I Bibelens lys

I BIBELENS LYS

 

 

 

 

 

Ofte kom det inn spørsmål via brev til broder Aage fra mennesker som ønsket svar på forskjellige ting de undret seg over i Guds Ord.  Vi laget derfor en artikkelserie i Vekkeropet som vi kalte «I Bibelens lys», der folk fikk svar på sine ulike spørsmål. 

Det var også mange som spurte Aage direkte om emner de var opptatt av, og ønsket svar på.  Artikler som naturlig hører til under denne overskriften vil også bli lagt ut her.  Siste:  HERRENS HÅND HAR RØRT VED MIG, publisert 7. mars 2024.

"Kjære Aage Samuelsen

Jeg skriver til deg og ber om forbønn for meg selv, da jeg er meget plaget med angst og smerter i kroppen.  Jeg har vært hos mange som har bedt for meg, men jeg blir ikke bra.  Hvorfor blir jeg ikke helbredet?  Hvem har skylden?  Jeg ønsker at du kunne svare meg på disse tingene da det er vanskelig for meg å forstå.

Med vennlig hilsen

En broder"

HVORFOR BLIR IKKE ALLE HELBREDET?

Av Aage Samuelsen

Fra Vekkeropet nr. 5 – mai 1985

Dette spørsmålet har jeg fått utallige ganger siden jeg ble frelst, og er i grunnen ganske enkelt å svare på.  Men svaret er dessverre vanskelig for mange og godta.  Enten tror man og godtar det Gud har sagt eller så godtar man det ikke.  

Nå vet jeg at det finnes predikanter som stiller krav til den syke når de blir bedt for, som at de «må ha tro», osv. Men i Jak. 5, 14 står det: «TROENS BØNN SKAL HJELPE DEN SYKE».  De syke har mer enn nok med sin sykdom og smerte.  Men det er lettere å be for syke som ikke har tilhørt kirker og menigheter hvor de forteller folket at det er «Guds vilje at de skal være syke», for en slik vrangforestilling er det vanskelig å få dem ut av.  En predikant som forkynner dette kan heller ikke vente at Gud vil helbrede den syke.

Første betingelse for helbredelse er at du må tro at han er til, og at han lønner den som søker ham.  Vi bør også vite at helbredelse er en vesentlig del av Jesu forsoningsverk på korset, og at helbredelse er en restaurering av den Hellige Ånds tempel som er vårt legeme. Når vi, som mennesker, har sans for å bo i hus som er helt i orden, kan det aldri være Guds vilje å la den Hellige Ånd bo i et falleferdig tempel.  Og der hvor dette ikke blir forkynt, kan heller ikke folket tro. Gud har satt menneskets alder til 70 år, og 80 år er meget nåde, og når Gud kan spe på både til 90 og 100 så er det nåde over nåde.

Det er også en annen sak som ofte kan være en hindrende faktor for helbredelse, og det er at de gjerne vil være friske, men de skammer seg for å bekjenne Kristus som sin Frelser og helbreder.  De vil holde fast på den tradisjonelle religionen og kirkens vranglære, for i den er det ikke noe anstøt.  De er redde for å bli kalt et utskudd i familien og vennekretsen.  Da bør de heller ikke vente at Gud skal røre ved dem.  Det er ikke Gud som skal gå med på våre betingelser, men omvendt.

Jeg kan ikke forstå hva de er redde for, og hvorfor de skammer seg for å bekjenne ham som har gjort alt godt for oss.  Han som vil at vi skal ha det godt i alle deler: «JEG SKAMMER MIG IKKE VED EVANGELIET, FOR DET ER EN GUDS KRAFT TIL FRELSE (både til ånd, sjel og legeme), FOR HVER DEN SOM TROR».  Rom. 1, 16.

Når du søker Jesus som helbreder må du la dine og andres meninger og forbehold fare, og spørre deg selv: «Har mitt medisinforbruk hjulpet meg?  Har legene hjulpet meg?»  Eller er du bare blitt verre, som den blodsottige kvinne?  Dersom du er oppgitt av mennesker, er du aldri oppgitt av Gud!  Han venter på din kapitulasjon.  Hvor syk du enn er, rør bare ved ett av hans løfter, så vil Guds kraft strømme gjennom deg og løse deg fullstendig. Tro at han er til, og at han lønner hver den som tror på ham, i Jesu navn!

En ung dame skrev til Vekkeropet og ba om en forklaring på betydningen av dåpen, for «dessverre …», som hun sier, «… er det så mange forskjellige oppfatninger av dette blant de som kaller seg frelst». 

HVILKEN BETYDNING HAR DÅPEN?

Av Aage Samuelsen

Vekkeropet nr. 4 – April 1985 

De fleste av dem som blir stilt overfor spørsmålet om dåp i vann overser fullstendig betydningen av denne handlingen.  De er fornøyd med å dekorere seg selv, og kirken, med et kors og tror at de derved har sikret seg plass i himmelen.

De elsker å synge om korset og Golgata, og gråter så gjerne skvett for å døyve sin samvittighet, i stedet for å ta det skritt som er absolutt nødvendig for å oppnå kontakt med den levende Jesus ved oppstandelsen fra de døde.  Rom. 6, 4: «BEGRAVET MED KRISTUS VED DÅPEN TIL DØDEN».  Kol. 2, 12: «I BLEV BEGRAVET MED HAM I DÅPEN.»

Dåpen er en god samvittighetspakt med Gud, og derfor døyver de som ikke vil la seg døpe sin onde samvittighet med en mengde unnskyldninger og påstander.  De tror ikke at det er Satan som vil hindre dem i å være lydige mot Guds Ord ved å komme med sin djevelske barnedåpslære.  Hvordan kan vi bli forenet med Kristus ved dåpen til døden når vi ikke vil begraves med ham?  Du kan aldri bli forenet med Kristus ved fromhet, sjeliske bønner, Fader Vår eller bordbønner! Gud spør ikke etter noe av dette.  Han ser etter lydighet mot Kristus.  Heller ikke må du forestille deg en Gud som elsker alle mennesker uansett hvilken lære de har.  Det er sant at han elsker alle mennesker, men ingen kan bli frelst uten å være lydige mot hans Ord.

Hvor var Guds kjærlighet på Noas tid, da bare åtte sjeler ble frelst, mens millioner på millioner, og atter millioner, gikk fortapt i vannmassene?  Var det Guds skyld?  Nei, Gud visste på forhånd at de ikke ville tro på hans Ord.  De valgte sin egen vei.

Det som frelser oss er motbildet av arken på vannet.  Arkens motbilde var det som gjenspeilet seg i vannet, nemlig arken under vannet.  Det er også det som frelser Guds menighet i dag. Det er umulig å skyve dåpen unna seg uten at de også må ta konsekvensene av det, og det er få som blir frelst.

De milliarder av mennesker som allerede er fortapt er ikke fortapt fordi Gud ikke vil frelse dem, men de vil ikke gå inn i Guds frelse.  De vil så gjerne være frelst, og kalle seg frelst, men de vil ikke gjøre som Jesus sier: «DEN SOM TROR OG BLIR DØPT SKAL BLI FRELST».  Eller som Peter sier på Pinsefestens dag: «OG ENHVER AV EDER LA SIG DØPE». Ingen har unnskyldninger på dommens dag, derfor kan vi ikke engang gjemme på tanken om å tolerere «barnedåp» i vårt hjerte.  I Guds rike eksisterer ikke dette begrepet.

Noen sier jeg er steil når det gjelder dåpen, ja dersom den hadde vært min egen oppfinnelse, da var jeg det.  Men det er Guds eget Ord som han har gitt for at vi skal overholde det nøye.  Det er likeså umulig for et menneske å møte den levende Kristus, og bli forenet med ham i hans oppstandelse, som det var umulig for Israel å komme inn i Løfteslandet uten å gå gjennom det Røde Hav, eller for Josva, uten å gå gjennom Jordan-floden.  Det var 12 speidere der inne i landet, men bare to av dem var trofast mot Guds Ord: Josva og Kaleb.  De andre 10 besmittet hele menigheten med vantro, og de omkom i ørkenen.

Paulus sier i Gal. 1, 8: «MEN SELV OM VI, ELLER EN ENGEL FRA HIMMELEN, FORKYNNER EDER ET ANNET EVANGELIUM ENN DET SOM VI HAR FORKYNT EDER, HAN VÆRE FORBANNET».  Det er brutalt, men sant, at kjød og blod ikke kan arve Guds rike. 

Det er mange som tror at de vet så mye, ja til og med mere enn Gud selv.  Derfor vil de ikke la seg lede av den Hellige Ånd, og derved har de også skilt seg fra Gud.  Når Gud skal vekke opp de døde i Kristus, og forvandle dem som lever i Kristus ved den Hellige Ånd, er det den samme Ånd de ikke vil være lydige mot når den manet dem til å bli døpt i vann – altså «begravet med Kristus ved dåpen til døden», for at de «kan oppstå med ham, og leve et nytt liv».

De ulydige, de som visste mer enn Gud, og som ikke trodde på dem som forkynte nødvendigheten av Guds eget ord om omvendelse, dåp i vann og i den Hellige Ånd og ild, får heller aldri se Kristus.  Men de døpte-frelste skal møte ham i skyen, og se ham som han er.  Den dagen er meget nær! 

Til tross for den advarsel du får gjennom denne artikkel er du for stolt til å bøye ditt hårde hjerte.  Du er for profesjonell i måten å unngå dette nærgående spørsmålet. Du glir unna som en ål.  Vel, så har du selv ansvaret.

 «Kjære Aage Samuelsen

Jeg er en kvinne på 40 år som er frelst og holder Vekkeropet.  Jeg har et ønske om at du kunne skrive en artikkel om hvordan Bibelen ser på likestilling mellom kjønnene.  Jeg er av flere grunner litt opptatt av dette.  På forhånd takk.  Vennlig hilsen O. A.»

KVINNENS PLASS I MENIGHETEN OG SAMFUNNET

Av Aage Samuelsen

Fra Vekkeropet nr. 1 – januar 1986

Den berømmelige loven om likestilling mellom kvinner og menn i samfunnet er i grunnen kommet i stand, og presset frem av kvinnen selv, fordi hun føler seg underkuet av mannen.  Vi kan ikke legge skjul på det faktum at mannen har underkuet kvinnen både i hjemmet og i samfunnet for øvrig, og at kvinnemishandling har foregått i tusener av hjem.  De har blitt misbrukt på det skammeligste av noen sadister av menn, både i de høyere og lavere samfunnslag.  Dette har resultert i likestillingsloven, hvor kvinnen forlanger å få sin plass til å øve sin innflytelse til og med i de styrende organer.

Det er vel kanskje dem som ikke skjønner at det på lang sikt kan være til større skade både i hjemmene, og i det offentlige, enn om de inntok den stilling Gud hadde bestemt til dem til.

I Bibelens lys er ikke likestillingsloven av ny dato. Kravet begynte allerede i Edens have da kvinnen falt og Satan overlistet Adam til fall gjennom kvinnen.  Hun fikk Adam til å ete den frukt som for ettertiden førte til ulykke for hele verden.  Det var kvinnen som var årsaken til verdenstragedien.

På hvilken måte kom Ismael (araberne) til verden, som er årsaken til den bitre striden mellom Israel og araberverdenen?  Det var Abrahams hustru Sara som ble misunnelig og sjalu på andre kvinner, fordi hun ikke selv kunne føde barn.  Hun drev Abraham inn i egypterkvinnen Hagars favn, og hun fikk et barn med ham som ble kalt Ismael. 

Selv om Abraham trodde Gud, ble han drevet til sin vantro-handling.  Dette er typisk for dem som ikke har tid til å vente på guddommelig åpenbaring.  De lager i stand noe for å få liv og røre i forsamlingen og menigheten.  De danner alle slags grupper, og det heter så vakkert: «Vi må gjøre noe for Guds sak».  Derved føder de barn etter kjødet, ved fornuftens evangelium. 

Da Abraham og Sara fikk en sønn etter Guds plan, oppstod misunnelse og splittelse i familielivet.  Kjødets sønn og Løftets sønn kjemper imot hverandre den dag i dag.  Derfor oppstår også splittelse og spetakkel overalt hvor disse to står hverandre imot.  Det var Saras trang etter likestilling med andre kvinner som var årsaken.  Da Moses var på fjellet i 40 dager, og han drøyde med å komme ned, måtte Israels menighet finne på noe.  De ofret sine smykker og gaver, og laget seg en gullkalv.  Og selveste presten Aron ble drevet med i dette fall da de ropte: «La oss gjøre oss en Gud, for han som skulle lede menigheten kommer jo ikke.»  Dette sa de til tross for at de hadde sett fjellet i flammer og hørt Guds basunrøst tale til Moses. 

De religiøse lederne gir etter for kravet fra menigheten (kvinnen).  «Vi må gjøre noe for Gud», som om ikke det Gud har gjort er godt nok.  Når Jesus drøyer med å komme, faller de for samme ånd som Israels barn i ørkenen: «Mens vi venter på Jesus må vi foreta oss noe.»  Predikanter spekulerer ut ideer om hvordan de skal få vekkelse; «vi må gjøre noe, vi må lage søndagsskoler, vi må lage ungdomsforestillinger, vi må lage sangkor, vi må besøke syke og gamle.  Vi må sende leger og sykepleiere ut til misjonsmarken».   Men Gud har ikke behag i noe av det. 

Når vekkelsen, ved troens forkynnelse, føder ektefødte barn i menigheten, raser alle som er født av kjødet ved «må-forkynnelsen» av disse «må-predikantene» og spetakkelet er i full gang.  Det var kvinnen (menigheten) som var årsaken til fallet i Edens have, og det er menigheten (kvinnen) som i dag er årsaken til det store åndelige frafall. «Hva mer skal jeg gjøre?» Sier Gud, «som ikke allerede er gjort?» «KLIPPEN! – FULLKOMMENT ER HANS VERK, FOR RETTFERD ER ALLE HANS VEIER; EN TROFAST GUD, UTEN SVIK, RETTFERDIG OG RETTVIS ER HAN», (…) «OG HER NEDE ER EVIGE ARMER». 

Vi ser parallellene mellom likestillingsloven, og menighetens krav og forlangende, om å ta kommandoen fra Kristus.  Det er Kristus som er menighetens hode.  Det er ikke nok for dem å ha den Hellige Ånd som veileder, de vil selv bestemme, og de vil selv dirigere hva den Hellige Ånd skal gjøre og ikke gjøre.  Ikke underlig at det er et religiøst virvar over hele linjen.

Publisert 10. februar 2021

DEN FALSKE «JESUS ALENE-LÆREN»

Av AAGE SAMUELSEN

Fra Vekkeropet mars 1980.

I 1958, da jeg var i Amerika, støtte jeg for første gang på denne merkelige, forkvaklede lære.  Etter et formiddagsmøte ble jeg buden hjem til middag hos en pastor på Staten Island, utenfor New York.

