"Kjære Aage Samuelsen
Jeg skriver til deg og ber om forbønn for meg selv, da jeg er meget plaget med angst og smerter i kroppen. Jeg har vært hos mange som har bedt for meg, men jeg blir ikke bra. Hvorfor blir jeg ikke helbredet? Hvem har skylden? Jeg ønsker at du kunne svare meg på disse tingene da det er vanskelig for meg å forstå.
Med vennlig hilsen
En broder"
HVORFOR BLIR IKKE ALLE HELBREDET?
Av Aage Samuelsen
Fra Vekkeropet nr. 5 – mai 1985
Dette spørsmålet har jeg fått utallige ganger siden jeg ble frelst, og er i grunnen ganske enkelt å svare på. Men svaret er dessverre vanskelig for mange og godta. Enten tror man og godtar det Gud har sagt eller så godtar man det ikke.
Nå vet jeg at det finnes predikanter som stiller krav til den syke når de blir bedt for, som at de «må ha tro», osv. Men i Jak. 5, 14 står det: «TROENS BØNN SKAL HJELPE DEN SYKE». De syke har mer enn nok med sin sykdom og smerte. Men det er lettere å be for syke som ikke har tilhørt kirker og menigheter hvor de forteller folket at det er «Guds vilje at de skal være syke», for en slik vrangforestilling er det vanskelig å få dem ut av. En predikant som forkynner dette kan heller ikke vente at Gud vil helbrede den syke.
Første betingelse for helbredelse er at du må tro at han er til, og at han lønner den som søker ham. Vi bør også vite at helbredelse er en vesentlig del av Jesu forsoningsverk på korset, og at helbredelse er en restaurering av den Hellige Ånds tempel som er vårt legeme. Når vi, som mennesker, har sans for å bo i hus som er helt i orden, kan det aldri være Guds vilje å la den Hellige Ånd bo i et falleferdig tempel. Og der hvor dette ikke blir forkynt, kan heller ikke folket tro. Gud har satt menneskets alder til 70 år, og 80 år er meget nåde, og når Gud kan spe på både til 90 og 100 så er det nåde over nåde.
Det er også en annen sak som ofte kan være en hindrende faktor for helbredelse, og det er at de gjerne vil være friske, men de skammer seg for å bekjenne Kristus som sin Frelser og helbreder. De vil holde fast på den tradisjonelle religionen og kirkens vranglære, for i den er det ikke noe anstøt. De er redde for å bli kalt et utskudd i familien og vennekretsen. Da bør de heller ikke vente at Gud skal røre ved dem. Det er ikke Gud som skal gå med på våre betingelser, men omvendt.
Jeg kan ikke forstå hva de er redde for, og hvorfor de skammer seg for å bekjenne ham som har gjort alt godt for oss. Han som vil at vi skal ha det godt i alle deler: «JEG SKAMMER MIG IKKE VED EVANGELIET, FOR DET ER EN GUDS KRAFT TIL FRELSE (både til ånd, sjel og legeme), FOR HVER DEN SOM TROR». Rom. 1, 16.
Når du søker Jesus som helbreder må du la dine og andres meninger og forbehold fare, og spørre deg selv: «Har mitt medisinforbruk hjulpet meg? Har legene hjulpet meg?» Eller er du bare blitt verre, som den blodsottige kvinne? Dersom du er oppgitt av mennesker, er du aldri oppgitt av Gud! Han venter på din kapitulasjon. Hvor syk du enn er, rør bare ved ett av hans løfter, så vil Guds kraft strømme gjennom deg og løse deg fullstendig. Tro at han er til, og at han lønner hver den som tror på ham, i Jesu navn!
