Taler

Påskeaften, 3. april 2021

Det er fullbraktVi publiserer her en opplysende og alvorlig tale av Aage Samuelsen, som stod å lese i et Maran-Ata blad fra 1965.  Red.

JESU SEIER OVER DØDENS DEMON

TALE AV AAGE SAMUELSEN

Vi leser fra Hebr. 2, 9: «Men den som var gjort lite ringere enn englene, Jesus, ham ser vi, fordi han led døden, kronet med herlighet og ære, for at han ved Guds nåde skulle smake døden for alle». 

Dette ene ordet «døden» er hatet av alle mennesker, og det enten det gjelder den åndelige eller legemlige død.

Det står at døden er vår siste fiende, så døden kommer aldri som en venn.  Men det er en ting som de fleste mennesker i dag ikke har kjennskap til når det gjelder døden; det er at døden er den øverste general til Satan.  Døden er den verste og mest hensynsløse general i Satans hær.  Det er en demon som har en fryktelig og utøvende makt, og når han gjør sitt innhugg, enten i individet eller i nasjoner, så sparer han ingen.  Han trekker seg ikke tilbake på grunn av protester.

Du kan protestere så mye du vil overfor døden, du kan jamre deg, og forsøke på alle mulige måter å unngå den, døden tar ingen hensyn til deg.  Det står i Hebr.br. 2, 14 om Jesus, at han ved sin død skulle tilintetgjøre den som hadde dødens velde, nemlig Satan.  Døden kom til alle mennesker gjennom syndefallet.  Det var spesielt tre ting:

Ø  Det var øverstbefalende – altså selve kommandanten – det var Satan

Ø  Så var det Satans engel – døden

Ø  Men før disse to, kom det to andre, og det var synd og sykdom, og med synd og sykdom kom den tredje – selve døden – og gjorde kort prosess.

Og jeg vil gjerne ta dette her med innledningsvis for at dere kan forstå hvorfor Jesus måtte komme ned til denne jord, og hvilken oppgave Jesus virkelig hadde: For at han ved døden kunne gjøre den til intet som hadde dødens velde, nemlig Satan.

Vi har så lett for å se overfladisk på kristendommen, på Bibelen, og på våre møter i det hele tatt.  Men et slikt møte som dette her er meget alvorlige møter, MEGET alvorlig!

Det har vært personer på mine møter som har vært så kalt av Gud at de har sittet og strigrått. I dag er de under torven.  Og jeg husker spesielt for ca. ett år siden.  Da satt det en dame der nede i salen, og jeg så at hun var kalt av Gud.  Men det satt en annen dame ved hennes side som nappet i henne og ristet på hodet, og så gikk de ut.  Og det var vel ikke mer enn 14 dager etterpå, mens vedkommende satt og spiste, så falt hun over ende – død. 

En annen dame som også satt der nede i salen, hun var omkring 35-40 år, jeg kjente at jeg skulle gå ned og snakke med henne, jeg sa: «Det var hyggelig å se Dem her.» «Ja, det er første gang jeg er her, Samuelsen», svarte hun.  Så sa jeg: «Da håper jeg det ikke blir den siste kvelden». 

Hun var veldig grepet av Gud, og jeg sa til henne: «Skal du ikke la denne første kvelden bli en kveld med Jesus?»  Hun ristet på hodet: «Ikke i kveld».  Bare en ganske kort tid etterpå ble hun fulgt til kirkegården.  Det ble hennes eneste, men også siste, kveld her.  Fordi døden bryr seg ikke det spor om hvem du er.  Den bryr seg ikke om rang eller stand, den bare kommer og krever.  «Kom her!»

Men når Jesus kom, kom han i en bestemt oppgave.  Og i Joh. 10, 18 forkynner han rett ut hva han skal for noe – at han skulle dø.  Men han sa noe mer også – at han skulle oppstå!

Det fantes ingen som kunne stoppe dødens velde, hverken Abel, Enok, Noa, Abraham, Isak, eller Jacob.  De var meget rettferdige, de fryktet Gud, men de hadde ingen mulighet for å demme opp for dødens velde.  Josef, Moses, Aron, Hur, ingen av de i lovens tidshusholdning kunne demme opp for dødens velde. Samuel, David, Salomo, ingen av disse tre kunne stoppe dødens velde, den herjet like godt. 

