Lørdag, 17.09.2022
SEEREN OG SKRIVEREN ENOK
AV AAGE SAMUELSEN
Klippet fra Vekkeropet nr. 1 - Jan. 1982
Gud har gjennom alle tider hatt profeter og seere til å formidle hans budskap til menneskene, like siden fallet. Den første var Abel, som hadde et klart blikk på det som skulle komme i fremtiden da han tok seg ut et lam, og henviste ved det offeret til Gud i samsvar med det som døperen Johannes så, da han ropte til folket og pekte på Jesus: «Se, der Guds Lam, som bærer all verdens synd.»
Det var den samme seerånd som også kom over Enok, fordi han vandret med Gud, og fikk høre og se ting som de andre ikke fikk oppleve. Enok ble også den første som lærte skrivekunsten og som skrev ned ting som skulle skje helt inntil endens tid.
Når en leser i Dødehavsrullene, om alt det som skjedde i himmelen, og som er gjemt til oss i dag, så gir det oss et dypere innblikk og klarere syn på hvorfor alle de hellige, fra Abels tid og inntil dags dato, har holdt ut i den fryktelige kampen som er mellom de hellige og de vantro.
Men det er også en annen ting vi ser, og det er hvor mange det er av de som gir seg ut for å være Guds vitner som fullstendig mangler Gudsåpenbaring, og som forkynner ting som intet har med Gud å gjøre, og som skaper fullstendig forvirring. Gud sa til Abraham: «Jeg vil vise dig hvor du skal gå!»
Enok så den kommende verdenskatastrofe ved vannflommen, som han fortalte til Noa som også vandret med Gud. Og den åpenbaring ble en redning for Noa og familien.
Enok så også den neste katastrofe, at verden skal tilintetgjøres ved ild, og det finnes ingenting som kan redde verden fra denne katastrofe. Det er nok dem som kan innvende mot det og si: «Når Gud er allvitende, kan han ikke da stoppe det?» Da må jeg spørre: «Er det for at menneskene fremdeles skal leve i de verste synder og ugudelighet? Som de gjorde på Noas tid?» For menneskene vil ikke omvende seg til Gud, og som et menneske sår, så skal de også høste.
Derfor har Gud alltid hatt forbindelse med jorden ved mennesker som vandrer med Gud, som får se og høre ting som ingen andre ser og hører, og derved gir menneskene advarsel om å omvende seg fra den vei som fører til evig fortapelse, så de skal være uten unnskyldning for det som kommer over jorderike.
Det tar altfor stor plass å nevne alle profetene og profetinnene som vandret med Gud og mottok syner og åpenbaringer, og som alltid sa: «SÅ SIER HERREN!» Dette har intet med sannsigeri å gjøre. Vi vet at Satan gir enkelte av sine barn spådomsånder.
Jeg kom herved til å tenke på et tilfelle da jeg kom inn i en sigøynerleir, der en sigøynerkvinne med en spådomsånd skrek imot meg med frykt: «Gå fra meg! Du har med Ham der oppe å gjøre.»
Og det er godt å vite at demonene vet om dette, og er redde for den ånd vi har. Men den ånd vi har gir oss også skjønn på hvilken forkynnelse som er fra Gud, og den som er fra Satan. Paulus sier: «Vi er ikke uvitende om Satans tanker.»
Når Paulus var i Paradis, den tredje himmel, så han og hørte han ting som Gud nektet ham å fortelle til menneskene. I menighetens første tid, hvor Satan forsøkte å trenge inn med sitt intrigespill og forføreriske ånder, var den Hellige Ånd så mektig over menigheten at «av de andre våget ingen å holde sig nær til dem.» Ap. gj. 5, 13. Da Satan forsøkte å komme inn i menigheten ved Ananias og Safira kom seerånden over Paulus til hjelp og avslørte dem så de falt døde om.
Når en ser hvordan Satan lurer de frelste i dag, ved falsk forkynnelse, falsk helliggjørelse og falske åpenbaringer, som igjen resulterer i dannelse av kirker og menigheter i hopetall, med hver sin falske lære og søtsuppeforkynnelse, så er de ikke underlig at respekten for de hellige ting, og Gud, blir borte. Det er den ånd som mangler, som roper ut: «SÅ SIER HERREN!»
Det koster å være i besittelse av den ånd som ser og hører ting som de andre ikke ser. Det koster lite, eller intet å kalle seg frelst, men det koster livet å vandre med Herren. Det koster å fortelle folket sannheten, det var derfor profetene mistet livet. Stefanus var full av den Hellige Ånd og tro, og han fortalte folket den hele sannhet, men det kostet ham også livet.
Den åndelige tilstand og fattigdom blant de kristne i dag er de selv skyld i, fordi de sier som Israel – etter at de hadde dratt ut av Egyptens trelldom: «Kom, la oss gjøre oss en konge og være som de andre.» Men vårt liv her på jorden er bare en kort overgang til evigheten, det som Satan setter alt inn på å ødelegge.
Ingen tradisjoner, eller kjødelige menighetsordninger som bare fører Guds folk bak lyset, har noen betydning i evighetsperspektiv. Det er deg alene med Herren og den Hellige Ånd som er veileder til hele sannheten. Å be til Gud er ikke å holde foredrag for Gud, med tomme fraser, Gud hører aldri på det. Han vil ha ditt hjerte, og ikke alt pratet ditt.
Det er ingen tvil om, når vi ser utviklingen i verden, at Jesus er ved å stige ned til den menighet som skal møte ham i luften, og som har den Ånd over seg som ser og hører dette rop: «Se, Brudgommen kommer! Gå ham i møte!» Og når det står SE! Så menes det den Ånd som ser mere enn hva de andre aldri får oppleve. Og det er den Ånd som vil vise oss Jesus så som han er. La oss sammen med Johannes hver dag si: «KOM HERRE JESUS! KOM SNART!»
