. 17, 24: «Fader! Jeg vil at der hvor jeg er, der skal også de som du har gitt mig være hos mig, for at de skal se min herlighet som du har gitt mig, fordi du har elsket mig før verdens grunnvoll blev lagt.»
I Ef. br. 4, 3: «Legg vinn på å bevare Åndens enhet i fredens sambånd.» Og i 4. og 5. vers: «Ett legeme, og én ånd, likesom I og er kalt med ett håp i eders kall; én Herre og alles Fader, han som er over alle og gjennom alle og i alle.»
Men de fleste har dessverre bygget sitt kristenliv på en overfladisk vekkelse, så når prøvelsene kommer, raser hele kristenlivet sammen.
Den neste fasen i vekkelsen finner vi i Ap. gj. 4. Menigheten under forfølgelse, fra det 31. vers og ut: «Og da de hadde bedt, skalv det sted hvor de var samlet, og de blev alle fylt med den Hellige Ånd, og de talte Guds ord med frimodighet.
Men hele flokken av dem som var kommet til troen, hadde ett hjerte og én sjel og ikke én sa om noget av sitt gods at det var hans eget – de hadde alt felles.
Og med stor kraft bar apostlene frem vidnesbydet om den Herre Jesu oppstandelse, og det var stor nåde over dem alle.
For det var heller ikke nogen trengende iblandt dem; for alle som eide akrer eller hus, solgte dem og bar frem verdien av det de hadde solgt og la det for apostlenes føtter, og det ble delt ut til enhver efter som han hadde trang til.
Og Josef, som av apostlene hadde fått tilnavnet Barnabas, det er utlagt: formaningens sønn, en levitt, født på Kypern, som eide en aker, solgte den og bar frem pengene og la dem for apostlenes føtter.» Artikkelen fortsetter på neste side ...
Dersom vi har regnet med en vekkelse uten forfølgelse er vi heller ikke stand til å tjene Jesus i et dypere liv med ham. Vers 32: «Men hele flokken av dem som var kommet til troen, hadde ett hjerte og én sjel, og ikke en sa om noget av sitt gods at det var hans eget – de hadde alt felles.» Det er ikke plass for kjødets egoisme i en gudgitt vekkelse.
Hvis ikke hver enkelt forstår å ernære sitt åndelige liv i nær kontakt og omgang med Jesus, vil det før eller siden dø ut. Utallige ganger har jeg møtt mennesker som tror om seg selv at de har fått så mye av Gud at de ikke har noe mere å lære. Et slikt liv er dømt til å mislykkes. Det står om en mann som het Demas i 2. Tim 4, 10; her sier Paulus: «Demas forlot mig fordi han fikk kjærlighet til den nuværende verden.»
Det hjelper ikke om vi ser de største tegn og under, eller mirakler på mirakler, dersom ikke vi forstår betydningen av Jesu frelsesverk i evighetens lys. Det er nemlig det enheten er bygget på.
Del 3. i stadiet er: Ansvaret som Gud har pålagt oss, ikke bare for oss selv, men også for andre. Den som skal tjene Jesus må tjene ham i Ånd og i sannhet. I Rom 7, 6: «… Tjener vi Gud i Åndens nye vesen …», og i Rom. 15, 27: «… har hedningene fått del i deres åndelige goder, da er de også skyldige til å tjene dem med de timelige.»
Dette er en meget viktig del i arbeidet for Gud, at en har personlig ansvar også med de timelige midler. Og der får vi i grunnen se, dessverre, så ofte at vekkelsen ikke stakk dypt nok.
Det står i 1. Tim. 6, 10 om pengekjærhet – at den er roten til alt ondt. Og i Hebr. 13, 5: «Eders ferd være uten pengekjærhet.» Gå ikke og sol deg i vekkelse, dekk deg ikke bak høye hallelujarop når du er besatt av pengekjærhet og ikke kan være med å hjelpe i arbeidet for sjelers frelse med de midler Gud har gitt deg. Også i slike spørsmål må vi være samlet på ett og samme sted.
En sann hjertevekkelse griper inn i mange ting. Ofte har vekkelsen stoppet opp på grunn av mennesker som ikke eide det ansvar: Å tjene Gud også med de timelige midler. Bare et møte med Jesus personlig kan forandre hele ditt liv. Å være velsignet av Gud betyr å velsigne andre.
Det 4. stadiet, som også er det viktigste, er at vi behandler hverandre som brødre og søstre, og ikke som Per, Ola og Kari: «Vi kjenner hverandre ikke lenger efter kjødet, men efter Ånden …». Også der må vi være samlet på ett og samme sted. Det er så lett å ta frem svakheter og feil hos sin neste, og overse at den største feilen den har jeg. Dersom vi ikke kan tilgi vår neste, hvordan skal vi da vente at Gud skal tilgi oss? Kan du ikke tilgi din neste bør du tie helt stille i en forsamling. Gud er ikke interessert i å høre deg med ditt tomme skrammel. Du har for lite av Gud. Skulle Gud gjemme på vrede, hvem kunne da bestå?
I Joh. 1, 6-7: «Dersom vi sier at vi har samfund med ham, og vandrer i mørket, da lyver vi og gjør ikke sannheten; men dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfund med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser fra alle synd.»
En overfladisk vekkelse overser disse viktige ting, og så løper hele vekkelsen ut i sanden. Når prøvelser og motgang reiser seg imot en, så er det kun tre ting som blir stående: «Tro, håp og kjærlighet, og størst blandt dem er kjærligheten.» 1. Kor. 13, 13.
Vi behøver hver enkelt å tenke på dette, at det var intet av det Jesus gjorde av tegn og under her nede som knuste Satan og hans velde, men alene hans død og oppstandelse.
Og det er det demonhærene frykter mest av alt, at vi lever i Kristi oppstandelse til rettferdighet. Tegn og under er tilgiften til det evige liv.
«Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal I få alt det annet i tilgift.»
I stillhet og bønn innfor Gud alene kan vekkelsen bli bevart i et åndelig spor. Må Gud bevare oss alle i Jesu navn.