Den kom og tok dem alle sammen, unntagen Enok og Elias.  De to er i himmelen i dag, men også de må komme tilbake.  Og du kan lese om de to oljetrær i profeten Sakarias, om hvordan de må komme ned her, og på samme måte som alle andre mennesker, dø!  Og de skal legge disse to profetene døde på gatene, og folk skal gå forbi og spotte dem.  Men tre dager, det er nok, da skal de stå opp igjen.  Jeg kunne nevne alle de andre profetene, så som Elias, Esaias, Jeremias, Ezekiel, og alle disse som var kjemper for Gud.  De fikk ild til å falle ned fra himmelen, de gjorde tegn, under og mirakler som vi ikke har sett i Norges land i dag.  De fikk døde til å stå opp igjen, de sønderrev løver med bare hendene, de slo i hjel bjørn.  Det var ingenting som kunne stå seg for dem.  Men en dag kom døden, og så sa han: «Det er det samme hva dere har utført, kom her!»  Og de måtte dø.

Men da kom der én, og det var Faderens utsending: Jesus Kristus fra Nasaret.  Han som Satan, døden og demonene kjente og fryktet.  Satan prøvde på samme måte, som han prøvde med Adam i Edens have, å friste Jesus i ørkenen.  Men Jesus var salvet, han bestod fristelsen og prøven, og Satan måtte vike fra ham til en liten tid.

Demonene skalv da de så denne Majestetens herre gikk inn iblant menneskene og kastet ut de onde ånder.  De blinde demoner som hadde berøvet menneskene synet, de kastet han ut, han rørte ved deres øyne og sa: «BLI SEENDE!»  Og det var ikke én demon som våget å protestere, men øyeblikkelig måtte de ut.

Dødens demon hadde grepet tak i enkens sønn fra Nain, og i Lasarus, men da Livets fyrste kom, sa han; «STÅ OPP OG KOM UT!» Og dødens demon måtte slippe sitt bytte for Majestetens herre: Jesus Kristus fra Nasaret.

Det står i Hebr. 5, 7 om Jesus, at han frembar bønner til ham som kunne bønnhøre ham, med sterkt skrik og med tårer, og så står det så herlig: «Han ble bønnhørt for sin gudsfrykt.»  Da han var i Getsemanehaven, og han kjempet kampen ut der så svetten rant som blodsdråper fra hans panne, da ropte han til den levende Gud: «Om det er mulig, da la denne kalk gå meg forbi, men ikke som jeg vil, men som du vil.»  Da sa Faderen: «Du må drikke kalken ut.»

Og i den kalken – vet du hva det var i den kalken som ble rakt Jesus fra Nasaret?  Det var hele menneskeslektens synd – helt fra Adam.  Det var all tuberkulose, det var all kreft, det var alle både kjente og ukjente sykdommer, all ugudelighet, all synd, all elendighet, plager, skrøpeligheter, demoner og djevelskap, som menneskene hadde tømt i seg fra Adams tid.  Denne kalk ble rakt til Jesus, han som ingen synd hadde, han som var ren helt igjennom, han som det ikke fantes lyte på.  Så tømte han kalken ut, og sa: «Som du vil.»

Det var min skyld, og min elendighet, det var min sykdom, alle mine feil og mangler, all djevelskap som fantes i Aage Samuelsen, fra fødselen og til dags dato.  Han sa: «Aage, kom med det, jeg har regnet med deg også, kom med det!»

Ennå har menneskene vanskelig for å tro at de kan bli fri, enda han sa: «Får da Sønnen frigjort eder, da blir I virkelig fri.»  Ennå er vi gjenstridige, ennå holder vi tilbake, ennå er vi redd for å prise Jesus, ennå er vi redde for å bekjenne troen på ham.  Paulus sier i Romerbrevet: «Han blev gitt for våre overtredelser», og i Galaterbrevet står det: «Han blev gitt for våre synder.»  Og i Filip 2, 8 står det: «… Han som da han var i Guds skikkelse ikke aktet det for røvet bytte å være Gud lik, men av seg selv gav avkall på det (…) Han fornedret seg selv, så han ble lydig inntil døden, ja døden på et kors.»

