Fredag 28. november 2014
AV AAGE SAMUELSEN
Klippet fra Maran Ata bladet nr. 2 – februar – 1963
Kirken i Norge er en gren av den katolske kirke og avviker lite fra den. Den er en falsk, religiøs organisasjon som har en forkynnelse som leder det norske folk bort fra Gud.
Dens lære går ut på at det er frelse i barnedåp, i konfirmasjon og i nadverden. Se selv i folkeskolens katekisme. Bibelen sier at det er kun frelse fra synd i Jesu blod.
Kirkens medlemmer består av alle slags kategorier mennesker. Ingen behøver å være født på ny for å tilhøre den, selv ikke presten. Forkynnelsen om et evig helvete er fullstendig isolert. Ritualer er normen for gudstjenesten i kirken. Den er styrt og dirigert av Staten. De bibelske sannheter om frelse, dåp i vann (ikke barnedåp), tungetale, tydning, profeti og helbredelse er forbudt. Åndens åpenbaring og himmelske manifestasjoner er et ukjent begrep. Når et kirkens medlem dør, og som ikke er frelst, får familien prestens falske fortrøstning på begravelsesdagen om at han er gått til paradis, mens Jesus sier klart og tydelig at den som ikke tror er gått fortapt.
Statskirken og dens lære er så inngrodd i det norske folk at den er blitt guden for folket i stedet for Gud selv. Generasjon etter generasjon vokser opp i denne falske lære og går til helvete på den. Hvem tør si imot? Er det ikke på tide med en revolusjon mot dette falskneri? Jo! Og det må gjøres nu! La oss i tale og skriv reise oss imot Kirken. La oss få avskaffet den! La oss få fjernet Luthers katekisme fra skolen, og kjempe for det sanne evangelium, så tusener og atter tusener kan bli frelst fra et evig helvete.
Det er ikke frelse i barnedåp. Det er ikke frelse i konfirmasjon. Det er ikke frelse i nadverden. Symboler eller kirkelige ritualer frelser oss ikke. Jesu Kristi Guds sønns blod renser oss ifra all synd. Verden behøver en bibelsk vekkelse. De sanne kristne må ta forsmedelsen på seg, og om nødvendig dø for sannheten. Jesus måtte det. Disiplene måtte det. Vi må også.
Enhver allianse med kirken er delaktig i dens falske lære. Heller ikke er det snakk om hvor mange gode mennesker der er i Kirken. Paulus sier i Rom.br. 3: Det er ingen som gjør godt. Jesus sier i Mark. 10-18: «Ingen er god uten en, det er Gud.» Enten er du frelst og en ny skapning, eller du er ufrelst under forbannelsen.
Kirkens lære kan aldri frelse et menneske. Om det finnes en der som søker sannheten, da skal han også finne Gud. Men du vil også oppdage at når vedkommende blir omvendt, døpt i vann og åndsdøpt, er han straks skilt fra Kirken. Det er jo bibelsk frelse, og ville bli mottatt med glede av presteskapet om disse hadde vært bibelske.
Hender det at sjeler kommer i syndenød i kirken? Blir noen neddyppet i vann etter at de har kommet til tro på Jesus? Taler man i tunger i kirkens møter? Blir demonbesatte mennesker løst? Ber man for syke der? Er den spontane jubel og glede over frelsen til stede der? Nei! Hvorfor? Fordi forkynnelsen er falsklære.
Likeså nidkjære som disiplene var for den lære Jesus gav dem, likeså nidkjære må vi være. Verden går imot den sikre katastrofe, men Guds barn sover. Religiøse organisasjoner og samfunn leker møter. De som skulle være frelst er som lammet og ser at kirkens jernklo griper over hele vårt land. For å bryte denne jernklo trenges det kun en ting for oss kristne; nemlig å bli fylt med ånden.
De som Gud møtte i 1907 har sviktet Gud. En ny bølge av vekkelse går over hele landet, og dette er igjen en ny anledning for oss til å heve vår røst til massene om at de må søke Jesus og bli virkelig frelst, og komme seg ut av Statskirkens fryktelige falsklære.
I tale, i skriv må vi gå helt inn for vekkelsen og advare mot Statskirken og dens allierte, uansett hvem de er. Allierer man seg med den, blir man medskyldig i dens skyld. Derfor, den beste måte man kan bekjempe den på er vekkelse og atter vekkelse, med Guds kraftige manifestasjon.
Aage Samuelsen