Onsdag, 15. februar 2023

 

BØNNEN FADER VÅR

 

AV AAGE SAMUELSEN

Hentet fra Vekkeropets mai nr. 1985

 

Det var en opplevelse for meg da Gud åpenbarte for meg (i 1956) hva Jesus mente med «Fader Vår», den bønn de fleste har misforstått.

Jesus mente aldri at disiplene skulle bruke den som et munnsvær, eller som en slags garanti for deres liv, men han ville gjøre dem oppmerksom på hvilket ansvar det ligger i å være født på ny, men også hvilket gjensidig forhold det er opprettet mellom Faderen og oss.

 

Bønnen begynner jo med:

 

FADER VÅR! (Vår far)

Heri ligger en erkjennelse av at Gud er vår far, og vi hans rette barn.  Heri ligger også en bekjennelse at vi hører ikke denne verden til, og heller ikke søker noen hjelp fra denne verden, men legger hele ansvaret på ham som er vår rette far.  Vi samstemmer med David i Salme 121, v. 1 og 2: «Jeg løfter mine øine op til fjellene, hvor skal min hjelp komme fra?  Min hjelp kommer fra Herren, himmelens og jordens skaper».

Jeg tror at de hellige før i tiden var mer oppmerksomme på hva de hadde i Gud enn hva de er nå.

 

Det neste er:

 

DU SOM ER I HIMMELEN

 

Asaf sier i Salme 73: «Hvem har jeg ellers i himmelen?  Og når jeg har dig, har jeg ikke lyst til noget på jorden».

Om de kristne visste i dag hva de har i himmelen, ville alt her nede blekne fullstendig.  Ikke bare har vi et sted for fremtiden, men vi har kolossale verdier og hjelpemidler til rådighet også for vårt liv her nede.  Og det var det Jesus ville at vi skulle bli oppmerksomme på, så hele vårt liv og vår vandring kan bli fullstendig avhengig av det vi har der oppe.

De uanede muligheter Gud har stilt til rådighet for oss kan du aldri benytte dersom du ikke ser både mulighetene og alle rettighetene Gud har stilt til disposisjon for den enkelte av sine barn, han som er deres rette far.

 

Det står videre:

 

HELLIGET VORDE DITT NAVN

 

Eller som det står i dansk oversettelse: «BEVIRK AT VI HOLDER DIG HØY OG HELLIG»!  På hvilken måte kan vi gjøre det?  Kun ved at vi lever i et avhengighetsforhold og i tillit til ham.  Ikke ved bare å be en tom bønn, som vel de fleste gjør i dag med sitt daglige «Fader Vår», uten å oppleve noe av ham.  Hvordan kan verden rundt oss tro at det finnes en Gud når de hører de som kaller seg frelst jamre, syte og be til en Gud som aldri svarer dem?  Gud kommer i mistillit og blir regnet som en ansvarsløs far for dem som kaller seg hans barn.  Det var ikke dette Jesus mente med denne bønn, og heller ikke var det hans mening at de skulle be denne bønnen hver dag.  Men han ville gjøre dem oppmerksom på at vårt ansvar overfor Gud ligger nettopp i at verden omkring oss får se at vår Far lever og han hans navn blir helliget ved vårt tillitsforhold til ham.

 

Og videre:

 

KOMME DITT RIKE

 

Heri gjør Jesus dem oppmerksom på at vi har et rike utenom alle verdens riker, som aldri i evighet rystes.  Ikke bare i en fjern fremtid, men som Jesus sa: «Guds rike er inneni eder». Luk. 17, 20-21.

Og at det allerede her er opprettet en forbindelse med evighetsriket, slik Jesus sier det i Joh. 17, 16: «De er ikke av verden, likesom jeg ikke er av verden», og i Joh. 18, 36: «Mitt rike er ikke av denne verden …».

Det står om de hellige at de var fremmede og utlendinger i denne verden.  De blandet seg aldri inn i denne verdens sysler.  Og ved å gjøre dette tvang de Gud til å vise sitt ansvar for sine barn.  Der pekte også Jesus på det som ville skje i og med hans oppstandelse; at da ble Guds rike proklamert – og stadfestet på pinsefestens dag.

 

Det neste er:

 

SKJE DIN VILJE

 

Hvorfor stopper de kristne bare med disse ord, og ikke finner ut hva som er Guds vilje?  Og hvorfor gjør de ikke som Paulus sier i Ef. 5, 17: «Forstå hva Guds vilje er!»  Men de nøyer seg bare med å si: 

- Vi må bøye oss for Guds vilje!  

Hva er så Guds vilje?  Han vil ikke at nogen skal gå fortapt, men han vil at alle skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse.

Han har født oss på ny etter sin viljes frie råd, og han vil at hans faderomsorg skal komme oss til gode, og det kommer til syne i det neste:

 

SOM I HIMMELEN, SÅ OG PÅ JORDEN

 

Men da må du være oppmerksom på hva Guds vilje er i himmelen.  I himmelen finnes det ingen synd og heslighet, ingen sykdom – så og på jorden.

