KOMMENTAR TIL ARTIKKEL I KORSETS SEIER 18. JULI 2014:

Lørdag 9. august 2014

Korsets Seier-journalist Karl Andreas Jahr var på Maran Atas landsstevne i Seljord i juli mnd. i år og lagde en reportasje derfra som ble trykket i Korsets Seier fredag 18. juli 2014:  «Vi vil også være venner».

korsetsseier-20140718 000 00 00 Page 28RELIGIØST SLADDER

Det vises i artikkelen til at Frie venner og pinsebevegelsen samtaler om tilnærming, og at Maran Ata gjerne vil være med.  I artikkelen refereres det til Aage Samuelsen – naturligvis – siden han var stifter og leder av det opprinnelige Maran Ata.  Og leder var han også frem til bruddet i 1966. Da forlot Aage de gamle «ringrevene» - som han kalte dem – i det som var igjen av Maran Ata, og stiftet Vekkeropet Maran Ata sammen med venner. Denne markante historiske hendelsen er utelatt i artikkelen.  Aage blir derfor – for folk som ikke kjenner historien – å regne som leder i Maran Ata frem til sin siste dag.  

Men, sannheten er at de såkalte «brødrene» (ringrevene) på høyst uærlig vis, - slik Aage selv beskriver (les her), - kuppet hele virksomheten fra ham i 1966, og det tar seg jo ikke så vakkert ut på Maran Atas rulleblad.  

Journalisten i Korsets Seier snakket med flere deltakere på stevnet, og mange kom med uttalelser om Aage Samuelsen, ifølge ham selv.  Etter dette konkluderte journalisten: «Aage Samuelsen, Maran Atas grunnlegger ble kastet ut av Pinsebevegelsen fordi han i perioder slet med tilbakefall til alkoholen».  Og vi sier som Predikeren (kap.1, 9): « … Det er intet nytt under solen». Her har sladdertungen og løgnånden vært ute igjen, og journalistikkens «Vær varsom-plakat» trådt over med digre møkkete fariseersko.  Plakatens pkt. 3.2 som sier: «Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte» er glatt oversett.

 

Den unge journalisten opplevde ikke 50-årene – heller ikke 60- og 70-årene, så hva han «vet» må han ha hørt fra andre.  Den som «googler» årsaken til bruddet mellom Aage Samuelsen og pinsebevegelsen ville på første forsøk funnet den på våre nettsider, uttalt av Aage selv!

 

Nedenfor er et lite utsnitt av Aages artikkel, etterfulgt av pinseledernes egen pressemelding til NTB vedr. bruddet. Merk også: Det var Aage selv som frivillig gikk ut av pinsebevegelsen, slik han også gjorde fra Maran Ata.  

 

Utsnitt fra heftet «Pinsebevegelsen, Maran Ata og slaktofferet Aage Samuelsen» som Aage forfattet og utga i 1967: 

 

«Hva var så årsaken til skillet? Alt hva de store, - men så lave herrer i pinsebevegelsen kunne anklage meg for var at møtene mine var for "ekstreme". Når sjeler blir frelst i hopetall, døpt i vann og ånd og syke av alle slag blir løst - utenfor pinsebevegelsens program - da er det "ubibelsk og usunt. (...)

Da jeg ikke ville bøye meg for diktatorenes krav om å moderere forkynnelsen og møtenes form, valgte jeg å gå ut. Uten moralske synder på samvittigheten, ivrig for Guds sak og blåøyd, gikk jeg i gang med møter overalt. Og Herren var med og stadfestet Ordet med tegn og under. Pinselederne raste, skjelte meg ut fra talerstolene og rakket ned på meg i Korsets Seier. To kjente værhaner i pinsebevegelsen, Martin Ski og Øivind Fragell, raste mot den form for helbredelsesmøter som jeg hadde. De stemplet det som ekstase, svermeri og falskneri i avisene.» Les hele artikkelen her.

Les også artikkelen «Maran Ata-bevegelsen vokser» av Aage Samuelsen, her.