Ved middagsbordet ble jeg spurt av en annen pastor, som også var innbudt, om jeg trodde at det fantes tre guder i Himmelen?  En med langt skjegg, en med mindre skjegg og en med lite skjegg? Jeg spurte hva han mente med det, og han sier: «Tror du det finnes tre guder?» Jeg svarte at det finnes kun én Fader, én Sønn og den Hellige Ånd, som hver for seg har den guddommelige makt.  Pastoren sa da: «Du tar feil, Aage! Det er bare en Gud, det er ikke tre personer». Jeg svarte: «Javel, men var Jesus buktaler da han ble døpt i Jordan? Der det kom en røst ifra Himmelen som sa: DETTE ER MIN SØNN, DEN ELSKEDE, I HVEM JEG HAR VELBEHAG!  Likeså da Jesus var med sine disipler på fjellet: DETTE ER MIN SØNN, DEN ELSKEDE, I HVEM JEG HAR VELBEHAG.  HØR HAM!  Og når han ber sin ypperste-prestelige bønn, ba han da til seg selv, eller til sin far?  Og når han sier i Joh. 14, at han skal sende en annen – talsmannen – han skal ta av mitt og gi til eder!»

De ble meget sinte, og sa til meg at jeg ikke hadde greie på noe.  De hadde i grunnen rett, for jeg hadde ikke greie på slik falsklære.  Derfor avbrøt jeg måltidet og tok bussen tilbake til New York.

Vi skal legge merke til at en slik lære vinner som regel innpass hos misfornøyde og mislykkede predikanter, som må finne på noe for å lage noe om seg selv.  Derfor vil jeg sende en advarsel mot slike forvirrende predikanter.  De opererer gjerne der hvor det er masseansamlinger av folk, og undergraver virksomheten, spesielt blant ungdommer og nyfrelste.

De mener også at å døpe i Faderen, Sønnen og den Hellige Ånds navn er en katolsk lære.  Og så bruker de dette: «Døpt til Jesus alene.» Til det er å si at hverken Faderen, Sønnen eller den Hellige Ånd har noen gang vært katolikker. Når det står Fader i entall, Sønn i entall og den Hellige Ånd i entall, så finnes det bare ÉN FADER, ÉN SØNN OG ÉN DEN HELLIGE ÅND.

Jeg snakket med en gammel pinsepredikant, William Booth Clibborn, i New York på den samme tiden, og han fortalte meg at han selv hadde hatt den samme lære, og at den hadde gjort stor skade blant pinsevennene, men han måtte be Gud om tilgivelse.  Det var interessant å samtale med ham.

Mange i dag er rotløse i sitt åndsliv, fordi de ikke ernærer seg på en sunn måte av Guds ord.  Men de leser alt hva de kan komme over av religiøst stoff, med villedende lærer som bevirker en villfarende ånd i deres hjerter.  De har ikke noen stø kurs i sitt åndsliv, men er overalt og snuser, og godtar hva som helst. Dersom det er et sted hvor møtene er sensasjonelle så er de der og eter i seg «rått og råttent», og eier ikke evnen til å skille ut det som ikke er av Gud.  Mange har derfor lidd skipbrudd på sin tro.

Masseansamlinger er ikke tegn på at det skal være noe mere fra Gud enn vekkelsen ved Sykars brønn, eller på veien til Samaria.  Gud har aldri hatt tak på massene, han søker det ensomme hjerte.   Det finnes 5-600 millioner katolikker i verden i dag, kanskje flere (red.anm.:  Dette var i 1980 – i dag er det omkring 1,3 milliarder katolikker), men det finnes ingen større villfarelse enn katolisismen.  Hverken masseansamlinger, mirakler, tegn eller under kan hjelpe deg i din ytterste nød.  Det er kun troen på den treenige Gud.

Slike forvrengte lærer som den jeg har nevnt her må du uten skånsel avvise.  Ha ingenting med dem å gjøre.  De vil fullstendig ødelegge ditt åndsliv.  Når de hevder at Gud Fader, Sønn og Hellige Ånd er én person, så finnes det ingen bibelord som støtter en sådan lære.  De tre er ett, og ikke en.  Et ektepar er ett, men ikke en.  Derfor sa Jesus: «JEG VIL AT I SKAL VÆRE ETT, LIKESOM FADEREN OG JEG ER ETT» - ikke en!  Kommer slike til deg så avvis dem øyeblikkelig!  Hør ikke på et eneste ord fra dem.

Derfor gjelder det å holde seg nær til Gud, selv om du skulle komme til å bli helt alene.  Det er de som er ett du skal møte i himmelen, hvor Jesus sitter ved Faderens høyre hånd.  Han sitter IKKE ved siden av seg selv!  La derfor Guds ord være lys og lykte for din fot.  AMEN!

Publisert 10. februar 2021

Den 12. oktober 1987, halvannen måned før han reiste hjem, skrev Aage Samuelsen artikkelen vi setter inn nedenfor. 

Aage Samuelsen – om temaet rasisme – i henhold til Guds eget ord:

«THI SÅ HAR GUD ELSKET VERDEN»

Det finnes ingen større antirasist enn Gud, enda han kjenner hvert eneste menneskelige vesen på jorden.  Han veier menneskenes tanker, måler deres visdom, og vet at «HANS DÅRSKAP ER STØRRE ENN MENNESKENES VISDOM». Han kjenner deres veier, hver eneste sti de tråkker på, og ser at menneskene har valgt sin egen vei.  Derfor sier også Paulus: «VI VENDTE OSS HVER TIL VÅR VEI».

Gud ser ikke på det utvortes som vi mennesker gjør.  De tanker som vi etter våre vurderinger har om hverandre, er ikke hans tanker, for «HANS TANKER ER HØIERE ENN VÅRE TANKER». Og ingen vet bedre enn han at vi er ofre for Satan og hans åndehærs planer med menneskene, som er å føre dem alle i fordervelsen.  Da Gud skapte engler og mennesker, så skapte han dem med en fri vilje, likesom han også skapte Satan og hans engler med fri vilje.  Derfor finnes det ikke et fnugg av rasisme i himmelen.  Gud har fastslått en gang for alle – for alle nasjoner, at hans kjærlighet til menneskenes barn er så grenseløs at han gav sin sønn, Jesus Kristus, den eneste i hele verden som kan demme opp for rasehat og diskriminering, altså den ånd som er et utslag av Satans hat til alle mennesker.

Likesom Satans hat til alle er grenseløst, er Guds kjærlighet til menneskenes barn så grenseløs at han lot sin egen sønn møte denne hatets demon på korset.  Og dette var ingen alminnelig død.  Det finnes tusener, ja millioner, av mennesker som har lidt døden på en mere brutal måte, men han var den eneste fullkomne mann, som uten det minste fnugg av synd i sitt liv, kunne gi menneskene en fullkommen seier over ondskapens åndehær i himmelrommet.  Han var den eneste som kunne fare ned i dødsriket og predike for åndene som er i varetekt inntil dommens dag.  Han var den eneste som kunne vende derfra tilbake til livet, og proklamere og bekrefte for hele menneskeheten det han ropte ut på korset: «DET ER FULLBRAKT!»  Hva også Moses sang i 5. Mos., 32: «FULLKOMMENT ER HANS VERK, OG HER NEDE ER EVIGE ARMER».

Han var den første legen som kunne transplantere, til alle dem som tror på ham, et nytt hjerte og et fullkomment hjerte.  Et hjerte som ikke svikter Jesus for ussel vinnings skyld, men som sammen med alle de hellige – fra Abels tid og til dags dato – synger av hele hjertet: «SALIGE ER DE HVIS OVERTREDELSER ER FORLATT OG HVIS SYND ER SKJULT, OG I HVIS ÅND DET IKKE ER SVIK», og som i full visshet vet på hvem de tror.  Sammen med Peter i Kornelius’ hus bryter de ut: «JEG SKJØNNER I SANNHET AT GUD IKKE GJØR FORSKJELL PÅ FOLK».  Han som snur ryggen til de høybårne, de mektige, de lærde, hyklere og fariseere, men vender sitt åsyn, og rekker ut sine hender, til de laveste i samfunnet.  Han som tar inn hos toldere og syndere, som eter og drikker sammen med dem, og hvisker sunde og sindige ord i deres ører.  Som trøster de sønderknuste, helbreder de håpløst syke, og reiser den fattige av skarnet.

Hvordan kan menneskene gjemme på rasisme i sitt hjerte?  Hvordan kan de tråkke på hverandre når det står at mennesket er som en blomst som står på marken, den står i dag og faller i morgen.  «HVA ER VEL ET MENNESKE AT DU KOMMER HAM IHU?»  Han som troner over kjerubene, som holder havet i sin hule hånd og spiller ikke en dråpe.  Da Gud ikke fant noe å henge jorden på, hang han den på INTET, hva ikke ett menneske på jorden, fra dets skapelse og til dags dato, har gjort maken til.  Han kjenner hver eneste tåre som faller på lidende og sønderknustes kinn, og «KOMMER IHU AT VI ER STØV».  Menneskenes høye tanker om seg selv er ikke mere verdt enn støvet de tråkker på med sine føtter.  Allikevel er Gud så stor at han bøyer seg ned til støvet.  Han er ikke som oss mennesker som gjerne vil fjerne støvet.  Han løfter oss inntil seg, metter våre sjeler med det som god er, og fyller oss med en usigelig og herliggjort glede.

Men en dag er disse nådedagene slutt, og når vi ser hvordan menneskene behandler hverandre, med rasisme, diskriminering, klasseforskjell, vemmelse og forakt, og dette tiltar mer og mer, så har det bare en konklusjon: BEGERET ER SNART FULLT!  Ondskapens beger, men også Guds tålmodighets beger er fullt.  Likesom på Noas tid, da den aller siste dagen var slutt for dem, så nærmer seg den siste dagen, og den nærmer seg hurtig.  Noas forkynnelse og byggverk ble neglisjert, spottet og hånet, men deres munn ble lukket for evig.  Dette har fortsatt, og vil fortsette inntil Gud lukker døren for kjærlighetens evangelium.  SÅ VAR DET SANT ALLIKEVEL!

Aage Samuelsen

 Torsdag, 11. februar 2021

Ofte kom det spørsmål til Aage om hans syn på kvinnens rolle i menighetssammenheng, kvinnelige prester, om samboerskap kontra ekteskap, men også om hvordan de skulle kle seg og te seg, osv.  Denne artikkelen gir tydelig og klart svar på det skillet som går mellom det jordiske mennesket og den åndelige forståelsen av hva kvinnen er i lys av Guds ord.  Les også artikkelen «Kvinnens plass i menigheten og samfunnet», på side 4 i denne artikkelserien.

Red. 

STATSKIRKEN, BISKOPER OG KVINNELIGE PRESTER

Av Aage Samuelsen

April 1987

Alt spetakkelet omkring kvinnelige prester er kun et eneste stort religiøst sirkus.  Hvorvidt det er bibelsk eller ikke med kvinnelige prester kan ikke besvares ut fra kirkelig teologi.  Men når dette spørsmålet er kommet så sterkt i fokus har det en direkte sammenheng med likestillingsloven, og krever derved ikke et åndelig svar.  Derfor er det latterlig å høre når slike spørsmål blir rettet til kirkens overhoder, siden de er like åndelig uvitende som de som stiller spørsmålet.

I begynnelsen skapte Gud først mannen, deretter kvinnen.  Før fallet, som kom ved kvinnen, var mannen kvinnens overhode.  Etter fallet mistet mannen sin stilling som kvinnens overhode, og det har mer og mer kommet klart til syne.  Herunder mener jeg også menigheten, og ikke menighetene eller religiøse institusjoner.  Derfor ligger det i fallet en trang til å hevde seg i åndelige spørsmål, og til å gjøre ting og lære noe helt annet enn det mannen, Kristus, har bestemt.  Den åndelige tilstand og lydigheten mot mannen Kristus er mer eller mindre borte under kvinnens, menighetens, trang til selvhevdelse (likestilling).  Derfor er den åndelige standard i det som skal være menigheten langt under pari.

I en åndelig menighet har vi Bibelens oppskrift på hvordan menigheten skal være og ikke være.  Det står i 1. Kor. 11, 10-12: «KVINNEN SKAL HA ET UNDERGIVENHETSTEGN PÅ SITT HODE FOR ENGLENES SKYLD, DOG I HERREN ER HVERKEN KVINNEN NOGET FREMFOR MANNEN ELLER MANNEN NOGET FREMFOR KVINNEN; FOR LIKESOM KVINNEN ER AV MANNEN, SÅ ER OGSÅ MANNEN VED KVINNEN, OG ALT ER AV GUD.»

Både i det gamle og det nye testamentet er det for menigheten, innfor Gud, gitt klare retningslinjer for hvordan kvinner og menn skal være i forhold til hverandre, og til Gud.  Men på grunn av åndelig uvitenhet har det i menighetens historie, fra pinsefestens dag, oppstått splittelse på grunn av denne uvitenhet.  Og det er ikke til å nekte for at kvinner i mange menigheter har gått som skurekluter, ja nærmest som hunder, for sine menn på grunn av mannens vrangforestillinger om Guds ord.  Derfor kommer også trangen etter likestilling, men på et helt feil grunnlag.

Man kan bare ta et spørsmål som kvinnens hår, som for mange menigheter er blitt et stridsspørsmål fordi de har blandet det naturlige med det åndelige.  I åndelig forstand er kvinnens hår et bilde på den åndelige kraft som også håret til Samson var, fordi han etter Guds befaling i 4. Mos. 6, 2 sier: «TAL TIL ISRAELS BARN OG SI TIL DEM: NÅR EN MANN ELLER KVINNE GJØR ET HELLIG LØFTE OM Å VILLE VÆRE NASIREER OG VIE SIG TIL HERREN, SÅ SKAL HAN HOLDE SIG FRA VIN OG STERK DRIKK; EDDIK AV VIN ELLER ANNEN STERK EDDIK SKAL HAN IKKE DRIKKE OG HELLER IKKE NOGEN SAFT SOM ER TILLAGET AV DRUER; HVERKEN FRISKE ELLER TØRRE DRUER SKAL HAN ETE.»  Så står det i 5. vers: «… HAN SKAL LA SITT HODEHÅR VOKSE FRITT.»  Kvinnens hår skal være et slør foran hennes øyne så lenge hun er i trolovelsestiden, for at ikke andre menn skal dåre henne (fremmed lære).  Håret skal være en pryd.  Alt dette er et bilde på den Hellige Ånds fulle frihet i menigheten til menighetens lærdom, visdom og veiledning.

Når jeg ser kvinner med opphengt og bundet hår, tenker jeg alltid på menigheten som binder den Hellige Ånds kraft, og derfor får heller ikke den Hellige Ånd gjennomslag i menigheten, og heller ingen veiledning til en åndelig standard.  Derfor kommer også spørsmålet inn om likestilling, og trangen til å hevde seg overfor mannen. Da er det ikke mer galt å ha kvinnelige prester enn mannlige, for de er like u-åndelige begge parter. 

Samboerspørsmålet, som er blitt så populært, og som ansees for å være en fryktelig synd etter Guds ord, er aldeles ikke av ny dato. Hvis man ser åndelig på denne saken har menighet etter menighet forføreriske lærdommer som samboere.

