Tirsdag, 1. februar 2022
Av AAGE SAMUELSEN
Artikkelen ble skrevet den 21. august 1987 og sendt avisene.
Gang på gang advarte Jesus sine disipler mot det som ville møte dem av ufattelige lidelser, prøvelser og hat, fra en verden som tilhørte denne verdens fyrste; Satan.
Og da han sa at de ville møte forfølgelse og hat fra sine egne, ja de ville endog bli drept for Jesu navns skyld, så skulle en nesten tenke at de skyndsomt ville forlate ham for godt med det fremtidsperspektiv som ville møte dem. Men det var bare én som forrådte ham, og merkelig nok for pengenes skyld, det var han som ble kalt forræderen Judas.
Under den kampen jeg de siste tre år har vært oppe i har jeg sett hatets demon i full utfoldelse gjøre seg gjeldende på alle fronter, og i en tro kopi av det disiplene opplevde og som Jesus forutsa: «I SKAL HATES AV ALLE FOR MITT NAVNS SKYLD.» En får mer og mer merke at verden er delt i to. Den ugjenfødte på den ene side, og den gjenfødte på den annen. «VAR I AV VERDEN», sa Jesus, «DA VILDE VERDEN ELSKE SITT EGET, MEN FORDI I IKKE ER AV DENNE VERDEN HATER VERDEN EDER.» Det er mørket og hatet på den ene siden, guddommelig kjærlighet og lyset på den annen.
Faktum er at jeg har møtt større forståelse av dem som ikke kaller seg kristne enn av dem som kaller seg det, men ikke er det. De har «GUDFRYKTIGHETENS SKINN, MEN FORNEKTER DENS KRAFT.» 2. Tim. 3, 5. Den religiøse hopen som bærer Antikrists ånd inni seg infiltrerer mer og mer inn i samfunnsordninger – på alle områder – for å stenge veien og hindre, manipulere og oppvigle dem som ikke har åndelig forstand, og mot dem som tror på noe annet enn det makkverket av religiøst oppkok som den religiøse massen – ledet av religiøse villedere – er foregangsmenn for. Derfor advarer skriften oss mot å tro på enhver ånd som forsøker å forføre folket.
Den ene religiøse forening etter den andre, under dekke av menighet, dukker opp i hopetall. Disse overgår hverandre i religiøse prestasjoner. De elsker korset, men hater Kristus. De roper høyt om kjærlighet, men hater sin neste som våger å tro på det evangeliet som er blitt hatet av mørkets makter helt fra Adam og Evas skapelse og inntil dags dato, mer og mer for hver dag.
Legg merke til når jeg skriver om religiøs infiltrering i samfunnsordninger, så søker disse seg inn på en listig måte i toppstillinger i stat og kommune, i bankvesenet osv. De har sine kirke- og menighetsbygg og egne ritualer. De har sine fastlønnede ledere som gir folket stener i stedet for brød. Åpenbaringens ånd har de ingen kjennskap til. Uansett om det går ut over skattebetalerne, om fattige dør i sin fattigdom, ungdommer dør rundt dem av rusmidler, om sykehus fylles av lidende mennesker, om anstaltene fylles med nervevrak og kriminaliteten bare øker, spiller det ingen rolle for dem: «Vi stryker over dette med religiøs kalkstrykning». Ritualene må bevares fremfor alt. Kirkeklokkene stopper alle protester. Men mer og mer av all falskheten som flommer over hele verden vil snart bli avslørt.
Når Jesus kommer og henter dem som elsket sannheten, og hatet løgnen, vil oppgjørets time komme for dem som i religiøs løgn og fantasi villedet sine medmennesker. Det kaos og hat som vil velte over de religiøse lederne vil ende i massakre, bedrageriets sirkus vil møte sin dom.
Jeg bøyer meg i den dypeste erkjennelse av det faktum at vi er fremmede og utledninger i denne verden. «VI HAR IKKE HER EN BLIVENDE STAD, MEN SØKER DEN TILKOMMENDE». La hatets demon spille sin rolle fullt ut, som den har gjort fra skapelsens begynnelse, og som millioner på millioner av gjenfødte sjeler har blitt offer for. La de religiøse synge «Kirken den er et gammelt hus», mens vi roper ut: «VI HAR IKKE ET TEMPEL SOM ER GJORT MED HENDER, MEN EN STAD MED FASTE GRUNNVOLLER, SOM GUD ER BYGGMESTER OG SKAPER TIL». Intet kors, hverken på kirkebygninger eller i forgylte saler, kan redde verden fra den kommende vrede.
Jesus forlot korset på Golgata, han forlot graven og nektet sine å gå inn i den. Men han sendte dem ut, full av den Hellige Ånds kraft med makt og med myndighet mot ondskapens åndehær i himmelrommet. Salvet av den Hellige Ånd kastet de ut demoner og helbredet syke i hopetall, vekket opp de døde og endte som slaktoffer, halshugget, korsfestet og kastet for løvene i selveste Rom.
Det er demoner som har kledd seg ut som religiøse ledere. «NATTEN KOMMER DA INGEN KAN ARBEIDE». Oppgjørets time er allerede begynt.