Her er pinsemenighetenes brødreråds egen forklaring på årsaken til skillet mellom pinsebevegelsen og Aage Samuelsen i 1957:

Pinsemenighetenes brødreråd, samlet til sommerstevne på Hamar den 8/7-57, sendte ut gjennom Norsk Telegrambyrå, til alle landets aviser, følgende melding:

”Da en del av Oslo-avisene og flere av landets aviser ellers med til dels sensasjonspreget overskrift og reportasje har behandlet Aage Samuelsens virksomhet, ønsker Pinsevekkelsens predikanter og ledende brødre, samlet til det årlige sommerstevne på Hamar, å uttale: Da overnevnte predikants virksomhet har fått en form og en tendens som er vesensfremmed for Pinsevekkelsen, vil vi bestemt ta avstand».

Les utsnitt av artikkelen som er trykket i boken «Her skilles våre veier» i 1967, her.

MOTVILLIG BEKLAGELSE FRA KORSETS SEIER

korsetsseier-20140801 korrigererDa redaksjonen i Faktuell ARENA gjorde journalisten i Korsets Seier oppmerksom på at han faktisk stadfestet sladderløgnen om broder Aage i Korsets Seier, var han først meget uvillig til å dementere den.  Han ville heller ikke si hvem det var som hadde lagt sladderen på pulten hans, «han måtte beskytte sine kilder mot oss», sa han.  Han ville ikke at de skulle «få svi» på våre nettsider.  En underlig tankegang, og kjente gamle takter og toner. Hvorfor var det så viktig for ham å skjerme skurkene fremfor offeret? Saken er at hvis «kildene» i første hånd hadde blitt konfrontert med løgnen, kunne den aldri blitt publisert i Korsets Seier, og vi hadde ikke behøvd å skrive noe som helst, - men det toget har gått.

Tross journalistens motstand; Korsets Seier måtte gå tilbake på sin bombastiske påstand. Fredag 1. august d.å. korrigerte redaksjonen og skrev bl.a. følgende: «I forrige nr. av Korsets Seier (…) skrev vi i en bisetning at Pinsebevegelsen kastet ut Åge Samuelsen fordi han periodevis slet med alkoholen. Det har vi ikke et godt nok grunnlag til å stadfeste». Men, - de klarte likevel ikke å la være å slenge enda et sleivspark i siden på Aage.  De fant det ganske enkelt «godt nok dokumentert» at dette skjedde på et senere tidspunkt. Og plutselig ble vi satt tilbake i sladderverdenen. Her vil vi i redaksjonen tydelig og klart bemerke: Korsets Seiers påstand om at Aage Samuelsen var «periodedranker» er ikke sann!

«Korsets Seier» er for øvrig en ubibelsk påstand i seg selv.  Det var da virkelig IKKE korset som seiret, men det store mirakel som SKJEDDE på korset, - ved Jesu Kristi seier over døden, « … for at Abrahams velsignelse kunde komme over hedningene i Kristus Jesus, så vi ved troen kunne få Ånden som var oss lovt.» Som Paulus sier til Galaterne.

AVISENES HETS

Øystein Sunde produserte på slutten av 1980-tallet en sang som heter: «Smi, mens liket er varmt!»  Denne form for praksis har de religiøse – i nært og inderlig samarbeid med hele den norske presse – brukt mot Aage Samuelsen siden før midten av 1950-tallet og utrolig nok frem til dags dato. Aage fikk sjelden eller aldri anledning til å svare i avisene når de kastet seg over ham. Heller ikke i Korsets Seier, - hvorfra vi har hentet artikkelen vi svarer på her. Ei heller hjalp det å politianmelde journalister og media, - anmeldelsene ble kastet i søpla, - slik Aage også forteller i flere av sine bøker, hefter og artikler.  Men han kunne i det minste forsvare seg i Maran Ata-bladet, og senere i Vekkeropet, mot hordene som ønsket ham så inderlig ondt.  Vi kjenner pr. i dag ingen som går i forsvar for ham offentlig slik vi gjør. Til skam for de som virkelig kunne bidra med «et sannhetens ord». Les artikkelen «I kampens hete» av Aage Samuelsen, her.

HVA ER GALT I Å SNAKKE PENT OM AAGE?

