Onsdag, 27. april 2022 

AV AAGE SAMUELSEN

Mann med advarselKlippet fra Vekkeropet nr. 1-1986

Det sikreste utgangspunkt for en vurdering og analyse av fremtiden for jordens befolkning, og deres håp om fred, er å se det ut fra Guds eget ord, som for tusener av år siden ble nøyaktig nedskrevet ved syner og åpenbaringer av Guds profeter. 

Vi har så lett for å begi oss ut på ønsketenkninger og falske forhåpninger, men det holder nok ikke.  I november i fjor (1985, red.anm.) var fredsforhandlingene mellom øst og vest i gang, og håpet om fred steg hos begge parter, men menneskenes endelighet har mere enn noensinne kommet klart til syne ved utviklingen av de tilintetgjørende kjernefysiske våpnene.  Vi vet at dette ikke er et forbigående skremmebilde, menneskene har gått for langt. 

Vitenskapen på alle mulige felt, som er blitt hyllet av menneskeheten verden over, er redskaper for demoniske krefter som til alle tider har operert mot det mål å tilintetgjøre Guds ypperste skapning – mennesket – likesom ondskapens makter tilintetgjorde mennesket i vannflommen på Noas tid.  Mange spør seg da: Kan ikke Gud redde verden fra undergang?  Men da vil jeg spørre: Kan de forlange at den Gud som de ikke vil ha noe med å gjøre, og ikke tror på, skal redde verden?  Og hvorfor skal han gjøre det?  Skal han redde verden for at de fremdeles skal leve i ugudelighet, og i hat slakte hverandre ned generasjon etter generasjon?  Men Gud har gjennom sine profeter selv talt at det onde skal utslettes og falskhet skal forsvinne.  Trofasthet skal blomstre og fordervelsen skal forgå, og sannheten som i lange tider var uten frukt, skal komme for en dag. 

I Luk. 21, 25 forutsier Jesus nettopp det som skjer like for våre øyne i dag: «Folkene skal engstes i fortvilelse når hav og brenninger bruser.»  Og i Joh. Åp. 6, 3-4 står det: «Og da det åpnet det annet segl, hørte jeg det annet livsvesen si: Kom! Og det kom ut en annen hest som var rød, og ham som satt på den, blev det gitt å ta freden fra jorden, og at de skulde slakte hverandre, og det blev gitt ham et stort sverd.» 

Fredsforhandlinger og inderlige ønsker om fred kan aldri gi fred så lenge de ikke vil ha med ham å gjøre hvis navn er FREDSFYRSTE OG EVIG GUD.  Menneskene har valgt sin egen vei, og Gud kan intet gjøre.  Han har skapt mennesket med egen fri vilje til selv å bestemme hva de vil velge.  Den store by Ninive er et eksempel på at Gud kan redde en by eller verden dersom de omvender seg til ham som kan skape fred.

Det er ikke Gud som ødelegger verden, men menneskene som trosser Guds advarsler og marsjerer mot en evig undergang.  Uansett hvilket politisk system som skapes på jorden vil alltid disse ord følge dem: «Det finnes ingen fred for den ugudelige!» Es. 48, 22. 

Når vi ser hva som skjer ute i verden er det akkurat slik som Gud har talt gjennom sine profeter, Jesus og disiplene.  Fredsforhandlingene i Genève var et initiativ bygget på frykt for det som truer verden i dag – med utslettelse av menneskeheten. De vet selv at denne tilstanden før eller siden når sitt klimaks.  Alle fredsdemonstrasjoner – enten de er i øst eller vest – er velmenende, men ikke gagnlige så lenge formålet og initiativet er basert på en maktdemonstrasjon fra de forskjellige politiske system.  Krig, og rykter om krig, hungersnød, oversvømmelser, forurensning av luften, elvene og skogene, og alt det andre som ryster verden i dag er for lengst utsagt i Guds eget ord.  Det går bokstavelig talt i oppfyllelse alt sammen.  Hatet blant menneskene vil tilta mer og mer, og ovenpå dette vil menneskene forsøke å skape fred, men det finnes ingen fred så lenge de ikke vil ta med ham på råd som kan skape en evig fred.  FN har for lengst utspilt sin rolle, det er kun et arnested for politiske intrigespill. 

Hva kan redde verden?  Bare et rop til den levende Gud: FRELS OSS HERRE FOR DEN KOMMENDE VREDE OG EN EVIG UNDERGANG!