Det hender at jeg får tøvete, anonyme brev fra personer som ganske sikkert føler seg syndefrie, hvor de anklager meg for å «leve i hor».  Men det står klart og tydelig at «INGEN VET HVA SOM BOR I ET MENNESKES HJERTE UTEN MENNESKETS EGEN ÅND.»  Men de tenker ikke på det som Paulus skriver til menigheten i Rom.br. 7, 2: «DEN GIFTE KVINNE ER JO VED LOVEN BUNDET TIL SIN MANN SÅ LENGE HAN LEVER; MEN DERSOM MANNEN DØR, ER HUN FRI FRA LOVEN SOM BANDT HENNE TIL MANNEN.  DERFOR SKAL HUN KALLES EN HORKVINNE OM HUN, MENS MANNEN LEVER, EKTER EN ANNEN MANN.»  Derfor, når de lever, og inngår samboerskap med fremmede lærer, er hun en horemenighet all den tid Kristus lever.  Derfor blir det også født uekte barn som ikke har det minste peiling på det åndelige språk.  Dette har foregått i årtider på grunn av feil veiledning i Guds ord, fordi de ikke vil la den Hellige Ånd virke fritt og lede dem til hele sannheten.

For hver menighet som klipper mer og mer av håret (den Hellige Ånds kraft), og krøller og kruser det for å ta seg veldig fint ut for offentligheten, får bokstavelig talt oppleve det som står i Es. 3, 24 – «et skallet hode likesom Samson». Dette er satt til eksempel for vår ettertid.  Ikke underlig at det finnes personer som setter sin ære i å ha veldig langt hår og tørkle på hodet, eller at noen holder lørdagen hellig og andre søndagen, for derved å tro at de er så veldig åndelige.  De forstår ikke at de går som noen andre fjols.  Herren er min sabbat, både søndag og mandag!  Derfor forbyr han meg i åndelig forstand å slite og arbeide for å få noe av Gud.  Det er allerede gitt oss, det er bare for oss å innta det.

Enten jeg lever eller jeg dør, enten jeg sover eller våker, enten folk regner meg for det ene eller det andre, HØRER JEG HERREN TIL!  «OG SOM DEN SISTE SKAL HAN STÅ FREM PÅ STØVET!»  «GÅR VEL TO ISAMMEN UTEN AT DE HAR AVTALT DET MED HVERANDRE?»  Amos, 3, 3.  Det er avtalen i hjertets innerste som binder for evigheten, og gjør deg lik det som står i Salomos Høisang 5: «DITT HODE HEVER SIG LIKESOM KARMEL. DITT BØLGENDE HÅR ER SOM PURPUR. KONGEN ER FANGET I DINE LOKKER!» AMEN!

Søndag – 1. påskedag, 4. april 2021

SPØRSMÅL TIL AAGE SAMUELSEN FRA KRISTENRUSSEN I BERGEN 

Hentet fra Maran Ata bladet nr. 6. juni 1965

Kjære bror i Herren!

Kristenrussen i Bergen vil, i likhet med tidligere års kristenruss, også i år gi ut en egen russeavis.  Mellom annet innhold har vi planer om en enquête angående den Hellige Ånd.  Vi har tenkt å stille en del spørsmål til noen kjente personer, gi det hele en ramme, og et verdig oppslag og presentere det hele på like fot med det andre stoffet.  Avisen vil få et utpreget kristent innhold.

Det ville glede oss meget om De ville ta del i denne enquêten vår.  Vi lover selvsagt å ta inn i avisen Deres svar uendret slik De avgir det.  Det er svært om å gjøre for oss å få Maran Atas og Deres syn med som en kontrast til det herskende syn på den Hellige Ånd.  (Helst ikke over 300 ord.)

Her er spørsmålene:

Da avisen skal gå i trykken omkring den 12. mai ser vi oss nødsaget til å be om Deres svar så snart som mulig, i alle fall før 30. april.  Vi er klar over at dette er svært knapp tid, men det skyldes forhold som vi ikke er herrer over, og derfor må vi dessverre be om å få svar så snart.

Dersom De hadde et bilde eller en klisjé av Dem som De tror vi ville kunne bruke, ville vi være svært takknemlige for å få det tilsendt samtidig.  Eventuelle portoutgifter vil De selvsagt få dekket.  På forhånd hjertelig takk.

For Kristenrussen i Bergen

Magnar Kartveit» 

---------------------------------------- 

SVAR FRA AAGE SAMUELSEN 

«Herr Magnar Kartveit 

Takk for Deres brev og tillit i spørsmål om mitt syn på den Hellige Ånd.  Da det er mange meninger om den Hellige Ånd, er det en glede å gi folket opplysning om hva Maran Ata lærer om den Hellige Ånd.  Håper det blir et tilfredsstillende svar. 

Aage Samuelsen 

HVA ER DEN HELLIGE ÅND OG HVA GJØR DEN

Spørsmål 1:

Den Hellige Ånd er den tredje personen i Guddommen.  Faderen, Sønnen og den Hellige Ånd.  Disse er ett, ikke én.  Den gjør ingenting uten i overensstemmelse med Faderen og Sønnen.  Han var med fra begynnelsen da Gud skapte himmel og jord.  Og Gud sa: «DET BLIR LYS, OG DET BLEV SÅ.» Faderen – Sønnen – den Hellige Ånd.  Den Hellige Ånd var begrenset i sin gjerning på patriarkenes og profetenes tid inntil Sønnen Jesus kom, hva også profeten Joel gir til kjenne i kap. 3, 1. «OG JEG VIL UTGYDE AV MIN ÅND OVER ALT KJØD I DE SISTE DAGER …».

Spørsmål 2:

Det teller så lite hva folk mener, eller hvilken forestilling de har, om den Hellige Ånd.  Den må oppleves! 

Spørsmål 3:

Fordi så få forkynnere har opplevet den Hellige Ånd etter Guds ord. Den Hellige Ånd opplever man ikke i omvendelsen, heller ikke i troendes dåp. 

Først omvendelse, så dåp i vann, så den Hellige Ånds dåp.  Ap. gj. 2, 38 

I Kornelius’ hus, Ap. gj. 10, tok de imot Ordet som ble forkynt, ånden falt, og beviset på det var tungetalen som fulgte.  Lydigheten mot Peters befaling ble etterfulgt ved at de døpte seg i vann. Disse tre hovedsakelige handlinger følger alltid den handlende tro:

Filips forkynnelse i Samaria ble mottatt av folket.  De ble løst, omvendte seg, døpte seg i vann.  Peter og Johannes kom ned og la hendene på dem så de kunne få den Hellige Ånd.  Dette beviser at ingen har fått den Hellige Ånd i omvendelsen, som mange mener.  Henviser til Ap. gj. 2, 1-4 og 38: «OMVEND EDER, OG ENHVER AV EDER LA SIG DØPE PÅ JESU KRISTI NAVN TIL SYNDENES FORLATELSE, SÅ SKAL I FÅ DEN HELLIGE ÅNDS GAVE!»  Legg merke til ordet «SÅ» - Ap. gj. 8, 15., 10, 45-46., 19, 1-6. 

Spørsmål 4:

Denne lignelse om de ti jomfruer viser at de dårlige jomfruer manglet det som kunne gjøre dem i stand til å møte brudgommen, nemlig olje (den Hellige Ånd).

Det er den Hellige Ånd som på Jesu befaling gjør tegn, under og mirakler, og får folk til å prise Gud i løste tunger, men som blir spottet av så mange i dag.  Men Jesus sa til dem som spottet den Hellige Ånds gjerning: «SYND IMOT DEN HELLIGE ÅND BLIR ALDRI TILGITT».  Vær derfor forsiktig med å spotte det dere ikke har kjennskap til. 

Aage Samuelsen

 Søndag, 26. september 2021

Mange mennesker er fortvilet fordi de ikke, som de sier, «blir helbredet, selv om de er bedt for».  Les artikkelen til Aage nedenfor, den åpenbarer og avslører hva som er galt.  Red. 

HVA ER NØKKELEN TIL FULL HELBREDELSE?

Av Aage Samuelsen 

Fra Vekkeropet nr. 6 – juni/juli 1984

Vi har dessverre i årenes løp opplevd og sett mennesker som aldri kan gripe fatt i løftet om helbredelse.  Det er spesielt to ting som er årsak til dette:

Den ene er menneskets egen skrøpelighet, de mener at de må komme i en spesiell stilling innfor Gud, slik at Gud kan akseptere dem som gode nok for helbredelse.  År etter år snakker de om sin egen skrøpelighet og uverdighet, og overalt er de fremme til forbønn.  Samtidig prøver de også medikamenter av forskjellige slag, men Gud kan aldri møte slike mennesker.  Helbredelse er ikke grunnlagt på vår verdighet, men på Guds eget Ord: «VED HANS SÅR ER VI HELBREDET.»  Alt utenom dette har ingen betydning. 

Den andre årsaken som hindrer helbredelse er: Tillit til mennesker, og mistillit til Guds Ord.  Her er det mange av Guds vitner som gjør den store feil: De får folket til å tro mere på seg selv enn på hva Gud har sagt.

Å søke rundt omkring hvor de har såkalte «veldige møter» har hindret mange i å bli helbredet, nettopp fordi de stoler mere på mennesker enn på Gud.

De syke leser kanskje ikke Bibelen i det hele tatt, men tar heller et såkalt «mannakorn», hvor de kan få et skriftsted som er helt bort i veggene.  Det er ikke den slags mannakornfrelse vi trenger, men det er den Hellige Ånds veiledning til HAM hvis sår vi er helbredet!

Vi hører så ofte det blir sagt: «Han har bedt for meg», og «han har bedt for meg, men det har ikke skjedd enda.» Til det kan jeg svare: «Med en slik innstilling vil det heller aldri komme til å skje.  Nøkkelen til helbredelse er: «TRO BARE AT I HAR FÅTT DET.»  Og disse to ord HAR og ER er selve porten inn til helbredelse.

Gud har aldri spurt oss hva vi føler, men han spør: «TROR DU DETTE?»  Abraham trodde Gud FØR det skjedde, som om det allerede hadde skjedd.  Derfor står det også: «HAN BLE STÅENDE FOR GUD.»  Han diskuterte ikke med seg selv eller andre, men trodde Gud.  Så ble han sterk i troen, idet han gav Gud æren for det som ennå ikke var skjedd, som om det var skjedd.  Og Herren lønnet hans tillit ved troens stabilitet. 

Hele vårt liv må baseres på tilliten til det Gud har sagt.

Dersom en forkynner vingler hit og dit, mellom Gud og blind tillit til legehjelp i sin forkynnelse, så har Gud aldri nektet noget mennesket i å gå til lege.  Men han kan ikke gripe inn i ditt liv med mindre du innser at menneskehjelp er fåfengt.  Det er derfor tvilen kommer inn, fordi du venter at Gud skal gripe inn mens du farter hit og dit for å søke menneskehjelp.  «GUD GIR IKKE MENNESKER SIN ÆRE; HELLER IKKE UTSKÅRNE BILLEDER SIN PRIS.»  Han sendte sin egen Sønn for å fjerne og ødelegge alle djevelens gjerninger.  Selv om du ikke liker det, så er synd og sykdom djevelens gjerninger.  Gud har aldri slått noen med sykdom.  Da hadde han heller ikke på samme tid sagt: «VED JESU SÅR ER VI HELBREDET.»   Han er så suveren at han klarer sakene fullkomment alene, og trenger ikke legevitenskapen til hjelp.

At den som ikke har tillit til det Gud har sagt søker legehjelp, og bruker all slags medisiner, er ikke noe minus for Gud, de er vantroens barn og vandrer sine egne veier.  Gud hindrer dem ikke.

Men i det øyeblikk vi vender oss om til ham, og hviler i det han har sagt, vil troen øyeblikkelig komme i virksomhet.  Da får du se at alt det du har strevet med i alle år, og aldri blitt bedre av, det gjør Gud i ett nu!

Gud krever heller ikke av deg at du skal opparbeide tro for å tilfredsstille ham, men ganske enkelt: «TRO BARE AT DU HAR FÅTT DET!»  Da kommer du øyeblikkelig inn i det ordet: «SÅ SKAL DET VEDERFARES DIG.»

Vi vet at Gud bruker sine vitner, men uansett hva de mener om en predikant – stor eller liten – som de sier, kan de aldri helbrede ett eneste menneske.  Det er kun «VED HANS SÅR» vi er helbredet.  «OG TROENS BØNN SKAL HELBREDE DEN SYKE.»  Vi legger hendene på de syke, i Jesu navn, og da er det ikke hendene som helbreder, men troen på Jesu navn.

Derfor vil jeg henstille til hver den som søker helbredelse: Gå aldri der hvor de preker helbredelse og legevitenskap på en gang, men gå der hvor de har fast tillit i forkynnelsen om at alt det Jesus gjorde er fullbrakt – både for ånd, sjel og legemet!  «TRO BARE AT DU HAR FÅTT DET!»  Hvil i det, så skal du få se hans herlighet.  AMEN!

 Søndag, 21. november 2021

VEKKELSENS KJENNETEGN

AV AAGE SAMUELSEN 

Klippet fra vekkeropet nr. 2 - november 1986 

Jeg våger å påstå at dersom den Hellige Ånd fikk slippe til i de forskjellige kirker og menighet som den gjorde i menighetens første tid, da Ånden kom som et veldig fremfarende vær og fylte hele huset der hvor de satt, ville de fleste rømme møtene.  Spesielt alle de «gode kristne» 

Nå kan jeg av erfaring si dette, for jeg har sett det med mine egne øyne.  Når Jesus kommer på besøk og møter lengtende sjeler er pastorene og lederne de første til å reagere mot dette.  Det er nemlig de som står i veien for Guds krafts utfoldelse, og de første til å sette i gang en hat-kampanje mot den Hellige Ånds åpenbarelse av Kristus. 

De kjenner ikke Gud og heller ikke Guds kraft.  Men Jesus har sagt: «I SKAL FÅ KRAFT IDET DEN HELLIGE ÅND KOMMER OVER EDER.»  Kraft til hva?  Kraft til å stå imot ondskapens åndehær som har sine største hjelpere i religiøse ledere.  Kraft til å tåle lidelser i Ånden når de ser at de som skulle være ledere for fåreflokken i grunnen er ulver i fåreklær.  Kraft til å avsløre all religiøs humbug og bedrag.  Kraft til å sette fanger og bundne fri og lede dem ved den Hellige Ånd inn i friheten, inn i Løfteslandet, inn i overflod av liv, inn i helbredelse til Ånd, sjel og legeme!  Kraft til å bli løst fra Mammon-djevelen som har besatt de fleste i dag, så ingen Ananias eller Safira kan leve der.  Kraft til å bære frem profetiske budskap, kraft til å ta liv av søndagsskolefenomener så barna kommer inn i det skriftstedet som står i prof. Joel: «ENDOG AV BARN OG DIEBARNS MUNN HAR DU BEREDT DIG LOVPRISNING.» 