Aage-kontor-hos-SissiVi får stadig høre at vi «glorifiserer» Aage Samuelsen, og at vi er altfor subjektive i vårt forsvar av ham.  Det er ikke sant.  Vi vet like godt – og kanskje bedre enn de fleste – at han var et menneske av «kjøtt og blod», - som alle andre.  Men vreden stiger hastig og berettiget i oss når alle disse «besserwisserne» av noen «Anti-Aage-er» ikke klarer å skille sak og person, og derved MÅ snakke stygt om ham. Er ikke det en form for «massesuggerert subjektivitet» kanskje? De kan i alle fall ikke kalle seg objektive! Og hvorfor de snakke «dritt»? I Bibelen står det: «I elskede! har Gud elsket oss så, da er og vi skyldige å elske hverandre».1. Joh. 4,11.  Her har de religiøse – som er såå glade i å elske og ære hverandre – tilføyd:  « … gjelder ikke Aage Samuelsen»! 

Hva Aage hadde, - i kraft av å være en Guds mann, - var noe helt særegent, både i dette landet og i resten av verden.  Og hvorfor er det så galt å fremsnakke Aage? Har ikke hordene fått skviset ham nok i all offentlighet? OM, det var slik at vi «glorifiserte Aage», hva vi ikke gjør, hva er det så som er så galt ved det? Er det så mye verre enn å tråkke ham mer eller mindre ned i deres egen søle og oppkast, - slik de har gjort siden 1954 – 60 år?  Hvorfor skal Aages ettermæle dras ned og skitnes til for nye generasjoner, mens andres opphøyes? Han fortjener det ikke!  Og hva er feil ved å fortelle nye generasjoner om den kolossale åndelige kapasiteten han var i det norske kristenliv og samfunn forøvrig, ja også på verdensbasis? - Og faktisk er han det til dags dato!   

Mte-hjemme-hos-Sissi-mai-1961Vi forstår hvorfor Satan gjør alt hva han kan for å krenke og svekke Aages troverdighet.  Det er viktig for ham å hindre at den rene og klare forkynnelse av Guds ord når lengtende sjeler.  Derfor setter han opp høye sperringer av sladder og løgnaktige påstander om Aage.  Ved det vil Satan få folk til å vende seg bort fra og ikke lytte til budskapet fra Gud, som ingen annen har kunnet, eller kan, legge frem slik Aage gjorde. I hans forkynnelse ble alt lagt frem – uten avkortning. Han gjorde som Paulus: «Malte Jesus Kristus for våre øine som korsfestet!» Gal. 3, 1.

Det å skape ondt rykte med sladder og negativ omtale er et supervåpen Satan har å bruke for at folk skal lukke hjertene sine og se en annen vei.  Derved mister man mye av det som virkelig ligger i det fullbrakte verket som JESUS tilveiebrakte korset, for det var JESUS som seiret – ikke korset!

VONDT BLOD?

Ondt-blodI artikkelen i Korsets Seier 18. juli snakkes det også om «vondt blod», og vi spør: Hvem sitt «vonde blod»?  Aage bar ikke nag mot noen.  Han sa selv at han følte bitterhet i den første tiden etter bruddet med Pinsebevegelsen. Bitterhet og nag ødelegger bare en selv, så det løste Gud ham fra, fortalte han.  Men nidkjærheten og den hellige harmen han kjente, over at ledende brødre i Pinsebevegelsen og Maran Ata kastet vrak på guddommelige sannheter, – til fordel for et «tilstivnet, pent og pyntelig kirkesamfunn» - holdt seg levende i Aage frem til hans siste dag.  Så det vonde blodet var ikke hos Aage. Siden det er de selv som tar opp temaet «vondt blod, må det være i deres egne hjerter det finnes, - det vonde blodet (bl.a. løgnaktig sladder) som har gått i arv og besmittet generasjoner siden bruddet.

Les Aages artikkel om skillet mellom Aage Samuelsen og Maran Ata her.

LANDETS YPPERSTE VEKKELSESPREDIKANT

Aage Samuelsen var uten overdrivelse – i 1957 og frem til sin bortgang – landets ypperste vekkelsespredikant.  Ingen samlet større skarer, ingen torde forkynne evangeliet så uskrømtet, likefremt og åndsfylt som ham.  Ei heller fantes hans like når det gjaldt innsikt og åpenbaring i Guds ord.