Knebel Gethsemane 11 edited 1 720x477Da Jesus gikk inn i Getsemanehaven for å tømme kalken, da kom alle de som var ute etter ham for å ta hans liv, med Judas i spissen.  En av de som hadde stått på plattformen sammen med Jesus sa til de andre: «Han jeg kysser, han er det.»  Han jeg «sleiker» med, skjønner du?  Han jeg tar i handa og klapper på skulderen.  Når du hører jeg sier: «Pris skje Gud, det er herlig å se deg, broder» - han er det!  Da sa Jesus: «Er det meg I søker, er det meg?»  Og bare han sa det, så falt de overende.  De falt som fluer.  Hva!!?  Det er kraft i Ordet!  Så sa han:

-        Hvis det er meg I søker, så la disse gå.  La disse gå, sa han.  La de gå, jeg stiller meg her, her er jeg, ta meg, men rør ikke disse.  Dere har all grunn til å røre dem, men ta meg.  Jeg går foran, dere kan bare forsøke å røre ved disse!

Så grep de Jesus og førte ham for Rådet, og da sa de: «Nå har vi ham!» Dødens demon stod allerede på Golgata og ventet på Jesus.  Han sa: «Jeg har klart alle fra Abel til døperen Johannes, jeg skal klare ham også.» Det var nemlig dødens oppgave å ta Jesus.

Men det var så merkelig, skjønner du, jeg synes det er så fint at den triumferende dødens demon måtte ta Jesus enten han ville eller ei.  Han måtte føre Jesus opp på korset, og ikke bare opp på korset, men enten dødens demon ville det eller ei, så måtte han dra Jesus ned i dødsriket, som han hadde gjort med alle de andre.  Han måtte gå foran Jesus og vise veien.

For idet Jesus døde på korset, ropte han ut: «DET ER FULLBRAKT!»  Da sa Jesus til dødens demon: «Gå foran, gå foran, jeg kommer etter.»  Så måtte dødens demon vise veien ned til dødsriket, og Majestetens herre kom etter.  Satan måtte åpne porten inn til dødsriket, og der sto Majestetens herre, Livets fyrste.  Der var alle de hellige i dødsriket samlet, sammen med de ugudelige.  Da begynte Jesus å tale, og han talte i tre døgn.  Det var tale det! 

Han talte til og med for demonene og for de falne engler som var i varetekt i mørkets huler, for at også de skulle høre og se selve evangeliet.  Og da han var ferdig med å preke, sa han til Satan: «Du får komme med nøklene disse, alle nøklene til hver eneste sykdom, uansett hvilken sykdom det, kom med dem, kom med hele nøkkelknippet, men kom også med nøklene til døden og dødsriket.»  Og så måtte Satan overlevere nøklene til Jesus, han kunne ikke annet.  Så sa Jesus til døden: «Nå får du vise meg opp igjen, du som har ført meg ned her får føre meg opp igjen.»  Og dødens demon måtte føre Livets fyrste opp i graven igjen.  Og Jesus sa: «Takk for meg, nøklene til dødsriket er fratatt deg, døren til dødsriket kan aldri bli låst mer.  Ingen synd skal bli låst igjen, for jeg har nøklene.»

Vet du hva Jesus gjør i et møte som dette?  Jo, når en synder roper til ham, vet du hva han gjør?  Han kommer med nøkkelknippet, så ser han den lenken du er bundet av, og så bare et lite knepp, så faller lenken.  «Vær så god, du er fri!» AMEN!  Det er fenomenalt! Ja, det er fenomenalt!

Det er mange som sier: «Du kjenner ikke til hva jeg er bundet av.  Du vet ikke hvor vanskelig det er for meg».  Nå skal jeg si deg en ting: Jeg vet hvor vanskelig det er for deg, men ikke regner meg med deg, og ikke regner Jesus med deg, uten at han vil ha bare et eneste lite JA av deg, da kommer han!  Og det er det samme om lenken er så tykk som bare helvetes hær har, og låsene er så innviklet, men Livets fyrste har nøklene!  Så ser han etter, og på nøkkelen står det: «Nøkkelen til Aage Samuelsens lenke.»  Å, HALLELUJA!