Under et møte i Tabernaklet i Skien ble 36 barn fra 2-års alderen og oppover døpt i den Hellige Ånd og ild.  De la hendene på hverandre og ble døpt i Ånden, mens søndagsskolelærere og lærerinner stod og måpte som noen andre fjols.  De mistet fullstendig kontrollen – disse dyktige individene.  Ungdommer ble bortrykket i Ånden og fikk syner og åpenbaringer.  Sang- og musikkfenomener avgikk ved døden.  Forstanderen ble full av sjalusi og skjøvet til side.  Gang på gang, over hele landet, har jeg sett slike tilfeller.  Men også det fikk jeg kraft til å tåle.  Kraften til helbredelse avsetter forkynnelsen om at Gud bruker leger – hva han slett ikke gjør!  Det er løgn ifra helvete – også dette må man ha kraft til å si.  Kraft til å ikke utstudere prekener selv, Jesus sa: «DET SKAL GIVES EDER I SAMME STUND».  Kraft til å lede forsamlingen inn i åpenbaringens forkynnelse som er som et tveegget sverd som kløver sjel, ånd, ledemot og marg og dømmer hjertets tanker og råd.  Den Hellige Ånd innkaller til gjestebud: «DEN SOM VIL HAN KOMME».

Gang på gang får vi oppleve bryllupet i Kanaan hvor notoriske syndere – uansett kategori – de som ikke har det minste kjennskap til religiøs dannelse – som eter og drikker med svarte hender, men med et renset hjerte, ble innbudt.  Mennesket ser på det utvortes, men Gud ser til hjertet.  Der hvor den Hellige Ånd virker går det ord i oppfyllelse som står i Esaias 66,16: «FOR MED ILD SKAL HERREN HOLDE DOM OG MED SITT SVERD SLÅ ALT KJØD, OG MANGE SKAL DET BLI SOM HERREN SLÅR I HJEL». 

De fleste av de såkalte kristne er ikke rede til å ta imot Jesus når han kommer.  Vil de ikke ha kraft til å bli forvandlet her, så kan de heller ikke blir forvandlet når Jesus kommer.

Tegn, under og mirakler er likeså selvfølgelig iblant dem som tar imot kraften som alskens djevelskap, sykdom og besettelse er en selvfølge der hvor kjødet sitter i høysetet og dirigerer.  Prekesyke pastorer og predikanter må enten avgå ved døden eller forsvinne ut i den religiøse periferien.  Intet kjød får briljere der hvor den Hellige Ånd virker.  Kraften herliggjør Kristus og fremhever ikke noe kjød.  Derfor skal det kraft til å lukke all selvros ute. 

Jeg har sett i møte etter møte hvordan den Hellige Ånd har virket på forskjellige måter.  Gang på gang har vi bokstavelig talt sett ild har falt.  Vi har hørt og kjent vinden suse i møtene.  Dette er en selvfølge for dem som tror.  Hensynsdemonen, demonen som skaper frykt, baktalelsesdemoner, avindsyke-, misunnelse- og sjalusidemoner – alle flykter de i redsel når den oppstandne Frelser virker med sine gjennomborede hender.

Gang på gang har det kommet til meg: «HVAD ER VEL ET MENNESKE AT DU KOMMER HAM IHU, OG ET MENNESKEBARN AT DU SER TIL HAM!»  Lik en blomst som står i dag og faller i morgen, som en sky som viser seg en liten stund og så er den borte, som støvet som virvler rett opp i åsynet på en der hvor det er tørrest.  Det er bare regnskurer som kan få det virvlende støv til å legge seg, sammen med alt annet støv.  Alle pastorer og bibellærere burde komme disse ord i hu: «VI ER FRA I GÅR OG VET INTET». 

Profeter og apostler talte Guds Ord drevet av den Hellige Ånd.  Jeg kan ikke se noe ekteskap mellom den kjødelige og åndelige menighet.  La de religiøse børsspekulantene drive med sitt, det har aldri gitt noen åndelig valuta likevel.  Gi keiseren hva keiseren er og Gud hva Gud er.  Vi har ikke her nogen blivende stad, men vi søker den tilkommende.  Vekkelsens kjennetegn er Åndens åpenbaring til kunnskap om Kristus.  AMEN!

 

 Fredag, 28. januar 2022

BARNEDÅP – ET PLAGIAT AV TROENS DÅP

AV AAGE SAMUELSEN

Klippet fra Vekkeropet nr. 8 – september 1982

I den senere tid har spørsmålet om bibelsk dåp opptatt meg sterkt.  Ikke for å fortelle hvor bibelsk jeg er, eller for å fremheve noen menighet som spesielt bibelsk, men for å klargjøre ut fra Guds Ord hvor nødvendig dåpen er, og hvorfor den enkelte må ta standpunkt til dette spørsmål.

Vi leser ifra Ef. 4. kap., 5. v.: «Det er én Herre, én tro og én dåp».

Ganske sikkert hadde Paulus en forutanelse om hva fremtiden ville bringe av forvirrende forkynnelse.  Og her kommer han med en klar Åndens advarsel mot å tro å på noe annet enn på profetenes og apostlenes lære, som han sier i Ef. 2, 20: «I som er bygget op på apostlenes og profetenes grunnvoll, mens hjørnestenen er Kristus Jesus selv.»

I vårt forhold til Guds ord betyr det ingenting hva vi mener.  Men som Paulus sier i Rom. 10: «Hva sier skriften?» Og videre: «Skriften kan ikke gjøres ugyldig.»

Det er hva Gud har talt som er retningslinjen for vårt liv og vår fremtid.  Troens dåp har en så viktig betydning at Satan og falsklærere skjelver for denne forkynnelse.  Når de kommer med slike tomme argumenter at forkynnelsen om dåp er et stridsspørsmål, har jeg aldri hørt en eneste protest, hverken fra en død eller fra de som kjenner ham, når begravelsen skal foregå!  Det står i Rom. 6, 4 at «Vi blev altså begravet med ham ved dåpen til døden …», og i Kol. 2, 12: «I blev begravet med ham i dåpen …».

Bibelen taler ikke om nogen annen dåp enn troens dåp.  Barnedåp er ingen dåp.  Den kom først ved katolisismens inntreden i omkring år 300 e. Kr.  Derfor har den ingen betydning for vår frelse.   Det er menneskeverk og djevelens avledningsmanøver fra den evangeliske dåp.  Når Gud bestemte å begrave jorden med vann var jorden så bunn fordervet at syndens heslighet og gru var som et skrik opp til Gud.  Da bestemte han seg for å begrave alt kjøtt, ved dåp i vann, uten hensyn til protester.

Kun Noa og hans nærmeste trodde på det Gud hadde sagt til Noa.  Og når Gud satte regnbuen på himmelen, så var den som et tegn på at Gud aldri ville foreta en lignende handling.  Som om også han ville si: «Kun én Herre, én tro og én dåp.» Og hver gang jeg ser regnbuen minner det meg alltid om hva Gud selv sa: «Jeg vil aldri mer ødelegge jorden eller gjenta dette, ved vann.»

Barnedåpens oppfinnere, de er blinde veiledere som før eller siden vil møte resultatene av sin forvirrede forkynnelse.  Det er kanskje dem som vil ha det til at forkynnelsen om troens dåp er provoserende, eller reklame for sin menighet, det har ingenting med det å gjøre.  Det er et tilbud i Guds frelsesplan: «Omvend eder, og enhver av eder la sig døpe (…) så skal I få den Hellige Ånd som gave».  Ap. gj. 2, 38.

Det er heller ikke snakk om å være «like godt frelst» fordi om en ikke er døpt som troende.  Hvordan kan man oppstå med Kristus når man ikke er begravet med ham?  Og hvordan kan man ikle seg Kristus når man ikke er døpt til Kristus?

Gal. 3, 27 sier: «Så mange som er døpt til Kristus, har iklædd sig Kristus.»

For denne handling er et vitnesbyrd overfor Satan og hans demonhær at du anerkjenner hele Guds råd til frelse. 

Hvordan kan folket tro når det ikke blir forkynt at både omvendelse, bibelsk dåp i vann og i Ånd er selve grunnlaget for vår frelse?

Aldri har dåpen og dens betydning blitt så alvorlig for meg å forkynne som da jeg fikk tak i oversettelsen fra Dødehavsrullene.  De som av en israelsk gjetergutt ble funnet i hulene ved Dødehavet, gjemt i lerkrukker, og åpenbares for folket før Jesus kommer.

Der står det at fallet begynte med sjalusi i Satans hjerte mot mennesket som ble skapt i Guds bilde.  Hvordan Satan i sitt hjerte bestemte å ødelegge Guds skaperverk ved å forføre Eva og Adam til fall.  Hvordan de ble jaget ut av Edens have, hvordan de angret og bad til Gud om tilgivelse for å komme tilbake til Paradis, men veien tilbake var stengt. 

Mens Adam og Eva gråt og bad, befalte Gud dem å gå til Jordan.  Der skulle Adam stå i 40 dager og 40 netter, og han befalte Eva å gå til elven Tigris hvor hun skulle stå like lenge. 

Da 27 dager var gått skapte Satan seg om til en lysets engel og gikk bort til Eva og sa: «Jeg er sendt av Gud til deg, for å si til deg: Han har hørt dine bønner og sett dine tårer.  Nå behøver du ikke stå lenger her, men gå til din mann Adam.»  Og Satan gråt med henne, tok henne ved hånden og ledet henne til Adam.

Da Adam fikk se dem, ropte han til Eva i fortvilelse: «Har du atter latt dig dåre av Satans tale?»

Som jeg tidligere har vært inne på er Eva et bilde på menigheten som gang på gang lar seg forlede av Satans falske tale.  Han hater mennesket, han hater Guds menighet.  Og det merkelige er at dåpen er blitt et anstøt for de fleste, for ved dåpen blir Satan og demonene konfrontert med Jesu Kristi død og oppstandelse.  Det er det som har beseiret åndsmaktene i himmelrommet.

Når denne dåpshandlingen blir foretatt skaper det veldige protester og opprør, mens den dåpen som ingen betydning har for Gud, eller for vår sjels frelse – barnebestenkelsen – ingen protester møter.  Hvorfor?  Fordi både djevler og mennesker ikke har sans for det som hører Guds rike til.  Det er kun dem som i Guds befalinger ser redning for sin sjel som velger å gjøre det Jesus har sagt: «Den som tror, og blir døpt, skal bli frelst.»

Da Moses skulle lede Israel bort fra trelldommen i Egypten til frihet, gjennom Det Røde hav, reiste Farao (her et bilde på Satan) seg i protest mot Moses, og kom med alle slags forslag for å hindre Israel i å komme ut av trelldommen, i det han sa: «I kan gå og ofre til eders Gud her i landet!»  Men Moses sa: «Det er ikke rådelig å gjøre så, for det vi ofrer til Herren, vår Gud, er en vederstyggelighet for egypterne! Om vi nu ofret for egypternes øyne det som er en vederstyggelighet for dem, vilde de ikke da stene oss?  Tre dagsreiser vil vi gå ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud som han befaler oss.»  Da sier Farao: «Jeg vil la eder fare, så I kan ofre til Herren eders Gud i ørkenen, men I må ikke dra langt bort.» Er ikke det typisk djevelen?  Han gir ikke godvillig slipp på sitt bytte.  I alle bibelske spørsmål vil alltid djevelen blande seg inn.  Han er Gud og menneskers svorne fiende.

Det er disse tre dagsreiser som Satan vil hindre deg i å få oppleve: Omvendelse – altså snu om.  Den andre dagen: Død og begravet med Kristus.  Tredje dagen: Oppstått med Kristus for å leve et helt nytt liv.

Da Abraham skulle ofre sin sønn Isak, gikk han med sine tjenere tre dagsreiser frem.  Da så han offerhaugen, Moria berg.  Så sier han noe bemerkelsesverdig til sine tjenere: «Stå her, jeg og gutten kommer tilbake.»  Hvorfor sa han: «Vi kommer tilbake?» Fordi han så frem til Jesu død, begravelse og oppstandelse på den tredje dag. 

Jeg vil også ganske kort nevne dronning Ester, som på den tredje dag kledte seg i høytidsskrud.  Her hadde hun en profetisk åpenbaring om at han som Israel dømte til døden stod opp igjen på den tredje dag, og som Israel skal møte igjen som deres konge evinnelig. 

Jeg leser i Salme 22, om Jesu lidelse og død på korset, i vers 17: «For hunder omringer mig, de ondes hop kringsetter mig; de har gjennemboret mine hender og mine føtter.» Hvordan kan noen gjøre Salme 22 til sin salme uten å ta del med ham i hans korsfestelse og død?  Og hvordan kan noen bryte ut med David i Salme 23: «Herren er min hyrde, mig fattes intet», uten å oppstå til et nytt liv i ham?  Det er bare én Herre, én tro, én dåp.

Vi er gjort lik med ham i hans død.  «Vi blev altså begravet med ham ved dåpen til døden, for at likesom Kristus blev opreist fra de døde ved Faderens herlighet, så skal også vi vandre i et nytt levnet.  For er vi blitt forenet med ham ved likheten med hans død, så skal vi også bli det ved likheten med hans opstandelse.»

Jeg vil til slutt nevne profeten Esaias som fører oss inn i hele frelsesverket på Golgata.  I kap. 53 og i 1. vers begynner han med: «Hvem trodde det budskap vi hørte?  Og for hvem blev Herrens arm åpenbaret?» Men Esaias stopper ikke bare med det, i kap. 54 åpner Gud døren for ham inn til Kristi oppstandelse fra de døde, med disse ord: «Rop ut med fryd, du ufruktbare, som ikke fødte!  Bryt ut i fryderop og juble, du som ikke var i barnsnød!  For den enslige kvinnes barn er flere enn hennes som har mann, sier Herren.» Og der ser han rett inn i hedningefolkets frelse, som trodde det budskap de hørte, og for hvem Herrens arm ble åpenbart!

For alle de hellige, både i Det gamle og Det nye testamentet var Jesu død, begravelse og oppstandelse også deres død, begravelse og oppstandelse.  Et livsgrunnlag både for dette liv og for evigheten.

Det finnes absolutt ingen kompromiss med nogen lære utenom dette, hva de enn kaller seg.  I dette er det frelse både for ånd, for sjel og for legeme.  Ditt JA til dette er din redning.  AMEN! 

 

Publisert 16. februar 2022

ALT HAR SIN TID

 AV AAGE SAMUELSEN

Fra Vekkeropet Februar 1981 

Predikerens 3. kapittel begynner med: «Alt har sin tid».

I grunnen kan man vel si at både Det gamle og Det nye testamentet er samlet i dette kapittelet.  «Å fødes har sin tid!»

Når Paulus sier i Rom. 3, 10: «Det finnes ikke en rettferdig, enn ikke en …» så gir det 2. vers i Pred. 3 tilkjenne at det menneske som fødes inn i denne verden er stilt overfor det faktum at det ikke bare fødes i en syndig tilstand, men også må dø i den tilstand dersom det ikke vil godta dette: Å bli født på ny!  Da det er umulig for dette vårt syndige vesen å frelses ved loven, uansett hvor mye enn vårt gamle vesen «dyrker og beplanter med egne produkter» som det står om i fortsettelsen av 2. vers, så er det dømt til å rykkes opp med rot; det som vi ved våre egne gjerninger så omhyggelig har beplantet og beskyttet.  Gud aksepterer ikke vår egen velstelte have. 

