Torsdag, 24. februar 2022
Klippedomen (Omar-moskeen) med sin gyllne kuppel står ikke som tidligere antatt på Klippen i Jerusalem hvor Salomos tempel stod i fordums dager. Dr. Asher Kaufmann, en ortodoks jøde og vitenskapsmann ved det Hebraiske universitetet, begynte i 1974 med utførlige studier av Tempelets standplass. Han tok for seg Bibelen: Mishnah-Middot, den del av de jødiske Talmud-skriftene som er tidfestet til omkring år 200 e.Kr., og Tosefta og Josephus Flavius beskrivelser. Alle disse skriftene gav det samme svar:
Salomos (Det første tempel) og det herodianske tempel (Det andre tempel) var plassert lenger nord-vest.
Der hvor det i dag står en annen liten kuppel er av araberne kjent som «Qubbat al-Arwah» som betyr «kuppelen til de geistlige sjeiker», også kjent som «Qubbat el-Alouah» som betyr «kuppelen til de som holder taffel» (måltid). Dette er på det hellige berg Moria, en jevn, flat bergflate hvor grunnstenen «Ewen-Schetija» ble lagt under det Aller-Helligste og hvor Paktens ark stod i Salomos Tempel. Det er også på det samme berg hvor Abraham ville ofre sin sønn Isak.
I år 70 e.Kr. ble Jerusalem rasert av romerne. De bygde byen opp igjen i år 135 e.Kr. og kalte den «Aelia Capitalina». Romerne la ingen vekt på grunnstenen, for dem var det viktigere med symmetrien. Derfor bygde de sitt Jupitertempel nøyaktig i midten på den 500 x 300 meter store samlingsplassen, på det samme sted hvor Omar-Moskeen står i dag. Det opprinnelige Jupitertempel eksisterer ikke i dag. Det ble ombygget til en kirke av keiserinne Helena, og etter syv år forandret til en moské da korsfarerne ikke kunne godkjenne den som kirke.Bare den lille kuppelen i hjørnet mot nord-vest har bevart sitt arabiske navn, og minner mer og sjeikers og taflers tilholdssted enn om Guds bolig i det gamle tempelet. Herfra er det bare noen få skritt å gå gjennom den «Gyllne port» og til det høyeste punkt på Golanhøyden.
Til å begynne med var arkeologene uenige med dr. Kaufmann og hans teorier, men har nå etter hvert sluttet seg til disse, og taler hans sak.
På mitt spørsmål om det vil bli bygget et tredje tempel, svarte dr. Kaufmann: «Det er vår hellige lovnad og plikt å bygge dette tempel. Hva de dertil hørende offer angår, sier skriften at; til dette tempelbygg vil vår Messias komme, og ved hans komme vil således alle offer bli avskaffet. Foruten denne plikten vil vi også holde Løvsalsfest (Sukkoth) – en takkefest til hvilken hele vårt folk vil komme. Derfor står også min forsikring under den ånds beskyttelse som er omtalt i Esaias 56, 7: «DEM VIL JEG FØRE TIL MITT HELLIGE BERG OG GLEDE DEM I MITT BEDEHUS, DERES BRENNOFFER OG SLAKTOFFER SKAL VÆRE TIL VELBEHAG PÅ MITT ALTER; FOR MITT HUS SKAL KALLES ET BEDEHUS FOR ALLE FOLK.» Derfor hører dette forskningsarbeid til det kommende tempels arkitektur.»
Da jødene er brennende i sin higer etter å se oppførelsen av sitt etterlengtede tempel, rykker derved disse vitenskapelige erkjennelsene dem nærmere målet, slik at det kan oppføres i overskuelig fremtid. Les videre på neste side ...
«HAN SOM STÅR IMOT OG OPHØIER SIG OVER ALT SOM KALLES GUD ELLER HELLIGDOM, SÅ HAN SETTER SIG I GUDS TEMPEL OG GIR SIG SELV UT FOR Å VÆRE GUD.» 2. Tess. 2, 4.
I Salme 137, 5 – «GLEMMER JEG DIG, JERUSALEM, DA GLEMME MIG MIN HØIRE HÅND» hviler jødene bedende i denne sannheten, lengtende etter tempelet – Guds bostad.
Tempelfjellet er nå en tumleplass for alle turister. Disse blir av jødene kalt hedninger, og er etter loven urene, som det står i Luk. 21, 24: «… OG JERUSALEM SKAL LIGGE NEDTRÅDT AV HEDNINGER, INNTIL HEDNINGENES TID ER TIL ENDE.»
I den senere tid har jødene ivret for å få tilbake den delen av tempelplassen som muslimene okkuperer, den som kong David kjøpte på ærlig vis av jebusitten Aravnas (Les 2. Sam. 24, 24), slik at hans sønn Salomo kunne legge grunnstenen til Guds hus. Selv om tempelplassen i virkeligheten tilhører jødene er det ingen av jødene som tør gå dit for å be i dag.