De snakker om påske, det vet ikke hva de preker om engang.  De feirer påske, men de vet ikke hva de feirer.  Det er skjærtorsdag, så har vi langfredag.  Nå kan du bare se alle de religiøse i morgen – langfredag – åh, å, å langfredag!  Nå er han død, så nå må vi vente med å smile til «påskemorgen slukker sorgen, slukker sorgen til evig tid.»  Å, for noe gjøgleri!  Jeg har flyttet påskemorgen til skjærtorsdag jeg, det er mye bedre.

Vet du hva påske betyr?  Det betyr Guds slaktedag.  Det var da Lammet ble slaktet.  Og hva betyr den slaktedagen da?  Jo, Paulus sier: «Kom la oss holde høytid, for vårt påskelam er jo slaktet.»  Og så høytid da!  Ja, høytid.  Men det betyr også noe annet.  Det betyr frihet, og for det tredje betyr det skille, for det var midt på natten, klokken tolv!  En ny tid begynner. 

Så betyr det også noe annet.  Det betyr helbredelse.  I Salme 105 står det om Israel, etter at de hadde spist påskelammet, der var omkring tre millioner israelitter, like mange som i hele Norge, og det fantes ikke en eneste syk iblant dem. Så der hadde doktorene gått konkurs.  Ja, ja. For der var det Faderen, Sønnen og den Hellige Ånd som var «helsedirektører».  Ja, det var det, og de greier det godt!

Det hadde ikke nyttet da, skjønner du, og gått bort til en jøde og spurt:

 

-        Si meg, er du forkjølet?  Har du isjas?  Åssen går det med deg, kan du gå ordentlig?  La meg se.  Det var ingen av          dem som haltet, står det.
-        Går det ikke an å få avsetning på tablettene da?  Jeg har en hel eske her. Er det ingen syke iblant dere, da?
-        Nei! 
-        Ingen?
-        Hva er det dere har spist?
-        LAMMET!
 

 

Det er Lammet som fyller himmelen, som fyller hele universet, og som fyller alt i alle.  Jesus Kristus, Guds Lam, han som var død, - men SE HAN LEVER i all evighet.  Han kan ikke dø mer!  Døden har ingen makt over ham.  Og det gjelder ikke bare den legemlige død, men også den åndelige.  For dødens demon hadde makt både til ånd, sjel og legeme.  Men da Jesus seiret, sa han: «Den jeg gir liv til, har du ingen makt over.»  HALLELUJA! 

Paulus sier: «Vi mistvilte endog om livet.» Og det kan jeg godt forstå, men han sa noe mer: «Slått til jorden, men ikke slått i hjel.» Det liv jeg nå eier som aldri kan dø.  Det er det livet jeg har her inne, skjønner du, som dødens demon forsøker å ta hånd om, men han kommer bare like innpå, så mister han makten.  For ut ifra det livet kommer Livets fyrste, og han viser dødens demon sine gjennomborede hender og sine gjennomborede føtter, og merkene i sin tornekronede panne og sin gjennomstungne side, og da må dødens demon vike tilbake! 

Jesus har sagt til meg. «Den som tror på meg skal leve om han enn dør.»  Halleluja!  Det er fenomenalt! 

Mange i dag vet ikke hva påske er.  Jeg må tenke på den avgud forretningsmenn og hotelleiere har gjort ut av påsken, - og julen.  De sitter og «feiter» seg, fyller sine lommebøker der de omsetter for tusener i øl, vin og brennevin.  Og de dumme menneskene sliter seg nesten i hjel for å komme seg av sted, og siden for å komme seg hjem igjen – ribbet for alt – både til ånd, sjel og legeme, og ikke minst er lommeboken ribbet.  Og forretningsmennene sitter og koser seg på dumme menneskers bekostning. Men vi har møte! Ja, visst har vi møte.

«Jeg må være veldig forsiktig med pengene mine, jeg må ha litt over påske også.»  Ja, bare behold pengene for deg selv.  Vi skal bare ha frivillige gaver gitt ut i fra et påskehjerte.  Vi skal ha høytidsoffer, og ikke penger som er syret.  «Gjør eder venner ved den urettferdige mammon», står det, «for at ikke den skal dømme eder i de rettferdiges boliger.»  Har du hørt et sånt ord?  Hva menes med det?  Jo, det skal jeg fortelle deg, min kjære venn: Mammondjevelen, det er en lur djevel, og den har rot i seg, og den planter seg ned i hjertet.  For pengekjærhet er roten til alt ondt. Tenk det står at pengekjærhet er roten til alt ondt.  Og den sier: «Nå må du spare da, pass på pengene dine, vær forsiktig da.»  Og du sparer.  Du teller og du regner etter.  «Hvor mye kan jeg lure unna på skatten tro?»  