Derfor er loven blitt til, for å avsløre menneskets tilkortkommenhet overfor Gud.  «Å drepe har sin tid.»  Våre lovgjerninger dreper alle våre gode forsetter.  Derfor sier også Paulus: «Det som var umulig for loven …».

Hele tiden – i et menneskes liv – blir det stadig åpenbart at menneskets gamle vesen aldri kan aksepteres av Gud.  Derfor må en eneste person komme frem i våre liv, som kan komme med legedom, og som det står videre i vers 3: «Å lege har sin tid!» For at det kan gå i oppfyllelse: «Vi døder legemets gjerninger ved Ånden.» 

«Å rive ned har sin tid!»

Da menneskene fikk den ideen at de ville til himmelen, kom de på tanken å bygge et tårn.  Da sa Gud: «Kom, la oss gå ned å se hva de holder på med.»  Det er tragisk å se at menneskene ikke har lært av dette.  De bygger ikke høye Babels tårn, men de bygger tankebygninger og festningsverk som er skjulesteder for demoniske krefter, for at demonene i disse byggverk kan ha sitt beskyttelsessted mot sannhetens evangelium.

2. Kor. 10, 4-5: «For våre stridsvåpen er ikke kjødelige, men mektige for Gud til å omstyrte festnings-verker, idet vi omstyrter tankebygninger og enhver høyde som reiser seg mot kunnskapen om Gud, og tar enhver tanke til fange under lydigheten mot Kristus.» 

Men, våre våpen ... hvilke våpen?  De våpen som evangeliet gir er mektige for Gud.  Men ikke før det fortapte mennesket, som er tilholdssted for demoniske makter, roper til ham som er sterkere (Jesus) enn den sterke (Satan), da vil han ødelegge det falne menneskes byggverk, og gjøre noe helt nytt som kan bli et bolverk mot ondskapens åndehær i himmelrommet, og som også siste del av vers 3 tilkjennegir: «Å bygge opp har sin tid!» 

Det 4. vers åpenbarer for oss syndens menneske under loven, lik Israel i sin trelldom i Egypten, og som også Paulus sier i Rom. 7, 24: «Jeg, elendige menneske, hvem skal fri mig fra dette dødens legeme?»

Uansett hvordan et menneske ter seg overfor Gud i sin falne tilstand kan det aldri tekkes Gud.  Å be Fader Vår har ingen som helst betydning i menneskets forhold til Gud.  Uansett hvor meget et menneske ber Gud om tilgivelse – i sin falne tilstand – er fullstendig verdiløst.  Hvor meget det klager og gråter vil det alltid stoppe ved dette: «Hvem skal fri mig fra dette dødens legeme?»  Da har Gud, for alle mennesker, pekt på utveien fra elendigheten.  Likesom Israel måtte akseptere Lammet, som utgang fra trelldommen i Egypten, peker han også på den eneste muligheten for oss i dag fra elendigheten: Jesus Kristus.

Da kommer det neste i verset: «Å le har sin tid!»  Og fortsettelsen av Rom. 7, 25: «Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre!  - Så tjener jeg da Guds lov med mitt sinn, men syndens lov med mitt kjød.»  

Så kommer da det neste i vers 4: «Å klage har sin tid, å danse har sin tid.»  Innfor loven er det klage over det elendige menneske, men i Kristus begynner dansen.  «Han omskiftet min klage til dans.»  Salme 30, 12.

I nesten hvert eneste hus er det satt opp et barometer som viser temperaturen, og dette verset er barometeret hos mennesket som viser at enten lever mennesket under lovens strenge kulde, eller så lever det under nådens sols varme stråler.  Det er i grunnen ikke så vanskelig å oppdage hvilken kirke og menighet som lever under loven.  Du kan bare se hvordan de pakker seg inn med alle slags selvproduserte kledninger, derfor står det at med en gang fallet kom i Edens have, så står det: «Og det var kaldt.»

De forsøker å varme seg opp med kirkelige organisasjoner, veldedighetsforeninger, tilstelninger i alle fasonger, ungdomsleirer, og ikke aller minst «to-ganger-i-året-fellesmøter». Legg merke til hvor hjertelig de hilser på hverandre, som brødre og søstre, men med kjølig og avmålt reservasjon.

Det er ikke mye felles der.  Men hver leder for sin kirke og menighet advarer: «Dette er mitt!»  

Så kommer 5. vers: «Å kaste bort sten har sin tid!»

Jesus sa ved en anledning til fariseerne: «Den av eder som er uten synd, han kaste den første sten.»

Disse menneskene har som sin hovedoppgave å stene syndere til døde, som bryter loven.  De er eksperter i å finne feil hos alle andre, bare ikke hos seg selv.  De har dype lommer på innsiden av kappen, hvor de har samlet seg stener – ferdig til bruk.  «De ser splinten i sin brors øie, men bjelken i sitt eget øie blir de ikke var.»

Det er dette som har ødelagt og drept så mange i menighetene, som var ærlige og oppriktige i sitt hjerte, med tendenser til feil på sin vandring, men som disse mordere med sine hensynsløse lovgjerninger så snarlig tok livet av.  Paulus var en av dem.  Han var ikke direkte med i stenkasting, men han holdt kappen for dem som kastet sten.  Han var også en morder, full av hat mot friheten i Kristus. 

Det er så mange som unnskylder seg ved å si: «Jeg har ikke kastet sten mot noen.»  Nei, ikke direkte, men du har heller ikke protestert når du deltar i sladderens og baktalelsens stenkasting.  Det er så mange måter å vri seg unna på, men likesom Paulus møtte sin overmann på veien til Damaskus, vil også du møte ham som vil rope navnet ditt, ikke Paulus, men lovens og stenkastingens Saulus.

Du har valget, som Paulus fikk, og som resten av verset taler om: «Å samle stener har sin tid.» 

Du må gå tilbake og ta opp alle anklagestenene du har kastet, så du selv kan komme inn i det verset som Paulus kom inn i: «Hvem vil anklage Guds utvalgte?  Gud er den som rettferdiggjør; hvem er den som fordømmer?  Kristus er den som er død, ja hvad mere er, som også er opstanden, som også er ved Guds høire hånd, som også går i forbønn for oss.»  Rom. 8, 33-34. 

Det er slike rikdommer i dette kapittelet, men som jeg ikke får plass nok i dette blad til å utdype. Ved en senere anledning vil jeg fortsette med kapittelet for at det kan bli til ihukommelse og lærdom.

«Guds ord oplyser og gjør den enfoldige vis.»  Derfor er Det gamle testamentet så fantastisk fylt av åpenbaring og visdom dersom det blir belyst ifra Det nye testamentets Kristus, og at den Hellige Ånd får veilede deg i skriften.

Gud har aldri sagt at vi skal studere Guds ord, men vi skal «grunde på hans lov dag og natt». 

LOVEN ANKLAGER – KRISTUS FRIGJØR! 

 Fredag, 25. februar 2022 

Begrepet frelse er ikke noe du bare henger på deg, som en forsikring du må betale for.  Vil du forstå hva frelsen betyr, bør du også vite hva du er frelst ifra, og til.

Før menneskene mistet Guds herlighet, som Gud hadde kledd dem med, visste de ikke av hva f.eks. tyngdekraften angikk.  De kjente ikke til sorg, sykdom, plager og død.  De visste ikke hva ond samvittighet var.   Det var full harmoni mellom Gud og mennesket.

Det paradis Gud hadde opprettet for dem, i den tredje himmel, hadde de full adgang til.  De var fullkomne i alle deler, og deres skjønnhet kan ikke et menneske beskrive i dag.  De var Gud lik.

Etter fallet mistet de herligheten, skjønnheten og det evige livs kraft, som så ble byttet ut med en ond samvittighet, sorg, pine, plage, sykdommer og død.  I denne tilstanden er hele menneskeslekten i dag.

Når et menneske omvender seg til Gud, og følger hans befalinger, blir den samme herlighet som mennesket engang hadde – som de tapte i fallet – vunnet tilbake ved Jesu død og oppstandelse, og som de i omvendelsen til Kristus får overført og gitt herligheten tilbake. 

I den herligheten ligger alle løftene om kraft, styrke og fullstendig restaurering av det falne tempel, hvor den Hellige Ånd kan være og inspirere oss til åndelig gudstjeneste. 

Ikke bare det, men også frelse fra et evig Helvete som ingen kan forestille seg her. I Helvete, hvor angeren i evighet aldri vil bli imøtekommet, hvor ingen tåre blir tørret, en uopphørlig lidelse som ingen balsam får, hvor ingen sang og musikk lyder, intet smil og ingen latter, hvor der kun er gråt og tenners gnidsel i evigheters evighet, og alle anklager alle.  Dommen over de ugudelige har skjedd fyldest og rettferdig.

Det er dette vi er frelst ifra, ved troen på ham som gav oss Guds herlighet tilbake, og førte oss inn i et åndelig paradis, og som gjør vår tilstand her nede full av glede over at våre navn for evig er skrevet i Livsens Bok, og tilværelsen med Jesus her nede er forværelset inn til herlighetens himmel, hvor ingen sorg, ingen pine, ingen gråt eller anger skal være.  Men i vissheten at vi ved Guds nåde fikk del i Kristi oppstandelse, og at vi – enten vi lever eller dør – så hører vi Herren til.

Når den Hellige Ånd fyller oss med glede spiller vi på hjerteharpens strenger til lek og til dans, og svinger seierspalmens grener i triumf over Satan og hans åndehær, og løfter frelsens beger fylt med den nye vin, sammen med millioner av andre som har det samme håp, at evighetens morgen – uten skyer – vil åpenbare seg for dem.

Det er dette som i få ord i grunnen bare rører ved det fantastiske skuespill vi skal få se når vi skal møte Jesus i skyen, og ledsaget av legioner på legioner av engler som støter i seierstrompeter, og perleportene er åpnet inn til herlighetens Jerusalem, hvor vi skal se Kongenes Konge og Herrenes Herre, og sitte til bords med Abraham, Isak og Jakob, som gikk foran oss sammen med patriarker og profeter, som et eksempel på at de ved tro seiret over Satans åndehær i himmelrommet. 

Uten visshet om dette er kristenlivet helt uten betydning.

Fredag, 4. mars 2022

DEN KLARE BASUN

Av AAGE SAMUELSEN

Vekkeropet – februar 1981 

Fra Guds side har evangeliet aldri vært tåkelagt.  Heller ikke har den Hellige Ånd, gjennom profeter og apostler, talt et utydelig språk eller laget et skurrende evangelium.  Røsten har vært klar og tydelig for at mennesket aldri skal ta feil av det Gud sier. 

At evangeliet har vært et anstøt for de fleste har aldri hindret Gud fra å tale på en klar og tydelig måte.  Hans arm har alltid vært hevet til velsignelse for den som følger hans ord. 

Det er profetenes og apostlenes klare toner som er skyld i at vi kan følge den samme vei som den de selv vandret på den tiden.  Om ikke Enok hadde mottatt klare syner og åpenbaringer om den kommende verdenskatastrofe, og overlevert dem til Noa, ville heller ikke Noa kunne bygget en vantro-tett frelse for seg og sitt hus.  Likeså alle de de hellige, som opp gjennom tidene til dags dato har stått frem med Åndens klare basun, og forkynt et vantro-tett evangelium til frelse for seg og sitt hus. 

Det er sørgelig å erfare at de som kaller seg enten prester eller predikanter står frem med et evangelium som er full av vantro, og som aldri får Guds velsignelse over seg.  De som blåser i Åndens klare basun må være fylt av den Hellige Ånd for at basunen skal gi en klar lyd, så folket kan gjøre seg rede til oppbrudd.

Opp gjennom tidene har Gud tatt seg ut vitner, fylt dem med den Hellige Ånds kraft, så de uforferdet – uten hensyn til mennesker og djevler – med sine sølvtrompeter har blåst så tydelig og klart at fiendens murer har falt på samme måte som Jerikos murer falt, når Josva og hans folk, i tro til Herren, marsjerte rundt Jeriko. 

Det er bedrøvelig å se hvordan det ene samfunn etter det andre leker kristendom, og fullstendig misforstår Gud.  Indremisjonen er ikke lenger indremisjon, med evangeliet om himmel og helvete.  Frelsesarmeen er ikke lenger en frelsesarme.  Baptisten er ikke lenger dåpsforkynner.  Metodisten, som i begynnelsen skaket og ristet store deler av verden, er kun et vokskabinett.  Pinsebevegelsen, med de underfulle erfaringer og Åndens mektige kraft over seg, har visnet hen i materialismens favntak.  Den klare evangeliske tonen har mer og mer visnet hen. Den er blitt et arnested for dyktige organisatorer og religiøse spekulanter.  Dens forkynnere er blitt, som det står i Es. 56, 10: «Stumme hunder som ikke kan gjø.»

Det er tragisk å måtte innrømme at de gamle trospredikantene, som med sin klare basun stod frem på talerstolen i pinsebevegelsen under Åndens kraft og salvelse, ikke er blant oss lenger.  Hvor er etterfølgerne?

Mengder av «pjatt-predikanter» figurerer i avisen – som trospredikanter – men som heller burde ta seg et realt mannfolkarbeid.  Og det er enda mer bedrøvelig å se det forvirrede folket vimse hit og dit for å høre på disse tullinger av noen predikanter.  Ingen er voksne for å si dem opp i ansiktet at de burde holde seg hjemme.  Kun et mektig Åndens vær kan stoppe slike matpredikanter.

Apostlene stod uforferdet frem for massene, uten hensyn til høy eller lav, og med basunens klare toner forkynte omvendelse fra synden, fra helvetes hesligheter.  «La eder døpe i vann …» - uten å tolerere fariseere, skriftlærde og datidens presteskap – «så skal I få den Hellige Ånds kraft som gave.»

Egenkjærligheten forsvant for nestekjærligheten.  Alt religiøst skrammel og skrot brant opp.  Den Hellige Ånd var menighetens vaktmester, så fienden skalv av redsel.  Vi er så nære Jesu gjenkomst at det er absolutt nødvendig å bli så fylt med den Hellige Ånds kraft og visdom så all uhumskhet, falskhet, hykleri, baktalelse og sladder kan forsvinne fra menighetens midte.

Ingen er mer pinsevenn en det den Hellige Ånd gjør deg til.  Et navn er nede teller ingenting i himmelen.  La fienden rase, la den legge råd opp om utryddelse av ildvitnene.  Frykt ikke!  Men blås for folket evangeliets klare toner og himmelens hærskarer skal leire seg rundt sitt folk.  Englene vil åpenbare seg i deres midte, og Herren går foran sitt folk med løftet arm! 

Satan skjelver ikke for bedehus, kirker, kirkekor og klokkeklang, men for fattige syndere frelst av nåde, og fylt med den Hellige Ånds kraft og visdom – som løfter Åndens skarpe sverd og blåser i basunen.  For dem skjelver hele helvete.

