Av May-Britt Hansen
Fredag 23. oktober 2015
Det er utrolig fascinerende å være vitne til at det Aage forutsa for 30-35 år siden bokstavelig talt har gått i oppfyllelse. Det har vi sett skje, og det skjer fremdeles hver eneste dag, men kanskje spesielt i dette året vi ennå er inne i. Aage sa bl.a.: Legg merke til hva som vil skje etter at jeg er borte; mine motstandere, alle de som har rast i mot meg i alle år, vil «danse» på graven min, de vil synge sangene mine uten blygsel og fortelle hvor stor pris de satte på meg og arbeidet mitt. De vil lage minnesmerker og statuer av meg, og ikke unnse seg for noen ting, - uærlige og falske som de er. Dette sa han mange ganger, både på møtene og i private sammenheng. Men, han sa også: Og mens de holder på som verst med frekkhetene og falskspillet sitt skal jeg reise meg fra graven og ta dem, - hele bunten!
Akkurat slik er det når man betrakter de mange som fortiden går rundt og opptrer som om de er Aage Samuelsen, - eller som ser ut til å tro at de så veldig «ligner ham» i ett og alt. De skråler og synger, hopper og danser og likesom «feirer» at det er 100 år siden han ble født. For meg virker det heller som om de jubler over at han er død, og at han er «kjekk å ha» som trekkplaster i håp om å få fylt sine stakkars slunkne pengepunger. Jeg leser og ser hvordan de elsker å skryte av å ha «kjent ham», og forteller hverandre, og for offentligheten, den ene røverhistorien etter den andre – sann eller usann – det spiller visst liten rolle. Er det fordi Aage hadde så mye humor at de tilsynelatende tror at Aage ville synes det er så greit?
Så er det jo slik da at AAGE ER VIRKELIG IKKE HER! HAN KAN IKKE TA IGJEN FYSISK ELLER VERBALT, MEN KANSKJE SER HAN DEM LIKEVEL … !? Eller for å sitere hva en kar skrev på en av de mange «Aage-Samuelsen-nettstedene»: «Er ikke Åge dau da?» Han forstår visst skuespillet! Spørsmålet oppstår selvsagt når man plutselig kommer inn på en side som har identiteten og navnet til en avdød! DET KALLES IDENTITETSTYVERI PÅ GODT NORSK! Jeg skjønner jo tanken bak det, for det kan ikke være så greit å promotere bare seg selv, - fremmede i dette miljøet som de fleste av dem er og totalt blottet for den suverene åndelige kvalitet broder Aage hadde. Han hadde virkelig ingen sans for kopier og andre apekatterier. Tvert imot!
De fleste såkalte kristne organisasjoner (frikirker, pinsekirker, evangeliesenter og alt hva de kaller seg) har ettersom tiden har gått mer og mer trykket den Norske kirke og dens falsklære til sitt bryst, og det er spesielt i disse miljøer at alle disse nye Aage-Samuelsen-kopiene opptrer hyppigst. De knytter troskapsbånd fra alle leire i en eneste stor og «salig» religiøs orgie på sine samlinger om «vår kjære broder Aages sanger».
Jeg tror mange vil være enig med meg i denne min påstand, selv om de kanskje ikke våger å si det høyt: Disse samlinger har en skjult agenda, der mange allierte krefter opptrer som narrer i et teaterstykke og søker oppmerksomhet for hva de anser som egen fortreffelighet og derved lurer folk til å tro at de er så spirituelle. Selv har de lite eller intet å fare med hva gjelder åndelige spørsmål. Det er nesten så man kan tro at de baserer sitt såkalte kristenliv på den menneskelige Aage Samuelsen, der de foruten å synge sangene hans også «forkynner hans liv og levnet her i verden». Men, som så mye annet tullprat som kommer fra de kanter, er det også fullt av oppspinn og forvrengninger.
Jeg undres virkelig: Hvorfor stod ikke alle disse Aage-Samuelsen-kopiene og likerne med ham mens han ennå var blant oss? Hvorfor var de ikke på møtene og stod brask og bram med ham i alle store og små seire, men også under den stadige ild, smerte på sjel og sinn og all annen motstand han alltid var utsatt for? Til og med var han utsatt for tre fysiske mordforsøk. Flere av «Aage-kopiene» var jo aktive på «den kristne arena» den gang også.
