Tirsdag, 4. oktober 2022
EIN ORIGINAL AV EIN RABALDERMAKER 
FRA REDAKSJONEN:
 
opprinnelig16Aage Samuelsen skapte norgeshistorie allerede fra starten av sin predikantgjerning.  På slutten av 1950-tallet, og i årene fremover, var avisene fulle av overskrifter der broder Aage, og Maran-Ata-bevegelsen, ble omtalt på den ene eller andre måten.  Men faktum er at etter at Aage selv valgte å gå ut av Pinsebevegelsen, av årsaker som vi har skrevet om her på våre nettsider, økte omfanget av presseomtalene ytterligere.  Det kom som en stygg, ondskapsfull følge av at flere av «brødrene» i Pinsebevegelsen, i ren sjalusi, foret pressen med uhyggelige løgner og hatefulle uttalelser.  Derved var grunnlaget lagt for den lange hekseprosessen mot broder Aage og vennene i Maran Ata, og senere Vekkeropet Maran Ata. Av og til kom det noen til som hadde et annet og positivt blikk på Aage og hans væremåte, og her gjengir vi ett av dem:
 
«EIN ORIGINAL AV EIN RABALDERMAKER
 
(INNSERAT I VESTLANDSKE TIDENDE)
Klippet fra et Maran Ata blad fra 1961:
 
Det har vært skrevet og rast mye her i landet på det religiøse området.  Like fra overgangen fra hedenskap til kristendommen.  Og så kom reformasjonen igjen med vold og makt.  Det var ikke så meget lovprisning og halleluja-sang på den tiden.  I alle fall måtte en være forsiktig for ikke å bli påsatt munnkurv.  Det var forresten noe som Mesteren selv hadde sagt – at det ville komme trange tider for hans frikjøpte etterfølgere.
 
I dag ser det ut som det er Aage Samuelsen som en får i vrangstrupen.  For noen få år siden ble helbredelsespredikanten William Branham utvist fra vårt land.  Noe senere kom Billy Graham til hovedstaden.  Straks skrev en Oslo-avis hånlige ord, og sammenlignet ham med en papegøye som kan sin lekse så godt at han kan lire den av seg i søvne.  Du store tid hvor flinke enkelte er til å bedømme åndelige saker og ting.
 
Ludvig Hope (Norsk predikant og kristenleder, 1871-1954, fra Hordaland, red.anm.) skrev engang: «Vi trenger ein original av ein rabaldermaker – eit rivjern som larmer i veg så folk vert sinte, ein som ikkje har lært seg fine ord og uttrykk.  Ein slik kunne kanskje vert ein vekkar.»
Og så plutselig dukker Aage Samuelsen opp på arenaen.  Han er blant de predikanter som «raser» utover landet.  Han må stoppes for den uhyggelige «blasfemien» bak hans gudstjenester.  – Enig eller ikke enig med Aage Samuelsen og hans virksomhet – han er i fall en mann som er blitt frelst fra alkoholens ødeleggende virksomhet blant det norske folk.
Det er innregistrert 40 000 alkoholikere (1961 – red.anm.) i vårt land.  Og tar en med de andre som ligger under for samme last blir tallet over det dobbelte.  Derfor er det ikke så vanskelig å forstå at Samuelsen er glad over sin frelse.
 
Og hvordan er det med oss, som kanskje går litt mere rolig fremover på veien? Skal kristenfolket arrangere et møte som angår edrueligheten, og som skal være til inntekt for å hjelpe de elendige, da kunne det kanskje være bra å fått hjelp av broder Aage?  Han hadde i hvert fall trukket folk!
En har vel litt å lære av Aage Samuelsen – tross alt.»