Vi løfter frem igjen denne artikkelen som vi publiserte den 16. februar i fjor, 8 dager før Russland invaderte Ukraina.
Onsdag, 16. februar 2022
Av AAGE SAMUELSEN
Vekkeropet nr. 6 juni/juli 1984
Når jeg leser om de hellige menn som fra Gud mottok syner og åpenbaringer, om hvordan det ville gå med jorden og menneskene på den, og de frembar budskapet for folkemassene med fare for sitt eget liv, er det interessant å leve i dag og se at det har gått nøyaktig som disse hellige menn har sagt for flere tusen år siden.
Det er ingen mulighet for den som står utenfor å forstå det som skjer, det kan bare åpenbares ved den Hellige Ånd. Gang på gang har Gud oppreist vitner som ikke tar hensyn hverken til seg selv eller andre, for å bringe frem for menneskene det Gud har lagt på deres hjerte. De lar seg ikke kjøpe, hverken med smiger, hensyn eller gaver, for de vet at denne verden er dødsdømt.
De vet at det ikke fines fred for den ugudelige. De faller ikke for sentimentale følelser, heller ikke for noen form for hat eller trusler. Likesom hvert land har sine ambassadører og utsendinger, har Guds rike også sine ambassadører og utsendinger, som har til oppgave å tilfredsstille sin Herre og Mester. Den tilstand verden befinner seg i nå er bare begynnelsen til noe verre. Folk skal falle i avmakt for det som skal komme over jorderiket. 
Jeg har mange ganger blitt spurt: «Kan ikke Gud stoppe dette? Han har jo all makt.» Men Gud har ingen makt over menneskene FØR de selv gir ham den makten. Og de er selv skyld i den forferdelige tilstand verden nå er i. I den politiske verden bygger hatets demon opp en mur mellom menneskene. Hvert parti med sine gullkantede løfter har gang på gang vist seg å være falskt glimmer som igjen utvikler enda større problemer og hat.
Verden er full av byller og sår som aldri kan leges. Gudsfornektere, fritenkere og religiøse fanatikere har storomsetning på sine verdiløse fraser i en fortvilet verden. Sykehusene har ikke plass til alle de syke. Legene er overarbeidet. Narkotika, alkohol og forbrytelser av alle slag ryster land etter land. Kirker og menigheter finner på all slags surrogat for å tiltrekke seg menneskenes oppmerksomhet. Jorden er som en hengekøye. Artikkelen fortsetter på neste side ....
Øst og Vest finner opp all slags djevelske våpen for å tilintetgjøre hverandre. Verden venter på og roper etter den mann som kan føre det synkende skip inn i roligere farvann. Ropet vil bli sterkere og sterkere, og deres rop vil bli hørt. Snart vil han fremstå som denne verdens frelser, og hans navn er Antikrist, sendt av denne verdens fyrste Satan. Det vil da oppstå ett verdensrike som avsetter nutidens pengesystem og innfører Dyrets merke på ethvert menneskes hånd eller panne. Ingen får kjøpt eller solgt uten dette merke. Men, for sent vil menneskene oppdage hvilken grusom fyrste som har overtatt kontrollen over ethvert menneske på denne jorden. Dette har profeter frembåret i profetier for flere tusen år siden. Og ubønnhørlig går denne verden sin sikre undergang i møte – likesom på Noas tid.
Ingen politiske partier kan redde jorden. Intet fredsinitiativ – hvor de enn kommer fra – kan skape fred. Jesus sa til sitt folk: «Visste I i dag hva som tjener til eders fred, men nu er det skjult for eders øine.»
De kristne, som skulle være lys og salt i verden, har mistet sin kraft. Det religiøse virvaret tiltar mer og mer, de bruker hvert sitt religiøse språk og forstår ikke hverandre. Hvordan kan vi vente at verden skal tro at Gud er kjærlighet når de sitter i hver sin bås og ber innholdsløse bønner som de selv ikke tror på? Det var dette Jesus refset presteskapet for da han var her nede. Det samme gjør han i dag. Og det er dette som skaper grobunn for de antikristelige krefter.
Ingen lege kan, med all sin kunnskap om sykdommers art og utvikling, fjerne sykdommen ved et operativt inngrep uten pasientens tillatelse. Heller ikke kan Gud, uten menneskets tillatelse, hjelpe verden og fjerne roten til alt ondt ved et operativt inngrep. Derfor lyder det siste budskap i Joh. Åp.: «Den som vil, han komme!» Men vi må bare se i øynene at solen er i ferd med å gå ned over menneskenes barn, og at natten kommer da ingen kan arbeide.
Undre dere derfor ikke over at krig og rykter om krig, hungersnød, pest, massenedslaktning i land etter land, vil ryste jorden i enda sterkere grad enn før, og at menneskene vil engste seg i fortvilelse når hav og brenninger bruser.
Men til den som ikke lar seg rokke i sin tro vil jeg si. «Løft Eders øine, for se, forløsningen stunder til.»
Arme jord, hvor vil du være?