Guds ild vil brenne i slike hjerter som ikke blåses opp om Herren gjør storverk i deres midte.

Hvorfor oppstår slike retninger og forkynnelser som godtar alle slags lærer?  Og som unnlater å gå den veien som Jesus har banet?  Fordi kjødelige spekulanter driver handel med menneskesjeler.  Predikanter som allierer seg med barnedøpere, ja endog med den katolske kirke hvis hender gjennom århundrer er dyppet i menneskeblod, og som har forårsaket uhyrlige lidelser, ja endog ved sin falske lære har ført millioner på millioner av fattige sjeler til helvete, gjør seg selv skyldig i deres onde gjerninger.

Hvorfor hadde den første tids menighet fremgang, og vokste?  Fordi den Hellige Ånd var veiviseren og læreren og dominanten iblant dem.

Hvorfor var pinsevekkelsen en vekkelse i stadig bevegelse i begynnelsen?  Fordi den Hellige Ånd ledet dem, og frelste sjeler i tusentall, og tok seg ut ringe vitner fra ølsjapper, rennesteinen, fra arbeidsplasser og fylte dem med den Hellige Ånd.  Deres evangeliske basun hadde klarer toner.

Jeg har en 100 % visshet i mitt hjerte at Norge nu vil oppleve en skakende vekkelse, hvor Herren vil slynge ut ildtunger over jorden, og skarer vil søke til steder der hvor evangeliets klare toner lyder imot folkemassene. 

1981 vil, for Norges vedkommende, bli et vekkelsens merkeår.  Tusener vil falle på kne og rope til Gud om frelse.  Tusener på tusener av syke vil få oppleve helbredelse, ikke ved mystiske såkalte helbredelsespredikanter, men ved evangeliets klare budskap: «Ved hans sår ER vi helbredet!»

Hør, du som leser dette; Ånden maner deg til å be, ikke innholdsløse, kjedelige bønner med sjeliske skrik og tårer, men et hjerterop: «FRELS SYNDERE, GJØR STORVERK IBLANT OSS, FØR DU KOMMER OG HENTER OSS.  AMEN!»

 Mandag, 11. april 2022

FINNES DET VIRKELIG EN GUD?

AV AAGE SAMUELSEN

Vekkeropet nr. 1-1986 

Dette spørsmålet har til alle tider opptatt menneskene.  Med så mye religiøst virvar som det er over hele verden har Guds navn blitt misbrukt på det mest kyniske til inntekt for sin egen lære.  De dreper hverandre i Guds navn, og blir lovet et herlig paradis på den andre siden.  I Irland planlegger katolikkene og protestantene å utrydde hverandre i Guds navn, og de forskjellige religioner krever millioner av ofre på alteret i Guds navn. 

Her i Norge har vi både registrerte og uregistrerte religiøse samfunn som driver en til dels kamuflert politikk overfor hverandre, under dekke av et klissete motto: «Å elske hverandre».  Hver av disse har sin egen lære og teologi.  Alle sammen påstår at de kommer til himmelen.  Er det underlig at folk ikke tror på en Gud som har delt ut så mange forvirrende lærdommer?

Hva skal man tro på når alle roper i munnen på hverandre: «Kom til oss!»  «Kom til oss!»  Har man lov til å reagere mot dette?  Er det riktig å reagere?  Selvfølgelig! 

I Job, 38, 2 står det: «Hvem er han som formørker mitt råd med ord uten forstand?  Nuvel, omgjord dine lender som en mann!  Så vil jeg spørre dig, og du skal lære mig.  Hvor var du da jeg grunnfestet jorden?   Si frem hvis du vet det.»

I 2. Tim, 4, 3 sier Paulus: «For det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunde lære, men efter sine egne lyster ta sig selv lærere i hopetall, fordi det klør dem i øret.»  Og i Rom. 3: «Vi vendte oss hver til vår vei.»  Videre står det: «Det er ingen som søker Gud, enn ikke en.»

Når Jesus var her nede for å frelse sitt folk – jødene – så kom han til sine egne, men hans egne tok ikke imot ham.  «Men alle dem som tok imot ham, gav han rett til være Guds barn.»

Alle de kristne – uansett forsamlinger – sier at de har det rette.   Noen påstår at det ikke finnes et helvete, andre at de skal få himmelen er på jorden, atter andre lærer barnedåp, andre troendes dåp.  Noen forkynner tungetale.  Andre at tungene er opphørt.  Noen praktiserer helbredelse og demonutdrivelse, andre at legevitenskapen har kommet så langt at Gud må sitte på reservebenken.  Nå behøver ikke jeg fortelle hvor langt legevitenskapen har kommet, hver dag er avisene fulle av alle tabber som legene gjør, og som jeg allerede i 1950-årene advarte imot, men som ingen ville tro.  Noen forkynner moralsk opprustning som grunnlag for frelse, men det bibelske er: «Av nåde er I frelst, og det er ikke av eder selv, det er Guds gave.» 

Uansett hvor høyt oppe i samfunnet du er, er du i Guds øyne en synder som fattes Guds ære.  Alle kan tjene hvilken gud de vil.  Gud stenger ikke veien for noen.  Da Elias var på Karmels fjell, sammen med 400 falske profeter, satte profetene opp et alter som de hoppet, haltet og hinket omkring.  De skrek og ropte til sin gud, men han svarte dem ikke, fordi han ikke eksisterte. 

Elias bygget et alter etter Guds ord.  Han gravde en grøft og fylte grøften med vann, deretter skar han opp alterkjøttet, la det på alteret og pøste vann over det.  Han ba en ganske kort bønn: «Herre, vis oss hvem som er Gud i Israel.»  Øyeblikkelig falt ilden og forærte alt vannet (stikk imot all fornuft) og deretter kjøttet.  Han lyste død over de falske profeter.  Det er den Gud vi skal ha.  Han som svarer med ild. 

Det er krig og hungersnød, terrorisme og alskens djevelskap som herjer i verden i dag, mens alle prestene, predikantene, pastorene og misjonærene skriker ut over forsamlingene: «Gud er kjærlighet!»

Fengslene er fulle av stakkars narkotikavrak, sykehusene har ikke plass til å ta imot alle de lidende.  Uteliggerne lider helvetes kvaler, gamle blir overlatt til seg selv.  Barna glemmer sin far og mor som slet og strevet for barna og hjemmet sitt.  Når de dør sloss barna om arven.  En liten gravstøtte er alt de får.  De politiske partier sloss om hver enste stemme før valget – etter valget er sirkuset glemt.  Men jeg kan si som Job sier: «Jeg vet at min gjenløser lever, og som de siste skal han stå frem på støvet.»   I Salme 19, 15 står det: «Herren er min klippe og min gjenløser.»  Det er ingen unnskyldning for noen at andre ikke lever slik som du synes de bør leve.  «Enhver står og faller for sin egen herre.»  Når Gud selv sier: «Den som søker mig skal finne mig, om han søker mig av hele sitt hjerte.»

Hvis du kan gjøre det bedre enn alle andre, så gjør det!  Verden går likevel mot sin egen endelighet.  Uansett hva folk sier og mener om meg er det ingen grunn til å si Gud farvel.  Om Gud vil at det skal lykkes for meg, på den ene eller andre måten, så er ikke min frelse bygget på følelser, medgang eller motgang, «for enten jeg lever eller jeg dør, så hører jeg Herren til.»

Men ett råd vil jeg gi til prester og predikanter: Slutt med det evinnelige kjærlighetsklisset deres, begynn å praktisere evangeliet! 

Matt. 22, 29: «I FARER VILL FORDI I IKKE KJENNER SKRIFTENE, OG HELLER IKKE GUDS KRAFT.»

 

Det finnes ikke noe som besnærer et menneske mer enn den nærværende verden. Da Satan fristet Jesus, sa han: «Hvis du vil falle ned og tilbede meg, skal jeg gi deg alle disse riker.» Luk. 4, 6-7.  Satan er herre over alle verdens riker.  Han har en demonhær med seg som er eksperter på fristelser og fornøyelser.  Når vi ser på all verdens fornøyelser må ingen komme og si at verden ikke kan ha det moro.  Satan virvler menneskene inn i fornøyelser fordi han har så mye å gi sine barn av denne verdens falske glimmer.  

Men, det er også sant at de kristne har livsverdier som er verdifulle.  Ikke bare for dette liv, men også for det kommende.  Dersom de kristne har mer å glede seg over enn verden kan jeg ikke forstå hvorfor de ikke gir uttrykk for dette!  Må de virkelig engasjere danseaftener i kirken for å prøve å sidestille seg med verden?  Og konkurrere med dem for å holde ungdommen borte fra verdens fornøyelser?  Dette er ikke noe mindre enn et Satans triks.  Den prest, eller kirke, som arrangerer slikt noe avslører ved dette sin egen åndelige fattigdom.  Den Hellige Ånd driver aldri med slikt. 

Når den Hellige Ånd tar fatt i bena dine blir det en herlighet over dansen. Derfor må den Hellige Ånd alltid hvile over møtene, slik at himmelens liflighet til enhver tid hviler over den enkelte, så verden blir langt borte. Verden har intet å gi oss som overgår det Gud gir oss.  Utfold deg for Herren.  Åpne ditt hjerte helt for ham, så vil du aldri bli en Demas.  

Legg merke til Johannes avslutning av sitt liv.  Han satt på en ø som ikke hadde noen forbindelse med fastlandet.  Der var han alene.  Skal du ha forbindelse med Gud, og motta syner og åpenbaringer, må du være adskilt fra denne verden.  Ingen kan få noe av Gud, og heller ikke kan du vente noen støtte fra Gud så lenge du har alt mulig annet å støtte deg til.  

I Høisangen 8, 5 står det: «Hvem er hun som kommer op fra ørkenen, støttende sig på sin elskede?»  Alle andre støtter vil før eller siden falle fra deg.  Det er bare én støtte i verden som holder, som kan hjelpe deg og støtte deg, i denne innholdsløse og fattige verden som kun gir deg kjødelige fornøyelser og siden evig ødeleggelse, det er: Jesus Kristus fra Nasaret.  Han vil fylle deg med en usigelig og herliggjort glede. 

AV AAGE SAMUELSEN

KLIPPET FRA VEKKEROPET NOV./DES. 1981 

Disse spørsmålene har vært uløst for de fleste kristne over hele verden, fordi det ikke har vært noen forklaring på det før i 1950-årene da Dødehavsrullene ble funnet i en hule ved Dødehavet.  Dette er skrifter skrevet direkte av Enoks hånd, og som har skapt en sensasjon i hele den teologiske verden. 

Disse bokrullene er skrevet på pergament, innsmurt med olje og lagt i krukker, som ikke tok skade av hverken ild eller vann for at de skulle være gjemt til oss i den siste tid.  

Det ville ta for lang tid å nevne hvordan alt ble skapt.  Jeg vil derfor – i denne artikkelen – holde meg til hvordan, og hvorfor, mennesket falt.  Gud skapte den store engleskare, med overengler og de underordnede engler.  Hver overengel hadde sine underordnede, deriblant var også engelen Lucifer med sine underordnede, som altså ble skapt før Adam og Eva.  

Da Adam og Eva ble skapt ble de ikke skapt lik englene, men de ble skapt i Guds lignelse.  Altså den ypperste av alle skapninger.  Gud sa til engelen Mikael: «Kall alle englene sammen og be dem tilbede Adam som er skapt i mitt billede!»  Også Lucifer (djevelen) fikk denne ordre, men djevelen svarte Mikael: «Jeg har ikke behov for å tilbede Adam, jeg vil ikke tilbede en som er ringere enn meg, jeg er skapt før ham; før Adam ble skapt var jeg allerede til, og han bør heller tilbede meg.»

Da de andre engler, som var under Satan, hørte dette ville heller ikke de tilbede Adam.  Og Mikael sa: «Tilbed Guds billede, og hvis du ikke gjør det, vil Gud, Herren, vredes på deg.» Men djevelen svarte: «Hvis han vredes på meg vil jeg sette mitt sete over himmelens stjerner, og være lik den Høyeste.» 

Og Gud, Herren, ble vred på Satan og støtte ham ut, sammen med hans engler, fra sin herlighet, og for Adams skyld ble de forjaget til denne verden fra sine boliger og kastet ut til jorden.  Og straks kom de i stor smerte, fordi de ble berøvet sin herlighet.  Og det smertet Satan og hans engler å se Adam og Eva i så stor herlighet.  Og med svik overlistet han Eva og Adam, og fikk dem utdrevet fra deres herlighet og glede, på samme måte som Satan og hans engler.  

Når mennesket av hele sitt hjerte omvender seg til Herren, og gjør som han sier i sitt ord, vil den samme herlighet og glede som Adam og Eva tapte bli dem til del.  Og når Satan overvant Adam og Eva ved list, fordi Satan hater å se den samme herlighet som han engang hadde bli mennesket tildel, så minner det ham om det hat og sjalusi som oppstod i hans hjerte da han nektet å gjøre det Gud betalte ham å gjøre.  

Han hater hvert eneste menneske som lytter til troens budskap, og han hater å se menneskene fryde seg i Gud. Derfor gjør han presis det samme overfor troens barn som han gjorde med Adam og Eva, nemlig å påvirke dem til å være ulydige mot det Gud har sagt i sine befalinger.  Det er hans plan å hindre mennesker i å gjøre det Gud sier, ved å si: «Har Gud virkelig sagt det?» 

Vi kan ikke seire over denne tvilens tale med noe annet enn å gjøre det Gud virkelig har sagt.  Her er det en intens kamp mellom Gud og Satan, om menneskets udødelige sjel.  Noe annet enn troens handling, på Guds Ord, kan aldri seire over fiendens velde.  

Det er farlig for den som har begynt på troens vei å lytte til hvilken som helst forkynnelse.  For det er ingen tvil om at Satan blander sin tvils tale til mennesker inn i all slags forkynnelse som ikke er i overensstemmelse med Guds Ord. 

Derfor må ethvert vitne være iført den Hellige Ånds kraft og salvelse.  Det vitne som ikke har opplevet dette har ingenting på en talerstol å gjøre, de er dertil en åpen kanal for Satans list og tvil.  Han kan lettere bruke slike som gir seg ut for å være et Guds vitne, men ikke er iført den Hellige Ånds kraft. 

Husk at Satan kan gjøre seg om til en lysets engels skikkelse, og på samme måte som han dåret Evas hjerte vil han også dåre menighetens hjerte.  Det er ved slike listige taler at vantro, tvil, misunnelse, avindsyke og all slags synd, sykdommer og død får fri passasje inn til en menighet som skulle være iført kraften og troens visshet, med Guds herlighet over seg.  

I neste nr. av bladet vil jeg gå videre i menneskets tilstand før og etter fallet, da det trengs bibelsk opplysning om ting som er fullstendig ukjent for de fleste.  Les artikkelen i nr. 1/1982 her: SEEREN OG SKRIVEREN ENOK. 

