Fredag, 21. juli 2017

Redaksjonen i Faktuell ARENA

Før leserne går videre i denne artikkelen vil vi tilråde å lese artikkelen ovenfor: «HATET MOT BRODER AAGE M/VENNER» først.   

Rosa Werina Samuelsen har jo vært stjerne i et TV-intervju i sommer, og har fått sitt navn i avisen.  Så går det noen dager og folks interesse dabber av og forsvinner.  Folk drar på ferie og ting blir som før, men da blir tomrommet så stort at hun må "finne på noe".  Og det hun "finner på"kommer til syne på Facebook, den 9. juli d.å. 

For å skape ny blest om seg selv går hun offentlig ut med nye fabler og historieforfalskninger om Aage Samuelsen, hans medarbeidere og venner.  Og tro det eller ei, hun gleder seg til reaksjonene.  Hun sitter hjemme i sin egen stue og pønsker ut løgner og spetakkel, mens hennes søsken gir henne ryggdekning.  

De fleste vil nok raskt forstå hvor lost og villfaren hun er når vi legger de historiske sannheter til grunn, som knuser løgnene hennes og fratar henne absolutt all troverdighet (hun flyter jo bare på å bære Aages etternavn).  Vi gjentar: Fra vår side tåles ikke flere løgner og fabelhistorier.

KVINNENE I MARAN ATA

Også denne gang går hun i strupen på Aage Samuelsen, og nå også Sissi Tollefsen og de andre kvinnene i Maran Ata på 1960-tallet (tidlig 60-tall).  Hun sikter til Maran Ata bevegelsen før det kom til et brudd mellom spesifikke brødre på sentralt hold i Maran Ata og Aage Samuelsen.  Aage forlot denne virksomheten tidlig i 1966 og fortsatte sin predikantvirksomhet som før under navnet «Vekkeropet Maran Ata», - det navnet Gud selv hadde talt til hans hjerte at han skulle bruke.

Werina Samuelsen vet ikke at Maran Ata var en bevegelse som ble stiftet av Aage Samuelsen m/venner i Sissi Tollefsens hjem i Liegaten 1 i Skien høsten 1957.  Hun var ikke engang født på den tiden. Så når hun snakker om «kvinnene i pappas menighet» vet hun heller ikke at Aage aldri noen gang anså Maran Ata bevegelsen for sin menighet.

Det er kvinnene i 1960-årenes Maran Ata (fra den tiden Werina fremdeles gikk i bleier) hun nå dypt krenker.  Hun kraftig sverter, kliner spy og annen guffe over dem med løgnene sine, og hun stempler dem bl.a. som, sitat: «siklende kvinnfolk (…) som ikke gikk av veien for at Aage hadde kone og barn».  Og: «de ikke gikk på møte for å høre Guds ord». Hun var «liten jente den gang», sier hun, og «det sitter klistret». 

Skulle man hørt på maken til løgn!   

I sine nye løgner avslører også Werina at terroren de bedriver mot oss slett ikke handler om «arv av blomsterpotter og hatter, osv.», - hvilket vi hele tiden har visst og gitt uttrykk for. Det handler om hat, sjalusi og trosforfølgelse av oss i bevegelsen som Aage Samuelsen stod som leder av, - for nå er det også helt andre personer enn oss hun flyr i synet på!

SISSI TOLLEFSEN

aage hos sissiWerina slynger ut de groveste løgner mot Sissi Tollefsen (1895-1978) som var en av Aages nære medarbeidere helt til hun gikk bort.  Hun har "hørt," bl.a. sitat: «mange historier fra de eldre», og: «hun ble jo skilt og ex mannen hennes endte opp som en uteligger i Oslo by, når han gikk bort ropte hun høyt, ja da har han endelig kommet til helvete der han hører hjemme», og at Sissi skulle ha vært en «fisefin dame» med «flott hatt» som behandlet Werinas mor «som søppel». Werina Samuelsen aner ikke hvor mange det var som kjente den ekte Sissi Tollefsen, som slett ikke var den figuren Werina dikter opp.  Les også her: "Minneord om Sissi Tollefsen

Bildet til venstre viser Aage ved skrivebordet hjemme hos Sissi på 70-tallet, der han i flere år hadde sitt kontor (han kunne ikke ha det hjemme hos seg selv).  Bildet av mannen på skrivebordet er May-Britt sin morfar Thoralf Tollefsen, og hennes mormor Sissis mann, begge disse de to er det Werina denne gang kaster sine fandenivoldske løgner over.  May-Britt sin morfar gikk bort i 1962. 

HATEFULLE KREFTER

Når Werina snakker om alt hun "har hørt fra de eldre" så er det sine egne søsken og mor hun sikter til: bl.a. Tulla Samuelsen som verken klarte å skjule sitt intense hat til Sissi eller bevegelsen generelt, og Edna Kallevik som alltid har utvist et glødende raseri og avindsyke mot folk i bevegelsen. Bevis for våre påstander om dette er å finne i søsknenes egne uttalelser til ukeblader og aviser, og også konkrete episoder der tidsvitner har vært til stede.  Et eksempel er: Da Sissi døde i 1978 utbrøt Tulla til sin far, i vitnes nærvær: «Det er deilig å tenke på at Sissi er død!», og Edna Kalleviks egne uhyggelige uttalelser den kvelden de knuste verandadøren og brøt seg inn i huset til Synnøve og Iwi, den 29. desember 1987: I mange vitners nærvær skrek hun: «ENDELIG er pappa død!!!! ENDELIG er vi kvitt den jævelen og de hælvetes Maran Ata vennene! Maran Ata er død!  Maran Ata er død!» - mens hun vrengte av seg støvlettene sine og slang dem rundt i stuen. 

Underlig å tenke på at i den senere tid har den samme Edna Kallevik vært og besøkt den «døde» Maran Ata på deres stevne i Seljord.  Men det var jo først etter at hun uttalte i media for noen år siden: «Vi visste ikke at han (Aage) var så stor!»  Hun ville vel sole seg i glansen av sin far, og kanskje få litt ære som datter av han som «var så stor». Han som hun foraktet og var respektløs mot, men som hun senere – etter hans bortgang – hadde forstått var høyt respektert og elsket av dem som satte pris på ham og hans utrettelige arbeide for Guds sak. 

Apropos Maran Ata, - slik den framstår etter skillet, - er ikke det den samme bevegelse Aage engang stiftet, selv om de påberoper seg å være videreførere av den. Og den er heller ikke den samme som virksomheten Vekkeropet Maran Ata, som var bevegelsens navn etter bruddet i 1966.

Vi vet at Kenneth Samuelsen (avdød) og hans sønn tidligere har skrevet på Facebook at de, - søskenflokken, - er de «best egnede til å drive «pappas ånd og verk» videre.»  Men hvem tror de ville være så naiv og dum å godta dem som åndelige ledere?? De som banner og sverter som styggen selv og stjeler både penger og annet om sjansen byr seg. Om det hadde vært riktig ville første betingelse være at de tok imot Gud i sitt hjerte, og ikke minst gav både Aages gjerning og hans rene forkynnelse den dypeste respekt, hvilket de ikke har gjort til dags dato.

Ikke mange vet hvor flau, fortvilet og noen ganger rasende, Aage var over deres oppførsel.

WERINAS LØGNER OG OPPVEKST

Werina skriver videre på sin FB-side: «Han (Aage) var aldri hjemme».  Og tidligere har hun gått ut i Dagbladet og andre steder og sagt at hun «vokste opp i et alkoholisert hjem». Så hvem var det da som lagde det alkoholiserte hjemmet? Det kunne jo ikke være Aage for han var jo aldri hjemme!!

Vi vet at Werina lyver en masse, men dessverre vet ikke alle andre det, skjønt vi har et håp at det demrer for folk som har trodd hennes løgner, slik at de i det minste kan se saken med litt andre øyne etter de faktaopplysningene vi kommer med her.

