19. november 2013
Av May-Britt Hansen
Kenneth og Co. lyver despotisk – som alltid. Nå også på nettet. Deres kontinuerlige fanatiske og dypt ærekrenkende angrep mot oss, som var Aage Samuelsens nærmeste medarbeidere, går helt over styr. Det er 26 år siden Aage Samuelsen døde, men Kenneth Samuelsen (60) og Werina Olsen (Samuelsen??) (55) er så virkelighetsfjerne at de nekter å innse det. De har ikke såpass innsyn i sin egen onde adferd at de skjønner at de derved også stempler Aage som en like stor kjeltring de mener vi er, - de reduserer ham til et null – en mann uten egne meninger, som verken var i stand til å velge sin egen samboer, ansatte eller venner. Denne ”fulltidsjobben” er selvoppholdsdriften i livene deres, - det eneste de lever og ånder for. DET er besettelse! Kenneth Samuelsen må lære seg terminologien … han som kaller oss, sitat: ” Disse to besatte menneskene”.
Det er et faktum at Kenneth og Co. angriper meg/oss igjen! Som ALLTID TIDLIGERE er det de som først angriper oss og vi som går ut og forsvarer oss, og må rydde opp møkka de smører ut overalt så det stinker, og det er ikke vår møkk! Det som nå skjer er det de selv som legger opp til, og vi provoseres til det ytterste til å fortelle ting vi ellers aldri ville gått ut med. Dette for at folk som leser det må få en motvekt til galskapen de sprer. Ansvaret for det påhviler Kenneth Samuelsen. og Co. Man er jo ikke rettsløs, vi har lov til å forsvare oss. Det er mange, mange år siden vi avslørte taktikken deres, og ut fra hva vi raskt erfarte fant vi grunnregelen i handlingsmønsteret, som er: UANSETT HVA SØSKENFLOKKEN BESKYLDER OSS FOR Å VÆRE/GJØRE – SLIK ER DE/GJØR DE SELV.
Når Kenneth Samuelsen i sin totalt fraværende kjennskap til saker og ting som omhandler virksomheten Vekkeropet Maran Ata påstår at jeg bare ”utga meg for å være Aages sekretær, og at jeg aldri var det”, så tabber han seg ut mer enn han er klar over. Det er veldig mange mennesker som vet at jeg var både Aages og virksomhetens sekretær – gjennom flere år. Fra 1981 og fremover deltok jeg aktivt i virksomheten med kontorarbeid. I 1983 søkte jeg permisjon fra mitt arbeid ved Telemark Ingeniørhøgskole og begynte i jobb på heltid i Vekkeropet Maran Ata, først som kontormedarbeider, og senere, - da Hæge Lio sluttet som sekretær i 1984, - ble jeg ansatt i sekretærstilling i virksomheten og for Aage personlig. Jeg ble selvfølgelig meldt inn i arbeidstakerregisteret som normalt er når man blir ansatt. Da Vekkeropet Dalen AS, som stod som eier av – og for restaureringen av – Hotel Dalen ble stiftet høsten 1983, ble jeg ansatt som sekretær også der. Jeg ble dessuten valgt inn i styret som styremedlem, noe som også er dokumentert hos myndighetene. Ellers kan han jo finne ”tittelen” min i virksomhetens blad Vekkeropet, dersom dette er så viktig for ham.
Kenneth husker kanskje også hvem det var som sendte lønnslippene til arbeiderne på Dalen? For faktum er at den hardeste jobben han utførte den korte tiden han var ansatt på hotellet var å skrive timer, og å følge med på lønnsslippene som jeg sendte til ham, - og flere med ham. Da var han aktiv! Han bør virkelig passe seg for å kalle oss pengegriske, jeg vet meget godt hvor desperat han var etter å få tak i penger, - da som nå Han husker kanskje ikke kioskvarene han stjal, og hvor rasende han ble da det ble oppdaget og stoppet. Det husker vi veldig godt! Og hva som skjedde da han – etter å ha fått beskjed av Aage om å komme seg vekk fra Hotel Dalen STRAKS – tidlig sommeren 1985 – kort tid etter kom hjem til Aage og forlangte kr. 30 000,- i feriepenger for en jobb det viste seg han aldri hadde gjort!! - Og hvis ikke Aage kom frem med de 30 tusen fortere enn … så!! Merk at dette var 1985 kroner! Den gang var timelønnen for alle som var ansatt på hotellet 48 kroner, også Kenneth inntil han fikk sparken. Jeg var selv til stede da han forlangte pengene, og både så og hørte Aages reaksjon. Iskald og helt rolig så Aage Kenneth rett i øynene og svarte: ”Jeg skal gi deg 30 tusen. Der er døra! Ut!!!” Hvorfor Kenneth Samuelsen måtte gå fra hotellet er også forklart i Faktuell ARENA nr. 10/2007.