Hvorfor samlet han så mye folk, - og ikke de andre i pinsebevegelsen, - eller andre bevegelser for den saks skyld? JO!  Fordi han holdt frem sannheten om Jesus Kristus, sannheten, - den nåde, makt og kraft vi har med Gud, som løser vantroens lenker og bånd og setter bundne sjeler fri, - høyt hevet. Det gjorde han med et helt hjerte, full av begeistring og grenseløs beundring for Gud.

Aage-med-makrellen---HesnesyFor folk som kan faget salg er første bud: Kunnskap om varen, og ikke minst begeistring for varen.  Aage var et naturtalent når det gjaldt å få «solgt» evangeliet til folks hjerter. Det gikk rett inn hos de søkende sjeler!  Han var et stjerneeksempel på en førsteklasses selger.

Han var benådet av Gud, men det var han ikke av dem han omtalte som «såkalte brødre» i pinsebevegelsen eller i gamle Maran Ata.  I det øvrige liv her i verden så han ikke på seg selv som hverken verre eller bedre enn andre mennesker.

Men en av de mange verdenskjente amerikanske predikantene som kom til Norge for å delta i de store vekkelsesmøtene i Nordstrandhallen på begynnelsen av 60-tallet sa – etter en tale Aage holdt: «You are the King of Norway».

SANGSKATTEN ETTER AAGE

Folk snakker så gjerne om den store sangskatten han etterlot seg, - men det er virkelig bare en bitte liten del av det enormt store arbeidet broder Aage utførte for Gud i bevegelsen. De åndelige resultatene som kom som følge av dette arbeidet kan ikke måles, men de står skrevet med gullskrift i bøkene hos Gud. Disse gjerninger gjør de religiøse alt for å unngå å snakke om, i stedet sier de: «Joda, han skrev mange flotte sanger, vi synger flere av dem her hos oss i vår forsamling, og de er til stor velsignelse.  Ellers kan vi jo ikke si oss så veldig enig i hans form for forkynnelse da, eller måten han opptrådte på. Nei, huff og huff!»

FOR NOEN HYKLERE!  Er ikke alt gitt ham av Gud?  Og hvem er de som mener seg å kunne dømme eller sette spørsmålstegn ved den Hellige Ånds verk?  Et ord som passer å sitere her: «Jeg er bare fred, men når jeg taler er de ferdige til krig!» Salme 120, 7.

BØNN FOR SYKE OG KVAKKSALVERLOVEN

Fra-studio-19-Maran-Ata-3-1963Ingen her i landet kunne ha bedt for syke på møtene sine, om det ikke hadde vært for den kampen Aage Samuelsen tok mot noen av landets øverste myndigheter tidlig på 1960-tallet.  Den gang ville daværende helseminister Karl Evang bruke kvakksalverloven mot Aage og forsøke å få i stand et lovfestet forbud mot bønn for syke. Saken gikk like til Stortinget. Men før det kom så langt, rakte Aage armen i været og ropte til Gud om hjelp til å stanse denne Satans håndlanger i sitt forsøk.  Ingen andre torde ta opp kampen.  De feiget ut, den ene etter den andre.  Aage vant – ved Guds store nåde, og Karl Evang måtte se seg tapt.  Aage sa til ham: «Du skal få sitte på første benk på møtene mine, og se at jeg ber for syke av all makt, og du vil ikke kunne løfte så mye som en finger for å stoppe dette!»  

Les artikkelen «Kvakksalverloven mot helbredelse ved bønn er torpedert» av Aage Samuelsen, her.

SKAMPLETT FOR NORGE

At Aage blir behandlet slik han blir – både fra religiøst og journalistisk hold – er en stor, stor skamplett for Norge.  Aage sa – en gang i andre halvdel av 1960-tallet – at Gud hadde talt til ham: «Du skal ikke lengre be for dette landet.»  Og dette gjentok han på møtene i Turnhallen den siste høsten han levde. Så hva resultatene av det blir har vi nok bare sett begynnelsen av de siste årene.  Gud hjelpe hver enkelt av oss, og bevare oss i Jesu navn. Amen!

Så en liten påminnelse til alle de religiøse som er så opptatt av moral og etikk:

«Salig er den som ikke dømmer sig selv i det han velger; men den som tviler - dersom han eter, så er han dømt, fordi det ikke er gjort av tro; alt som ikke er av tro, er synd.»   Rom.brevet 14, 22-23.

Redaksjonen i Faktuell ARENA