1 600 år etter at kong David kjøpte plassen kom muslimene og krevde denne plassen som deres tredje helligdom (tempel), selv om Jerusalem ikke engang er nevnt i Koranen. I dag har de den delen av tempelplassen hvor El-Aksa-Moskeen (med sølvkuppelen) står.
Sirkelen slutter seg dog stadig tetter rundt kjernen i denne saken, det vil si en gang vil Tempelplassen beseires for de jødiske tilbakekomsttider.
Da den askenasiske overrabbineren S. Goren, ved den høytidelige innvielsen av «Den store Sentralsynagogen», erklærte at det neste steg til oppførelsen av Tempelet nå ville bli tatt, banket jøders og kristnes fundamentalisters hjerter så å si i takt. De jødiske og kristne fundamentalister håper begge på å komme inn i dette.
Om det nå er jøder som Henry Kissinger (tidligere utenriksminister i USA), Stanley Goldfoot (tidligere LEHI, Freedom-Fighters of Israel) eller «Yeshivat-Thorat-Choanim» som alle i årevis har befattet seg med Tempelbygget, arbeider de hånd i hånd med sine kristne Tempelvenner, som f.eks. Terry Risenhoover (som av den grunn utvinner olje i Alaska), Ray Stedman fra California som forsker, og Lambert Dolphin med sin kristne parallellforening «Jerusalem Tempel Foundation», (dvs. Jerusalem Tempel-stiftelse). De kristne er i sine jødiske kollegaers øyne «ekte sionister som baserer seg på bibelsk profeti.»
Den forberedende forskningen blir stadig mer intensiv, så da utgravningen av Tempelplassen ble forbudt nøyer man seg med – da det haster – flyfotografier, infrarød film, jordoverflate-gjennomtrengende radarutstyr, seismografiske lydbølgemålinger osv.
Folket får vite lite av alt dette. Det deler seg imidlertid mellom jødenes øverste Thora-vismenns to versjoner mens de venter på Messias: Den ene part sier at en jødes fremste plikt er å be så nær de hellige steder som mulig, og den andre parten har ved inngangen til plassen satt opp et skilt hvor alle besøkende advares og bes om ikke å betre denne plass. Ingen uverdige må av vanvare betre de aller helligste stedene, dit har bare yppersteprestene adgang.
Den tidligere overgangsløsning – hvor jøder fikk betre den sydlige delen av Tempelplassen – etter at de hadde renset seg og tatt sine sko av er alle enige om. «Schechinah» - Guds nærvær – har aldri forlatt denne plass, inklusive Klagemuren, men svever ruvende over dette Guds berg – til Tempelet bygges opp igjen og Han tar sin bolig på dette sted. Dermed er målet for bibelsk profeti – i forbindelse med tilbakekomsten til jødene – oppnådd.
Ved alle disse forklaringer kan vi ikke i noe tilfelle se bort fra den kjensgjerning at dette Tempel, som hvem vet hvor snart bygges opp, blir Antikrists tempel der han slår seg ned og gir seg ut for å være Gud: «HAN SOM STÅR IMOT OG OPHØIER SIG OVER ALT SOM KALLES GUD ELLER HELLIGDOM, SÅ HAN SETTER SIG I GUDS TEMPEL OG GIR SIG SELV UT FOR Å VÆRE GUD.» 2. Tess. 2, 4. 
Det da på nytt innførte offer, som ovenfor omtalt, vil etter tre og et halvt år (i midten av Antikrists redselsperiode) bli avskaffet, og ødeleggerens vederstyggelighet vil bli avstraffet. Her leser vi i Dan. 9, 27: «OG EN UKE SKAL GJØRE PAKTEN FAST FOR DE MANGE; OG I MIDTEN AV UKEN SKAL SLAKTOFFER OG MATOFFER OPHØRE, OG PÅ VEDERSTYGGELIGHETENS VINGER SKAL ØDELEGGEREN KOMME, OG DET INNTIL TILINTETGJØRELSE OG FAST BESLUTTET STRAFFEDOM STRØMMER NED OVER DEN SOM ØDELEGGES.»
Dan. 11, 31: «OG HÆRER SOM HAN SENDER UT, SKAL KOMME OG VANHELLIGE HELLIGDOMMEN, DEN FASTE BORG, OG AVSKAFFE DET STADIGE OFFER OG STILLE OP DEN ØDELEGGENDE VEDERSTYGGELIGHET.» Dan. 12, 11: «OG FRA DEN TID DET STADIGE OFFER BLIR AVSKAFFET, OG DEN ØDELEGGENDE VEDERSTYGGELIGHET BLIR STILT OP, SKAL DET GÅ TUSEN, TO HUNDRE OG NITTI DAGER.»