Så spør du:

- Hvorfor er det så mye sykdom og elendighet her nede da?

Fordi du ikke forstår hvilke himmelske rettigheter du har her nede på jorden.  Derfor ville Jesus gjøre disiplene oppmerksom på hvilke veldige muligheter vi har her nede.

 

GI OSS IDAG VÅRT DAGLIGE BRØD

 

Har du tenkt over dette lille ordet idag når du ber?

Dersom du får innbydelse til et festmåltid i dag, må det jo være noe i veien med deg om du ikke spiser maten i dag.  Den utsettelsespolitikken som du har drevet med overfor Gud er et angrep på det Gud har gitt deg – i dag.  Derfor er du i den elendige forfatning du er.

Du nøyer deg med å gå rundt på det ene møtet etter det andre for å høre de forskjellige versjoner i forkynnelsen av Guds ord, som skaper den største forvirring hos deg.

Men når du inntar en bestemt holdning innfor Gud, gjennom hans ord, vil du gjennom dette bevirke at Gud handler som en ansvarsfull Gud i tillit til den bønn du ber.

 

Å be til Gud er ikke å ramse opp lange bønner, ved å tigge og tigge og aldri få.  Gud hører ikke på deg.  Slutt med dine velformede bønner som ingen virkning har.  Men bønner, etterfulgt av tillit og takksigelse, vil resolutt få Gud til å handle og derigjennom få verden til å forstå at vi har en forbindelse med en Gud som lever og har omsorg for oss.

 

Og så disse ordene vårt brød har en langt annen betydning enn det de fleste legger i det.  Jesus sier i Joh. 6, 51: «Jeg er det levende brød, som er kommet ned fra himmelen; om nogen eter av dette brød, skal han leve evindelig; og det brød jeg vil gi, er mitt kjød, som jeg vi gi for verdens liv.»

Guds ord er det brød som han vil at hans barn skal spise.  Og i det brødet ligger alt det vi trenger til, både for vår ånd, vår sjel og vårt legeme.

Jeg tror at grunnen til at så mange av Guds barn er fylt med sjelelige og legemlige problemer er at de har glemt å ete sitt brød.

«Mitt hjerte er stukket som en urt og fortørket, for jeg har glemt å ete mitt brød.» Salme 102,5.

 

Når Jesus sier om den Hellige Ånd at «han skal ta av mitt og gi til eder», så vil han at vi skal forstå at det er vår rett; ved hans ord å bli styrket både til ånd, sjel og legeme.  Helbredelse er barnas brød; det gjelder ikke bare for legemet, men også for dine sjelssykdommer, og som oftest er de større enn de legemlige sykdommer.

Jesus sier til disiplene ved Sykars brønn: «Jeg har mat å ete som I ikke vet om», og som de fleste i dag heller ikke vet om.  Men ved å ete dette brød oppstår en stabil holdning i deg, og som gjør deg oppmerksom på at likesom Gud har ansvar for oss har også vi ansvar overfor Gud, og for vår neste.  Derfor sier han: 

 

FORLAT OSS VÅR SKYLD, SOM VI OG FORLATER VÅRE SKYLDNERE

 

Så mye som du forlater din neste forlater Gud deg.  Du kan ikke be til Gud med hat, misunnelse, bitterhet og et utilgivelig sinn mot din neste.  Du behøver ikke engang tenke på å be.  Derfor står det om Israel: «For deres hårde hjerters skyld gav Gud dem loven på stentavler» i stedet for sitt levende ord i nye kjødhjerter.

 

OG LED OSS IKKE INN I FRISTELSE, MEN FRI OSS FRA DET ONDE

 

Vi vet at Satan frister oss hele dagen, men Gud frister ingen!

Når Jesus sier: «Led oss ikke inn i fristelse», så var det for å fortelle dem at da skulle de ikke frivillig gå inn i fristelser.  For dersom de gjorde det fritok de også Gud for ansvar for det de selv hadde gått opp i.  For dessverre er det mange som unnskylder seg med å si:

-        Jeg er dessverre så svak.

Men ikke ett menneske er så svakt at de ikke kan unngå de feller Satan legger for en.  For alle mennesker har en voldsom vilje, og det beviser de ved å gjøre hva de vil, enten av det vonde eller av det gode.  Du er så sterk i din vilje som det du lar Gud råde over deg.  Derfor sier Jesus i Joh. Åp. 22: «Den som vil han komme»!

Og ved at du legger din vilje i hans vilje, frir også Gud deg fra det onde.

 

Så det neste:

 

FOR RIKET ER DITT

 

Hvilket rike?  Det som er inneni deg, og som han vil være konge over.

«Løft, I porter, eders hoder, og løft eder, I evige dører, så herlighetens konge kan dra inn».  Salme 24, 7.

Og så mye som du overlater styre og stell til ham, i hans rike som er inneni deg, så mye får avslutningen av denne bønn full gyldighet:

 

MAKTEN OG ÆREN I ALL EVIGHET! 

 

AMEN!