Så har de bankbøker da, skjønner du.  Noen er så redde, de tør ikke ha pengene i banken engang, de putter dem ned på Norgesglass og i flasker.  Det er sant det.  Og når de kommer på møte – nå snakker jeg ikke til de ufrelste – men til de mange troende: Når de kommer på møte, så har de med seg en 25-øre. 

Da jeg var nyfrelst satt jeg ved siden av en broder, og jeg ville ikke tro mine egne øyne da jeg så han tok ned i lomma og lot som han la i kollektbøssa, og jeg så at han ikke la noe ned i.  Jeg hadde ikke noen penger den gang, jeg var akkurat begynt å arbeide, men de småslantene jeg hadde, de gav jeg.  Men jeg tenkte: «Å, det var godt at jeg var frelst nå, ellers hadde han fått en så han hadde «sitti der».  Det er grusomt, ja forferdelig, jeg begriper ikke at de greier å gjøre sånt. 

Har du ikke hørt hva folk sier?  «Han Aage har så mange penger att.»  Hvor har jeg de hen da?  Nå har jeg hatt sykekassa og skattevesenet etter meg de siste årene, men sykekassa får ikke fem øre.  Jeg har ikke bedt om å komme inn i sykekassa.   «Ja, det er tvang nå», sa sjefen der.  Ja det er ikke vanskelig å merke at et er tvang.  Vil du ikke, så skal du!  Ja visst, ja, det er det deilige velferdslandet Norge da vet du.  Arbeiderpartiprogrammet, ja, ja! 

Så sitter de kristne og sparer og sparer, men hvis dødens demon kommer og du skulle si: «Men kjære, vet du ikke at jeg har en hel del penger, og jeg kan ikke reise fra dem  Da sier ikke dødens demon at jeg kommer igjen siden.  Nei, han sier: «Du har hatt din anledning, det er ikke noe snakk om penger her, kom bare her.» Så tar han deg med rett ned i dødsriket, og du får aldri sjansen til å komme tilbake til pengene.  Du er ferdig med det da.

Derfor er det så herlig å vite at en har en rikdom som aldri forgår, og det er å samle seg skatter i himmelen, der hvor hverken møll eller rust tærer.  Halleluja! 

Og vet du hva du kan gjøre med det?  Jo, det skal jeg fortelle deg min venn.  Jeg setter inn i sparebanken i himmelen, jeg.  «Åssen gjør du det, da Aage?»  Jo, hør her: Hver gang jeg minnes Jesus, og hva han gjorde for meg på Golgata, sier jeg: «Jesus, jeg legger inn i sparebanken et HALLELUJA!  Et TAKK OG LOV, et PRIS SKJE GUD!  Kan du sette det inn?»  «Ja», svarer han.  I neste øyeblikk sier jeg: «Nå kan jeg ikke bruke det norske språket, kan du ta imot alle de språk du har gitt meg?» Så begynner jeg å tale i tunger og det går rett inn i sparebanken, skjønner du.  Halleluja.  AMEN!  Når du beveger armer og ben for Jesus, så går det rett inn i sparebanken.  Så når jeg kommer til himmelen, så møter det meg alt det jeg satte inn i sparebanken.  Halleluja! 

Men noen er så knipne på et Halleluja.  De sitter der, og så faller det bare et fattig lite: «Å, Jesus!» ut av munnen din.  Men det faller bare rett ned på gulvet, for det er ikke noe futt i det.  Du må ha krutt bak, skjønner du!  Du må ha den Hellige Ånd.  For du skjønner, om du skal i krig, så nytter det ikke om du har børse og kule, ja du kan til og med ha blyet ytterst på kulen.  Du kan skyte og kulen faller bare rett ned.  Du må få krutt inni, skjønner du.  Da kan du ta sikte da!  Så sier du: «Pris skje Gud, AMEN!  HALLELUJA!»  Det er det djevelen er så redd for.