Lørdag, 17.09.2022 

SEEREN OG SKRIVEREN ENOK 

AV AAGE SAMUELSEN

Klippet fra Vekkeropet nr. 1 - Jan. 1982

Gud har gjennom alle tider hatt profeter og seere til å formidle hans budskap til menneskene, like siden fallet.  Den første var Abel, som hadde et klart blikk på det som skulle komme i fremtiden da han tok seg ut et lam, og henviste ved det offeret til Gud i samsvar med det som døperen Johannes så, da han ropte til folket og pekte på Jesus: «Se, der Guds Lam, som bærer all verdens synd.»

Det var den samme seerånd som også kom over Enok, fordi han vandret med Gud, og fikk høre og se ting som de andre ikke fikk oppleve.  Enok ble også den første som lærte skrivekunsten og som skrev ned ting som skulle skje helt inntil endens tid.

Når en leser i Dødehavsrullene, om alt det som skjedde i himmelen, og som er gjemt til oss i dag, så gir det oss et dypere innblikk og klarere syn på hvorfor alle de hellige, fra Abels tid og inntil dags dato, har holdt ut i den fryktelige kampen som er mellom de hellige og de vantro.

Men det er også en annen ting vi ser, og det er hvor mange det er av de som gir seg ut for å være Guds vitner som fullstendig mangler Gudsåpenbaring, og som forkynner ting som intet har med Gud å gjøre, og som skaper fullstendig forvirring.  Gud sa til Abraham: «Jeg vil vise dig hvor du skal gå!»

Enok så den kommende verdenskatastrofe ved vannflommen, som han fortalte til Noa som også vandret med Gud.  Og den åpenbaring ble en redning for Noa og familien.

Enok så også den neste katastrofe, at verden skal tilintetgjøres ved ild, og det finnes ingenting som kan redde verden fra denne katastrofe.  Det er nok dem som kan innvende mot det og si: «Når Gud er allvitende, kan han ikke da stoppe det?»  Da må jeg spørre: «Er det for at menneskene fremdeles skal leve i de verste synder og ugudelighet?  Som de gjorde på Noas tid?»  For menneskene vil ikke omvende seg til Gud, og som et menneske sår, så skal de også høste.

Derfor har Gud alltid hatt forbindelse med jorden ved mennesker som vandrer med Gud, som får se og høre ting som ingen andre ser og hører, og derved gir menneskene advarsel om å omvende seg fra den vei som fører til evig fortapelse, så de skal være uten unnskyldning for det som kommer over jorderike.

Det tar altfor stor plass å nevne alle profetene og profetinnene som vandret med Gud og mottok syner og åpenbaringer, og som alltid sa: «SÅ SIER HERREN!»  Dette har intet med sannsigeri å gjøre.  Vi vet at Satan gir enkelte av sine barn spådomsånder.

Jeg kom herved til å tenke på et tilfelle da jeg kom inn i en sigøynerleir, der en sigøynerkvinne med en spådomsånd skrek imot meg med frykt: «Gå fra meg!  Du har med Ham der oppe å gjøre.»

Og det er godt å vite at demonene vet om dette, og er redde for den ånd vi har.  Men den ånd vi har gir oss også skjønn på hvilken forkynnelse som er fra Gud, og den som er fra Satan.  Paulus sier: «Vi er ikke uvitende om Satans tanker.»

Når Paulus var i Paradis, den tredje himmel, så han og hørte han ting som Gud nektet ham å fortelle til menneskene.  I menighetens første tid, hvor Satan forsøkte å trenge inn med sitt intrigespill og forføreriske ånder, var den Hellige Ånd så mektig over menigheten at «av de andre våget ingen å holde sig nær til dem.»  Ap. gj. 5, 13.  Da Satan forsøkte å komme inn i menigheten ved Ananias og Safira kom seerånden over Paulus til hjelp og avslørte dem så de falt døde om.

Når en ser hvordan Satan lurer de frelste i dag, ved falsk forkynnelse, falsk helliggjørelse og falske åpenbaringer, som igjen resulterer i dannelse av kirker og menigheter i hopetall, med hver sin falske lære og søtsuppeforkynnelse, så er de ikke underlig at respekten for de hellige ting, og Gud, blir borte.  Det er den ånd som mangler, som roper ut: «SÅ SIER HERREN!»

Det koster å være i besittelse av den ånd som ser og hører ting som de andre ikke ser.  Det koster lite, eller intet å kalle seg frelst, men det koster livet å vandre med Herren.  Det koster å fortelle folket sannheten, det var derfor profetene mistet livet.  Stefanus var full av den Hellige Ånd og tro, og han fortalte folket den hele sannhet, men det kostet ham også livet.

Den åndelige tilstand og fattigdom blant de kristne i dag er de selv skyld i, fordi de sier som Israel – etter at de hadde dratt ut av Egyptens trelldom: «Kom, la oss gjøre oss en konge og være som de andre.»  Men vårt liv her på jorden er bare en kort overgang til evigheten, det som Satan setter alt inn på å ødelegge.

Ingen tradisjoner, eller kjødelige menighetsordninger som bare fører Guds folk bak lyset, har noen betydning i evighetsperspektiv. Det er deg alene med Herren og den Hellige Ånd som er veileder til hele sannheten.  Å be til Gud er ikke å holde foredrag for Gud, med tomme fraser, Gud hører aldri på det.  Han vil ha ditt hjerte, og ikke alt pratet ditt.

Det er ingen tvil om, når vi ser utviklingen i verden, at Jesus er ved å stige ned til den menighet som skal møte ham i luften, og som har den Ånd over seg som ser og hører dette rop: «Se, Brudgommen kommer!  Gå ham i møte!»  Og når det står SE! Så menes det den Ånd som ser mere enn hva de andre aldri får oppleve.  Og det er den Ånd som vil vise oss Jesus så som han er.  La oss sammen med Johannes hver dag si: «KOM HERRE JESUS! KOM SNART!» 

 

Onsdag 2. november 2022

 

Søndag, 18. desember 2022

</div />

Onsdag, 18. januar 2023 

FRUKTEN AV DE KRISTNES VANTRO

 

AV AAGE SAMUELSEN

Klippet fra Vekkeropet - september 1979

I et budskap i tunger og tydning kom det: «Demonene velter opp ifra avgrunnen og besetter hele verden.  De vil besette menneskene og forårsake krig og alle slags forbrytelser.»

Dette skjer like for våre øyne i dag.

Ingen menneskelig makt kan hindre at dette øker i omfang.  Avkristningen er allerede begynt, og vil kulminere i Satans ypperste representant – Antikrist.  Kristenfolket sover.  De blander seg inn med verden, ja til og med politikken har iført seg kristendommens kappe.

Men alt dette forteller oss klart at vi aldri har vært så nær Jesu gjenkomst, og at det kan skje når som helst.

Når hatets demon ifører seg kjærlighetens kappe, og de som kaller seg frelst skriker høyest opp om kjærlighet, og forsikrer deg hvor høyt de elsker deg, da hør ikke på den røsten ifra avgrunnen.  Når de forsikrer deg at du alltid er i deres bønner da tro ikke på dem.  Løgn er under deres tunge.  Johannes sier i sitt brev: «Elsk ikke med ord eller tunge, men i gjerning og sannhet.»

Moralen sitter i høysetet hos de fleste som prediker i dag.  De gjør aldri noe galt, og måler sin neste med sin dyd og fenomenale moral, og tror at de derved har kvalifisert seg til førsteplassen i himmelen.  Det var det som kjennetegnet presteskapet og fariseerismen på Jesu tid.  De ville gjort presis det samme i dag som på den tiden Jesus satt benket med utskuddene og bunnfallet i samfunnet, og åt og drakk i sammen med dem.

Enigheten mellom fariseer og presteskap den gang var å få isolere en slik mann ifra deres kirker og møtesammenkomster.  Det samme skjer i dag.

Men Jesu gjenkomst vil bli avsløringens dag, av alt hykleri.  Ledere (voktere) i menigheten, som dreper ethvert tilløp til vekkelse, tror de gjør Gud en tjeneste når de hindrer den Hellige Ånd i å virke fritt.  At disse engasjerer seg i veldedighetsgjerninger og politikk er bare en frukt av deres slette forhold til Gud.  Man kan ikke på en gang tjene to herrer, man vil enten elske den ene og hate den andre.

At de også engasjerer seg og samarbeider med ubibelske læresetninger, synes for dem å være en ganske alminnelig foreteelse, fordi deres hjerter er stykkevis og delt.  Dette sammensurium av det som kalles «enhet i Kristus» har ingenting med Gud å gjøre.  Det er kun én enhet som teller, og det er på Ordets grunn og på Jesu Kristi lære.  Mark. 16, 16.

Det er sant at vi skal være glad i alle mennesker, men ikke i falske lærer.  Læren om barnedåp, konfirmasjon og nadverd som frelsesmiddel er fra helvete, og er forbannet av Gud.  Det finnes kun ett middel til frelse: Renset i Jesu blod, og fylt med den Hellige Ånd med tunger som tegn.  Noen annen åndsdåp finnes ikke.

Helteglorien over legevitenskapen har heller ingen hjemmel i Guds ord.  Det er et tydelig tegn på vantro å hylle legevitenskapen fremfor å være helbredet i Jesu sår.  Gud gir ikke mennesker sin ære eller utskårne bilder sin pris. 

Jeg holder fremdeles fast ved at Gud ALDRI har brukt leger som sine representanter for sannhetens evangelium.  At han skulle gjøre det er en svart løgn ifra helvete.

Man må nesten spørre seg hvilken bibel de har, som kan forsvare en ugudelig legevitenskap og blande det med evangeliet.  Gud har sagt klart og tydelig: «Jeg, Herren, er eders lege.» 

Derfor ser vi også resultatene av en slik vantro forkynnelse i dag.  Legekontorene er overfylte, likeså sykehusene.  Og nye sykdommer bryter seg vei inn i folkemassene, og ingen er flinkere til å forsvare alt dette enn de som kaller seg frelst.  Hvor blir det da av dette ord: «Alt godt kommer ovenfra»? 

Onsdag, 15. februar 2023

 

BØNNEN FADER VÅR

 

AV AAGE SAMUELSEN

Hentet fra Vekkeropets mai nr. 1985

 

Det var en opplevelse for meg da Gud åpenbarte for meg (i 1956) hva Jesus mente med «Fader Vår», den bønn de fleste har misforstått.

Jesus mente aldri at disiplene skulle bruke den som et munnsvær, eller som en slags garanti for deres liv, men han ville gjøre dem oppmerksom på hvilket ansvar det ligger i å være født på ny, men også hvilket gjensidig forhold det er opprettet mellom Faderen og oss.

 

Bønnen begynner jo med:

 

FADER VÅR! (Vår far)

Heri ligger en erkjennelse av at Gud er vår far, og vi hans rette barn.  Heri ligger også en bekjennelse at vi hører ikke denne verden til, og heller ikke søker noen hjelp fra denne verden, men legger hele ansvaret på ham som er vår rette far.  Vi samstemmer med David i Salme 121, v. 1 og 2: «Jeg løfter mine øine op til fjellene, hvor skal min hjelp komme fra?  Min hjelp kommer fra Herren, himmelens og jordens skaper».

Jeg tror at de hellige før i tiden var mer oppmerksomme på hva de hadde i Gud enn hva de er nå.

 

Det neste er:

 

DU SOM ER I HIMMELEN

 

Asaf sier i Salme 73: «Hvem har jeg ellers i himmelen?  Og når jeg har dig, har jeg ikke lyst til noget på jorden».

Om de kristne visste i dag hva de har i himmelen, ville alt her nede blekne fullstendig.  Ikke bare har vi et sted for fremtiden, men vi har kolossale verdier og hjelpemidler til rådighet også for vårt liv her nede.  Og det var det Jesus ville at vi skulle bli oppmerksomme på, så hele vårt liv og vår vandring kan bli fullstendig avhengig av det vi har der oppe.

De uanede muligheter Gud har stilt til rådighet for oss kan du aldri benytte dersom du ikke ser både mulighetene og alle rettighetene Gud har stilt til disposisjon for den enkelte av sine barn, han som er deres rette far.

 

Det står videre:

 

HELLIGET VORDE DITT NAVN

 

Eller som det står i dansk oversettelse: «BEVIRK AT VI HOLDER DIG HØY OG HELLIG»!  På hvilken måte kan vi gjøre det?  Kun ved at vi lever i et avhengighetsforhold og i tillit til ham.  Ikke ved bare å be en tom bønn, som vel de fleste gjør i dag med sitt daglige «Fader Vår», uten å oppleve noe av ham.  Hvordan kan verden rundt oss tro at det finnes en Gud når de hører de som kaller seg frelst jamre, syte og be til en Gud som aldri svarer dem?  Gud kommer i mistillit og blir regnet som en ansvarsløs far for dem som kaller seg hans barn.  Det var ikke dette Jesus mente med denne bønn, og heller ikke var det hans mening at de skulle be denne bønnen hver dag.  Men han ville gjøre dem oppmerksom på at vårt ansvar overfor Gud ligger nettopp i at verden omkring oss får se at vår Far lever og han hans navn blir helliget ved vårt tillitsforhold til ham.

 

Og videre:

 

KOMME DITT RIKE

 

Heri gjør Jesus dem oppmerksom på at vi har et rike utenom alle verdens riker, som aldri i evighet rystes.  Ikke bare i en fjern fremtid, men som Jesus sa: «Guds rike er inneni eder». Luk. 17, 20-21.

Og at det allerede her er opprettet en forbindelse med evighetsriket, slik Jesus sier det i Joh. 17, 16: «De er ikke av verden, likesom jeg ikke er av verden», og i Joh. 18, 36: «Mitt rike er ikke av denne verden …».

Det står om de hellige at de var fremmede og utlendinger i denne verden.  De blandet seg aldri inn i denne verdens sysler.  Og ved å gjøre dette tvang de Gud til å vise sitt ansvar for sine barn.  Der pekte også Jesus på det som ville skje i og med hans oppstandelse; at da ble Guds rike proklamert – og stadfestet på pinsefestens dag.

 

Det neste er:

 

SKJE DIN VILJE

 

Hvorfor stopper de kristne bare med disse ord, og ikke finner ut hva som er Guds vilje?  Og hvorfor gjør de ikke som Paulus sier i Ef. 5, 17: «Forstå hva Guds vilje er!»  Men de nøyer seg bare med å si: 

- Vi må bøye oss for Guds vilje!  

Hva er så Guds vilje?  Han vil ikke at nogen skal gå fortapt, men han vil at alle skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse.

Han har født oss på ny etter sin viljes frie råd, og han vil at hans faderomsorg skal komme oss til gode, og det kommer til syne i det neste:

 

SOM I HIMMELEN, SÅ OG PÅ JORDEN

 

Men da må du være oppmerksom på hva Guds vilje er i himmelen.  I himmelen finnes det ingen synd og heslighet, ingen sykdom – så og på jorden.

Så spør du:

- Hvorfor er det så mye sykdom og elendighet her nede da?

Fordi du ikke forstår hvilke himmelske rettigheter du har her nede på jorden.  Derfor ville Jesus gjøre disiplene oppmerksom på hvilke veldige muligheter vi har her nede.

