Artikler

Herrens-glade-trubadurAv Aage Samuelsen

Fra boken: Herrens glade trubadur, 1981.

Vi har fra barnsben av hørt at Norge er et kristent land, og at det er kristendomsfrihet fra alle, men en større løgn er vel neppe podet inn i det norske folk.  Det norske folk er ganske uvitende når det gjelder begrepet kristendom.  For de fleste er kristendom og religion ett og samme begrep.

Vi har jo en mengde religiøse fraksjoner – med Statskirken på toppen – som går under navnet «kristne».  Grunnlovens § 2 fra 1814 skulle mer enn noe annet bekrefte at det er full religionsfrihet, men en temmelig begrenset kristendomsfrihet. 

Det står at det er den lutherske lære som er den lovlige og aksepterte lære.  Når vi vet hva den lutherske lære går ut på, nemlig barnedåpen som grunnlag for frelse, og hvordan Luther selv praktiserte sin barnedåpslære; å forfølge og drepe tusener av «gjendøpere» som de ble kalt den gang – er det lett å forstå at det er den lutherske lære som dominerer og hindrer kristendomsfriheten i Norge.

 

Aldri har vel dette blitt mer manifestert enn i de årene jeg har virket som predikant.  Den hensynsløse og brutale lutherske ånd har gjennomsyret hele det norske folk, fra Storting og Regjering til de alminnelige mennesker på grasrota.  Utallige er bevisene for at den lutherske lære har en fryktelig makt over det norske folk.  Men, merkelig nok, i de siste årene ser det ut til at den lutherske lære mer og mer har avslørt seg i landet, og folket får stadig større mistillit til den som eksponent for kristendommen.  Så hva jeg for 25 år siden advarte det norske folk mot har nu i den senere tid vist seg å slå til.  Det er bare å håpe at folket får øynene opp for den store avstand som er mellom den lutherske religion og den bibelske lære.

Da jeg begynte min virksomhet i pinsebevegelsen – ung, uerfaren og blåøyd – var jeg ikke klar over at den lutherske ånd hadde sine røtter så langt inn i pinsebevegelsens rekker.  Jeg trodde også den gang at det å være religiøs og en kristen var ett og samme begrep.  Jeg hadde ingen anelse om at jeg skulle bli involvert i en innbitt kamp med den religiøse demon, midt i pinsebevegelsens rekker.  I grunnen er jeg glad for at Gud den gang skjulte det for meg, for ellers hadde jeg aldri våget å gå ut på feltet.  Når jeg i dag ser tilbake på det jeg ved min virksomhet har oppnådd i den grusomme kampen, er det med en dyp takknemlighet til Gud for at jeg ennu i dag fremdeles kan være med i kampen for sjelers frelse, og mot Statskirkens falske, lutherske lære. 

Jeg våger å påstå at ingen predikant i Norge de siste 50 år er blitt mer forfulgt, hånet, spottet, foraktet og plyndret både åndelig og sjelelig enn jeg, - på grunn av min kamp mot religionens heslighet.  Det tør også være en advarsel for ettertiden til dem som vil reise ut med et fulltonig evangelium.  Det som Jesus og disiplene, og mange, mange vitner inntil dags dato har måttet lide for i kampen mot det religiøse hykleriet, må også de se i øynene som et faktum de selv må lide for om de skal våge å forkynne et rent og uavkortet evangelium.

Det som har blitt rullet opp under min virksomhet i de siste 25 år avslører tydelig at Statskirken, med sine undersåtter og en ugudelig regjering og Kirke- og undervisningsdepartement, er et eneste stort og makabert skuespill.  Det sier seg selv at når en ugudelig arbeiderpartiregjering kan akseptere og forsvare en antikristelig Statskirke må det være noe galt fatt.  Men midt i denne kampen har jeg fått oppleve ting med Gud som ingen annen norsk predikant har fått oppleve.  Det har ført meg inn i åndelige opplevelser så fantastiske at jeg ut fra det aldri ville ha unnvært denne nådeløse kampen.

Kanskje vil noen som leser denne boken komme på den tanken at jeg vil forsøke å rettferdiggjøre meg selv.  For mange år siden oppdaget jeg at min egen rettferdighet teller intet innfor Gud.  Jeg vil derfor bare ta frem de faktiske forhold om den åndelige tilstanden her i landet, som er langt under pari, og som burde få mange, - da spesielt ledere innen de forskjellige kirkesamfunn, - til å innse nødvendigheten av å gå innfor Guds åsyn og be om tilgivelse for sin synd og sine hatske angrep gjennom mange år mot troens rene evangelium.  Det blodige drama som hendte på Golgata gjentar seg gang på gang, for Jesus sa: «Hvad I har gjort imot en av mine minste, det har I gjort imot mig.»

Det jeg skriver her er bare litt av alt det som har skjedd i årenes løp, men hvis det kan anspore til å åpne øynene på noen, er i alle fall hensikten med boken oppnådd.

Faktuell ARENA

Dette nettsted har som formål å bringe opplysninger ut til folk som aviser og blader i vårt land ikke er interessert i. Historien handler bl.a. om virksomheten Vekkeropet Maran Ata, som predikant Aage Samuelsen var stifter, frontfigur og leder for. Vi, redaktørene av disse sidene, var del og frontarbeidere i denne virksomheten gjennom mange år.
Les mer
 

 

Faktuell ARENA på Youtube

Faktuell ARENA har egen kanal på You Tube. Følg med på lenken nedenfor og se våre visninger.

http://www.youtube.com/faktuellarena

 

 

 
 
 

Ansvarlige redaktører:

 
synnove

Synnøve M. Karoliussen

may-britt

May-Britt Hansen

Senter mot antisemittisme