Guds skaperverk

Av Aage Samuelsen

Vekkeropet, oktober 1979.

I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.  Og jorden var øde og tom, og det var mørke over det store dyp, og Guds Ånd svevde over vannene.  Da sa Gud: ”Det bli lys!” og det ble lys.

Aldri har djevelen og demonene vært så opptatt med å fortelle menneskene at det ikke finnes noen Gud som i dag.  I massemedia og på skolene fylles menneskene med skrift, med tale og filmfremvisning i TV, om at Gud ikke har skapt alt det som vi ser, - og ikke ser.  Kirken, som er et villig redskap i den antikristelige propaganda, gir sitt stilltiende besyv i alt dette som fyller menneskene i dag.  Når vitenskapen turer frem med sine eventyrlige påstander om at jorden har bestått i milliarder av år uten å ha det minste grunnlag for sine påstander, - og heller ikke til dags dato har kunnet legge frem et eneste bevis for sine fabeleventyr, - vil jeg etter å ha fått tak i en del av Dødehavsrullene, som er sensasjonelle og i samsvar med Guds ord, - bevise at vi har med en levende Gud å gjøre.

Jeg vil da først ta frem noget av vitenskapens påstander:

Hvor kommer all skapning fra som ikke vitenskapen i all sin kløkt kan gi noe svar på?

Og dersom de ikke vet hvordan skapningen er oppstått hvordan kan de da vite at den har eksistert i milliarder av år?

Bak alt som er oppstått av liv må det nødvendigvis være liv.  Intet kan oppstå av seg selv uten at det eksisterer en skaperhånd.  Når de fabler om fossiler, og trekker frem ben og hjerneskaller som har eksistert for milliarder av år siden, må jo disse ha hatt liv!  Hvor har så dette livet kommet fra?  Dette kan ikke vitenskapen gi noe svar på.  De bare påstår at det har eksistert, - uten noen konkret forklaring.

Når det står i Guds Ord: ”Jorden var øde og tom,” da var det kun én som kunne fylle den tomheten med sin skaperplan, og det var han som sa: ”Det bli lys!” Og det blev så.

Vi har utallige bevis for at Gud er til, og at han styrer alt ved sin allmaktshånd.  At mennesker ikke tror at det finnes en Gud forandrer intet av alt det han har sagt og gjort.  Det tvert imot bekrefter det, for han har sagt: ”Dåren sier i sitt hjerte: Det finnes ingen Gud!” Salme 14, 1.  Og bak dårens hjerte står djevelens makt til å dåre menneskenes hjerter for å føre dem på avveie.

Legg merke til at de som påstår dette ofte kan hente bibelsitater, forvrenge dem fordi de ikke skjønner Guds Ord, og bruke dem som et argument for sine påstander.

Da Gud skapte himmel og jord, og all levende skapning på jorden, i luften og i vannet, var mennesket hans ypperste skapning.  Og han satte mennesket til herre over all annen skapning.  Det var en harmoni så fullkommen som bare Gud kan gjøre det.  Da skapte han mennesket med sin egen frie vilje til å gjøre hva de ville. Gud har aldri lagt mennesket under tvang.  Da han skapte det i sitt billede oppstod det en sjalusi og et fall i Satans (Lucifer) hjerte, som til da var den vakreste skapning av hele engleskaren.  Da Gud skapte mennesket i sitt billede, etter Satan, nektet Satan å bøye seg for det faktum at mennesket var større og vakrere enn Lucifer.  Også englene har han skapt med sin frie vilje, derfor – når Satan så dette skaperverk – kunne han med sin frie vilje; enten å erkjenne eller bli fylt med hat.  Han valgte det siste.  Derfor oppstod fallet først i himmelen, og dette førte til at omkring 200 engler ble dratt med i Satans fall.  Derfor var det Satans plan å ødelegge Guds ypperste skaperverk; mennesket.

