Av May-Britt Hansen
Onsdag 12. februar 2014
Rosa Werina Samuelsen er ute på Facebook igjen (11. februar 2014), med et nytt ”fantasikåseri”. Denne gang bl.a. om min daglige arbeidsplass i Kongens gate 27 i Skien gjennom flere år på 1980-tallet, - nemlig kontorlokalene til Vekkeropet Dalen AS og Vekkeropet Maran Ata. Disse lokalene lå IKKE over S. Dahls renseri, men i 2. etg. i bygget ved siden av. Det var IKKE Werina Samuelsen som vasket kontorene, det var det Hæge Lio (før hun sluttet), undertegnede og Synnøve som gjorde. Kontorene var IKKE innredet som et ”lyd og opptaksstudio”, det var rene kontorlokaler. Lydstudioet vi brukte var i Porsgrunn – Busk Lydstudio. Det var IKKE Namsmannen som registrerte gjenstandene på kontoret, det var det stevnevitne Einar Aasen (en ”god bekjent” av Kenneth Samuelsen) som gjorde. Jeg var selv til stede under registreringen. Kontoret var IKKE tømt for gjenstander og møbler. Det er selvfølgelig heller IKKE sant at Aages bankboks befant seg på kontoret, men der stod en defekt kodesafe av merke Centry, som aldri var i bruk. Det er IKKE sant at arkivskapet var tomt. Se liste over registrerte gjenstander på kontoret i dokumentvisning nedenfor.
Etter at vi urettmessig ikke vant frem i saken som gikk for Agder Lagmannsrett i desember 1990 har søskenflokken v/Åge R. Samuelsen og Tulla Samuelsen fått ovennevnte gjenstander, og flere til, utlevert til seg. Les hva som er utlevert i artikkel-lenken nedenfor. Det er IKKE sant at Werina Samuelsen og Co. ”sitter med tre rettskraftige dommer”. Det skal vi komme tilbake til ved en senere anledning.
At vi er innehavere av bl.a., sitat: ”møteopptak, sanger og bilder” forstår enhver normal og oppegående person. Vi (ikke søskenflokken) var delaktige i virksomheten i mange, mange år, og har selvfølgelig tatt vare på våre egne eiendeler fra virksomheten. For min del dreier det seg ommøteopptak, plater, blader, bilder, hefter m.m. helt tilbake fra min barndom på 1960-tallet – og fremover. Det har jeg alltid verdsatt svært høyt, og vernet om i alle år. Det er skatter som søskenflokken kunne tatt vare på selv. De hadde jo all mulig tilgang til det hjemme, skulle man tro?
Når Werina snakker om ”sanger” som vi har, og som hun påstår de aldri har fått, skal jeg minne henne om at dette fikk både hun, og andre i søskenflokken, mens Aage ennå var her i verden. De fleste av Aages sanger er oppført i Vekkeropets sangbok, som vennene brukte i møtene og andre steder. Sangene Aage senere laget, som ikke stod i sangboken, ble maskinskrevet av Hæge Lio først og senere meg selv. De ble kopiert og delt ut GRATIS til alle som ville ha – etter Aages eget ønske – så folk kunne lære seg sangene og være med å synge på møtene og i andre arrangementer. Sangboken, og de andre sangene som ble samlet i et hefte, ble også gitt Werina og Co. Og hvorfor roper de på Vekkerop-blader, de ble jo sendt dem gratis hver måned! Ingen i søskenflokken bidro i virksomheten, verken med fysisk arbeid eller økonomiske bidrag, slik vi andre aktive deltakere gjorde.
At noen av søsknene nå, mange år etter Aages bortgang, endelig "har forstått hvor stor han var” er slett ikke ensbetydende med at de plutselig skulle være eiere av alt hva alle andre har tatt vare på av møteopptak, blader og annet fra virksomheten gjennom nesten et helt liv. Det bør de snart ta inn over seg. Hva gjelder de andre fantasiene Werina serverer folk – som gjelder Aages private ting vil de også ettertrykkelig bli tilbakevist.
Se utleverte gjenstander til "barna" her:
