Tirsdag 4. juli 2017
Av May-Britt Hansen
Nå er vårt beger overfylt! Fire av Elisabeth Samuelsens seks barn har fått tilsendt et brev fra undertegnede, der de med all tydelighet blir gjort oppmerksom på at det fra vår side er full stans i «å overse», «ikke bry oss om» «tie i hjel» osv. ethvert angrep mot oss hvor vi blir hengt ut i offentligheten som kjeltringer, bedragere og det som verre er av disse typene. Vi har tålt det lenge nok! Nå tar vi igjen, og det så det monner. Vi går derfor nå offentlig ut med deres sannferdige merittliste, og virkeligheten omkring det stygge ondskapsfulle spillet de driver mot oss, - som vi har førstehånds kjennskap til. Det er den hemningsløse lystløgneren Werina Samuelsen som nå har gitt oss klarsignal til å gå ut med historier om dem vi aldri tidligere ville ha offentliggjort, - fordi hun ikke klarer å beherske seg og går amok på nettet ennå en gang. Nå kommer konsekvensene av den 30-40 år lange pågående drittkastingen deres mot oss.
Det som gjorde at Werina Samuelsens «friket ut» denne gang er bl.a.:
Det har vært et lite innslag i NRK distriktsnyheter, Telemark, om «barnas» «gave» til Telemark museum: Elisabeth Samuelsens barn har gitt bort en dress, et par hatter, en gitar og noen andre småting de har samlet sammen for at museet skal «ta vare på» det som skulle ha tilhørt Aage Samuelsen. Det var Werina Samuelsen som var «talsperson» for familien i denne seansen.
Nå kjenner vi Werina Samuelsen svært godt. Hun er en systematisk stalker, som sprer sykelig løgnpropaganda om oss på nettet, ved siden av å sende de verst tenkelige ondeste hatmeldinger an masse, spesielt til Synnøve, men også til undertegnede og et par andre av oss i virksomheten. Dette har hun holdt på med i snart 30-35 år. Hun er hva man kan kalle lystløgner, (hun har gått under navnet «lystløgneren» i familien siden hun var liten) og lystløgner pr. definisjon ifølge oppslag er at: «En slik person ønsker å imponere andre. Lystløgneren føler seg svært liten i seg selv, og må derfor dikte opp historier for å gjøre seg interessant for andre. De har ofte vanskeligheter med å skille fantasi og virkelighet, og opptrer på mange måter lik en narkoman.»
Werina Samuelsen ble rasende da hun ikke fikk NRK til å kringkaste alle løgnene sine om oss i det nevnte NRK-programmet. (Hun sendte en fandenivoldsk SMS om dette programmet til Synnøve på forhånd). Heller ikke avisen Varden har publisert dem. Den søpla hun serverte den/de journalisten(e) som stod for innslaget (Anne Lognvik bl.a.) ble til intet, og Werinas planer gikk i vasken. Dermed måtte hun finne på noe annet ondskapsfullt, som å sette løgnene på Facebook i stedet, og spre dem til den/de som tror på lystløgneren og gjerne sprer søppelet videre.
Det er jo merkelig at ingen kommer på å spørre oss om hva som er den virkelige «storyen» her?
Om Iwi Christin og hennes far Aage Samuelsen:
Frekk som hun er lyver Werina om Aages og Synnøves datter Iwi Christin. Ikke bare forsøker hun å frata Iwi hennes far, men også å frata Aage hans farskap til sin yngste datter Iwi Christin. Og hvem er hun - Werina/de - som våger seg på det?
Se familielikheten på bildene av Iwis farmor Anna , Iwi Christin (hennes barnebarn) og pappa Aage til venstre i artikkelen.
Og hvem i all verden er Werina, eller hennes søsken, som mener seg å ha fullmakt til å gjøre det??? En dame fra Danmark, derimot, et pikebarn som Aage ALDRI vedkjente seg farskapet til, har «barna» tatt inn i flokken som sin halvsøster. De har til og med gitt henne en av sølvplatene som Aage fikk i sin tid.
Akkurat så onde er de mot Iwi og Synnøve. Men de er og blir i bakvendtland! Det er 30-40 år siden vi oppdaget at det de stadig beskylder oss for å gjøre, være osv., er presis lik deres eget liv og levnet. Altså de «superlativer» de trykker ned over personer de har lagt for hat, slik er de selv! Snakk om at man kan lese dem som en åpen bok! Det mer eller mindre skjulte/åpenbare hatet mot Iwi fra søskenflokken har vært så stort at de (et par av dem kalte 
henne «lillesøs» før Aage døde) fysisk ønsket å se henne i rennesteinen. Etter at Aage Samuelsen gikk bort kalte de henne «Synnøves særkullsbarn».
Werina lyver like hemningsløst når hun påstår at de har tatt blodprøve som «bevis» for at han ikke skulle være Iwis far. Det har de ALDRI gjort. Alle seks nektet å gjøre det, selv da retten ba dem om det, av frykt for hva som ville komme frem om deres eget faderlige opphav, - det er bare å gå tilbake til avisene og sjekke fakta her! Iwi har de visst om helt siden hun kom til verden!
MEN: Aage var svært usikker på hvem som var far til Werina, - om det var ham selv eller en annen siden hans ekskone Elisabeth Samuelsen var notorisk utro, - og det var hun helt tilbake til tidlig på 1950-tallet. Det var selvfølgelig også en av grunnene til at de ble skilt. I 1974, da Iwi Christin var fire år gammel, ville Elisabeth Samuelsen
bruke denne lille jenta som våpen mot Aage for å kaste skylden på ham og frita seg selv for skyld. Synnøve ble stevnet inn som vitne av Elisabeth Samuelsens advokat i denne saken.
Selv var jeg med Aage Samuelsen rundt om i forskjellige anledninger i egenskap av å være hans sekretær, bl.a. til TV-opptak og i møte med forskjellige artister, politikere, managere, forlagssjefer osv., osv. Flere ganger hadde han også med seg Iwi Christin. Han var sprekkeferdig av stolthet når han presenterte henne for dem som sin yngste datter. Pappa Aage og vakre Iwi Christin hadde et helt unikt far/datter forhold. Iwi var/er svært stolt av faren sin, og den absolutt eneste av barna som har vist ham den respekt han virkelig fortjente som far. Dessuten er hun en usedvanlig varmhjertet, intelligent og flott person, med en god porsjon integritet, og det er virkelig mer enn man kan si om hennes halvsøsken. En av Aages søstre, Mary, Iwis tante, fnyste i nesen en gang ved en episode der noen av halvsøsknene hennes kom med sine sedvanlige uttalelser, full av sjalusi mot Iwi Christin: «Fysj! De burde da virkelig heller være glad for at de HAR en slik flott søster som Iwi!»
Om utklippsboken som er gitt til Telemark Museum:
Werina lyver om utklippsboken som er gitt til Telemark Museum. Denne boken har aldri vært i Aages, min eller vår eie.
Vi har hørt det før fra Werina, i noen fryktelige SMS-er, at vi skulle ha gitt en utklippsbok til forfatteren Jon Gangdal. Det har vi ALDRI gjort! Vi har aldri gitt fra oss noe som helst av ting vi har tatt vare på som gull i virksomheten. Selv har jeg faktisk lydbånd helt tilbake til 50-tallet som jeg fått etter min mormor Sissi Tollefsen. Det var i hennes hjem i Liegaten 1 i Skien at Maran Ata ble stiftet i 1958. Jeg har samlet på «stenkaker», singler, små EP-er, LP-vinyl og mye annet. Jeg har nesten alle Maran Ata bladene, fra 1. nummer i 1960, samt mengder med utklipp, bøker, hefter og annet, og når det gjaldt bladet Vekkeropet, så var jeg selv med på å utforme layout på de fleste utgavene på 1980-tallet. Det kunne ikke ramle meg inn å la noen ta dette med seg – uansett motiv. Kenneth og Werina Samuelsen, spesielt, har ment at alt som finnes av utgivelser etter Aage Samuelsen tilhører dem. Så om folk har kjøpt kassetter, bøker og annet så skal de vær så god å sende det til dem. Det mangler en verden av forståelse på hva som er «mitt og ditt».
