Av Aage Samuelsen

Klippet fra: VEKKEROPET Nr. 3. mars 1982

I denne forvirringens tid vi lever i, hvor den åndelige standard i blant de som kaller seg frelst er minimal, og hvor det finnes et mylder av predikanter med de mest forunderlige lærdommer, er det nødvendig å ha ett hjerte; som Job sier: ” … SOM DEN UNDERSTE KVERNSTEN.”  Mens den øverste stadig går og maler kornet i stykker må den underste være stø, rolig og fast for at kornet kan bli knust. 

Livet er ingen tilfeldighet.  Det må være fast forankret, - ikke bare som mange ynder å si; - i Guds ord, - men i åpenbaringen av Guds ord.  Og da selvfølgelig ikke i innbilninger eller hysteriske og falske syner.  En har inntrykk av i dag at de fleste av de som forkynner Guds ord er opptatt av begrepet vekkelse, uten vekkelsens utspring Jesus Kristus, og hver av disse har sin oppskrift av hvordan vekkelsen skal være.  Hysteriet om vekkelse, og alle ofte innholdsløse bønner til Gud om å sende vekkelse, er mer skrik enn ull.

Når en leser i Det gamle testamentet om disse enkle Guds menn, som i sin tid av Gud ble satt som talerør for budskapet til et folk som var kommet på avveie fra Gud, var det ikke med skolert utdannelse,  og om noen av dem hadde utdannelse smuldret det bort i de åpenbaringer og den salvelse de fikk av Gud.  De aktet ikke sitt liv noget verd fremfor det å være i nær kontakt med den levende Gud.  Det var med stø hånd, og med full overbevisning om den kommende verdenskatastrofe, at Noa bygget på Arken.  I et budskap som hans bestefar Enok mottok av Gud, hvor Gud fortalte Enok at verden skulle gå under ved vann, trodde Noa dette og han bygget på sin frelse med frykt og beven.

Den som skal overleve en kommende verdenskatastrofe kan ikke leve på tilfeldigheter, det må være en full forvissning om at kunnskapen om Jesus Kristus er så meget mer verd enn hele denne verden.  Mange av de som står og prediker i dag kjenner ikke Gud, og vet lite med hensyn til åndsåpenbaring i skriftene.  De gamle Guds menn fikk syner og åpenbaringer om Jesus Kristus før han kom ned til denne jord.  Moses sa: ”EN PROFET LIKESOM MIG SKAL GUD OPPREISE I EDERS MIDTE, HAM SKAL I HØRE!”  Når han ledet Israel over det Røde hav står det: ”OG KLIPPEN SOM FULGTE DEM, VAR KRISTUS!”  Alt hva disse Herrens tjenere gjorde var i full overensstemmelse med Guds plan.  Da Josva overtok som leder for Israel visste han at han som ledet dem gjennom det Røde hav var den samme som skilte Jordan, - og var med dem inn i Løfteslandet, - nemlig Kristus.

Esaias som profeterte så herlig om Kristus i kapittel etter kapittel, fryktet ikke for fiendens raseri og trusler.  Men da han led martyrdøden, hvor de saget ham i to med en tresag, jublet han i dødens siste stund.

Jeremias, som levde mange hundre år før Kristus, ble bortrykket i tre døgn, der han mottok budskapet fra Gud og befalte ham å forkynne til folket om Jesus Kristus.  Og for dette ble han under folkets raseri stenet til døde.  Men det hadde Gud vist ham på forhånd.

En blir skamfull når en leser om hva Gud brukte disse enkle personene til, og ser den åndelige fattigdommen, og hører alt det religiøse sludderet som blir spydd ut fra talerstolene i dag som forvirrer folket fullstendig.

David sier: ”JEG HADDE ALLTID HERREN FOR MINE ØINE.”  Derfor holdt han ut.  Daniel ville ikke adlyde kongens ordre, men var villig til å dø for det han trodde på og den indre overbevisning han hadde i sitt hjerte.  Derfor kunne heller ikke løvene gjøre ham det minste fortred, for Kristus var med ham i løvehulen.  Ingen ildovn – hvor het den enn var – kunne frata Sadrak, Mesak og Abednego troen på Kristus, for han var med dem i ildovnen; - fjerdemannen Jesus Kristus.

De levde ikke et tilfeldig trosliv, de skrek seg ikke hese i bønn til Gud, det var ingen vakling i deres tro, men Åndens åpenbaring til kunnskap om Kristus ledet dem gjennom alle vanskelighetene.  ”DE HOLDT UT SOM OM DE SÅ DEN USYNLIGE – OG DE SÅ DET OG HILSTE DET VELKOMMEN.”  Har jeg ikke noe annet for øye enn en veldig fremtidsvekkelse, med veldige tegn og under og veldige folkemasser var jeg den mest ynkverdige av alle. 

Jonas visste utmerket godt hvem som var årsak til det opprørte hav.  Derfor var han villig til å dø, for at havet kunne legge seg og folket bli reddet.  Det er ingen glorie over dem som vil følge Kristus.  Vi må hver dag akte oss som slaktet med ham.  Vi må så med gråt, men høste med fryderop.

Dersom vi underslår sannheten kan heller ikke sannheten frigjøre oss.  All allianse med fremmede lærdommer er bannlyst i Guds rike.  Du skal ikke engang ønske dem velkommen i ditt hus.  De som ønsker slike velkommen – med sitt falske budskap – fører folket på avveie og er skyldig i samme dom som de som forkynner et annet budskap enn det Kristus befalte.  Det er kun én Jesus, og det er Jesus Kristus – Guds sønn – noen annen Jesus finnes ikke som kan frelse folket fra deres synder.

Jesus sa en gang: ”HOLD EDER NÆR TIL MIG, SÅ SKAL JEG HOLDE MIG NÆR TIL EDER.”  Det er derfor vi holder ut. ”DE SÅ OPP TIL HAM OG STRÅLTE AV GLEDE.”  Amen!