Lørdag, 16. juli 2022
AV AAGE SAMUELSEN
Klippet fra Vekkeropet nr. 10 nov./des. 1984
Det står om Israel, etter at de var ført ut av trelldommen i Egypten, at de begynte å lengte tilbake til kjøttgrytene igjen. Og når det står i Hebr.br. om Israel, at det var for vantros skyld de ikke kom inn i landet, burde det være en advarsel til Guds barn om ikke å vandre i kjødet, men i Ånden. Herved menes ikke at vi skal være noen svevende ånder, men at det religiøse, jordnære kjødet ligger så snublende nær det åndelige.
Vi har to eksempler fra 1. Mosebok som burde tale til oss i dag, og det er Kain og Abel. De var brødre med samme mor og far, men
allikevel stod de langt fra hverandre. Det som har ødelagt den ene vekkelsen etter den andre er nettopp det at brødre og søstre, som vokser opp i samme vekkelse, allikevel står så langt fra hverandre. De har samme muligheter og rettigheter hos Gud, men den ene tenker kjødelig, den andre åndelig. Og ved at Gud velsigner det åndelige oppstår misunnelse og avindsyke.
I Gal. 5, 14-15 står det: «For hele loven er opfylt i ett bud, i dette: Du skal elske din næste som dig selv. Men dersom I biter og eter hverandre, da se til at I ikke blir fortært av hverandre! Men jeg sier: Vandre i ånden, så skal I ikke fullbyrde kjødets begjæring.»
Er det ikke merkelig, de fleste av dem som kaller seg frelst vil gjerne være åndelige, men de er redde for å gjøre imot Guds vilje. Og det er ikke måte på hvordan de forsikrer andre om at de gjerne vil leve et hellig liv. Men å dømme og bedømme andre synes for dem å være ett av de mest fremtredende hellighetsritualer. Det er blitt deres daglige føde.
Det er det de lever av. Det som skulle være en oppbyggende og lysende menighet er blitt et slaktehus. De eter og fortærer hverandre. De fråtser i sladder og baktalelse og avslutter dagen med bønn til Gud at han må frelse den og den og den! De er ikke selv klar over at de er på rask vei til et evig helvete, hvor ingen kan komme tilbake og gjøre opp for sine saker.
Det er uhyggelig å konstatere at kannibalisme råder blant brødre og søstre. De kan delta i møter, være med og synge og spille. De hilser hverandre med «kjære bror» og «kjære søster». De kan gjerne være med i jubelen og løfte sine hender, ja de kan endog tale i tunger med hjertet fylt av edder og galde. De kan delta i nattverden og gråtende si: «Takk Jesus for blodet», med hat i hjertet imot sin broder og søster.
Jeg har selv erfart det til de grader. De smiler meg opp i ansiktet, mens de egentlig ønsker meg død og fjernet. De synger mine sanger med tilsynelatende glede, men hater meg i sitt hjerte. Det er grusomt, men sant.
De har uoppgjorte saker med brødre og søstre som intet «hallelujarop» eller «pris skje Gud» kan frelse dem fra. Men Herren sier i Sakarias 11, 9: «Jeg vil ikke lenger røkte eder; det som er nær ved å dø, får dø, og det som er nær ved å bli tilintetgjort, får bli tilintetgjort, og de som blir igjen, får fortære hverandres kjøtt.»
Vi har ett eksempel til, i Abrahams sønner Isak og Ismael: Da Isak ble avvendt med melken, og tok fast føde til seg, ble han utsatt for Ismaels hat. Den dag i dag ryster denne hatets demon hele verden.
Da Israel inntok Løfteslandet rustet araberne seg til sin såkalte hellige krig. Da oppstod også PLO som ingen rettigheter har i Løfteslandet. Landet er og forblir Israels eiendom.
Det er sterke krefter i Norge som vil opprette et senter for PLO (som senere faktisk ble opprettet, red.anm.). Slik er det også i Guds menighet, midt i menigheten er det opprettet et senter for halvbrødrenes hat mot det åndelige Israel. De har kun en hensikt; det er å terrorisere i hat og intriger dem som er ført ut av trelldommen og til friheten i Kristus.
Halvbrødrene har ingen rettigheter til de guddommelige løftene. Vantroen kan aldri forenes med troen. Det kjødelige og det åndelige kan aldri forenes på den guddommelige plattform.
Det er ikke hva jeg sier jeg er som gir meg åndelige kvalifikasjoner, men så mye jeg er fylt med Guds Ånd så mye er jeg også for Kristus. Derfor sier Paulus i Ef. brevet 6,10: «For øvrig – bli sterke i Herren og i hans veldes kraft.» Og i det 23. vers: «Fred være med brødrene, og kjærlighet med tro, fra Gud Fader og den Herre Jesus Kristus.»
Kjærlighet uten tro er ingen kjærlighet, det er et skalkeskjul. Bakom dette skjuler seg kjøttetere.