Side 21 av 26
Søndag, 18. desember 2022
HVILKEN KARAKTER HAR VEKKELSEN FØR JESU GJENKOMST?
AV AAGE SAMUELSEN
KLIPPET FRA VEKKEROPET NOV./DES. 1979
Det er jo ikke tvil om at det innen alle samfunn finnes mennesker som både lengter og ber om vekkelse, men det finnes også mange som har sin bestemte mening om hvordan vekkelsen helst bør være, og til hvem vekkelsen skal komme.
Men et slik behov kan ikke Gud møte. Motivet for vekkelse må være ut ifra det syn du har på tilstanden både med deg selv og Guds folk. Israel trellet under Egypten i 400 år før de forstod at det måtte et guddommelig inngrep til – ut ifra en indre åpenbaring hos den enkelte israelitt – om hvordan tilstanden i Israel var. Og den dagen de oppdaget at alle egosentriske begjær ikke kunne bedre tilstanden, og dette ble skjøvet til side, kom nødropet fra hjertets dyp: «Herre, fri oss ut! Kom i hu dine løfter til Abraham! Tilgi oss vår synd og utroskap mot deg!» DA hørte Gud!
Det finnes ikke noe som kan stoppe Gud, og hindre ham i å hjelpe sitt folk når han hører hjertets nødrop. Det finnes ingen fyrste, hverken på jorden eller i helvete, som kan stenge veien til Løfteslandet med en allmektig Gud bak seg og foran seg.
Likesom karakteren av vekkelsen i Israel på Mose tid bar preg av hjertets erkjennelse, med påfølgende tegn, under og mirakler, så vil også karakteren av vekkelse – med tegn, under og mirakler – prege vekkelsen før Jesus kommer.
Leser vi i Nehemias bok ser vi presis det samme der. Det ble ingen vekkelse før Nehemias, innfor Guds åsyn, erkjente sin og Israels synd og utroskap mot Gud. På Guds befaling ryddet Nehemias Israel for alle fremmede makter i menigheten. Forskjellige folkeslag som før hadde fri adgang til menigheten ble nådeløst kastet ut. Det hebraiske (åndelige) språket, som hadde vært fortrengt av fiendens mange språk, kom igjen til heder og verdighet.
Presten Esras og lovboken fikk igjen sin opphøyde plass. Det er dette som vil særprege menigheten før Jesus kommer.
Jeg tror heller ikke at det virvar av kirker, menigheter og sekter har lang levetid i den vekkelsen som vil særprege avslutningen av nådens tidshusholdning. Alle falske forhåpninger fra predikanter og pastorers hjerter om at den og vi skal være ledere for en slik vekkelse – slike tanker brenner opp i den fortærende ild som vil brenne i en bibelsk menighet.
Da Jesus avsluttet sin tjeneste ble den avsluttet med et rop ifra hele folket: «Få denne mannen bort!» Det samme vil skje med hans menighet. Hele verden vil rope: «Få disse menneskene bort, vekk med dem! Vi vil ikke ha dem her lenger!» Alle de som har tenkt seg en vekkelse med hyldest fra verden bør slutte å tenke.
Det var ingen hyldest til Israel fra Farao og hans hær da de drog ut av Egypten. Det var heller ingen som fulgte apostlene i menighetens første tid. Et typisk kjennetegn var: Hån, forakt og forfølgelse.
Ingen sa om sitt at det var hans eget, de elsket hverandre og hjalp hverandre. De led døden for Jesu skyld. Det samme vil skje med menigheten før opprykkelsen. Likesom tornebusken var tent i brann av Gud, og tegn, under og mirakler påskyndet utfrielsen fra trelldommen, presis det samme vil særprege endetidens menighet. Alskens falske motiv, spekulasjoner, intriger, hykleri og falskhet, og alle adamittiske titler vil ikke ha en sjanse i en slik vekkelse. Bønnerop fra et hjerte i nød vil få Gud til øyeblikkelig handling. Hans veldige arm vil slå fienden vekk ifra sitt folk. Ingen syk vil være i en slik menighet: «Jeg, Herren, er din lege!» Guds ord vil igjen få sin hedersplass, og den profetiske Ånd vil bli en maktfaktor. Og jeg tror at dette rop ifra hjertet, som også Johannes ropte på øen Patmos: «Kom Herre Jesus, ja kom Herre», og som nu er i sin begynnelse, vil tilta mer og mer.
Det blir ikke et rop på predikanter av forskjellige størrelser, det blir heller ikke rop om tegn, under og mirakler, men et hjerterop på HAM som kan fri oss ut fra all synd og trelldom. HAN alene kan rense vår sjel hvit som sne, som skal komme med alle sine hellige og løfte sin menighet opp fra denne fordervelsens dal.
Det må dannes bønnekjeder med nødrop til Herren over hele verden, som har ett eneste begjær i sitt hjerte, og det er: Å bli satt i brann før Jesus kommer!
La kirker og menighetsritualer, biskop, prest, pastor og predikanttitler brenne opp, jo før jo heller. Det har ingen plass i den kommende verden. Prekekunst, ønskevekkelser og falske forhåpninger er fullstendig verdiløse.
Det var ingen jordisk glans over Jesus på korset, heller ikke over menighetens første tid. Det var kun Guds veldige kraft som var den avgjørende faktor, og det er den kraft som karakteriserer og særpreger menighetens avslutning i denne verden.
Vær med i denne bønn: HERRE JESUS, KOM SNART! AMEN!
