Tirsdag, 14. desember2021 

BOKEN AV TOR EDVIN DAHL – EN BOK OM EN KVART AAGE 

Av Aage Samuelsen 

Klippet fra Vekkeropet, oktober 1980 

Jeg finner tiden inne til å komme med mitt inntrykk av Tor Edvin Dahls bok.  Skal man skrive en bok om mitt liv og virke er det stoff til både to, tre og fire bøker som kunne være både alvorlig, spennende og morsomme. Tor E Dahl

Men det er et så avslørende bilde, ikke av meg, men av forfatterens innstilling både overfor min person og min innstilling til hva navnet kristen egentlig betyr og inneholder.  Det er helt sikkert at han som forfatter har vegret seg for å komme med superlativer med hensyn til vekkelser som Gud har brukt meg til i over 30 år.  Det han egentlig opplevde som 11-åring har blitt fullstendig ødelagt i det miljø han har vokset opp i. 

Innledningen i boken har intet med sannheten å gjøre.  At Petter Gylver skulle ha reist til Fornebu for å redde meg har intet med sannheten å gjøre.  Det var ingen som visste at jeg reiste til Danmark.  Den telefonen Gylver fikk av meg, den fikk han ETTER at jeg var kommet til København.

Men det kommer klart frem av boken at Tor Edvin Dahl har en frykt for å ta en avgjort holdning til de synspunkter jeg i alle år har forfektet.  Det er jo så mange opp gjennom tiden, som i sin holdning til meg, har vasket sine hender.  Jeg gav ham en mengde stoff ifra aviser, hvor han selv kunne se det ene brutale overfallet på meg etter det andre, og da spesielt fra arbeiderpressen, som ville gi et mer rettferdig bilde og en balanse i holdningen til Broder Aage, men det synes ikke å ha interessert ham det minste. 

Mitt liv har vært en kamp for rettferdigheten, mot taskenspilleri i menighet etter menighet, mot sjelemord overfor brødre og søstre, mot hykleri og den åpenbare falskhet som råder blant mange kristne.  Det var dette jeg slo ned på, da jeg oppdaget hvor råttent det kunne være blant dem som kaller seg kristne.

Jeg var for uerfaren til å forstå hva jeg ga meg i kast med.  Alt virvaret av oppfatninger om Bibelens sannheter har, hos de verdslige, skapt dette spørsmål: Hvilken Gud skal vi tro på? 

Bare dette at noen våger å kalle seg kristne sosialister forteller meg hvor fattig på Gudsåpenbarelse den forkynnelsen har vært hvor disse har vokst opp i menighet eller kirke.  Derfor har også den boken som er kommet ut nå blitt et temmelig dårlig produkt.  Jeg kunne selvfølgelig tatt den tilbake, men det var en større fordel for meg å la den passere, så jeg kunne få anledning til å bevise hvor lang avstand det er fra navnet kristen til kristne realiteter og virkeligheter. 

Jeg synes det er en kynisk holdning, når de som skal være frelst, er av de første til å kaste seg på: «HVA SKJEDDE I KØBENHAVN?»  Alt det andre som har hendt betyr ingenting for dem.  Dette falt også Tor Edvin Dahl for.

Etter at hele det norske samfunn, måned etter måned, år etter år, hadde rast mot meg og slått meg hensynsløst ned, der jeg allerede var langt nede i den dypeste fortvilelse, ropte de triumferende: «ENDELIG HAR VI FÅTT HAM NED! (uttalelse fra en journalist i Telemark Arbeiderblad) DET VAR BARE SÅ SØRGELIG AT DET IKKE BLE OSS SOM FIKK TATT HAM.» 

Men Gud er jo så mye større enn alle dem som står meg etter livet, og han har bevist det ettertrykkelig.  Jeg vet at jeg har mye positivt arbeid å utføre.  Herren troner på kjerubene.  Mine fiender er hans fiender, og han ler av fienden.