Når Gud sa til mennesket i Edens have at de fritt kunne ete av alle trær i haven, unntatt to trær, nemlig livets tre og kunnskapens tre, - gav han dem derved en advarsel om at de ikke måtte gjøre nettopp det, likesom far og mor gir sine barn advarsler mot det som kan ødelegge dem.  Satans plan var derfor å få mennesket til å ete av kunnskapens tre og livets tre.  Det første treet for å lede dem til fall, og tilegne seg en guddommelig kunnskap, og det andre treet for at de kunne leve evinnelig, og derved igjen å hindre Guds Sønn i å komme ned for å dø for menneskenes skyld.  Fordi Jesus ikke kunne dø dersom mennesket hadde fått tak i livet tre, - og mennesket derved måtte leve evinnelig, - ville døden ingen makt ha – og Gud ville blitt fratatt all makt.

Den kunnskap menneskene har ranet til seg fra Adam og Eva benyttet Satan seg av, og gjennom menneskenes kunnskap ødelegges og forvrenges sannheten om Guds skaperverk.  Det er ikke Gud som ødelegger jorden, men det er den tilranede kunnskapen som menneskene – ved Satan og demonene – utvikler til egen ødeleggelse.  Gud advarte menneskene mot vannflommens ødeleggelser.  Hans advarsler, gjennom Nora og hans byggverk – frelsesarken – ble hånet, spottet og foraktet som noe nonsens, men Gud hadde talt, - og det skjedde.  Da stod vannet ca. 9 meter over verdens høyeste fjelltopp Himalaya i 150 dager.

Når vitenskapen og Gudsfornekterne viser frem sine påståtte fossiler og deler av menneskelignende vesener, funnet høyt oppe i fjellene og inne i huler, så stemmer det nøyaktig med det som skjedde under vannflommen for omkring 5 000 år siden.  Da de falne englene blandet seg med menneskenes døtre, og fikk barn med dem – som ble til giganter (omkring 1 800 meter høye) – og som raserte i all sin djevelske ondskap over jorden, satte Gud dødsstemplet over dette fallets vesen, og bestemte å ødelegge alt kjøtt ved vannflommen.  Dette må i alle fall vitenskapen innrømme, at; det har eksistert en vannflom.

Likesom menneskenes ondskap ved Satan og demonene var bestemt til å ødelegges ved vannflom, har Gud forutsagt dødsdommen over ondskapen i verden ved tilintetgjørelse i ild.  Det er ikke Gud som straffer og ødelegger jorden, men det er menneskene i all sin ondskap som ødelegger og tilintetgjør seg selv. At menneskene i dag nekter å tro på dette skyldes ikke dem selv i første rekke, men den samme røst som talte til Eva, taler like tydelig i dag og sier: ”Har Gud virkelig sagt?”

Ingenting, verken i himmelen på jorden eller under jorden, kan forandre det Gud har profetert.  Menneskene går sin egen ødeleggelse i møte.  Ikke ett eneste menneske har til dags dato kunnet tilbakevise noget at det Gud har profetert gjennom sine vitner.  Ingen djevel i helvete, ingen Gudsfornekter, intet hat i fra avgrunnen har heller kunnet hindre et eneste menneske på jorden i å omvende seg ifra sin dårskap og tro på noe så – i menneskers øyne – tåpelig som det å tro at han som døde på korset, - og oppstod på den tredje dag, - kunne frelse et menneske fra den kommende vrede.

Demonhæren står oppmarsjert for å stenge veien for menneskets tilbakevending til Gud, men dersom et menneske av fri vilje roper til Gud om frelse, må demonhæren vike, - og veien til Kristus ligger åpen for den sjel.

Den kunnskapen som menneskene har ranet til seg, som gir seg utslag i vitenskap på alle mulige måter, - også i Gudsfornekterens hat mot levende kristendom, - har satt dødsstempelet på seg selv, og kan bare summeres opp i dette: ”Har ikke Gud gjort denne verdens visdom til en dårskap ...?”

Med henvisning til 1. Kor. 1, 21-22 og 1. Kor. 2, 1-7.

AMEN!