Vi strevde for harde livet på hotellet. Vi jobbet gratis for å få det hele til å gå i hop. Selv måtte jeg selge leiligheten min – og bilen – på grunn av de store økonomiske vanskelighetene. Det var ikke penger til lønn. Vi mistet jo som kjent også hotellet på grunn av intrigemakerier med påfølgende økonomiske vanskeligheter. Men det var også mange andre venner i virksomheten som var med og bidro økonomisk her. Flere tok opp private lån, de jobbet dugnad – helg etter helg. De gav mer og mindre verdifulle ting som vi kunne selge på auksjon osv., mens Kenneth og Co. ikke gjorde annet enn å trekke kraftige veksler på oss alle ved ”å melke” både faren sin og aksjeselskapet – alt de kunne, - inntil sannheten om Kenneth Samuelsens såkalte ”arbeidsinnsats” og ”vaktmestertjeneste” kom for en dag!
Eller hva med den gangen Kenneth og Tulla, sammen med sin mor Elisabeth og Tullas sønn (den gang 14 år), var på tyveriraid på Hotel Dalen? Da de lempet møbler og annet utstyr tilhørende hotellet (som stod lagret på ett av rommene i påvente av ferdigstilt hotell) ut gjennom ett av vinduene i 2. etg. , og videre ut på stillaset som de brukte som klatrestativ, for deretter å stable det inn i Tullas bil og kjøre av gårde. Dette ble gjort på et godt beregnet tidspunkt, siden Aage og vennene hadde møte på fremsiden av hotellet. Det de tydeligvis ikke visste var at det fantes vitner til hendelsen. Les i Faktuell ARENA nr. 2/2007.
Det var menigheten Vekkeropet Maran Ata v/Bjørg M. Eigeland og Co. som kjørte sak mot dødsboet, ikke Synnøve Karoliussen. I rettsaken, med påfølgende anke, går det tydelig frem at ingen i virksomheten var ute etter ”eiendomsrett til åndsverker etter Aage Samuelsen”. Her var det kun snakk om virksomhetens eiendomsrett til fysiske gjenstander som feilaktig var registrert inn i dødsboet (vist dokumentert i Faktuell ARENA nr. 4/2008). Samtlige av disse (for oss tapte) gjenstandene er utlevert av namsmannen på Dalen i Telemark til Anna Elisabeth (Tulla) Samuelsen. Tulla hentet bilhengeren på Dalen, og kjørte den selv til Skien uten registreringsskilter. Resten av gjenstandene, som bl.a. bestod av musikkanlegg, instrumenter osv. til bruk i virksomheten, som vennene hadde samlet inn penger og selv kjøpt og betalt, kontormøbler som tilhørte mannen vi leide kontoret av, en kontorlampe som tilhørte meg selv, et maleri tilhørende Solveig Olsen og mange andre ting ble kjørt hjem til Tulla Samuelsens hjemadresse på Bakken i Skien fra Dalen av Gudrun Heimdal Sørensen. Dette har G.H. Heimdal selv skrevet til oss. Vises dokumentert i Faktuell ARENA nr. 3/2009. Da Tulla fikk hånd om disse gjenstandene, kastet hun dem bare på søpla, ifølge hennes eget utsagn. Så mye var det verdt for henne. Det var de tingene!
Hele poenget for dem var at gjenstandene måtte tas fra oss. Et renbarket tyveri fra deres side.
Det var jeg personlig som kjørte til Maihaugen og hentet Kenneth Samuelsen den natten Aage døde. Et vennepar kan bekrefte dette. Vi fikk ikke tak i Kenneth på telefonen. Hans daværende kone Tove brukte en halv time på å få ham våken. Vi var tilbake i Aage og Synnøves hjem ved 03.30-04.00 tiden på natten. Viser til dokumentasjon i Faktuell ARENA nr. 4/2008. Åge Rudolf kunne ikke komme, han hadde tatt seg et par ”pjoltere”, Åse var ute på byen. Edna kom utpå ettermiddagen. De to andre fikk vi ikke tak i. Den store aktiviteten Kenneth Samuelsen snakker om, natten Aage døde, var det Kenneth selv som stod for, - det var HAN som var oppe hos Aage og stjal ringen og klokken fra Aages kropp, mens han ennå var varm bokstavelig talt. Ringen hadde Aage fått av Synnøve 10 år tidligere.
