Onsdag 19. februar 2014
Når Kenneth Samuelsen, Roy Christer Karlsson og Co. skriver på sine nettsider og andre sosiale medier at, sitat: ”Familien i alt har vært i 3 rettssaker mot Synnøve Karoliussen & May-Britt Hansen” og at de ”sitter med tre rettskraftige dommer” så er det IKKE sant. Den ene saken de sikter til var det Iwi Christin som reiste mot dem. Det gjorde hun kun på bakgrunn av hva ”familien” har gjort i mot henne. Aage er hennes biologiske far, og det har DE visst hele tiden. Saken hennes gikk for lukkede dører og er således unntatt offentligheten, det vet også Kenneth og Co. meget godt. At de ved å offentliggjøre dommen begår en ulovlig handling bryr de seg ingenting om.
De ”to” andre saker Kenneth og Co. har lagt ut er en og samme sak, behandlet i to instanser. Det var Menigheten Vekkeropet Maran Ata, v/Bjørg M. Eigeland og Co. som reiste den mot dødsboet, først for Skien og Porsgrunn Skifterett, senere ble den anket til Agder Lagmannsrett. Sistnevnte dom er rettskraftig. Kenneth og Co. underslår det faktum at det har versert langt flere rettssaker i dette dødsboet enn de påstår, og det er det ingen andre enn ”familien” selv som har sørget for. Det skal vi også dokumentere etter hvert.
Vi i Vekkeropet Maran Ata (som ”familien” offentlig erklærte døde sammen med Aage Samuelsen) sendte allerede i februar mnd. 1988 et forslag til dødsboet om en enkel løsning som gikk ut på at virksomheten, som en selvfølgelighet, beholdt sine beskjedne eiendeler til en reg.verdi pålyd. totalt kr. 47 730,-, og samtidig fortsatte å betjene gjelden som lød på kr. 414 091,95. Dette forslaget ble kontant avslått av ”familien”. I dommen avsagt av Gustav Søvde i skifteretten refset han ”familien” for avvisningen, - og som han sa: ”uten å gå inn i forhandlinger om dette…” og videre: ”Dette kan føre til at det blir en mye større uoppgjort gjeldsmengde i dødsboet enn det kunne ha vært.”
Her skal vi innskyte at det meste av det som ble oppført i registreringsforretningen både på kontoret i Kongens gt. i Skien og i Sandefjord (dokumentasjon ligger ute på nettsidene våre, - les her) IKKE var oppført på Aage Samuelsens selvangivelse. Det var IKKE hans private ting! Se også utskrift av dommer Søvdes refs, og ”familiens” avslag på forslaget, i dokumentvisning nedenfor. Kenneth og Roy Christer og Co. må lære seg definisjonen på hva som er ”rettskraftig”, - og for ikke å snakke om hva som er sant og usant.
Det er heller IKKE sant som Kenneth og co. påstår at vi ”har krevd rettigheter til åndsverker etter pappa”. Det har vi ALDRI gjort. Dette fremgår tydelig i menigheten Vekkeropet Maran Atas påstand fremsatt for retten. Se påstand i dokumentvisning nedenfor.
Det er IKKE sant når Kenneth, Werina Samuelsen og Co. påstår at vi skulle ”ha levd på Aage i 30 år”. Det forstår enhver normal tenkende person. Det er IKKE sant at vi selger kassetter og blader ulovlig. Folk kan gå inn i vår butikk (her) og se hva som er til salgs. Kassettene vi selger kjøpte vi inn fra EMI og andre forlag i 1988. Aage Samuelsen døde i 1987. Les om ”Dagblad-saken” her. Vekkerop-bladene er våre egne fra mange år tilbake.
Booppgjøret etter Aage Samuelsen ble adskillig mer omfattende, utrolig mye mer kostbart, og ikke minst langt mer belastende og krevende fysisk og psykisk enn nødvendig. Boet kunne vært oppgjort etter ganske kort tid. I stedet tok det mange år, fordi ”familien” slett ikke ønsket et seriøst, rolig og balansert booppgjør. De startet sin intifada mot oss (som de kalte ”Synnøve og Maran Ata”) samme natt som broder Aage døde. Og de brukte avisene for alt hva det var verdt. Dette skal vi også komme tilbake til ved en senere anledning.
RED.
{edocs}rettsdokumenter.pdf{/edocs}