Hun sier: «Jeg er så glad og stolt av hvem jeg er i dag, og det er takket være vår mor …».  Ja, hun er sin mors datter og kopierer henne.  Elisabeth Samuelsen rykket nemlig offentlig ut på førstesiden i VG i 1972 og sablet ned Aage, hans venner og virksomhet.  Mye av det Werina skriver på sin FB-side er ganske i overenstemmelse med hva moren skriver i VG.  Så vi vet hvor løgnene stammer fra.

MOTREAKSJONER

Nå er det stor sannsynlighet for at noen av de kvinnene Werina sikter til, - som var med i Maran Ata bevegelsen på begynnelsen av 1960-tallet, - fortsatt lever. Om disse får vite hvordan hun beskriver dem på sin FB-side må hun ikke utelukke at det kan komme reaksjoner fra den kanten også.  De som har gått bort derimot har ingen anledning til å forsvare seg mot løgnene, - Aage inkludert!  Men naturligvis faller de oppdiktede «historiene» hennes som stener til havets bunn for oss og alle andre som kjenner til Maran-Atas historie.

MØTENE PÅ 1960-TALLET

Så til Sissi Tollefsen: Nå har det seg slik at May-Britt Hansen (født mange år før Werina) er Sissi Tollefsen sitt barnebarn. Hun var ofte med sin mormor på møtene i Festiviteten og mange andre steder allerede fra før Werina ble født (1959) og i årene fremover. Det var fantastiske møter, i en ubeskrivelig himmelsk atmosfære, hvor store ting skjedde.  Folk ble frelst og helbredet der de satt eller stod, og May-Britt ble selv åndsdøpt midt i en sang på et møte i Festiviteten. Det var evangeliet om Jesus Kristus, - han som gav oss frelsen uforskyldt av bare nåde, - menn, kvinner og barn kom for å høre.  Og mannen, Aage Samuelsen, som formidlet dette budskapet var kalt og sendt av Gud selv. Han var Guds venn.

At Werina uttaler seg slik om Sissi Tollefsen viser nok en gang at at det er bevegelsen, og først og fremst dens frontaktører, hun ønsker å ramme.  May-Britt kjenner sin mormor, hun hadde så visst en langt høyere klasse enn å føre et slikt skittent språk, eller i det hele tatt å ta slike ord i sin munn.  Men det språket Werina tillegger Sissi, er for henne selv et helt dagligdags språk, som hun nok har arvet fra sin egen mor. 

Vi ser tydelig hatet og misunnelsen som ligger til grunn for at hun angriper Sissi Tollefsen, for hos Sissi hadde Aage et trygt og rolig sted der han hadde kontor og kunne være i fred og jobbe uforstyrret.

 

HÅN AV AAGES VENNER 

Hun kaller Aages venner for «de såkalte vennene» som om han ikke visste å skille venn fra fiende.  At han skulle ha holdt møter for, sitat; "siklende kvinner" viser en uhørt forakt og respektløshet for Aages livgjerning og kvinnene i bevegelsen.  FY FOR SKAM!!!!  Hun avskriver ham som barneoppdrager (man kan nesten si heldigvis) og gir sin mor all ære for å være den hun er, og det er hun « stolt av».  Ja sannelig: Som mor så datter.

Oppsummert handler dette om å ramme alt hva Aage sto for, og hele hans gjerning som evangelist, og ikke minst hans rene bibelske forkynnelse.

Noen setter dessverre Aage i bås med Werina og hennes søsken. Men de er alle sammen voksne personer som har valgt sin egen vei (bl.a. humanetikken og kirken) som slett ikke er den samme vei som Aage valgte. 

DERES EGNE MERITTER

I stedet for å trakassere og lyve allehånde ondt om andre mennesker, - som aldri har gjort dem noe, -  burde de begynne å fortelle de groteske historiene som kan hentes frem fra deres egen livsførsel, der er nok å ta av.  Folk ville fått «hakeslipp» av deres ville og vulgære livsstil, som handler om fyll, narkotika, grotesk ordbruk, tyverier, arrestasjoner og lange fengselsopphold hos noen av dem, - og vi oppfordrer dem til å gå detaljert til verks!

RED. 

Les også artikkelene: 

Werina Samuelsens manglende virkelighetsbegrep

og. Rosa Werina Samuelsens fantasiverden og fanatiske løgner om oss