 

GI OSS IDAG VÅRT DAGLIGE BRØD

 

Har du tenkt over dette lille ordet idag når du ber?

Dersom du får innbydelse til et festmåltid i dag, må det jo være noe i veien med deg om du ikke spiser maten i dag.  Den utsettelsespolitikken som du har drevet med overfor Gud er et angrep på det Gud har gitt deg – i dag.  Derfor er du i den elendige forfatning du er.

Du nøyer deg med å gå rundt på det ene møtet etter det andre for å høre de forskjellige versjoner i forkynnelsen av Guds ord, som skaper den største forvirring hos deg.

Men når du inntar en bestemt holdning innfor Gud, gjennom hans ord, vil du gjennom dette bevirke at Gud handler som en ansvarsfull Gud i tillit til den bønn du ber.

 

Å be til Gud er ikke å ramse opp lange bønner, ved å tigge og tigge og aldri få.  Gud hører ikke på deg.  Slutt med dine velformede bønner som ingen virkning har.  Men bønner, etterfulgt av tillit og takksigelse, vil resolutt få Gud til å handle og derigjennom få verden til å forstå at vi har en forbindelse med en Gud som lever og har omsorg for oss.

 

Og så disse ordene vårt brød har en langt annen betydning enn det de fleste legger i det.  Jesus sier i Joh. 6, 51: «Jeg er det levende brød, som er kommet ned fra himmelen; om nogen eter av dette brød, skal han leve evindelig; og det brød jeg vil gi, er mitt kjød, som jeg vi gi for verdens liv.»

Guds ord er det brød som han vil at hans barn skal spise.  Og i det brødet ligger alt det vi trenger til, både for vår ånd, vår sjel og vårt legeme.

Jeg tror at grunnen til at så mange av Guds barn er fylt med sjelelige og legemlige problemer er at de har glemt å ete sitt brød.

«Mitt hjerte er stukket som en urt og fortørket, for jeg har glemt å ete mitt brød.» Salme 102,5.

 

Når Jesus sier om den Hellige Ånd at «han skal ta av mitt og gi til eder», så vil han at vi skal forstå at det er vår rett; ved hans ord å bli styrket både til ånd, sjel og legeme.  Helbredelse er barnas brød; det gjelder ikke bare for legemet, men også for dine sjelssykdommer, og som oftest er de større enn de legemlige sykdommer.

Jesus sier til disiplene ved Sykars brønn: «Jeg har mat å ete som I ikke vet om», og som de fleste i dag heller ikke vet om.  Men ved å ete dette brød oppstår en stabil holdning i deg, og som gjør deg oppmerksom på at likesom Gud har ansvar for oss har også vi ansvar overfor Gud, og for vår neste.  Derfor sier han: 

 

FORLAT OSS VÅR SKYLD, SOM VI OG FORLATER VÅRE SKYLDNERE

 

Så mye som du forlater din neste forlater Gud deg.  Du kan ikke be til Gud med hat, misunnelse, bitterhet og et utilgivelig sinn mot din neste.  Du behøver ikke engang tenke på å be.  Derfor står det om Israel: «For deres hårde hjerters skyld gav Gud dem loven på stentavler» i stedet for sitt levende ord i nye kjødhjerter.

 

OG LED OSS IKKE INN I FRISTELSE, MEN FRI OSS FRA DET ONDE

 

Vi vet at Satan frister oss hele dagen, men Gud frister ingen!

Når Jesus sier: «Led oss ikke inn i fristelse», så var det for å fortelle dem at da skulle de ikke frivillig gå inn i fristelser.  For dersom de gjorde det fritok de også Gud for ansvar for det de selv hadde gått opp i.  For dessverre er det mange som unnskylder seg med å si:

-        Jeg er dessverre så svak.

Men ikke ett menneske er så svakt at de ikke kan unngå de feller Satan legger for en.  For alle mennesker har en voldsom vilje, og det beviser de ved å gjøre hva de vil, enten av det vonde eller av det gode.  Du er så sterk i din vilje som det du lar Gud råde over deg.  Derfor sier Jesus i Joh. Åp. 22: «Den som vil han komme»!

Og ved at du legger din vilje i hans vilje, frir også Gud deg fra det onde.

 

Så det neste:

 

FOR RIKET ER DITT

 

Hvilket rike?  Det som er inneni deg, og som han vil være konge over.

«Løft, I porter, eders hoder, og løft eder, I evige dører, så herlighetens konge kan dra inn».  Salme 24, 7.

Og så mye som du overlater styre og stell til ham, i hans rike som er inneni deg, så mye får avslutningen av denne bønn full gyldighet:

 

MAKTEN OG ÆREN I ALL EVIGHET! 

 

AMEN!

 Publisert 14. mai 2023

HVA TALLET 3 STÅR FOR

AV AAGE SAMUELSEN

FRA VEKKEROPET MARS 1981 

Det har i her i landet, i de siste årene, vært en lære som hevder at Faderen, Sønnen og den Hellige Ånd er en og samme person.  Det er likeså meningsløst som å si at 1 og 2 og 3 er samme tall.  Hva skal vi da med 2 og 3?

Når to inngår ekteskap blir de ett, men det vil ikke si det samme som at de to er en og samme person.  Når Jesus sier at jeg og Faderen er ett, så sier han ikke en og samme person. Når Jesus steg opp fra Jordan så kom det en røst ifra himmelen som sa: «Dette er min Sønn, i hvem jeg har velbehag.» Hvis den røsten kom ifra Jesus, da måtte han jo være buktaler.

Men Faderen, Sønnen og den Hellige Ånd er tre personligheter, og ikke en.  Hvorfor sa Jesus: «Jeg skal sende talsmannen til eder», hvis Jesus og talsmannen var den samme person?  Hva skulle han da til himmelen å gjøre, og sende en annen i sitt sted?

En slik lære finner ingen som helst støtte i Guds Ord. 

Tallet 3 går stadig igjen både i Det gamle og Det nye testamentet.  Vi kan ta Abraham, Isak og Jakob. Da Abraham skulle ofre sin sønn, så står det: «Og da de hadde gått tre dagsreiser så fikk de se offerhaugen Moria.» Det peker hen på Jesu død og oppstandelse på den tredje dag.

Da Josva skulle dra over Jordan, sa han til folket: «Lag i stand reisekost, for om tre dager drar vi inn i landet.»

Dersom de tre dagene, som her er nevnt, var en og samme dag så er det en like skrullete påstand som å si at Fader, Sønn og den Hellige Ånd er en og samme person. 

Da dronning Ester skulle ha audiens hos kongen står det at på den tredje dag gjorde hun seg rede, salvet seg og kledde seg i høytidsklær, hun skulle møte Kongen. 

Da det var bryllup i Kana, så skjedde det på den tredje dag, og det var på den tredje dag at vannet ble forvandlet til vin.

Det peker hen på det som Jesus sa etter oppstandelsen: «Omvend eder (på den ene dagen) og enhver av eder la sig døpe i Jesu Kristi navn til syndernes forlatelse (den andre dagen), så skal I få den Hellige Ånds gave (den tredje dagen).»

Og det er det Satan vil ha bort, for han er livende redd for den tredje dagen.  Det var nemlig på den dagen han ble beseiret.  De som bare har opplevd den første dagen får alltid lov til å være i fred for Satan.

Det er mange, de fleste kristne som kaller seg frelst, som bare har opplevd den første dagen.  Vi har også dem som har opplevd den andre dagen, og blitt døpt i vann, men som ikke kan tro seg inn i den tredje dagen, dem kan også Satan tolerere, men i det de tror seg inn i den tredje dagen, og får den Hellige Ånds kraft over seg, blir de en levende kraft mot Satans åndehær i himmelrommet. 

Da Peter fikk et syn om duken som ble senket ned ifra himmelen fikk han høre en stemme som sa: «Ta og slakt og et».  I den duken, som etter de fire hjørner ble senket ned, var det alle slags dyr, både urene og rene.  Men Peter sa: «Nei Herre, jeg har aldri spist noe urent»!  Da sa Gud til ham: «Det jeg har renset skal ikke du gjøre for urent.»

Og duken ble senket tre ganger ned ifra himmelen, og ble så tatt opp til himmelen igjen.

Alltid står tallet tre gjennom hele Bibelen som et mektig bevis på at Fader, Sønn og den Hellige Ånd ikke er én person, men ett. 

Og når vi kommer til Staden, det nye Jerusalem, vil vi igjen bli minnet om treenigheten.  For i Stadens fire hjørner er det tre porter. Og når vi kommer til himmelen skal vi ikke møte Gud som Jesus, eller Jesus som Gud, for når Jesus fòr opp til himmelen, så satte han seg ikke ved siden av seg selv, men ved Faderens høyre hånd.  Og når han sendte den Hellige Ånd på pinsefestens dag, var det ikke han selv som kom, men den Hellige Ånd. 

Vår person består av legeme, sjel og ånd. Alt i naturen vitner om, og forteller oss om, treenighet.  Ett hvilket som helst tre består av barken, selve treet og sevjen. 

Hvordan en slik lære kan oppstå i et menneskes hjerte, om at Fader, Sønn og den Hellige Ånd er en og samme person, er likeså villfarende som læren til Jehovas Vitner, adventistene, mormonere og alle andre villfarende lærer.

Når man er tom for åndelig åpenbaring får slike villfarelsesånder fri adgang inn i hjertene.  Derfor er det om å gjøre å få oppleve Åndens åpenbaring til kunnskap om Kristus, og hjertets opplyste øyne så vi kan forstå hvilket håp vi er kalt til.

Kommer nogen annen og forkynner et annet evangelium enn det jeg har forkynt, sa Paulus, han være forbannet.  Det er klare toner, og bør være en advarsel for hver eneste troende.

Det er også noe som i dag kaller seg den karismatiske vekkelse, som har gjort dåpen i vann til noe uvesentlig.  Den slags lære er like farlig som de forannevnte.  Det gir Satan fritt spillerom til å tilintetgjøre den del av Gud Ord som er det mest vesentlige for å komme inn i den tredje dagen, nemlig å bli begravet med Kristus ved dåpen til døden.

Hva skal de oppstå ifra, når de ikke er blitt lagt ned i noe?  Det er det samme som å være enig i den djevelske lære; barnedåpen, som for evig har Gud dom over seg. 

Det står om den Hellige Ånd at han skal veilede eder til hele sannheten.  Det var Det Røde Hav som ble egypternes grav, men Israels redning.  Når Israel skulle inn i Løfteslandet – ved Josva – måtte de over Jordan.  Skal vi oppleve Guds velsignelse så må vi gjøre som han sier.  Nogen annen vei finnes ikke.  Han er Veien, Sannheten og Livet!

Derfor sier Jesus: «FØLG MIG!»

Mandag, 6. november 2023

SOM DET VAR PÅ NOAS TID, SÅ OGSÅ I DAG 

«MEN NÅR GRØDEN ER MODEN, SENDER HAN STRAKS SIGDEN UT, FORDI HØSTEN ER FOR HÅNDEN.»  Mark. 4, 29.

 AV AAGE SAMUELSEN

Klippet fra Vekkeropet nr. 7 – august 1985.

Jeg har lyst til å trekke frem årsaken til at Gud dømte jorden til undergang.  Det er uhyggelig mange likhetspunkter mellom den gang og i dag.  Det som hendte på Noas tid skjer også i verden i dag.  Dødehavsrullene beskriver nøyaktig hva som var årsaken, og hva som er årsaken til det som kommer til å skje.  Når det er snakk om dommedag hører vi ofte det blir sagt: «Hvordan kan Gud være kjærlig når han dømmer verden til undergang?»  På den måten skyver de sin skyld over på Gud.  Gud vil ikke nogen synderes død og fortapelse.  Han vil at vi alle skal bli frelst, men de forstår ikke sitt eget beste.

På alle veier har vi trafikkskilt og kjøreregler å rette oss etter.  Dersom vi går imot disse, og blir tatt for det, er det hverken de som har satt opp skiltene eller kjørereglenes skyld.  Det er vår egen skyld.

Under hele vår vandring er det satt opp regler og advarselsskilt for hver dag for at vi skal vandre varlig.  Om vi går imot disse er det vår egen skyld.  Så enkelt er det nemlig.  Jeg vil derfor ta frem dette som hendte på Noas tid, og sammenligne det med tiden i dag. 

Aldri har forfengeligheten preget menneskene som nu, aldri har demonene hatt slikt fritt spillerom siden Noas tid. Aldri har så meget blod blitt utgytt på jorden som i de siste 50 år, og det bare tiltar.  Verden går sin sikre undergang i møte.  Den modnes til dom.

Over til nyhetene fra Dødehavsrullene: (Jubilæerboken 7, 20-29).

«Og i det 28. jubelår begynte Noa å pålegge sine sønnesønner forordningene og befalingene og alle de dommer, som han kjente, og han formante sine sønner til å øve rettferdighet og dekke deres kjøds skam og velsigne ham, som skapte dem, og ære far og mor og elske hver sin neste og vokte seg for utukt og urenhet og for all urettferdighet. 

For disse tre tings skyld kom syndfloden over jorden, nemlig på grunn av den utukt, som vekterne begikk, tross deres forordningers bud, med menneskedøtrene, da de tok seg hustruer av alle, som de lystet, og gjorde seg skyldige i den første urenhet.  Og de fødte sønner, de såkalte Nefilim (kjempene, de falne engler. Red.anm.), og de var alle innbyrdes forskjellige og fortærte gjensidig hverandre, og kjempene drepte Nafil, og Nafil drepte Eljo, og Eljo drepte menneskebarna, og mennesker hverandre.  Og alle solgte seg til å begå synd og til å utgyde meget blod; og jorden fyltes med urettferdighet.  Og deretter syndet de mot dyr og fugler og alt det, som rører seg og ferdes på jorden; og meget blod ble utgydt på jorden.  Og all menneskenes higen og trakting gjaldt kun forfengelighet og ondt alle dager.  

Og Herren utslettet alle av jordens flate; på grunn av deres gjerningers ondskap og på grunn av det blod, som de utgød på jorden, utslettet han alle.  Og levnet ble kun vi, jeg og mine sønner, og alt det, som kom med oss inn i arken.  Og se, jeg ser eders gjerninger for meg, ser at I ikke vil vandre i rettferdighet, thi I har begynt å vandre på fordervelsens vei og skilles fra hverandre og er misunnelige på hverandre, og derfor er det at I ikke er enige innbyrdes, mine sønner. 

Thi jeg ser, hvordan de onde ånder har begynt å forføre dere og deres barn, og nu frykter jeg for, at I etter min død skal utgyde menneskers blod på jorden, og at I skal bli utslettet fra jordens overflate.  Thi alle, som utgyder menneskers blod, og alle, som spiser blodet av noget kjøtt, skal alle utslettes fra jorden.  Og intet menneske, som spiser blod, og som utgyder menneskers blod, skal bli levnet på jorden, og han skal ikke få avkom eller etterslekt, som blir i live, under himmelen; men de skal alle gå ned i dødsriket og stige ned til domstedet og støtes ned i dypets mørke med en voldsom død.»

Torsdag, 7. mars 2024