Elisabeth Samuelsen og flere av hennes barn fikk tilsendt Vekkeropet i postkassen. Jeg var selv med på å sende til dem. Ingen av dem forstod å verdsette dette. Da Kenneth Samuelsen var på Hotel Dalen en kort periode og likesom «jobbet» gikk han rundt og hånlig kalte Vekkeropet for «Vekkeskriket», og sa til folk som kom for å se på hotellet at «de (altså «barna) bare hadde hatt problemer med pappa!» Det er mange vitner til det. Han stjal fra kassa slik at byggelederen på Hotellet (Arne W. Karoliussen) ikke lenger ville ha nøkkel og sendte den med Synnøve tilbake til Aage. Aage ble aldeles knust over Kenneths oppførsel. Det ble kjent fra folk som lyttet til politiradioen at «når politiet var ute og lette etter narkomane i Skien og omegn, som de ikke fant, konkluderte de med at da var det bare å reise til Hotel Dalen så fant de dem der». Dette var det også Kenneth som var opphavet til. Til overmål presterer fyren å si til avisene at det var vi frelste i virksomheten (altså direkte myntet på oss) som drakk, turet og rotet rundt om. VI, som jobbet natt og dag, og solgte det vi eide for å redde hotellet (selv solgte jeg både bil og leilighet), mens han gikk mer eller mindre sauset omkring og dro med seg narkofolk som han gjemte på forskjellige rom på hotellet!!!! Frekkheten kjenner ingen grenser!!!!! Jeg er aldeles rasende på disse løgndjevlene. Det gikk ikke så lang tid før Kenneth Samuelsen fikk sparken av Aage.
Aage var dypt fortvilet. «De har alltid ødelagt alt for meg», sa han, «og nå gjør de det igjen!»
Vi har for en tid tilbake tatt kontakt med Jon Gangdal, og spurt ham ut ang. utklippsboken som Werina påstår at vi har «stjålet». Vi sitter med en epost der han bekrefter for oss at han aldri kan huske å ha mottatt noen utklippsbok fra oss.
Sitat:
1. Jeg ville neppe ha gitt noe til én kilde som jeg hadde fått fra en annen – uansett hvem jeg måtte synes at materialet tilhørte. Slikt får folk ordne opp i selv. Jeg forstår jo også nå at jeg ikke kan ha fått noen utklippsbok av dere.
2. Om jeg likevel skulle ha kommet i skade for tilbakelevere noe til feil person (noe jeg altså sterkt betviler), ville jeg i alle fall aldri sagt at materialet var stjålet fra den ene eller andre. Hvordan skulle jeg kunne vite det?
Vennlig hilsen Jon Gangdal
Advarsel:
Når det gjelder uttalelser fra Rosa Werina Samuelsen på nett og andre steder der hun kommer til så må virkelig folk ta det med en kjempestor klype salt. Det er så mange uhyrlige løgner som blir spredt for vind og vær fra den kanten at man kan virkelig miste pusten av mindre. Vi kommer til å fortsette å tilbakevise ethvert nytt forsøk på å kjeltringforklare oss. Vi ER IKKE kjeltringer, vi har ALDRI VÆRT kjeltringer og kommer heller aldri til å bli kjeltringer. Vi har rent mel i posen. Og for å gjøre det klinkende klart: Aage ville aldri hatt en samboer som var kjeltring, heller ikke en sekretær og et styremedlem som kjeltring. Han omga seg ikke med kjeltringer, han var en ærlig og redelig mann som visste forskjell på rett og galt. Det gjør også vi! Elisabeth Samuelsens barn har hatt en god læremester på sin vandring; nemlig Elisabeth Samuelsen selv.