Djevelen koser vettet av seg når de kristne sitter der, sure og grinete.  Men når vi begynner å «lade børsa», når vi begynner å prise Gud med den Hellige Ånds kraft, og vi skyter mot demonene …  Vi har evangeliet her, og det er det beste våpen imot demonene i himmelrommet.  Vi lader med Jesu Kristi død og oppstandelse, for det er kraft i evangeliet, og det er det helvete frykter i dag.  Satan vet utmerket godt hva vi kristne har, og derfor setter han inn imot de som har noe, for å rive dem over ende.  Han bryr seg ingenting om du synger påskemorgen. Du kan synge så mye du orker, han holder gjerne boka for deg.

Du skal bare se dem nå 1. påskedag, da kommer de til kirken da, så kommer presten i sid kappe og krave og sier: «Ærede menighet!»  - som består av tyver, kjeltringer, skattebedrager og fyllebøtter – «nå skal vi synge «påskemorgen slukker sorgen», nå må dere være med alle sammen».  Vet du det at prester og biskoper sier «kjære menighet,» hvor mange sitter i fengsel for tyveri, ran og mord, og disse er ikke strøket ut av menigheten, så han får ta med de også.  De er jo medlemmer. 

Men når Satan og døden kommer, så bryr han seg ikke om «kjære menighet», men han ser etter stempelet, han ser etter korsets merke, og så hører han etter «Abba Fader-ropet», og så vet han hvem som er født påny til et levende håp, ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde.  Det vet han, og det er de han frykter for.  Det er de som skal seire over Satan og hele hans åndehær, og det er også de som skal stå på en og samme plattform, og det er på Golgatas faste grunn.  Halleluja! 

Og når Jesus kommer, så vet han hvem han skal hente.  Det er alle de som er født påny til et levende håp, og der er de som skal få se Jesus.  Ingen andre.  Verden vil bedra seg selv. 

Tror du at påskelammet ble slaktet for moro skyld?  Nei, det skal jeg si deg.  Det var en manifestasjon av Guds veldige makt og kraft da Jesus gikk frivillig opp på korset, og han sa til røveren: «Sannelig, i dag skal du være med meg i Paradis»!  Det var sant!  Det var sant! HALLELUJA! 

Og Jesus svingte seg i triumf forbi hver eneste planet, både de vi ser og de vi ikke ser.  Da vek demonene i himmelrommet til side da Majesteten og oppstandelsens Herre for gjennom luften, og like mot staden der hjemme: Staden med de faste grunnvoller som Gud er byggmester og skaper til!  Å Halleluja!

Og da han nådde frem til staden, da stod engler vakt i ærbødighet.  Da marsjerte denne triumfens Herre, Livets fyrste, da gikk han inn gjennom perleporten og helt frem til Faderen.  Så sa Faderen: «Sett deg her ved min høyre hånd.»  Så satte han seg ned ved Faderens høyre hånd. 

Da disippelen Stefanus ble steinet, mens han lå på kne i steinregnet, så vendte han sitt åsyn oppad, da så han Jesus.  Han hadde reist seg for Faderens høyre hånd, han stod der og rakte sine hender til Stefanus, og sa: «Velkommen opp her.» Halleluja!  Da sa Stefanus: «Nå ser jeg Jesus.»  Ja, Jesus han ser vi fordi han led døden, kronet med herlighet og ære.  Halleluja!  Jeg kjenner oppstandelseskraften er her, oppstandelseskraften er her, oppstandelseskraften er her, Halleluja, Halleluja!

Kjenner du Jesus, Ser du Jesus?  Jeg ser ham, jeg er ham i troen.  Den Hellige Ånd forklarer Jesus for meg.  Jeg ønsker ikke å stå her med en pastoralsk Jesus! Nei, jeg vi ha den Jesus som den Hellige Ånd forklarer for meg, for det finnes ingen som kan fremstille Jesus som den Hellige Ånd.  Halleluja.  Derfor må jeg si som døperen Johannes: «Se der, Guds Lam som bærer all verdens synd».  Se der, se der!  Se der Guds Lam!  Halleluja. 

Pris Jesus nå, venner.  Pris Jesus.  Det er en herlig atmosfære her nå, og du kan bevege deg i friheten her i kveld.  Påskelammet er jo slaktet, så kom la oss holde høytid.  Pris Jesus.  Halleluja! Halleluja! Halleluja!