Søndag, 11. april 2021 
Tekst og melodi: Aage Samuelsen
Innspilt på kassett/LP: HERRENS STRIDSMANN i 1982
 
Jeg var en hospitalpasient, syk jeg var overalt.
Hele legeme var latent, nesten døv, blind og halt.
Hodet verket og ryggen var skjev, hjertet hamret og slo,
pulsen gikk i høye hev, smerter jeg hadde
hver en dag, maven var aldri i ro.
 
Sprøyter jeg fikk fra morra til kveld, piller og rar medisin.
Legen forsikret: Alt blir nok vel, fremtiden skulle bli fin.
Sammen med penger helsen forsvant, alt var håpløst og trist.
Angsten stadig i sjelen brant, å for et liv,
meg arme siv, skulle jeg aldri få ro.
 
Blodoverføring og surstoff jeg fikk, operasjoner i fleng.
Armer og ben full av nålestikk, flytting fra seng og til seng.
Daglig måling av temperatur, kurven gikk opp den gikk ned.
Hele uken i samme dur, å hvor jeg stred,
kvaler jeg led, skulle jeg aldri få ro
 
Men så en dag jeg hørte om en, som var større enn størst.
Jesus, tolderes og synderes venn, lidendes eneste trøst.
Da jeg ropte i all min nød, fikk jeg et underfullt svar:
Legedom er barnas brød!  Straks stod jeg opp,
frisk i min kropp, hjertet fikk hvile og ro.
 
Borte er plager, smerter og kval, nu kan jeg høre og se.
Ryggen er rett og pulsen normal, Jesus lot underet skje.
Uten piller og medisin, nyter jeg daglig Guds ord.
Nu har jeg fått en fremtid så fin, Jesus er min,
kaller meg sin, hjertet har hvile og ro.