Faktum er: De aller, aller fleste av dem kjente ikke Aage, verken som person eller forkynner. Etter hva jeg, - og jeg vet også flere med meg, - har sett og erfart: Ikke én av dem når opp til broder Aages lilletå hva gjelder åndelig kvalitet og innsyn i, og forståelse av de guddommelige sannheter. Hadde de virkelig vært på samme åndelige plattform og nivå som broder Aage, ville også de vært utsatt for de samme demoniske hatefulle krefter som broder Aage, og det ville vi både hørt, lest og erfart i det ganske land, - og langt utenfor.
Vi som er tilbake, - av de som tok imot dette budskapet av hele hjertet, og ikke minst har tatt vare på det, - ser tydelig hvordan de ovenfor nevnte religiøse sjarlataner lar seg bruke som brikker i Satans finurlige spill. De river ned og bygger ikke opp. Men det utrolige er at til og med mange av dem som i årevis gikk på møtene, og selv fikk den store nåde av å være under den Guds manns forkynnelse, villig lar seg drille av disse kreftene. Bare den som er født påny – og har et skarpt åndelig blikk – forstår Satans plan med dette gufne, frastøtende skuespillet: Det er at det guddommelige evangeliet, overlevert av Gud selv, som broder Aage betalte med sitt eget liv for å forkynne for hver og en som tok imot, skal latterliggjøres, underslåes og ufarliggjøres, ja sågar tilintetgjøres om det var mulig. De har ingen forståelse for det som står: «FOR GUDS ORD ER LEVENDE OG KRAFTIG OG SKARPERE ENN NOGET TVEEGGET SVERD OG TRENGER IGJENNEM, INNTIL DET KLØVER SJEL OG ÅND, LEDEMOT OG MARG, OG DØMMER HJERTETS TANKER OG RÅD.» Hebr. 4,12.
Aages konsise og utilslørte avkledninger av den religiøse demon og dens undersåtters store innhugg i det såkalte «kristne Norge» har ikke funnet sin like hverken før eller etter hans bortgang. Når denne uredde Guds mann ikke lengre er blant oss, med livet som innsats til høylytt å rope VARSKO, - så finnes det heller ingen andre (prester, pastorer, predikanter eller hva de kaller seg) som er voksne nok, åndelig sett, til å gjøre det. Ett ord som stadig kommer opp i min bevissthet i denne forbindelse er: « … OG HERRENS ORD VAR DYRT I DE DAGER; AV SYNER VAR DER LITE.» 1. Sam. 3,1.
Aages sanger har alltid vært svært populære, - at sangene i tillegg er gitt ham direkte av Gud selv, gjør dem ikke mindre attraktive. Tekstene forteller at alt kjødelig ego er utelatt, og tilbake er kun hyllest og ære til vår frelsermann Jesus Kristus. Slike sanger kan ingen som ikke har direkte forbindelse med Gud lage, og slett ikke de religiøse.
Uvitende folk og nye generasjoner som aldri fikk oppleve møtene til Aage Samuelsen får heller ikke vite av de som i dag «tolker» Aage Samuelsens sanger, og skryter av å ha kjent ham inn til innvollene, at de ofte farer med usannheter og at de slett IKKE «var med broder Aage» inntil det siste. Vi som var til stede – både i medgang og motgang – og arbeidet i virksomheten sammen med Aage hver eneste dag de siste 20 årene av hans liv (for min del de siste 10) så ikke «snurten» av dem. OM, de noen gang «var med broder Aage», så forsvant de sammen med resten av den religiøse hopen i skillet som oppstod i gamle Pinsebevegelsen og Maran Ata på 1950 og -60-tallet.
De gamle religiøse ringrever husker nok hvor rasende Aage var på deres uærlige handlinger mot ham mens han ennå levde, men de vet kanskje ikke hvor stor avsky han hadde for alle dem som sprang rundt med merkelappen «ligner på Aage», eller «lille-Aage» osv. Det går ikke an å kopiere Aage Samuelsen. «Jeg er ikke et «mangehodet troll» som han selv sa. OG forresten, hva er vitsen med å ligne ham? Var det ikke nok med en Aage Samuelsen? Kan ikke folk bare være seg selv? De tålte ham jo ikke når han stod på prekestolen, for hadde de gjort det ville de deltatt på møtene hans, - uten merkelapper. Budskapet Aage hadde å bringe var altfor sterk kost for dem, slik det står i Salme 120, 7: «JEG ER BARE FRED, MEN NÅR JEG TALER, ER DE FERDIGE TIL KRIG.» Og som Jesus sier: «MEN MIG TROR I IKKE, FORDI JEG SIER EDER SANNHETEN.» Joh.evg. 8, 45
Les Aages artikkel «Kirkens sterile forkynnelse» her, og se selv hvordan han avslører de uhyggelige religiøse krefters blokade av levende og virksom kristendom.