Rett etter Aages bortgang fikk vi høre fra flere hold at ”barna” var ute og falbød ”pappas menighet” til den som måtte ønske å ”overta” den, men ingen var interessert viste det seg. Altså hvem som helst andre kunne ”få den”– bare ikke vi – som om det var deres lodd og rett til å bestemme det! Så manglende respekt hadde de for Aage Samuelsen – og ikke minst for Gud.
Kenneth Samuelsen lyver om at ”barna” ikke har fått ”pappas private eiendeler”. To vektere fra ISS Allvakt kjørte 20 kartonger med Aages private eiendeler hjem på døren til Edna Kallevik den 26. januar 1988, knappe to mnd. etter at Aage døde. Kenneth Samuelsen, Werina Olsen og Edna Kallevik har selv kvittert på mottakelsen, og begge vekterne har bekreftet underskriftene. Viser til dokumentasjon i Faktuell ARENA nr. 4/2008.
Det var vi i Vekkeropet Dalen AS som overtok aksjene i selskapet etter vedtektenes § 5. Aage hadde selv, ved hjelp av advokat, sikret oss betrodde i virksomheten aksjene ved hans evt. bortgang. Han hadde også sørget for at ”barna” ikke kunne komme inn på eiersiden uten å være en del av den virksomhet vi selv var/er. Vi betalte til dødsboet en sum stor kr. 50 000,- for aksjene i mars 1988, som var mye mer enn aksjenes verdi på det tidspunktet. Pengene gikk til å hyre inn bobestyrer i boet. Viser til dokumentasjon i Faktuell ARENA nr. 4/2008.
Bobestyreren solgte stabburet som Aage hadde donert til aksjeselskapet Vekkeropet Dalen AS (også feilaktig registrert inn i boet). Summen gikk til dekning av bobestyrers salær. Viser til dokumentasjon i Faktuell ARENA nr. 4/2008.
Den eldste sønnen til Aage, Åge Rudolph Samuelsen, låste seg ved en anledning inn på Hotel Dalen med en falsk H-nøkkel. Dette var en nøkkel som var blitt filt opp ulovlig av en person han ”holdt seg inne med”. For likesom å få et ”seriøst og lovlig preg” over denne ulovlige handlingen, fikk han med seg lensmann Rinden på Dalen. Han låste seg inn på private rom, og stjal ut en mengde gjenstander som tilhørte aksjeselskapet. Bl.a. to stoler som var gitt som gave til hotellet av venner fra Nord-Norge. En utstoppet fugl som hadde stått på hotellet i årevis, lenge før vi kom. Lampetter som var vareprøver, en radio tilhørende en dame i Oslo, og mye annet. Han var også inne på flere av våre private rom på hotellet, bl.a. på rommet til byggeleder Arne Karoliussen. Viser til dokumentasjon i Faktuell ARENA nr. 6/2008.
Når det gjelder de djevelske løgnene Kenneth og Co. gjentar i det uendeligere, og forsøker å hamre inn i bevisstheten til folk, - bl.a. at vi selger ”pappas åndsverker ulovlig”, så er det Dagbladsaken opp igjen. Man må jo virkelig lure på om det er noe fundamentalt galt med 60-åringen Kenneth Samuelsen, siden han ikke forstår og husker selv det mest lettfattelige. Vi har fakturaer som beviser kjøp, - datert etter Aages bortgang. Dagbladet beklaget – som du kan lese her på våre sider - at de hadde trodd Kenneth og Co. - og derfor trykket forvrengningene og løgnene de presenterte for dem.
Så vil jeg oppsummere for Kenneth Samuelsen: Han må ikke snakke om hukommelsestap, vi både husker godt og har all dokumentasjon på at det vi forteller er sant. Så neida, Kenneth Samuelsen, Ikke minst er du selv den største faktoren for at historien ikke blir glemt! Vi har dokumentasjonen, den samme dokumentasjon både han og søknene alltid har forsøkt å slå kloa i.
Når det gjelder den personlige fatvaen du har utstedt og ondskapen du begår mot Synnøve og Iwi personlig så er det åpenbart for de aller fleste at det bunner i et voldsomt hat. Jeg har aldri i hele mitt liv sett maken til psykisk og fysisk terror som den du/dere bedriver mot disse to personene – og jeg har sett dette så lenge jeg har kjent Synnøve, som er mesteparten av mitt liv. Det er sykt, og tvers gjennom ondt, og jeg lurer faktisk på om du virkelig har blod i kroppen. Jeg vil anbefale deg om å skaffe deg en jobb hvor du må svette litt og få ut energi, for ikke å snakke om at du kan få normal lønn for strevet, - slik alle andre må for å klare seg, - så kan hende du selv slipper å ”leve på Aage Samuelsen”, som du har gjort i alle år.
