Religise-kokkerArtikkel i Vekkeropet – oktober 1980

Av Aage Samuelsen 

Fredag 23. oktober 2015 

1. Peters br. 4,11: «OM NOGEN TALER, HAN TALE SOM GUDS ORD.» 

Det har aldri vært mangel på forkynnere, hverken før Jesus eller etter Jesus.  Og spesielt i den tid vi nu lever i er det et eneste stort virvar av dem som kaller seg Guds vitner. 

Dominanten blant alle disse forkynnere her i landet er det Lutherske presteskap, med biskoper og prester i teten.  Men Paulus sa ved en anledning;  1. Kor. 4,19: «MEN JEG KOMMER SNART TIL EDER OM HERREN VIL, OG FÅR DA LÆRE Å KJENNE IKKE ORDENE, MEN KRAFTEN HOS DEM SOM ER OPBLÅST, FOR GUDS RIKE BESTÅR IKKE I ORD, MEN I KRAFT.» 

Ordgytere har vi nok av, som er mer til skade for Guds rike enn til gagn.  Gud har aldri sendt ut vidner med kirkeliturgi eller teologiske utbroderinger, men det de måtte vente på for å gå ut og være hans vidner var den Hellige Ånds kraft som kunne kaste ut demoner, få syndere i sjelenød, og avsløre falskhet og hykleri. 

Når vi ser etter resultatene av kirkens lære er det sjokkerende og rystende å se følgene av den døde og sterile forkynnelse.  Den er fullstendig kjemisk renset for åndelig kvalitet, og har intet med Guds levende Ord å gjøre. 

Jesus sa i Joh. 6,63: « … DE ORD SOM JEG HAR TALT TIL EDER, ER ÅND OG ER LIV.»  I Joh. 17 sier Jesus videre i sin bønn til Gud: «JEG HAR GITT DEM DITT ORD, OG DE HAR TATT IMOT DET.» 

Hvis noen våger å røre ved kirkens døde lære blir han straks blinket ut for offentligheten, og kalt en oppvigler og falsklærer.  Folk gidder ikke engang å undersøke om det er sant det som blir sagt dem; at kirkens døde lære – som er uten anstøt, - uten åndelig frukt og guddommelige resultater, - og som er akseptert av 90 % av det norske folk – er i overensstemmelse med Guds Ord. 

Ser vi på de menn og kvinner som stod frem i Det gamle Testamentet, og i Åndens kraft profeterte om Ham som skulle komme, så ser vi at når Ånden ikke var over dem var de som alle andre mennesker, men når Ånden var over dem fikk de fiendens hærer til å vike, - de fikk ilden til å falle ned fra himmelen, - de rystet himmelen og jorden ved Åndens kraft og myndighet. 

Når Jesus kom talte han ikke som yppersteprestene og teologiene, men den kraft som var over ham fikk hele helvete og dens hær til å skake og ryste, og demonene fòr ut av de besatte med høye skrik. 

Da disiplene overtok talte ikke Peter til folket med teologiske utbroderinger.  Hans enkle budskap var fylt av den Hellige Ånds kraft så 3 000 sjeler, 5 000 sjeler, sjeler i hopetall tok i mot Jesus, - han som de hadde korsfestet, men som Gud oppreiste på den tredje dag. 

Kirkens døde budskap er en direkte avleder fra det guddommelige kraftens budskap.  Det Ord som ingen behøver å legge noe til eller trekke noe fra, men som er en kraft i seg selv.  Det er Ånden som gjør levende, kjødet gagner intet.  «DE ORD SOM JEG HAR TALT TIL EDER, ER ÅND OG ER LIV.»  Det er det samme Ord som skapte lyset, solen, månen og stjernene, som skapte alt liv, både i luften, i vannet og på jorden, som skapte forskjellige farver i en farveprakt i hver eneste blomst som intet menneskelig vesen kan gjøre etter, og som skapte mennesket som det skulle være, - men det søker mange kunster. 

Man kan ikke møte endetidens og Satans tyranni med vakre taler, med kirkers menneskelige overdåd i kunstverker, eller med tomme innholdsløse taler.  Paulus sier til menigheten i Efesus: «BLI FYLT AV ÅNDEN!»  Satan kjenner Gud og det Gud har gjort gjennom sin sønn Jesus Kristus bedre enn de som kaller seg Guds vidner.  Derfor bryr han seg intet om presteskapets tomme fraser og døde religion.  Luften er hans territorium, derfor lar han også det døde presteskap – med sine døde salmer og seremonier – ha fri passasje til eteren gjennom norsk TV og radio.   Det er nemlig Satans eiendom. Og bak der står et ugudelig Kirkedepartement og dirigerer farten.  Og før de som har et annet budskap innser at de behøver en spesiell kraft, - og de får den dersom de ber Ham som er mektig til å fylle alt i alle, - har de ingen sjanse til å få se Gud i aksjon. 

Satan bryr seg intet hverken om søndagsskoler, ungdomsforeninger, ungdomsmusikkforeninger eller hvilken som helst forening som blir dannet i menighetene.  Det han er livende redd for er en menighet full av den Hellige Ånds kraft, som får fiendens hærer ti l å vike, ild til å fare ned ifra himmelen, som får demonene til å fare ut med høye skrik og syke av alle slag blir fullstendig helbredet, og skarer av syndere roper i sjelenød: «Hva skal vi gjøre for å bli frelst?»  Og predikanten roper: «OMVEND EDER, OG ENHVER AV EDER LA SIG DØPE PÅ JESU KRISTI NAVN TIL SYNDENES FORLATELSE, SÅ SKAL I FÅ DEN HELLIGE ÅNDS GAVE.» (Ap.gj.  2,38). 

Dette er døden over kirkens falske barnedåpslære, - som fjerner døde former og seremonier, - og innsetter den levende Kristus som konge på hjertets trone, og som roper i Åndens kraft: «KOM HERRE JESUS, KOM SNART!» 

Tiden er inne til en åndelig revolusjon, - uten hensyn til mennesker og djevler, - som gjør et klart skille mellom det som er kjøtt og det som er Ånd.  Amen!