Onsdag, 13. juli 2022
Kommentar av Aage Samuelsen til artikkel i Vårt Land, 21.07.1980:
«Edvardsen vil møte Kornmo og Aarflot – Nå må Sarons Dal aksepteres av kirkeledere»
Faksimile fra Vårt Land
Klippet fra Vekkeropet, august 1980
Av Aage Samuelsen
Det forundrer meg ikke det minste at Aril Edvardsen (stifter og leder av «Troens Bevis», død 06.09.2008, red.anm.) nu forsøker å blande seg inn i møtet mellom Kornmo og Aarflot.
Gjennom hele hans virksomhet har det alltid vært et opplegg basert på å få anerkjennelse fra alle kanter, uansett om det skal gå på bekostning av den bibelske lære.
Det er heller ikke den minste tvil om at han anser seg selv for mye større enn det han i virkeligheten er, målt etter apostolisk mønster, og at hans syn på de bibelske sannheter er temmelig snevert.
Og jeg tror også at de fleste av de eldre pinsepredikanter, som igjen har vært fostret opp av pinsebevegelsens første tids grundige bibelske forkynnelse og lære, også ser Edvardsen og hans virksomhet som langt utenfor det de i sin tid har opplevd og lært.
Når nå Aril Edvardsen håper på anerkjennelse fra prester og predikanter, bare beviser det at det må være noe fundamentalt feil. Det finnes ikke én, hverken i det Gamle Testamentet eller i det Nye Testamentet, av de hellige som kjempet for å få anerkjennelse av datidens vantro kirkeledere. Som oftest ble de pint og plaget og drept som forførere. Søker jeg å tekkes mennesker er jeg ikke Guds tjener.
Det er heller intet tegn på bibelsk ekthet at alle anerkjenner meg. Tvert imot! Og det er heller intet tegn på åndelig kvalitet at mennesker fra alle trosretninger anerkjenner virksomheten. Aril Edvardsens samarbeid med de forskjellige kirkesamfunn, til og med katolikkere, under mottoet: «Vi skal elske alle», er en temmelig tynn og vitaminfattig suppe, som før eller siden vil gi seg utslag i forskjellige sjels-sykdommer og åndelig skjørbuk.
At det er en forvirringens tid på alle felt, men mest på det åndelige, har aldri blitt så klart avtegnet som i dag. For meg synes det som om skjøgens innbydelse til historiens største drikkegilde er i full gang. Joh.Åp. 17, 1-6. Og at det er et kappløp om å få hennes anerkjennelse, uansett hva det skal koste.
Den kjærlighet som det skrikes høyest om, er som nattens dugg som dunster bort når solens varme stråler faller over de mange fargerike duggdråper. Det er derfor å håpe at pinseledere, som vet og kjenner mere til Bibelens dybder og dens klare lære, holder sine får borte fra ifra villfarelsens mange og farlige veier.